Oppstartsmøte gruppe V

Like dokumenter
Oppstartsmøtet gruppe W

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøte gruppe X

Oppstartsmøtet gruppe T

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Program undervisning K 2

Program Intensiv habilitering Nord

PIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF,

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

PIH Gruppe O

Program samarbeidsdager V3

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

Program Intensivert Habilitering (PIH)

KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Program undervisning gruppe vår samling

Egenledelse Tiltak U2 uke

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Program undervisning L

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Program undervisning N

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Mal for vurderingsbidrag

Egenledelse Tiltak S2 uke

Hva er å kommunisere?

Pivotal Response Training

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

Mal for vurderingsbidrag

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Tema: 1. Info om HABU 2. Oppfølgingstilbud lokalt, regionalt og internasjonalt 3. Foreldre/foresatte barnas viktigste ressurs

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Videokonferanse

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Egenledelse Tiltak V2 uke

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Sertifisering. i persolog Personmodell

ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Nedsatt kognitiv funksjon

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Innholdsfortegnelse side 1. Innledning - praktiske opplysninger side 2. Barnehagens personale - Barnegruppa side 3

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Mal for vurderingsbidrag

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

OLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE. Bagn barnehage Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen barnehage

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Cerebral parese registeret i Norge (CPRN)

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Program undervisning N

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Periodeplan for januar til juni 2011

Studiedag om mobbing

NORDRE SUNNMØRE

10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida. Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Transkript:

Oppstartsmøte gruppe V 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig vekt på: Motorikk, kommunikasjon og egenledelse Læring og utvikling, lek og aktivitet 3. Om å arbeide i TS-team Om å sette mål for trening og stimulering 4. Gruppearbeid : målsettingsarbeid 5. Avrunding 1

HVA ER PIH? Program Intensivert Habilitering et regionalt henvisningskompetansesenter 2

Hvor og hvem er vi? Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand Barnesenteret Sørlandet Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus HF Mai 2011 3

Den multimodale tilnærming i PIH Jeg var imponert over hvor mye det omfattet, det PIH-prosjektet. (Mor) 4

Intensiv habilitering og trening Prosjektgruppen (prosjekt 281), Kunnskapsenteret, 2007 Intensiv: Tiltak som har et omfang fra minimum tre ganger i uka til flere ganger daglig i en eller flere perioder. Tiltakene skal være fokusert og bidra til barnets utvikling, motorisk, kommunikasjonsmessig, sosialt og mentalt. Tiltakene forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Intensiv trening refererer til barnets læring og utførelse av definerte ferdigheter (motoriske, kognitive, kommunikative, språklige, sosiale ferdigheter m.v.) Intensiv habilitering omfatter tiltak som har en bredere tilnærming og som kan rette seg både mot barnet og familien, og mot omgivelsene rundet barnet. Vanlig trenings/ habiliteringstiltak mener vi tiltak som har et omfang på mindre enn tre ganger i uka. 5

Gruppe V Hjembesøk/ oppstartsmøte 1. samling Bli kjent i ukene 4 og 5 Video/telefonkonferanse uke 7, 2013 Om egenledelse 2. samling Mål i et kortsiktig perspektiv i ukene 16 og 17 3. samling Mål på lengre sikt høst 2013 Evt. 4. samling Oppsummering og videreføring høst 2013 6

Programmet under samlinger Dagtid: Barna i aktivitet i sal Foreldre enten i sal med barna eller undervisning/ gruppesamtaler / individuelle samtaler Kvelder: Organiserte foreldresamtaler enkelte kvelder (Ikke barnevakt) 7

Praktiske forhold under samlingene Overnatting for familier Overnatting for lokale fagfolk Hvem kommer når? Økonomi Opplæringspenger Transport - reisegodtgjørelse Hva skjer i helgen? Parkering Søsken Språk Røykeforbud på sykehusets område 8

Helsepersonell Kunnskapsdeling, taushetsplikt & PIH Epikriser/rapporter I foreldregruppa I fagfolkgruppa Annen kommunikasjon Telefon Mail - vi kan ikke svare på mail 9

Et viktig mål for PIH-deltakelsen Å hjelpe / legge til rette for at barnet tar i bruk sine muligheter, lærer og utvikler seg optimalt Motorisk Kommunikativt I forhold til egenledelse 10

JUST GIVE ME 2 MINUTES! 2 MINUTES IS ALL I NEED AND I WILL BE AS GOOD AS NEW! 11

ET FAMILIESENTRERT HABILITERINGPROGRAM FOR Et familiesentrert FØRSKOLEBARN habiliteringsprogram MED FUNKSJONSNEDSETTELSER for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Optimisme Kommunikasjon Egenledelse BARNET BARNET Motorikk Motorikk Fokusering Fokusering Egenledelse Kommunikasjon Kompetanse Kompetanse FORELDRE FORELDRE FAGPERSONER FAGPERSONER Mål, tiltak og evaluering Kunnskap Trening og stimulering Familiesentrert samarbeid Mestring i familien 12

