ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt Tema: Hva betyr fremtidig pensjon for deg? OffisersForum er Befalets Fellesorganisasjons nyetablerte faglige temahefte. Målsetningen er å skape et nytt forum som både skal åpne og fornye diskusjoner relatert til militær ledelse og profesjonskunnskap. OffisersForum skal bli en viktig arena for tverrfaglige diskusjoner av teoretisk, praktisk og empirisk art. Det skal være en kanal for fri debatt preget av faglige argumenter og motargumenter. Vi ønsker at de faglige innleggene også skal belyses gjennom det vi velger å kalle innhugg. Innhugg vil være korte praksisnære tilsvar til artiklene som trykkes. BFO skal med sitt OffisersForum kunne bidra til å synliggjøre og utvikle ulike aspekter ved den militære profesjonskunnskap.
Fra sersjant til general Innholdsfortegnelse: Av Ragnar Dahl, forhandlingsleder BFO Befalets Fellesorganisasjon (BFO) får nesten daglig henvendelser fra medlemmer vedrørende befalets pensjonsordning og hvordan den nye pensjonsreformen treffer befalet. Mye av årsaken for dette var at man behandlet den nye pensjonsreformen og konsekvenser av denne i hovedtariffoppgjøret i 2009. Plutselig forsto mange at pensjon er en del av lønna vår og den nye pensjonsreformen har fått mange til å bli engstelig med rette! Vi vil i dette bilaget, gi en summarisk oversikt over det mest grunnleggende, når det gjelder pensjon for befal. I denne sammenheng vil vi ta for oss plikttjenestebefal, engasjert befal, avdelingsbefal, yrkesbefal, de som slutter før oppnådd pensjonsalder, befal som har fått avskjed på redusert lønn og befal som blitt pensjonist. Regneeksemplene tar kun for seg utbetalinger fra Statens pensjonskasse (SPK). Utbetalinger fra SPK blir samordnet med folketrygden ved fylte 67 år. Private forsikringer kommer i tillegg. Folketrygden og konsekvenser av pensjonsreformen vil bli omtalt til slutt i dette billaget. Side 2-3 Generelt om pensjonsordninger - pensjonsgivende variable tillegg iht Hovedavtalen - hva er pensjonsgivende eller ikke? Side 4-8 Litt om penjon i praksis - Betydningen for befalselev, kontraktbefal, åremåls/avdelingsbefal, yrkesbefal - Hva betyr forskjellig slags tjenestegjøring og disponering for pensjonen? - Konsekvenser ved å ga av på 57 år, eller få avskjed på redusert lønn - Samordningen mellom SPK og Folketrygden Side 8-10 Ny pensjonreform treffer de yngre hardest! - Pensjonsreformen innføres gradvis - Levealderjustering - Opptjent pensjonsbeholdning er utgangspunktet Pensjonsgivende variable tillegg iht Hovedtariffavtalen (HTA) Generelt om pensjonsordninger Dersom du jobber og får utbetalt lønn av Staten, innbetaler du en pensjonspremie til Folketrygden og SPK. I prinsippet to forskjellige pensjonsordninger. I tillegg kan du ta private pensjonsforsikringer, som kommer til utbetaling uavhengig av ovenstående ordninger. Folketrygden (alderspensjon) ligger i bunnen og gjelder alle innbyggerne. Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet for særlige utgifter ved svangerskap og fødsel, sykdom og skade, uførhet, alderdom (alderspensjon) og dødsfall. Din pensjon i Folketrygden består av en grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Størrelsen på grunnpensjonen er avhengig av sivilstand og trygdetid ikke av inntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av inntekt og antall yrkesaktive år. Du har rett til pensjon etter Folketrygden ved fylte 67 år. Opptjeningstiden i Folketrygden er 40 år og du innbetaler 7.8 % til Folketrygden, hvorav 4.8 % er en ren pensjonspremie på all inntekt (fastlønn, Hovedregel: Forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende. Tillegg som ikke regnes med i pensjonsgrunnlaget Tillegg som er kompensasjon for merarbeid utover ordinær stilling, samt overtid Tillegg som partene sentralt eller lokalt, av spesiell angitte grunner, har avtalt eller klart forutsatt ikke skal være pensjonsgivende Nye eller vesentlig endrede vakt-/turnustillegg og andre variable tillegg som gis lokalt til den enkelte arbeidstaker mindre enn 2 år før pensjoneringstidspunktet, dersom det ikke er en konsekvens av sentrale avtaler eller er begrunnet i arbeidsmessige forhold Tillegg som betales iht bonus-/produktivitetsavtaler eller lignende og som utbetales som et kronebeløp begrunnet i økonomisk resultat. Beregning av pensjonsgivende tillegg Det fastsettes et normert pensjonsgrunnlag Størrelsen av det pensjonsgivende tillegg fastsettes forskuddsvis ved hvert årsskifte på grunnlag av forrige års gjennomsnittlige verdi av variable tillegg. Arbeidsgiver meddeler grunnlaget til den enkelte. For nye arbeidstakere fastsetter arbeidsgiver tillegg ut fra forventet omfang av de variable tillegg. Beregning av pensjonsgrunnlaget Det pensjonsgivende tillegg knyttes til trinn i B-tabellen Dersom summen av de samlede variable tillegg utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 8, tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget (gulv) Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 70 (tak) Verdien av det beregnede pensjonsgrunnlaget avrundet til nærmeste trinn på B-tabellen. BFOs kommentar Pensjon iht SPK tar normalt utgangspunkt i siste pensjonsgivende månedslønn når du slutter. Du kan ha hatt mange pensjonsgivende tillegg i løpet av karrieren, som du ikke får uttelling for på pensjoneringstidspunktet. Ofte er stabsmedarbeidere og befal på høyere nivå, de som taper på dette. Etter mitt skjønn, bør befalet i pensjonssammenheng, heller inngå avtaler som baker inn de fleste aktivitetsbaserte tillegg i grunnlønnen. 2 T e m a h e f t e
pensjon Egen sparing Tjenestepensjon Folketrygd variable tillegg, overtid osv) i hele din yrkesaktive periode. Egentlig skulle du hatt 66 % av pensjonsgrunnlag i pensjon ved fylte 67 år, men som følge av en systematisk underregulering de siste 25 år, er verdien i dag ca 50 %. Pensjonen fra Folketrygden blir samordnet med pensjon fra SPK ved fylte 67 år. Hva er pensjonsgivende og hva er ikke? Mange tror at all inntekt er pensjonsgivende ifh SPK. Hva som er pensjonsgivende ifh SPK (for oss 57/60 år) er avtalt, de fleste tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget for Folketrygden (67 år). Nedenforstående oversikt er de mest brukte lønnsartkodene og omfatter ikke alle tilleggene. Pensjonsgivende: Månedslønn Vakt i arbeidstiden (VIA) Flybesetningstillegg månedlig Risikotillegg spesialjeger (MJK/HJK) - månedlig (kompavtalens pkt 4.2) Tillegg for eksplosivryddekompetanse (EOD) månedlig B-19 og B-31 (kompavtalens pkt 4.3) Flybonus I-III Sjøtjenestetillegg månedlig Misjonstillegg INTOPS Høyere lønn i midl stilling (utover 2 år) Tilstedevakt 330 skv Husk taket på B-trinn 70. Overstiges dette får du først pensjonsmessig uttelling på det overskytende ved fylte 67 år. Av ovenstående tillegg, samt fastlønn (A-tabellen) betaler du (2 %) pensjonspremie til SPK. Arbeidsgiver betaler enda mer til SPK, dette er en del av lønnsbetingelsene dine. Ikke pensjonsgivende: Alle typer overtidsbetaling også kompensasjon for merforbruk av fritid Øvelse utenfor arbeidstiden (ØUA) Øvelse i arbeidstiden (ØIA) og lufttjeneste i arbeidstiden (LIA) Risikotillegg nivå 1 og 2, aktivitetsbasert (kompavtalens pkt 4.1.1 og 4.1.2) Fartøytjeneste (ATM) Beredskapstillegg IRF Fungering i høyere stilling (under 2 års varighet) Studiebonus avdelingsbefal Avdelingsperiodetillegg INTOPS Utenlandstillegg INTOPS og NATO Familietillegg INTOPS Uniformsgodtgjørelse Flyttebonus De fleste av de ovenstående tillegg får du pensjonsmessig uttelling for i folketrygden, enn så lenge. For de tilleggene som er pensjonsgivende iht Folketrygden betaler du 7.8 % i trygdeavgift (se selvangivelsen), 4 % av disse er en ren pensjonspremie. Du vil bli tilskrevet av NAV ca 3 måneder før du fyller 67 år. Folketrygden oppgir kun det du får fra Folketrygden, men i brevet står det: I tillegg kommer eventuell tilleggspensjon fra tjenestepensjonsordninger og eventuelt fripoliser (individuelle egenbetalte pensjonsavtaler). Tjenestepensjon er en tjenestepensjons-ordning i Statens Pensjonskasse (SPK) hovedsakelig for statsansatte og lærere. Du blir medlem i SPK gjennom din arbeidsgiver og opptjener en tjenestepensjon som skal samordnes med opptjeningen i Folketrygden. Her innbetaler arbeidsgiveren penger, i tillegg til at du selv innbetaler 2 % av det som er pensjonsgivende inntekt. I prinsippet er pensjonen en utsatt lønn og sparing. Når du har vært medlem i en slik pensjonsordning i tre år og jobbet mer enn 14 timer i uken, har du krav på offentlig tjenestepensjon. Opptjening av pensjonstid Opptjeningstiden i SPK er 30 år og gir normalt 66 % av siste månedslønn, men kun av fastlønn (A-tabellen) iht Hovedtariffavtalen (HTA), samt faste variable pensjonsgivende tillegg (B-tabellen) iht HTA. Hvis du har mindre pensjonsgivende tillegg enn B-tabellens trinn 8 (kr 6400.-), tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget. Totalt kan de samlede variable (avtalte pensjonsgivende tillegg) ikke settes høyere en B-tabellens trinn 70 (kr 56000.-). Du må ha vært ansatt i en stilling i minst en måned for at perioden skal være pensjonsgivende. Det er imidlertid bare medlemsperioder på tre måneder eller mer som automatisk blir innmeldt fra arbeidsgiver og til Statens pensjonskasse. Hvis du er ansatt i en medlemsberettiget stilling i en periode som er kortere enn tre måneder, må du derfor selv ta vare på sluttattesten fra arbeidsgiveren. Deretter må du selv legge denne fram til oss når du søker om pensjon. På den måten får du godskrevet også denne opptjeningsstiden Noen permisjoner uten lønn kan gi pensjonsopptjening i SPK jfr Permisjonsavtalen pr 1.januar 2003 som regulerer dette. Hovedtariffavtalens 6 gir i stor en oversikt over hvilke permisjoner som kan komme i betraktning. Permisjon uten lønn iht Forsvarets personellhåndbok, vil kun unntaksvis bli beregnet som pensjonsopptjening. Dette må avklares med arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle. Egen sparing er private pensjonsforsikringer, som utbetales i tillegg til ordningene ovenfor. Du kan trekke fra kr 15000.- av innbetalt premie på selvangivelsen og derved redusere din skatt med kr 4200.- (28 %). Får jeg mer i pensjon med lengre opptjeningstid? Dagens folketrygd og pensjon fra SPK er innrettet slik at du får redusert pensjon ved for kort opptjeningstid, men du får ikke mer i pensjon i noen av ordningene, om du har lengre opptjeningstid, henholdsvis 30 år i SPK og 40 år i Folketrygden. De aller fleste vil ha betydelig lengre opptjeningstid i SPK om de fortsetter i Forsvaret til oppnådd aldersgrense 60 år. De som fortsetter i annen jobb etter tiden i Forsvaret vil også få lengre tid enn 40 år i Folketrygden og heller ikke her får de mer i pensjon. Samordning av pensjon ved fylte 67 år Ved fylte 67 år, samordnes pensjonen fra SPK og Folketrygden. I hovedsak får du da utbetalt din alderspensjon etter Folketrygden, pluss at du får en garantipensjon fra SPK. I prinsippet betyr dette at SPK betaler differansen mellom det du får fra Folketrygden og opp til 66 %. De fleste befal, vil etter dagens pensjonsordning, få kr 2-8000.- mer i pensjon pr mnd - ved samordningen med Folketrygden. Størrelsen er avhengig av øvingsaktivitet, overtidsutbetaling og alle andre utbetalinger som ikke er pensjonsgivende iht SPK. t e m a h e f t e 3
Konsekvenser av pensjonsreformen tyder på at befal ikke vil få dagens økning på 2-8000 kr ved samordningen, i det man signaliserer at SPKs garantipensjon også blir en del av samordningen, forenklet sagt. Den som vinner på dette er arbeidsgiver og Staten. Skjer dette, har BFO fått forsikringer fra YS Stat, om at saken vil bli prøvet for retten. Særaldersgrense Befal har fått sin pensjoneringsalder på 60 år fastsatt ved lov. Dette er en særaldersgrense og betyr at du ikke har lov å utføre yrke etter denne alderen, med ett unntak som gjelder generaler/admiraler. De kan få forlenget sin tjenestetid med ett år under helt spesielle omsten-digheter. Dette har skjedd en gang de siste 10 årene, etter vår kunn-skap. Yrker med særaldersgrense er under vurdering av regjeringen, men både Forsvarssjef, BFO og hovedsammenslutningene kan ikke se at det er grunnlag for å endre særaldersgrensene for befal. 