Definisjon CP Cerebral parese(cp) beskriver en gruppe forstyrrelser i utvikling av bevegelser og kroppsholdning som forårsaker aktivitetsbegrensninger. Årsaken er en ikke progredierende forstyrrelse i hjernen som har oppstått under svangerskapet eller i løpet av første leveår. De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferd og/eller epilepsi. Oversettelse ved Siri Johnsen Cerebral Palsy (CP) describes a group of disorders of the development of movement and posture, causing activity limitation, that are attributed to non-progressive disturbances that occurred in the developing fetal or infant brain. The motor disorders of cerebral palsy are often accompanied by disturbances of sensation, cognition, communication, perception, and/or behaviour and/ or by seizure disorder. Bax et al 2005 13

Barn med CP har en ikke-typisk utvikling Vi vet en del om barnets utvikling Motorikk og utvikling GMFCS (grovmotorikk) MACS (finmotorikk) 14

Motorikk Skaden medfører Forandret muskeltonus (spenning), endringer i leddenes bevegelighet, redusert muskelstyrke, utfordringer når barnet skal koordinere bevegelser Mindre variasjon i motoriske aktivitet Bruker lengre tid på å sette i gang og gjennomføre en aktivitet Dette må vi ta hensyn til når vi legger opp til å fremme barnets funksjon! 15

Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, 1993. Kommunikasjon communicare = å dele eller gjøre felles Bevisst eller ubevisst Språk: det vi vanligvis bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen 16

Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn Gester tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn Bilder Grafiske symboler Ordbilder etc. Bruke den kommunikasjonsformen som til enhver tid er mest effektiv og tilgjengelig. Alt kan kombineres! 17 17

Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. 18

Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (forstå, huske, konsentrere seg, planlegge) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (ta initiativ, styre emosjoner, være fleksibel, tilpasse seg andre, samspille med andre) 19

Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe V? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Kunne tenke og huske samtidig (arbeidshukommelse) Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Kjenne sosiale regler Være en person som andre mennesker syns det er hyggelig å være sammen med 20

Vår fantastiske hjerne Består av ca. opptil 100.000 milliarder hjerneceller og ti ganger så mange støtteceller Hver hjernecelle kan ha opptil 60.000 forbindelser til andre hjerneceller I voksen alder inneholder hjernen ca. 160.000 km med fiber Avstanden Kristiansand Tromsø t/r, X 40 21

Læring og utvikling Voksne trenger: Barn trenger: 22

Lystbetont aktivitet lek Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene Lystbetont motiverende Meningsfylt Tilpasset nivå Suksess mestring Repetisjon PIH er ingen treningsleir 23

Eks på dagsprogram med tilrettelagte aktiviteter for barna i PIH E G E N L E D E L S E K O M M U N I K A S J O N Åpning LMP nødvendig ledd- og muskelpleie Tilrettelagt lek med vekt på grovmotorikk Pause evt m/tilrettelagt daglig aktivitet Tilrettelagt lek med vekt på finmotorikk/munnmotorikk Lunsj Evt ute tilrettelagt grov- og finmotorisk lek Repetisjon grov/finmotorisk lek etter behov Avslutning 24

Husk at barn må hvile i blant! 25

TS-team Hvorfor TS-team TS-team og det eksisterende hjelpesystem Organisering av TS-team Samarbeidsklima Arbeidsredskaper 26

MÅLVALG Målvalg som byggesten og drivkraft Fokusere innsatsen hvor teamet jobber samlet om felles mål (isteden for å bruke ressursene til å arbeide hver for seg) 27

Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige mål kan være aktivitetsmål og bør kunne oppnås på kort sikt og være målbare Kortsiktige og langsiktige mål må henge sammen. 28

Mål, tiltak og evalueringsprosessen 5. Evaluering Egenledelse 1. Kartlegging 4. Gjennomføring Motorikk Kommunikasjon 2. Valg av mål 3. Valg av tiltak Figuren viser mål og tiltaksprosessen fra kartlegging, gjennom valg av mål og tiltak, til gjennomføring og evaluering. Dette vil være en kontinuerlig prosess for systematisk arbeid med mål og tiltak i forhold til hovedområdene egenledelse, motorikk og kommunikasjon. 29

Oppgaver for TS-teamet i dag Hvem skal sitte i TS-teamet? Hvem skal være koordinator? Hvor ofte skal teamet ha møte? Hva skal være mål for trening og stimulering? Innspill fra alle (gule lapper) Prioritere hvilke mål som er viktigst Velge ut et fokusområde Beskrive hva barnet kan nå Hva kan være et kortsiktig mål 30

Lurer du på noe? Ta kontakt! www.habu.no Tlf : 38074395 spør etter PIH 31