85-års regel Dersom antall år du har vært ansatt i Forsvaret (Staten) og din egen alder er 85 år eller mer, kan du gå av med pensjon 3 år før aldersgrensen for befal på 60 år, dvs. du kan gå av når du er 57 år med full pensjon. Har du ikke full opptjeningstid (30 år), vil pensjonen bli avkortet ifh til det Oppsatt pensjon Mange offiserer slutter i Forsvaret før oppnådd aldersgrense (60 år), avdelingsbefal må slutte før oppnådd aldersgrense for stillingen. Disse er de store taperne - pensjonsmessig sett. For det første øker opptjeningstiden fra 30 til 40 år, for det andre får du først utbetalt pensjon ved fylte 65 år og verdien ved samordningen med Folketrygden blir i prinsippet redusert. De første 3 år en uførepensjonsforsikring For å få pensjon fra SPK må du ha vært medlem i minimum 3 år. De 3 første årene gir bare en uførepensjonsforsikring. I det du passerer 3 år, opparbeider du deg også pensjonsrettigheter iht loven og da medregnes også de første 3 årene. Slutter du før tre år er gått, har du bare opparbeidet deg pensjonsrettigheter iht Folketrygden. Dersom du senere tar jobb i Staten vil du få medregnet tiden i Forsvaret, men du må normalt dokumentere tilsettingsforholdet selv. Uførepensjon i SPK kontra Folketrygden Alle som har lønnet arbeid er forsikret gjennom Folketrygden dersom du skulle bli skadet eller syk og ikke lengre er i stand til å utføre inntektsbasert arbeid. De ytelser du får iht Folketrygden er langt dårligere enn de du får som medlem i SPK. Blir du syk og sykdommen varer utover 49 uker og 5 dager, vil du har rett til uførepensjon avhengig av sykdomsbilde. I sykeperioden opprettholder du lønn iht HTA 18 og har krav på å få de økonomiske tilleggene du normalt ville ha fått - om du var i arbeid. Når SPK skal utbetale uførepensjon, skjer dette ved at man tar utgangspunkt i siste måneds pensjonsgivende lønn. SPK vil fremregne en sannsynlig lønnsutvikling og utbetale uførepensjon ifh til dette. Uførepensjonen fra SPK utgjør 66 % av ditt pensjonsgrunnlag på det tidspunktet du ble ufør. Dette er en vesentlig bedre ordning enn den Folketrygden gir, ved fylte 67 vil uførepensjon og Folketrygden bli samordnet på samme måte som ved pensjon. Uførepensjon kontra yrkesskade Uføreforsikringen skal sikre mot tap av inntekt som følge av de begrunnelser som ligger i Folketrygden. Mange befal utsettes for risiko i arbeidssammenheng og noen blir så skadd at befalet har krav på en yrkesskadeerstatning, utover det faktum at arbeidsgiver iht HTA 24, skal dekke lønn i 49 uker og 5 kalenderdager pluss arbeidsgiverperioden på 16 dager. I tillegg bærer arbeidsgiver utgifter ved sykebehandling og helbredelse, samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. BFO vil behandle uførepensjon og yrkesskade på et senere tidspunkt. Den nye pensjonsreformen Den nye pensjonsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i mai/juni 2009 er og blir en reform som medfører at flere vil få pensjon, Staten sparer pensjonsutgifter, med den konsekvens at alle får mindre. Pensjonsreformen omhandler alle borgerne og i vår sammenheng, fra vernepliktige til general. Pensjonsreformen er et kapittel for seg og vi gir en kort oversikt mot slutten av dette billaget. Det kan se ut som om tusenvis av ansatte i offentlig sektor, kan miste opparbeidet pensjon, ved at garantiregelen på 66 % pensjon, i fremtiden beskrives som: En samlet pensjon fra folketrygd, AFP og ulike tjenestepensjonsordninger, som tilsvarer 66 % av tidligere inntekt. Dette kan bety at befal taper tusenvis av kroner i tapt pensjon pr måned ved fylte 67 år. Skjer dette bør saken prøves for retten. Litt om pensjon i praksis Vi var en del befal, som starter samtidig på befalsskolen i 1974, som 18-åringer. Alle hadde forskjellige planer med det å ta en utdannelse i Forsvaret, men fellesnevneren var lederutdannelsen og det å få noe positivt ut av førstegangstjeneste. De fleste av oss så muligheten til å legge opp noen penger, med tanke på senere sivil utdannelse. Forsvaret som en god arbeidsplass og store utfordringer, fikk mange av oss til å fortsette på kontrakt, åremålskontrakt, avdelingsbefal eller som yrkesbefal og noen ender til slutt opp som pensjonister. Aktivitetsbasert inntekt en pensjonsfare! Befal har svært ofte mye vakt og øvelsesbelastning i perioden frem til midten av 40-årene. Ny innretning av Forsvaret, med innsatsbaserte styrkebidrag og kontinuerlig beredskap for tjeneste i internasjonale operasjoner, innebærer høy inntekt i begynnelsen av karrieren. Etter hvert får befalet i stor grad stabsstillinger i forskjellige avdelinger i Forsvaret. Disse mister ofte også en god del av de tilleggene som i dag er pensjonsgivende dette gir en dårligere pensjon enn det man kunne ha hatt. Partene i Forsvaret burde i større grad tenke pensjon og lønnsmessige konsekvenser over tid, som konsekvens av ny pensjonsreform. Hans en befalselev han ville ha en lederutdannelse Hans startet på befalsskolen for å få seg en lederutdannelse og en høy inntekt med tanke på å legge opp noen kroner med tanke på en senere sivil utdannelse. Første året avtjener han verneplikten og det året inngår når vi snakker om lønnsansiennitet, som ikke har noe med pensjonsrettighet å gjøre. Fra 2011 vil han få uttelling for førstegangstjenesten pensjonsmessig sett. (Denne ordningen er ikke gitt med tilbakevirkende kraft i dette tilfelle). I plikttjenesteåret (1 år) regnes han som ansatt og innbetaler 2 % av pensjonsgivende inntekt til SPK, men slutter etter plikttjenesteåret. I dette tilfelle er Hans uføreforsikret, mens han er i tjeneste, men har ikke opparbeidet seg noen pensjonsrettigheter. Dersom Hans senere tar jobb i statlig sektor, inngår denne tiden i opptjeningstiden på 30 år, men han må oftest dokumentere tilsettingsforholdet selv. Om han ikke fortsetter i Staten regnes hans 2 % innbetaling til SPK, for en ren uføreforsikring. Kari fortsetter som kontraktsbefal i noen år Kari gjorde som Hans, men fortsatte på kontrakt etter plikttjenesten. Hun gikk på kontrakt 2 år etter at plikttjenesten var slutt. Til sammen har hun nå 4 år i Forsvaret, men kun 3 år med lønn. I årene med lønn er hun uføreforsikret i SPK, men vil ikke ha opparbeidet seg noen pensjonsrettighet, da grensen for å ha pensjonsrettigheter går på 3 år i SPK. Hun vil få pensjonsmessig uttelling for disse 3 årene i Folketrygden (ved fylte 67 år). Om Kari hadde tatt ett år til på kontrakt, vil hun passere 3 års grensen. Hun vil da få medregnet pliktåret, samt alle de tre årene på kontrakt, som pensjonsopptjening i SPK og Folketrygden - i tillegg til å være uføreforsikret. Som fenrik er det lite sannsynlig at hun ville ha andre pensjonsgivende tillegg. Øvelse, vakt, overtid, kompensasjon for 4 T e m a h e f t e
merforbrukt arbeidstid med mer, er ikke pensjonsgivende i SPK, men er det i Folketrygden. Kan være i en tekstblokk knyttet til teksten ovenfor Kari har hatt en gjennomsnittlig inntekt på 300 000 kr. Hele inntekten er pensjonsgivende ifh til Folketrygden, men kun 269 000 kr av dette er pensjonsgivende i SPK. Hun slutter før oppnådd aldersgrense, som er 60 år og får derved oppsatt pensjon. I dette tilfelle vil hun få 66 % av kr 269 000.- ganger 4 år delt på 40 år (opptjeningstiden), utbetalt fra fylte 65 år.. (Ca kr 1500.- pr mnd frem til fylte 67 år). Denne pensjonen blir i praksis samordnet bort (kort opptjeningstid), ved uttak av alderspensjon fra Folketrygden ved fylte 67 år. Petter blir åremålsbefal/avdelingsbefal Petter gikk fra engasjert til åremålsbefal/avdelingsbefal og var ansatt til han ble 35 år (forholdet blir det samme om man var engasjert, åremålsbefal eller som i dag avdelingsbefal, historien er tilpasset dagens ordning). I dag kan han fortsette som avdelingsbefal til fylte 38 år etter søknad og under gitte forutsetninger. Midt i 30-årene har han mest sannsynlig etablert familie og investert i egen bolig/leilighet. Etter fullført kontrakt får han 2 års studiestønad og skal starte på en ny yrkesutdannelse. (2 års studiestønad ble innført i 1999 for å unngå at befal som passerte 6 år på kontrakt skulle bli yrkestilsatt). Studiestønaden er en stønad og regnes ikke som lønn, får derved ikke feriepenger av stønaden og den er heller ikke pensjonsgivende. Petter har hatt en gjennomsnittlig inntekt på kr 300 000.- Han får oppsatt pensjon fordi han må slutte før aldersgrensen, som er 60 år for befal som yrkesgruppe, uavhengig om avdelingsbefalsordningen sier du må slutte når du er 35-38 år. BFOs mening er at avdelingsbefal betaler mye til SPK, som i stor grad må betegnes som subsidiering av oss andre. Den nye pensjonsreformen vil i tillegg slå svært urimelig ut for denne kategorien befal. Petter vil kanskje ha noen pensjonsgivende B-tillegg, men hovedmengden vil ikke ha dette. Han vil først få pensjonsmessig uttelling for øvelse, overtid, kompensasjon for merforbruk av fritid, osv ved fylte 67 år (Folketrygden se tekstblokk). Petter har 15 års tjeneste som befal og må slutte pga ny ordningens aldersbegrensning (i hovedsak 35 år). Avdelingsbefal Petter vil i sin tjeneste i Forsvaret ha innbetalt ca kr 90 000.- i pensjonspremie, arbeidsgiver betydelig mer. Petter vil ha krav på følgende fra 65 år: 66 % av Kr 300 000.- ganger 15 år, delt på 40, som blir ca kr 6200.- pr mnd, frem til fylte 67 år. Hadde han bare jobbet i 10 år, ville han fått kr 4 100.- pr mnd i 2 år. Ved samordningen med Folketrygden vil han få en mindre garantipensjon fra SPK, (dette også avhenger av hva han har opptjent i Folketrygden). Rune blir yrkesbefal Rune ble etter krigsskolen tilsatt som yrkesbefal og har et normalt karrieremønster uavhengig av forsvarsgren. Rune trives i Forsvaret og begynner å tenke litt på andre alternativer i det sivile, men velger å fortsette fram til han er 60 år, men kan gå av som 57 åring pga 85-årsregelen. Rune har variable pensjonsgivende tillegg tilsvarende B-trinn 25 og kr 5000 eller mer i variable tillegg, som ØUA, OT osv, men dette gir ikke pensjonsmessig uttelling før ved uttak av alderspensjon i Folketrygden (67 år). Opptjeningstiden for alle i SPK er 30 år og selv om Rune har 35 år som befal (mottatt lønn) får han ikke mer i pensjon fra SPK. Alle årene inngår også som opptjeningstid i Folketrygden. Rune, som kaptein, har lønnstrinn 50 og faste B-trinn på 25. Siste pensjonsgivende månedslønn er på kr 33 083.- (A-lønn) pluss kr 1667.- (B-trinn), totalt kr 34 750.- Dersom han går av med pensjon ved fylte 57 år, vil han få 66 prosent av siste måneds A og B-lønn, dvs. kr 34 750 x 66 % x 30/30 (full opptjening). Dette gir kr 22 935.- i pensjonsinntekt pr måned - frem til fylte 67 år. Kort sagt pensjonsgrunnlaget i dette tilfelle er kr 417 000.- den årlige pensjonsinntekten blir kr 275 220.- Lønnsregulering av pensjon, samordning av pensjoner og skattevirkning er beskrevet senere i billaget. t e m a h e f t e 5
En major i lønnstrinn 60 og faste B-trinn på 25, gir et pensjonsgrunnlag på kr 41 050.- dvs. en pensjonsinntekt på kr 27 093.- pr mnd frem til fylte 67 år. En oberstløytnant i lønnstrinn 70 og faste B-trinn på 25, gir et pensjonsgrunnlag på kr 49 133.- dvs. pensjonsinntekten blir kr 32 428.- pr mnd, frem til fylte 67 år. Disponering i ny stilling rett før aldersgrensen. Dersom du søker og blir disponert i fast stilling, regnes pensjonsgrunnlaget ut fra denne stillingens A- og B-lønn, så sant du har tiltrådt stillingen. Administrativ tilsetting i ny grad eller stilling rett før pensjonsalder er i gråsonen, men her er arbeidsgiver den profesjonelle part og vi må gå ut fra at slik tilsetting regnes som en fast disponering i stilling. Midlertidig disponering i stilling Mange offiserer sitter i midlertidig stilling med annet lønnstrinn enn i sin faste stilling. Du må ha hatt den midlertidige stillingen i minst 2 år på avskjedstidspunktet for å få denne stillingens lønn regnet som pensjonsgrunnlaget. Mange befal sier ja til midlertidige stillinger, hovedsakelig pga grad, lønn og utfordring. I verste fall kan et befal tro at dette er smart, men ofte beholder man ikke den midlertidige disponeringen lenge nok, eller man går tilbake til sin faste stilling rett for pensjonerings-tidspunktet. I dette tilfelle har befalet fått litt ekstra opptjening ifh til Folketrygden, men ikke ifh SPK, i det pensjonsgrunnlaget normalt regnes fra din faste stilling. Et annet forhold er at ikke besatte stillinger ofte utelates ved lokale lønnsoppgjør og skjer dette, kan du ha tapt mye ifh til pensjon. Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner regnes som en midlertidig disponering. De aller fleste tilleggene du får i intops, er ikke pensjonsgivende ifh SPK. De lønnsmessige tillegg du får i denne perioden, med unntak av direkte utgiftsgodtgjørelser, inngår i pensjonsgrunnlaget til Folketrygden. Mange perioder avdelingsperioder og tjeneste i INTOPS av 6 måneders varighet, har marginal (liten) innvirkning på pensjonen din. Tjenestegjøring i utenlandsstillinger Tjenestegjøring i faste NATO stillinger, ambassader, FN mv med en varighet på 2 år eller mer, gir en pensjonsmessig uttelling, dersom du går av med pensjon fra utenlandsstilling. Årsaken er at man ofte har høyere lønnstrinn enn i de faste stillingene her hjemme. Unntaket er om faste B-tillegg her hjemme overstiger den høyere lønnen m/eventuelt pensjonsgivende tillegg i utlandet. De store tilleggene i utlandet er ikke pensjonsgivende, se egen tekstblokk om noen tillegg som ikke er pensjonsgivende. Lokale lønnsoppgjør og pensjon Det å gi lokale lønnstillegg til de som nærmer seg pensjonsalderen, kan oppfattes å være en uryddig ordning - da kostnaden overføres til medlemmene i SPK. På tross av dette anbefaler BFO at partene tenker pensjon for befal, når man behandler lokale lønnsoppgjør. Hovedårsaken er at befal har store aktivitetsbaserte tillegg den første delen av karrieren, tillegg som avtar desto eldre man blir. Dette ville komme alle til gode av flere årsaker: Befal over 45 år har ofte mindre aktivitetsbaserte tillegg Ny ordning i SPK medfører at befal kan bli de store pensjonstaperne Hovedtariffavtalen er ikke tilrettelagt for den grad av midlertidige og faste disponeringer vi ser av befal i Forsvaret Hovedtariffavtalens pkt 5.9 omfatter ingen seniorpolitiske tiltak for befal med særaldersgrense Husk pensjon er en viktig del av dine lønnsbetingelser, men du merker det først når du blir pensjonist. Hva om siste månedslønn ikke er den største? Pensjonsordningen i SPK legger til grunn at siste pensjonsgivende 6 T e m a h e f t e
månedslønn, normalt er den største. Om så ikke er tilfelle vil SPK foreta en gjennomsnittsberegning av din pensjonsgivende inntekt de siste år, eventuelt i hele opptjeningsperioden. Du vil få det grunnlaget som gir deg mest i pensjon. Her bør du være litt observant selv. Lokale lønnsoppgjør kan være en fare. Gitt at din siste pensjonsgivende månedslønn ikke er den største og man har gjennomført en gjennomsnittsberegning av pensjonsgrunnlaget ditt og du får pensjon ifh til dette. Du går av med pensjon pr 1.september. Lokale lønnsoppgjør er fastsatt pr 1.oktober og gjelder fra 1.august. Lokale parter ønsker å gi deg 2 lønnstrinn, kanskje som et seniorpolitisk tiltak eller rett og slett fordi du ville fått det uavhengig av at du har gått av med pensjon. Arbeidsgiver vil innrapportere dette til SPK. Dette kan medføre at du flere måneder etter at du har gått av med pensjon, plutselig opplever at det som ikke var din høyeste pensjonsgivende månedslønn, blir det. Dette kan medføre at du går ned i pensjon, tiltross for at du har fått 2 lønnstrinn mer, her er regelverket i SPK klar. Da blir din siste månedslønn den høyeste pensjonsgivende månedslønn og ny pensjon vil bli utregnet uavhengig om den nye pensjonen blir lavere enn den du allerede har fått utbetalt i flere måneder. Ovenstående vil oppleves som tap av pensjonsrettigheter, men jeg vil si at dette er et av få unntak, som gir uheldige konsekvenser. NB! Lokale parter bør sjekke opp pensjonsforhold, dersom man gir lokale tillegg til de som allerede er gått av med pensjon. Konsekvenser ved å gå av ved fylte 57 år I eksemplet ovenfor utgjør Runes alder og tjenestetid i Forsvaret mer enn 85 år og han kan gå av 3 år før aldersgrensen. Han velger selv hvor lenge utover fylte 57 år han vil fortsette å arbeide, men må gå av ved fylte 60 år. Det Rune taper ved å gå av før aldersgrensen, er lønnsoppgjørene i de årene, han kunne ha fortsatt. Befalet bør normalt vente til etter 1. mai med å gå av på pensjon, i det man får med seg dette årets lønnsoppgjør i pensjonsgrunnlaget (A- og B-lønn, i ekseplet ovenfor kr 417 000.-). Etter at du har gått av, vil pensjonsinntekten (Kr 275 220.), bli regulert med samme prosent som Folketrygdens grunnbeløp. Kan jeg slutte som befal og bli sivil i Forsvaret? Det er fullt mulig for befal å søke sivile stillinger i Forsvaret, forutsetningen for tilsettingen er at du sier opp som befal og tilsynelatende sier fra deg særaldersgrensen på 60 år. Det siste året har arbeidsgiver, så vel som SPK, akseptert at befal som gjør dette ikke trenger å frasi seg retten til å velge pensjon med utgangspunkt i særaldersgrensen for befal etter at de er blitt sivilt tilsatt. I korthet betyr dette at får du en sivil stilling etter fylte 57 år med full opptjening, kan du slutte som befal og begynne i ny sivil stilling. Velger du på et senere tidspunkt likevel å ta ut pensjon som befal, legges pensjonsgrunnlaget fra siste månedslønn som befal, til grunn for din pensjon. Hva om jeg slutter før oppnådd aldersgrense La oss si at Rune velger å slutte i Forsvaret uavhengig av 85-årsregel og pensjoneringsalder. La oss si han slutter da han fyller 56 år, han har fått ny jobb i det sivile. Motivasjonen var totalt kr 100 000.- mer i årslønn. Er dette lønnsomt er en av de oftest stilte spørsmålene jeg får. Svaret avhenger av hvilke betingelser Rune har fått hos sin nye arbeidsgiver mht pensjon mv. Rune kunne gått av med full pensjon året etterpå. Dvs. at han ved sin handling har øket opptjeningstiden i SPK fra 30 til 40 år og pensjonen vil først bli utbetalt ved fylte 65 år. Rune med en pensjonsgivende inntekt på kr 417 000.- har sagt nei takk til: Nei til en årlig pensjonsytelse fra fylte 57 år til fylte 65 år på kr 275 220.- pr år i 8 år = 2 millioner 201 760.- kr Ekstra tap ifm samordningen med Folketrygden Eventuelle pensjonsordninger i ny jobb kommer til fradrag I tiden fra han sluttet og til han får pensjon fra SPK har han tjent kr 900 000.- ekstra i årslønn. Han må enten ha en ekstremt god pensjonsavtale eller ha en årslønn som er nær 300 000 kr pr år før dette lønner seg økonomisk. Ved å vente ett år kunne han fått kr 100 000.- mer i årslønn enn han hadde pluss kr 275 220.- Dette beskriver verdien av den pensjonsordningen vi har i offentlig sektor. Jeg blir litt lei meg, når befal tar jobb i det sivile uten å tenke på de langsiktige konsekvensene. Avskjed med redusert lønn Mange befal ble motivert til å ta avskjed med redusert lønn. Dette var og er en ordning som ble innført av Stortinget på 80-tallet, men ble benyttet til å redusere antall årsverk i Forsvaret med 5000 ansatte i perioden 2001 til 2005. Dette befalet fikk fra 45 til 60 % av sin pensjonsgivende lønn i sluttpakke. Lønnen ble regulert iht lønnsoppgjørene i offentlig sektor og ved fylte 60 år vil man få pensjons som om man hadde vært i jobb hele tiden. Avskjed med redusert lønn er en pensjonsytelse og regnes ikke som lønnsinntekt ifh til Folketrygden. Årsaken er at man kun betaler en trygdepremie på 3 prosent og ingen ting i pensjonspremie til Folketrygden. Hvorvidt de nye skattereglene og økningen i trygdeavgift fra 3 til 4.8 prosent gjelder de med avskjed på redusert lønn, er uklart, men sannsynlig. De som ikke tar seg lønnet arbeid, vil få en ubehagelig opplevelse ved fylte 67 år, men forutsetningene ble forklart de som fikk denne gavepakningen, men konsekvensene var mindre kommunisert. Avskjed med redusert lønn vil omfattes av de nye reglene for skatt for pensjonister, øket trygdeandel og et mindre minstefradrag, med mindre man har annen lønnsinntekt. Lønnsoppgjør for yrkesaktiv og pensjonist Alle vet at lønnen vår avgjøres gjennom hovedtariffoppgjøret (HTA) i Staten. Et lønnsoppgjør kan innebære heving av hele lønnstrinn for grupper, øke lønnen i det enkelte trinn, gi lokale tillegg mv. I tillegg omfatter HTA også andre forhold som kan påvirke lønnsnivået. Hovedtariffoppgjøret oppgis ofte i en prosentvis økning av oppgjøret som helhet, herunder også lønnspott avsatt til lokale forhandlinger og grunnlaget for mellomårets oppgjør. Regulering av pensjonen Når det gjelder lønnsregulering av pensjoner, skjer dette med utgangspunkt i trygdeoppgjøret, som følger i kjølvannet av hovedtarifforhandlingene i Staten. Det er Stortinget som godkjenner trygdeoppgjøret, men det er mulig dette ansvaret overføres til departementet. Pensjonene reguleres med samme prosent som grunnbeløpet (G-beløpet) i Folketrygden. G-beløpet regulerer alle satser og ytelser i Folketrygden og prosenten brukes også for å fastsette lønnsøkningen for pensjoner i SPK og alderspensjon i Folketrygden. Den nye pensjonsreformen medfører en lovpålagt underregulering av pensjonene, dette er det som beskrives som indeksering. Fra 1.januar 2011 vil Folketrygdens grunnbeløp, bli regulert ifh lønnsoppgjøret i offentlig sektor minus 0.75 % (indeksering). Dvs. får de yrkesaktive 3.5 % i lønnsøkning, vil alle andre pensjonister (inklusive befal), få 2.75 %, men da ifh til pensjonsinntekten. Den mye omtalte Rune, vil som yrkesaktiv få kr 417 000.- x 3.5 %, som blir kr 14 595.- pr år. Som pensjonist får han kr 275 220.- x 2.75 %, som blir 7 568.- pr år. Vurder når du skal gå av. Tre måneders ekstra tjeneste kan utgjøre titusenvis av kroner i tapt pensjon over tid. Bare dette året, ville Rune ha tapt i underkant av kr 7000.- ved å gå av med pensjon før 1.mai. Men han vil også ta med seg dette tapet videre, fordi om han hadde ventet til etter 1.mai vil lønnsøkning øke hans pensjonsgrunnlag fra ca kr 417 000.- til ca kr 431 600.- noe som ville gi en pensjonsinntekt på kr 284 850.- pr år. Han vil i tillegg til ovenstående, tape gevinstene ved senere trygdeoppgjør tilsvarende senere lønnsøkningen på differansen mellom kr 275 220.- og kr 284 850.- i pensjonsinntekt. t e m a h e f t e 7
Eksempel: Året etter blir lønnsoppgjøret 3.75 %, dvs trygdeoppgjøret blir på 3 %. Går han av før 1.mai i fjor vil han få kr 8 257.- i pensjonsøkning. Hadde han gått av etter 1.mai ville han ha fått kr 8 546.- Dette akkumulerer seg over noen år og blir fort tusenvis av kroner i tapt pensjon. NB! Det blir ikke et helt riktig bilde å si at lønnsoppgjøret på 3.5 % gir ovenstående uttelling, da partene ofte gir mer til de på lave lønnstrinn, enn de med høye, men ovenstående beskriver situasjonen i prinsipp. Forholdet lønn, pensjon og skatt Den faktiske forskjellen har jeg beskrevet ovenfor, men pensjon regnes som trygd og ikke inntekt. På lønnsinntekt betaler du 7.8 % i trygdeavgift, men av pensjon betaler du kun 3 % i trygdeavgift (slipper pensjonsdelen). For Rune som kaptein og yrkesaktiv betaler han av pensjonsgrunnlaget kr 31 512.- i trygdeavgift. Som pensjonert kaptein betaler han kr 8010.- av pensjonsinntekten. Husk at Regjeringen har foreslått betydelige skatteskjerpelser for pensjonister og dette iverksettes fra neste år, gitt Stortingets godkjennelse. Da vil trygdeavgiften øke til 4.8 % og Rune over, vil måtte betale kr 12 816.- - altså nesten 5000 kr mer i trygdeavgift pr år. I tillegg har regjeringen varslet en betydelig skatteskjerpelse for pensjonister som har mer enn kr 250 000.- i pensjonsinntekt. Her utgjør skatteskjerpelsen fra 1000 til over 15 000.- pr år. I tillegg får pensjonister mindre i minstefradrag, noe som også utgjør mange tusen kroner i skatt ifh til yrkesaktive. I dag vil nettoforskjellen mellom lønn og pensjonsutbetaling være 20-30 % lavere nettoinntekt. Fra neste år vil forskjellen til 30-40 % avhengig av pensjonsinntekt og hvordan ovenstående treffer den enkelte. Kan jeg fortsette som befal utover fylte 60 år? Du kan i prinsipp ikke fortsette som befal, utover aldersgrensen på 60 år, som er fastsatt ved lov. Kun generaler/admiraler kan etter særskilt vurdering, få inntil ett års forlengelse. Dette har skjedd en gang de siste årene, så vidt oss bekjent. Kan jeg ta annet lønnet arbeid? Som statspensjonist kan du i hovedsak ta deg lønnet arbeid hos alle arbeidsgivere utenfor Staten uten å få avkortning i pensjonen. Er du i tvil, spør om ny arbeidsgiver har overføringsavtale med SPK, har de ikke det kan du jobbe for fult uten avkortning i pensjonen. For pensjon-en betaler du 3 % i trygdeavgift. I det du ikke betaler inn pensjons-premie til Folketrygden, vil pensjonen ikke innvirke på den pensjonen du får fra Folketrygden ved fylte 67 år. Pensjonen kommer på toppen av ny lønn og du må påregne å måtte betale noe ekstra i toppskatt. Lønn hos ny arbeidsgiver vil regnes som vanlig inntekt og du betaler vanlig skatt, inklusive trygdeavgift på 7.8 %. Dvs. at du opparbeider deg mer pensjon i Folketrygden. Opptjeningstiden i Folketrygden er 40 år. Fortsetter Rune ovenfor i jobb utenfor Staten til han er 67 år, vil han ha 48 års opptjening i Folketrygden, men også her regnes 40 år som full opptjening. Ny pensjonsreform vil innvirke noe på dette. Samordning mellom SPK og Folketrygden Nye signaler tilsier at vi som befal, mister en stor del av dagens samordningsgevinst. Konsekvensene er enda ikke ferdig utredet. Minst 3 måneder før du fyller 67 år skal du få et trygdebrev fra NAV, som beskriver hvor mye du får i folketrygd, men bare henviser til at du vil få noe fra SPK og evt private forsikringsordninger. Et befal som mottar kr 21 000.- i pensjon fra SPK, vil med en normal karriere og øvingsmønster få følgende i pensjon ved fylte 67 år: Fra Folketrygden ca kr 17 500.- og en garantipensjon fra SPK på ca kr 6 500.- (eks er hentet fra en reell sak), totalt 24 000. Mye av denne økningen ser ut til å forsvinne. Dette er for befal, en uakseptabel situasjon ifh opptjent pensjon og rettigheter som arbeidstakere i Staten. Husk også at verdien av framtidig folketrygd er betydelig redusert ifh til dagens folketrygd. Hvordan den totale pensjonen skal håndteres for befal er noe usikkert, men fortsatt gjelder SPKs garantibestemmelser selv om regjeringen varsler en betydelig redusert uttelling for yrkesgrupper med stor aktivitetsbasert inntekt. Uansett, hvordan det blir for personell med særaldersgrense, er jeg rimelig trygg på at vi får dårligere uttelling med ny ordning. Regjeringen sier at de ikke ønsker å gjøre endringer og eventuell uenighet må løses i retten. Her har vi full støtte fra YS Stat. NY PENSJONSREFORMEN TREFFER DE YNGRE HARDEST! Den nye pensjonsreformen innføres fra 1. januar 2011. Hvordan denne treffer befal, som har særaldersgrense er fortsatt noe uklart, men at vi vil omfattes av levealdersjustering og derved få en lavere pensjon enn ved dagens folketrygd, synes udiskutabelt. Regjeringen nedsatte en pensjonskomisjon i 2001 som skulle se på en ny bærekraftig pensjonsreform. Utgangspunktene var: Det blir flere eldre, som lever lengre En oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fattet Et pensjonsfond på 3000 mrd kroner i 2050 At vi lever lengre er udiskutabelt, men det skyldes utviklingen innenfor helse og omsorg. Reformen har omsatt dette til at vi da kan arbeide lengre, det er ikke i samsvar med dagens statistikk. I den grad vi arbeider lengre er det fordi vi må på grunn av lavere pensjon, økt skattetrykk og krav om medvirkning. Gjennom 2 Stortingsvedtak i 2005 og 2007 ble det foreslått ordninger som ga pensjon til flere, samtidig som Staten sparer 30 mrd kr pr år i 2050. På samme tid var det kjent at pensjonsfondet, med en gjennomsnittspris på 50 dollar fatet, ville bli på 40 000 mrd kr. På tross av denne kunnskapen vil ikke regjeringen endre oppfatning om hva som er en god løsning for framtidige pensjonister. Når 500 000 tusen flere skal få pensjon og Staten samtidig spare 30 milliarder pr år, skjønner alle at det blir pensjon til alle, men samtlige får mindre. Ny pensjonsreform er dårligere enn dagens folketrygd, da den bygger på at vi skal jobbe lengre, men ønsker arbeidsgiverne å ansette eldre arbeidstakere? I dette billaget gir vi kun en brief utgave av konsekvensene av pensjonsreformen, men vi kommer gjerne ut og informerer de enkelte avdelinger om reformen og de konsekvenser den gir for befal fra sersjant og oppover. Viktige prinsipper i reformen Pensjonsreformen er ikke bare dårlig om helheten skal vurderes. Mange ivaretas, men svakheten er at de har brukt statistikk for å etablere en dårligere folketrygd, men unnlatt å bruke statistikk for sannsynliggjøre at du kan eller får jobbe lengre. Reformen bygger på følgende prinsipper: En levealdersjustering, som betyr at du må jobbe lengre for å få samme pensjon som i dag Du opparbeider deg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av all arbeidsinntekt fra første dag i arbeidslivet Hvordan dette skal utregnes for oss som befal er enda uklart, men jeg antar at de tar utgangspunkt i våre selvangivelser og gjennom dette bygger opp en papirmessig pensjonsbeholdning I utgangspunktet tar man hensyn til diverse ytelser jfr tekstblokk Verst for de unge Pensjonsreformen er verst for de unge. Alle opptjeningsår teller likt og perioder med lavere inntekt slår direkte ut i form av lavere pensjon. Alderspensjonen fra Folketrygden reduseres for alle årskull, sammenlignet med dagens folketrygd. En person med kr 400 000.- i inntekt vil etter dagens folketrygd vil få ca 47 prosent i pensjon, mens en person født i 1973, med samme inntekt og opptjeningstid, bare vil få 38 prosent en forskjell på kr 36 000.- mindre i pensjon i året. For de med høyere inntekt blir forskjellen enda større. Desto lengre du jobber, desto høyere pensjon får du ved uttak. De vernepliktige får medregnet 2.5 ganger grunnbeløpet 8 T e m a h e f t e
Virkningene av pensjonsreformen: Alle ytelser tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp, i dag ca 76 000 kr Siden ytelsene er oppgitt i G-beløp tar vi for gitt at ytelsene endres i samsvar med trygdeoppgjørene Du må i snitt arbeider 3-4 år lengre enn i dag for å få samme pensjon som dagens folketrygd Kvinner kan bli hjemme i 6 år og samtidig få et pensjonsgrunnlag på 4.5 ganger G-beløpet De vernepliktige får medregnet et pensjonsgrunnlag på 2.5 ganger G-beløpet De som har omsorg for funksjonshemmede barn eller familiemedlem får medregnet 4.5ganger G-beløpet Blir du arbeidsledig, får du beregnet en pensjon tilsvarende den stønaden du får fra NAV Tar du lengre utdannelse, møter du et krav om mer en 43-44 års opptjening. Dvs er du ferdig utdannet som 28-ing, har du full opptjening ved fylte 68 åring, men må jobbe i ytterligere 3-4 år for å få samme pensjon som dagens folketrygd (ca kr 190 000.-) som pensjonsinntekt. Utfordringen er at mens disse avtjener plikten for landet, tar kullkameraten sitt første år på sin yrkesutdannelse. Han blir ferdig ett år før de som avtjener verneplikt og går ut i jobb. Vi antar han vil få betydelig mer enn kr 190 000.- i begynnerlønn. Selv om ordningen er en vesentlig endring og forbedring for de vernepliktige, taper de ifh til kullkameraten. De som tar befalsskolen, avtjener førstegangstjenesten det første året. For disse er ovenstående en god ordning, fordi de faktisk tar en gratis utdannelse som koster betydelig - i førstegangstjeneste. De som tar lang utdannelse og kanskje ikke kommer ut i yrkeslivet før de er 27-28 år, vil få en pensjonsmessig utfordring. For å få full pensjon, på samme nivå som idagens folketrygd må du jobbe i minst 43 år. Dette betyr at en 28-åring må jobbe til han er 71 år for å få full pensjon. Da kan det være greit å minne om at dagens gjennomsnittlige pensjoneringsalder er rundt 61.5 år. Den framtidige pensjonen for samme inntekt og like lang opptjening blir betydelig mindre i framtiden. Du må jobbe minst 3 år ekstra for å få det samme om du har helse til det. Pensjonsreformen innføres gradvis Ny pensjonsreform innføres over 10 år. Siste kull som får utregnet sin pensjon på gammel folketrygd er årskull 1953, deretter går man gradvis over til ny ordning. Med de negative virkningene ny ordning gir er jeg lei meg for at jeg ikke er født 3 år tidligere. Tabellen viser overgangsbilde. Jeg er født i 1956, dvs. at jeg får 3 år på ny ordning og 7 år på gammel. For oss som befal må vi bare ta endringene inn over oss, det er for sent å snu et opplegg som til de grader er forankret uansett om utgangspunktet var galt. De som er født i 1943-1962 får sin pensjon beregnet etter hvor lenge man har bodd i Norge, opptjente pensjonspoeng og antall år i yrkeslivet når du tar ut pensjon. I prinsippet er det utarbeidet en tabell som gir forventet pensjon for den måneden du fyller 62-75 år. Også befal kan ta ut folketrygd ved fylte 62 år, men her skal man regne både vel og lenge på hva som lønner seg. Årsaken er at lønnsomheten i stor grad avhengig av hvor lenge du kommer til å leve etter at du er fylt 67 år. Tar du ut Folketrygden tidligere enn ved fylte 67 år, blir folketrygdpensjonen sterkt redusert og den reduserte pensjonen vil du ha resten av livet. Uansett tidlig uttak eller ikke, ved fylte 67 år samordnes pensjonene fra SPK og Folketrygden. Overgangsregler fleksibel alderspensjon Det nye regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere. Født i 1942 eller før De nye reglene for regulering av pensjonen gjelder også deg. Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011, uavhengig om du tar ut pensjon i 2010 eller ikke. Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011 Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år, hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening. Du følger de nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon fult ut. Levealdersjustering For å gi et bilde av hvor vanskelig reformen er, fastsettes levealdersjusteringen det året du fyller 61 år, vi går av senest ved fylte 60 år, de reformen er myntet på går av ved fylte 67 år. Levealdersjusteringen tar et statistisk utgangspunkt for hvor lenge ditt årskull kommer til å leve, samt antall døde i ditt årskull de siste 10 år regnet fra det året du fyller 61 år (utregningstidspunktet). Jo eldre du blir, desto flere faller i fra i ditt årskull og delingstallet blir derved lavere. Tabellen gir egentlig et tallgrunnlag for å dele din pensjonsbeholdning på et levealdersjusteringstall basert på statistikk. Tabellen omfatter både forhånds- og delingstall og omfatter gammel og ny folketrygd. Tabellen viser situasjonen for 1963-kullet, men hvert årskull har sin egen delingstabell. Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 t e m a h e f t e 9
For befal vil levealdersjustering, mest sannsynlig komme til anvendelse ved samordningen av SPK og Folketrygden ved fylte 67 år i det vi har gått av for aldersgrensen før levealdersfastsettingen skjer. Utfordringen er at befal ikke får lov til å jobbe utover aldersgrensen og er derved tvunget til å ta annet lønnet arbeid om noen vil ha oss. Nye regler medfører i tillegg at du ikke får arbeidsledighetstrygd om du ikke får jobb etter avsluttet karriere i Forsvaret. Hvordan dette skal håndteres er enda ikke klart. Pensjonsbeholdingen er utgangspunktet For inntekt opp til kr 537 000.- (7.1 ganger Folketrygdens grunnbeløp) vil man sette inn 18.1 % på din bankkonto. For de som er født før 1963 legges opptjeningsreglene i den gamle Folketrygden til grunn for opptjeningen, uttrykt gjennom opparbeidede pensjonspoeng. I gammel folketrygd kunne man spare opp pensjon på inntekter opp til 908 000.- (12 ganger grunnbeløpet). Hva du får i pensjon er avhengig av hvor mye du har tjent, hvor mange som dør i ditt årskull (delingstallet) og når du tar ut pensjon. Det sier seg selv at jo senere du tar ut pensjon, desto større blir beholdningen og utbetalt pensjon. Du kan øke din pensjonsbeholdning med pensjonsgivende inntekt (lønn) helt frem til du fyller 75 år. Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Pensjonsjonens stoppes i en hel eller medlemspliktig stilling La oss si du går av med pensjon fra 100 % befalsstilling ved fylte 57 år, med 30 års opptjening. Siste pensjonsgivende månedslønn er på kr 33 333.- dvs kr 400 000.- pr år. Dette er pensjonsgrunnlaget ditt og du får 66 % i pensjon, som blir kr 264 000.- (kr 22 000.- pr mnd) i fra SPK. Annen inntekt, fra en stilling fra arbeid i offentlig sektor, påvirker den pensjonen du får utbetalt av SPK. Dette kalles differansepensjon. La oss si du begynner i en ny stilling i Staten. Du blir automatisk medlem i SPK ifh til din nye stilling. Dersom ny inntekt er lik eller overstiger tidligere lønn, stoppes pensjonsutbetalingene fra SPK, i den tiden du har stillingen. Dersom ny inntekt er mindre enn tidligere lønn, la oss si kr 300 000.- blir pensjonsutregningen som følger: Pensjonsgrunnlag som befal kr 400 000.- minus ny lønn i Staten kr 300 000.- delt på opprinnelig pensjonsgrunnlag (400 000) ganger 100 prosent. I dette tilfelle får du 25 % av din tidligere pensjon på kr 264 000.- = kr 66 000.- dvs kr 5500.- utbetales i pensjon pr måned, i tillegg til lønn fra ny arbeidsgiver. Når du slutter i din nye stilling, går du tilbake til opprinnelig pensjonsgrunnlag som befal. Kan jeg jobbe på pensjonistvilkår? Du kan jobbe på pensjonistvilkår pt med en timelønn på kr 160.- pr time, ingen avkortning av pensjon, uansett hvor mange timer du jobber. Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 Pensjonsbeholdningen din vil få samme økning som lønnsoppgjøret, men i det du begynner å ta ut pensjon, stopper den reguleringen. Plansjen viser hvor mye du har opptjent i pensjonsbeholdning ved fylte 62, 65, 67 og 70 år. Delingstallet er hentet fra tabellen for delingstall for 1963 kullet. Mange har spørsmål hvordan få svar? BFO anbefaler medlemmene å kontakte SPK på telefonnummer 02775, fra utlandet +47 22241500. Åpningstid er mellom kl 08-15. Du kan sjekke alt om pensjon ved å gå inn på SPKs hjemmesider www.spk.no Uklarheter mht pensjonsgrunnlag kan dere kontakte Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets Personelltjenester eller send mail til BFO. BFO gjør oppmerksom på at vår oppgave som tjenestemannsorganisasjon, ikke er å saksbehandle pensjon, men å rettlede medlemmene - herunder gi støtte når medlemmet opplever at deres situasjon ikke blir tatt på alvor av arbeidsgiver eller av SPK. Vi holder også briefer for medlemmer og tillitsvalgte kontakt din områdetillitsvalgte (fritillitsvalgt). 1 0 T e m a h e f t e
t e m a h e f t e 1 1
Utgiver: Befalets Fellesorganisasjon, Pb. 501 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 220/23 10 02 20/0510 5694 www.bfo.no Foto: Forsvarets Mediesenter Grafisk design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique