FROSTA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN - 2013-17

FROSTA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN - 2013-17 Frosta 2020 Vi skaper en historisk framtid Vedtatt av Frosta Kommunestyre, 29.10.2013. i sak nr. 68/13. 1

FORORD Arbeidet med å revidere Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune ble initiert i forbindelse med Økonomiplan og Budsjett 2013. Arbeidet starta i februar og var organisert som et tverretatlig prosjekt med Formannskapet som styringsgruppe, og rådmannen som prosjektansvarlig. Prosjektgruppa har bestått av : Torgunn Østbø, prosjektleder Geir Olav Jensen, assisterende rådmann/økonomisjef Anne Mille Røttereng / Jostein Myhr, enhetsleder Helse og omsorg Borgny Marie Grøtting, driftsleder Teknisk område og landbruk Tomas Søberg, NAV I forbindelse med kommunestyrets behandling av Boligsosial handlingsplan i sak 68/13, 29.10.13 ble det gjort følgende vedtak : Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune 2013-17 vedtas som retningsgivende for det boligsosiale arbeidet i Frosta kommune. De ulike tiltakene med de endringer som er foretatt i møt, følges opp i videre behandling av budsjett og økonomiplan for perioden. Forslag om nybygg av 5 ungboenheter med plassering innarbeides i budsjettet for 2014. I samme møte ble også forespørsel fra IMDI om bosetting av flyktninger behandla, og disse to sakene henger tett sammen, jfr. innhold i teksten i Boligsosial handlingsplan, blant anna punkt 2.2. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 67/13 Bosetting av flyktninger i Frosta kommune forespørsel fra IMDI : 1 Frosta kommune er positiv til å bosette flyktninger. 2 I første omgang sier Frosta kommune ja til mottak av 10 flyktninger fra høsten 2014. 3 Vi vil innen utgangen av oktober 2014 ta stilling til mottak av flyktninger i 2015 og 2016. TAKK for samarbeidet med å utarbeide Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune 2013 17. Frosta, 11. november 2013 Torgunn Østbø, prosjektleder 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning side 4 1.1 Litt om bakgrunn for planarbeidet, mandat og organisering 4 1.2 Plan og bygningsloven 5 1.3 Hva er en boligsosial handlingsplan 5 2 Situasjonsbeskrivelse side 5 2.1 Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur 6 2.2 Bosetting av flyktninger 7 2.3 Bolyst-prosjektet Integrering for å skape bolyst 8 2.4 Ungbo prosjektet 8 2.5 Boforhold og bomuligheter - oppsummering 9 3 Målsettinger side 10 3.1 Delmål for boligsosial handlingsplan på Frosta 10 3.2 Målgruppe hvem er vanskeligstilte 10 3.3 Kartlegging av situasjonen på Frosta 11 3.4 Kommunale utleieboliger 12 3.5 Beskrivelse av ulike kommunale boliger 12 3.6 Hva slags boliger er det behov for? 12 3.7 Kriterier for tildeling av bolig 13 4 Oversikt over boligsosiale virkemidler side 14 4.1 Husbankens produktsatsing 2013-14 14 4.2 Husbankens virkemidler 14 4.3 Kommunale virkemidler 15 4.4 Private utleieboliger 16 5 Strategier og tiltak i planperioden side 17 5.1 Organisering av boligarbeidet i Frosta kommune 17 5.2 Strategier og tiltak i Boligsosial handlingsplan 18 Organisatoriske tiltak 18 UngBo 18 Vurdering av kommunal eiendom Varpet 19 Vurdering av kommunal eiendom Presthushaugen 19 Vurdering av kommunal eiendom Berglund 19 Vurdering av kommunal eiendom Skarstun 19 Vurdering av kommunal eiendom Trygdeboliger 1-6 20 Andre tiltak uprioriterte 20 5.3 Prioritering av tiltakene 20 5.4 Prosjektgruppas vurderinger oppsummering 21 6 Oppfølging og rullering av planen i planperioden side 22 7 Avslutning side 22 Tidslinje for oppfølging av Boligsosial handlingsplan 23 Vedlegg 3

1 Innledning 1.1 Litt om bakgrunn for planarbeidet, mandat og organisering Boligsosialt arbeid handler om å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en godt egna bolig. En velegna og tilpassa bolig kan defineres som en sunn bolig med god fysisk utforming, og som fyller forutsetningene for trygghet, deltakelse og inkludering, og som inngår i et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Boligsosialt arbeid er omfattende og sammensatt og omhandler alt fra kommunens arbeid med å skaffe og tildele boliger til individuelle tiltak retta mot hver enkelt for å bedre forutsetningene til mestre sin egen bosituasjon. Den første utgaven av boligsosial handlingsplan for Frosta ble utarbeidd av ei tverrfaglig prosjektgruppe og vedtatt i 2005. Etter den tid er det gjort et forberedende arbeid for å revidere den i 2010, men uten at dette arbeidet ble fullført. Arbeidet med å revidere Boligsosial handlingsplan ble igjen initiert i forbindelse med forarbeidet til budsjett 2013 og økonomiplan 2013-16. Boligsosial handlingsplan er en del av kommunens vedtatte planstrategi 2012-15 og inngår i kommunens plan-, og styringssystem etter Plan-, og bygningsloven. Planstrategien er utarbeidd for å gi en oversikt over kommunens viktigste mål og utfordringer, og skal operasjonalisere de viktigste målene i kommuneplanens samfunnsdel Frosta 2020. Parallelt med arbeidet med Boligsosial handlingsplan er Frosta, som en av flere kommuner med boligsosiale utfordringer, blitt invitert til å være med i Husbankens produktsatsing 2013-14. Frosta har takka ja til å bli med på dette prosjektet, og det videre arbeidet med å følge opp boligsosial handlingsplan må sjølsagt ses i sammenheng med dette prosjektet. Det forventes oppstart av denne produktsatsinga i løpet av høsten 2013. Prosjektgruppa som har utarbeidd Boligsosial handlingsplan har bestått av Anne Mile Røttereng enhetsleder helse og omsorg, Geir Olav Jensen assisterende rådmann, Borgny Grøtting koordinator teknisk område og landbruk, Thomas Søberg - NAV og Torgunn Østbø rådmannens stab med sistnevnte som prosjektleder. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet og vedtok prosjektplana 12.02.13. prosjektleder orienterte Formannskapet om arbeidet i prosjektet, 14.05.13. Forslag til Boligsosial handlingsplan er også presentert for Rådmannens ledergruppa og Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre i løpet av juni 2013. Det har vært avholdt 4 møter i prosjektgruppa i prosjektperioden. I tillegg har det vært kontakt på epost og kommunikasjon mellom enkeltmedlemmer i prosjektgruppa. I vedtatt prosjektplan var det planlagt at boligsosial handlingsplan skulle sendes ut på høring i juni for politisk behandling i august 2013. Denne tidsplanen er blitt noe forskyvet slik at plana sendes ut på høring i august. Dette skyldes hovedsakelig at underliggende prosjekt ikke var ferdigstilt først. 4

1.2 Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre kommunens utvikling i ønska retning. Da plan og bygningsloven sist ble revidert, ble planstrategi innført som et hjelpemiddel for kommunene for å skape bedre samordning i den lokale samfunnsutviklinga. Samordning og tverrsektoriell samhandling er nevnt som suksessskriterier for god samfunnsutvikling. Gjennom loven har kommunene stort handlingsrom til å løse oppgaven med å utforme sin egen planstrategi. Den lokale planstrategien for Frosta kommune i perioden 2012-2015 ble vedtatt av Kommunestyret i februar 2013. Plan for boligsosialt arbeid er i planstrategien nevnt som et av de områdene der er behov for å utarbeide en egen plan i løpet av 2013. Boligsosial handlingsplan blir i tråd med plan og bygningsloven juridisk bindende og delplan for dette området i Frosta kommune, og det er viktig at Boligsosial handlingsplan får et bredt politisk og administrativt eierskap. KS framhever særlig tre områder der en overordna planstrategi er viktig for kommunene : - Rom for å gjøre strategiske veivalg for ønsket utvikling - Videreutvikling av et godt lokaldemokrati - Anledning til å foreta en samlet vurdering av planbehov for valgperioden I tillegg til føringer og anbefalinger i Plan-, og bygningsloven har Husbanken utarbeidd en egen veileder for arbeidet med lokale boligsosiale handlingsplaner Slik gjør vi det. Denne veilederen er brukt som utgangspunkt og huskeliste i det lokale arbeidet. 1.3 Hva er en boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan er et juridisk bindende dokument som en kommunal delplan for dette området etter Plan og bygningsloven. Den skal danne grunnlaget for en helhetlig tenkning og prioritering i arbeidet med boligutfordringer for vanskeligstilte grupper på boligområdet. Boligsosial handlingsplan er et arbeidsverktøy for å hente inn informasjon og oversikt over arbeidsområdet til hjelp for kommunene. Det er viktig at Boligsosial handlingsplan har en konkret og målbar tiltaksdel som kan følges opp både underveis og etterpå. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de gruppene av befolkninga som strever med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig. Dette rammer sjølsagt de det gjelder hardt, og i mange tilfelle vil bolig være grunnleggende for den øvrige livskvaliteten også. En boligsosial handlingsplan må ha et langsiktig perspektiv og ha fokus både på å etablere seg i bolig og bli boende i bolig. Ei viktig målsetting er at flere kan gå over fra å leie hus til å eie sin egen bolig. 2 Situasjonsbeskrivelse 5

Et overordna mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt (fra Husbankens veileder). Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, og det er sterk enighet om hvordan boligpolitikken skal være. Det er behov for et variert boligtilbud, og det eksisterende boligtilbudet vil være med på å definere hvilke grupper som bosetter seg hvor. Den vedtatte strategien På vei til egen bolig (2005-07) har som hovedmål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Når det gjelder rollefordeling i boligforvaltninga er det staten som setter sentrale retningslinjer og mål for boligpolitikken. Staten gjennom Husbanken tilbyr også finansieringsordninger og andre støtteordninger. Det er kommunene som tilrettelegger for lokale løsninger og sørger for at nye boliger kan bygges og / eller rehabiliteres. Det er også kommunens ansvar å hjelpe personer som ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd gjennom lov om sosiale tjenester. På Frosta tildeles ledige kommunale boliger med egne vedtak gjort av et inntaksteam som er organisert på enhet helse og omsorg. Det er utarbeidd egne kriterier for hvem som skal prioriteres til ledige boliger. NAV har også egne rutiner for boligtildeling ut fra økonomiske kriterier. I tillegg til direkte kontakt informeres det om dette på kommunens hjemmeside www.frosta.kommune.no. Prosjektgruppa mener det er noe å hente på en bedre koordinering av dette arbeidet for å sikre bedre oversikt og et kvalitativt bedre tilbud for brukerne der de møter et kontor, jfr. tanken rundt Koordinerende enhet. Dette tas opp som et tiltak seinere i planen. Private aktører har sjølsagt også en viktig rolle i forhold til et totalbilde rundt boligutleie og boligbygging. Det er i dag liten samhandling mellom kommunen og private aktører når det gjelder planlagt bruk av eksisterende boliger eller ved nybygging. NAV bruker en del private aktører i situasjoner som kan virke akutte og må løss på kort varsel. I en del tilfelle kan dette også omfatteboenheter på campingplassene i kommunen. Befolkningas behov endrer seg, og boligstrukturen må dermed være både fleksibel og variert. Bakgrunnen for at noen ikke klarer å løse boligutfordringene sjøl, kan være både sammensatte og kompliserte, og det gjør et aktivt og godt tverretatlig samarbeid er nødvendig. 2.1 Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur Frosta har hatt et stabilt og økende folketall de siste 40 åra og har nå i overkant av 2600 innbyggere. Samfunnsdelen av kommuneplanen Frosta 2020 har et uttalt mål om 3000 innbyggere i 2020. Det er forholdsvis jevn fordeling mellom kvinner og menn, og befolkningssammensetninga ligger tett opp til normale for andre kommuner. En større andel av befolkninga enn fylket for øvrig befinner seg i aldersgruppa 0-17 år. Befolkningsgruppa mellom 20 og 39 år er underrepresentert i kommunen. Det er ei overordna målsetting at det skal bo folk i alle grender i kommunen, og det er lagt til rette for dette blant anna gjennom planlegging av nye boligfelt. Likevel har det skjedd en klar fortetting i Alstad-området de seineste årene en trend som Frosta deler med mange andre kommuner. 6

Dette har ført til at en større del av befolkninga bosetter seg i leiligheter eller mindre boenheter. Det har imidlertid ikke automatisk ført til at det er blitt flere ledige hus ettersom husene forblir i familien, og i noen tilfelle får status som feriebolig. Det har også vært en tydelig trend de siste åra at stadig flere utlendinger bosetter seg fast i kommunen. Dette gjelder særlig innvandrere fra Øst-Europa som kommer hit for å arbeide i landbruket og drivhusnæringa. Dette har blant anna ført til at mange ledige boliger er kjøpt av arbeidsgivere og seinere leid ut til denne yrkesgruppa. Dette er sjølsagt positivt for arbeidstakerne og gir dem mer ordna boforhold, men samtidig har det gjort det generelle presset på boligmarkedet tøffere, og prisene er økt. Etter en periode der nesten bare enkeltpersoner bosatte seg i kommunen som arbeidsinnvandrer, er dette endra til at stadig flere familier flytter permanent til kommunen. Deltidsfrostinger er etter hvert blitt et mye brukt begrep, og befolkninga i kommunen øker sterkt i sommerhalvåret. Denne gruppa hører i utgangspunktet ikke inn som ei målgruppe for boligsosial handlingsplan ettersom de er heimehørende i en annen kommune. Likevel er det viktig å ta med denne gruppa i en helhetlig vurdering av kommunens totale boligtilbud og boligbehov ettersom denne gruppa bruker stadig lengre tid i kommunen. I en helhetlig vurdering av boligarbeidet i Frosta kommune er det viktig å se de ulike delene i en helhetlig sammenheng. God oversikt og lokal kompetanse er et viktig og nødvendig stikkord for de små kommuners fortrinn. 2.2 Bosetting av flyktninger Frosta har, som alle andre kommuner i Norge, fått forespørsel fra IMDI om å bosette flyktninger. Det er ikke tatt standpunkt til dette enda ettersom det er ønskelig at det ses i sammenheng med arbeidet med å lage og vedta boligsosial handlingsplan for kommunen. Forespørselen til Frosta fra IMDI består i 10 flyktninger i 2013 og 10 i 2014. IMDI har en klar forventning til kommunene om å svare positivt på sin oppfordring om å bosette flyktninger. Dette begrunnes ikke minst med Norge sin rolle i verdenssamfunnet. Formannskapet drøfta dette spørsmålet 14.05.13 og var positiv og åpen for å vurdere det videre. Det er ikke opp til Boligsosial handlingsplan å vedta bosetting av flyktninger ettersom det bety mer omfattende og helhetlig vurdering på de ulike kommunale tjenesteområdene med særlig fokus på barnehage, skole, norskopplæring og helse. I denne sammenhengen har prosjektgruppa kun vurdert spørsmålet i forhold til bolig og boligsituasjonen på Frosta. Bolig vil være et sentralt utfordringsområde i en slik sammenheng i tillegg til helse og oppvekstvilkår. Forrige gang kommunen bosatte flyktninger, på slutten av 1980-tallet, ble det bygd egne boliger med øremerka tilskudd fra statlige myndigheter for denne gruppa. I dag er det mindre øremerka midler for denne formen for boligbygging, men samtidig har dette området klar prioritet i forhold til de ordinære virkemidlene som Husbanken rår over. I tillegg til disse midlene gis det et generelt integreringstilskudd pr. flyktning til kommunene over en fem-årsperiode, og tilskuddet skal dekke de ekstraordinære utgiftene som bosetting fører med seg. Det er også inngått en forpliktende samarbeidsavtale mellom KS, regjeringa og Husbanken om å ha fokus på å bosette flyktninger. 7

Spørsmålet rundt bosetting av flyktninger handler ikke bare om å ha et sted å bo sjøl om det er tema for denne plana. Muligheter for å skaffe bolig til flyktningene må vurderes i sammenheng med den generelle boligsituasjonen i kommunen både når det gjelder det offentlige og private leiemarkedet. Slik prosjektgruppa vurderer situasjonen i dag, er ikke bosetting av flyktninger mulig ut fra det eksisterende boligmarkedet i kommunen. Et positivt kommunalt vedtak om bosetting av flyktninger vil i være avhengig av en prosess med utbygging av nye boliger, gjerne sammen med private aktører. Erfaringsvis fra andre kommuner og også fra forrige periode på Frosta, er det en fordel at disse boligene bygges sentrumsnært med korte avstander til offentlige tjenester, barnehage, skole, arena for fritidsaktiviteter og servicefunksjoner. Boliger som i utgangspunktet er øremerka for flyktninger, vil sjølsagt også ha positiv effekt på den totale boligsituasjonen i kommunen når det gjelder nye boenheter. 2.3 Bolystprosjektet Integrering for å skape bolyst På bakgrunn av den store andelen av utenlandsk arbeidskraft i kommunen en arbeidskraftressurs som Frostalandbruket for øvrig er helt avhengig av har Frosta sendt søknad om Bolyst-midler for å initiere et arbeid med å integrere denne gruppa, både voksne og unger, bedre i lokalsamfunnet, og arbeide for at de skal bli aktive deltakere i samfunnsutviklinga på Frosta. Dette arbeidet vil ikke bare omfatte utenlandsk arbeidskraft, men deltidsfrostingene innehar også en ressurs som kan værenyttig for lokalmiljøet. Hovedmålsettinga med prosjektet er bidra til bedre integrering av utenlandske arbeidstakere og deres familier som har etablert seg på Frosta samt øke bolysten blant alle innbyggere på Frosta. Søknaden ble i løpet av våren 2013 prioritert av fylkeskommunen, og den endelige avgjørelsen ble gjort i Kommunal og regionaldepartementet i løpet av juni. Statlige myndigheter så positivt på søknaden, og Frosta kommune ble tildelt totalt 1.9 millioner kroner over en periode på 2 år i prosjektmidler for å arbeide mer med dette. Også for denne gruppa vil bolig være et sentralt punkt for integrering, og derfor er det viktig å se de to prosjektene i sammenheng. 2.4 Ungbo prosjektet Et av de foreslåtte nye tiltakene i pleie-, og omsorgsplanen er å bygge en eller flere boenheter for unge brukere med nedsatt funksjonsevne. Dette arbeidet var i sluttfasen under ferdigstillelsen av Boligsosial handlingsplan. Etter prosjektplanen skulle arbeidet med Ungbo-prosjektet legges fram til politisk behandling i 2013. Sluttrapporten ble presentert for styringsgruppa, som er Rådmannens ledergruppe for Ungboprosjektet i juni 2013, og sluttrapporten er tatt med som vedlegg til Boligsosial handlingsplan og tiltakene er innarbeidd i Boligsosial handlingsplan som en del av den. 8

Arbeidet er gjennomført som et prosjekt der også den aktuelle brukergruppa har vært representert. Det er utarbeidd egen prosjektplan med tittelen Bygging av tilrettelagte boliger for ungdom med funksjonsnedsettelse, eller Ungbo-prosjektet som etter hvert er blitt arbeidstittelen. Avdelingsleder ved Enhet helse og omsorg Liv Leth-Olsen har vært prosjektleder for arbeidet med Ungbo. Hovedmålet med arbeidet er å utarbeide et forslag til løsning for et bofellesskap for ca 5 beboere. Prosjektplanen er et delprosjekt under den helhetlige planen. For Ungbo-prosjektet har det vært ei gjennomgående målsetting å gi et godt tilbud og sikre at ungdommene et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud. Det er viktig å ivareta og sikre følgende grunnleggende verdier som er nevnt i sluttrapporten : - Trygghet - Selvstendig mestring av eget liv - Mulighet til å bo i egen bolig livet ut - Bevisst holdning til forhold mellom den enkeltes ansvar for eget liv, det offentliges ansvar og bruken av frivillig innsats Det foreslås ulike måter å organisere dette på enten ved nybygg eller ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det arbeides ut fra et behov på 5-6 unge brukere. Sluttrapporten er ferdig utarbeidd (vedlegg 5), og i et notat fra Tore Tagseth av 15.06.13 (jfr. vedlegg 6) foreslås det at det bygges nye boliger i nytt bygg i et bofellesskap med 5 enheter. I tillegg kommer felles areal med vaktrom og garderobe for tilgjengelig personale. I notatet sies dette om plassering av boligene : Vi har i denne prosessen vurdert flere tomter på Frosta og har tidligere kommet med flere forslag til plassering av disse. Det prosjektet som følger vedlagt er et prosjekt som egentlig kan plasseres på flere alternative tomter. Men tomta bør være forholdsvis flat (opparbeidet) og inngangssone til leilighetene bør helst være fra nord eller fra øst. Situasjonsplanen viser tomt i Nedre Kjelsåsen, men kunne like gjerne vært i Bergslia eller annen forholdsvis sentrumsnær tomt. I prosjektet er det lagt inn en kostnad på kr. 18.000 pr. m2, totalt 1.1 million pr. boenhet. Det har vært en diskusjon hvor vidt boligene skal eies eller leies av ungdommene. Prosjektgruppa for Boligsosial handlingsplan er av den formening at i de tilfelle ungdommer (og andre) kan eie sin egen bolig, så foretrekkes det. Etter prosjektgruppas vurderinger vil det også gi hver enkelt en sterkere følelse av sjølstendghet og mestring av eget liv. Samtidig er det nødvendig at hver enkelt får oppfølging av sine individuelle behov for booppfølging og grunnleggende ADL-trening og opplæring. 2.5 Boforhold og bomuligheter oppsummering En boligsosial handlingsplan kan gi : 9

- Økt kunnskap om boligbehovet i Frosta, - Økt kunnskap om statlige virkemidler, - En mer samkjørt og samordna boligpolitikk i kommunen, - Mer målretta og effektiv bruk av virkemidler og ressurser, 3 Målsettinger Boligsosial handlingsplan for Frosta skal være et arbeidsverktøy og ei samla plan for kommunen sitt arbeid for at vanskeligstilte grupper skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Boligsosial handlingsplan må avspeile de ulike boligtrendene og behovene som finnes i kommunen. Det kan være urealistisk at kommunen alene skal sørge for boligtilbudet i kommunen, og det blir derfor viktig med et samarbeid med private utbyggere og huseiere. 3.1 Delmål for boligsosial handlingsplan på Frosta : - Kartlegge behov hos målgruppa. - Kartlegge og skaffe oversikt over kommunens boligmasse og tilstanden til de kommunale utleieboligene. - Ha dialog med private utbyggere og utleiere i de tilfelle dette finnes. - Skaffe oversikt over aktuelle og mulige eksterne økonomiske virkemidler. - Kartlegge hva slags boliger det er behov for. 3.2 Målgruppe hvem er vanskeligstilte Med begrepet vanskeligstilte i denne sammenhengen menes den/de som av ulike grunner har problemer med å etablere seg, eller bli boende, i egen god bolig i et godt bomiljø for en kortere eller lengre periode. Dette kan skyldes økonomiske, sosiale, medisinske eller fysiske grunner. For at en husstand skal defineres som vanskeligstilt i forhold til boligmarkedet er tre indikatorer avgjørende : - Bor svært dårlig. Har ikke bolig eller står i fare for å miste boligen sin. Boligen er uegna. - Små muligheter for å skaffe seg bolig sjøl på grunn av inntekt, formue eller har spesielle behov som gjør boligetablering vanskelig. 10

- Situasjonen er vedvarende og/eller at dette opprettholdes av at det er barn eller mennesker med funksjonsnedsettelser i husstanden. Det blir dermed viktig å kartlegge hvem denne gruppa er, og hvor stort omfang det har i kommunen. Aktuelle målgrupper i denne sammenhengen kan være : - unge i etableringsfasen - fysisk og psykisk funksjonshemmede - eldre - sosialt vanskeligstilte - økonomisk vanskeligstilte - flyktninger - enslige forsørgere - familier med funksjonshemmede barn - rusmiddelmisbrukere - psykiatripasienter - utenlandske arbeidstakere 3.3 Kartlegging av situasjonen på Frosta En bolig er et sted vi bor og alle boliger uansett hvordan de ser ut eller hvilken tilstand de er i, befinner seg i et bomiljø med naboer, veier, trafikk, infrastruktur og natur i kortere eller lengre avstand fra boligen. Et bomiljø kan defineres som et avgrensa geografisk boligområde og/eller en juridisk enhet som borettslag eller sameie. Bomiljøet omhandler fysiske forhold i og rundt boligen, men også graden av sosiale relasjoner, trivsel/mistrivsel og beboernes følelse av, trygghet eller utrygghet. Kommuneplanens samfunnsdel Frosta 2020 har ei uttalt målsetting om at det skal bo folk i alle grender i kommunen. Pleie-, og omsorgsplanen for Frosta definerer boenhet på følgende måte en bolig (omsorgsbolig) som reguleres av Husleieloven. Beboeren betaler husleie og får sine tjenester etter Lov om sosiale tjenester (eks: hjemmehjelp) og Lov om kommunehelsetjenesten (eks: hjemmesykepleie). En kommunal bolig defineres som en bolig kommunen eier eller leier til ulike formål, blant anna til husstander som av ulike grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Husleieloven har særregler for boliger som øremerkes til bruk for personer med spesielle behov. 11

3.4 Kommunale utleieboliger : Bygg Grunnflate Ant. etasjer Bruttoareal Byggeår Ko Elvarheim, nye boliger 177 1 177 1995 Elvarheim, eldre bygg 167 2 334 1974/1995 Berglund, Hovedleielighet + sokkel 130 2 237 1980 Presthushaugen, liten og stor leilighet 118 3 354 19?/1950 Trygdebolig 1,2,3 216 1 216 1983 Trygdebolig 4,5,6 216 1 216 1986 Skarstun vest+øst 104 3 342 1961 Tunet 1,2 131 1 131 1992 Tunet 3,4 131 1 131 1992 Tunet 5,6 131 1 131 1992 Tunet 7,8 131 1 131 1992 Tunet 9,10 131 1 131 1992 Tunet 11,12,13,14 290 1 290 1996 Tunet 15 75 1 75 1996 Tunet 16,17 150 1 150 1996 Tunet 18 75 1 75 1996 Tunet 19,20 177 1 177 1996 3.5 Beskrivelse av ulike kommunale boliger Det er utarbeidd en egen statusvurdering og tilstandsrapport på kvaliteten av alle kommunale utleieboliger. Denne beskriver bygget, når det er satt opp, og materialer som er brukt. Rapporten vurderer tilstandsgraden og kommenterer det som er nødvendig for hvert enkelt bygg,, Dette blir for omfattende og detaljert å ta med i denne plana. En generell oppfatning er at alle boligene etter hvert har et større eller mindre vedlikeholdsbehov. Prosjektgruppa vurderer det slik at det beste vil være at noen av boligene blir solgt, og dette kommer fram som forslag i tiltaksdelen. 3.6 Hva slags boliger er det behov for? Det kan se ut for at behovet for boliger har endra seg, og at de kommunale boliger ikke passer dagens etterspørsel godt nok. Det er i dag behov for flere små og fleksible enheter i stedet for store hus som bebos av få leietakere. Dette kan løses ved å bygge nytt noe som er et forholdsvis stort og omfattende tiltak. Samtidig er det ønskelig med bedre gjennomstrømming i de kommunale boligene for å skape større fleksibilitet og handlingsrom. Det kan oppnås gjennom å gå gjennom og endre de inngåtte husleiekontraktene. Det vil i perioder være ventelister på kommunale boliger. Det gjelder kanskje særlig omsorgsboliger der det er ventelister når boligene blir ledige. For øvrige boliger oppleves ikke store generelle utfordringer med tildeling av boliger. 12

NAV opplever at de i en del akutte situasjoner må ta i bruk det private utleiemarkedet i krisetilfeller. Det kan også være å ta i bruk campingplassene i kommunen hvis ikke brukeren sjøl eller gjennom sitt eget nettverk, klarer å skaffe seg bolig. Ut fra en total vurdering oppleves ikke behovet som prekært, men dette vil sjølsagt variere, og det er vanskelig å forutsi når kriser og akutte behov oppstår. En ideell situasjon ville være å ha en leilighet stående ledig og tom for å kunne være gjennomgangsbolig i akutte situasjoner. Ut fra prosjektgruppas vurdering innebærer at en slik beredskap kunne vært ønskelig, men at det for stor risiko, og det vil ikke dette være mulig verken økonomisk eller på bakgrunn av tilgjengelige boliger. I skrivende stund (1.juni 2013) er en leilighet på Elvarheim ledig. Prosjektgruppa ser også behovet for en form for treningsleilighet for enkeltpersoner som har behov for tett booppfølging og grunnleggende opplæring i det å bo og klare seg sjøl. Det virker ikke å være et godt nok system for dette i dag. 3.7 Kriterier for tildeling av bolig : Enhet for pleie og omsorg har utarbeidd regler og rutiner for hvem som skal prioriteres for tildeling av kommunale boliger. AD - avsnitt: Kriterier for inntak: Liggetid: Langtids: Kriterier for inntak: Liggetid: Omsorgsboliger Kriterier for inntak: Hjemmetienesten Kriterier for inntak: Observasjon - diagnostisering av AD Aldersdemente: med uro, aggresjon Korttids/ avlastning Sterkt pleietrengende overflyttes langtidsavdeling 2-4 uker v/korttids/avlastning/obervasjon Intensiv pleie Kronisk syke Sterkt pleietrengende Terminalpleie Langtidsopphold (inntil videre) Brukers ønske ADL - trening Fysisk/psykisk funksjonshemming Pleietrengende Sosial situasjon Bosituasjon Fysiske/psykiske behov Terminalpleie Medisinsk behandling ADL - trening Pleie / behandling 13

Sosial situasjon Korttids: Kriterier for inntak Rehabilitering Avlastning Liggetid : I perioder kan det være behov for langtidsopphold 4 Oversikt over boligsosiale virkemidler 4.1 Husbankens produktsatsing 2013-2014 Som nevnt i innledninga er Frosta sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge valgt ut av Husbankens regionkontor til å være med i dette arbeidet. Det er satt en foreløpig oppstartsdato for dette arbeidet i november 2013. Hovedmålsettinga med denne produktsatsinga er å spisse virkemiddeltilbudet bedre til hver enkelte kommune sine utfordringer og bidra til en god og effektiv bruk av de finansielle virkemidlene som Husbanken rår over startlån, bostøtte og boligtilskudd. Det er et uttalt mål at kommunene som deltar skal kunne bruke Husbankens tilbud på en god og effektiv måte samtidig som det legges til rette for at kommunene kan lære av hverandre. Kommunene er valgt ut på bakgrunn både av en indikatormodell på boligsosiale utfordringer, og kommuner som Husbanken mener har potensial for å utnytte tilskuddsmulighetene bedre. 4.2 Husbankens virkemidler Husbanken har ulike økonomiske virkemidler for å bidra til at den enkelte kan ivareta de økonomiske forpliktelsene knyttet til det å bo. Dette er i hovedsak virkemidler for å redusere og dekke boutgifter til personer med lav inntekt, men også virkemidler som skal hjelpe enkeltpersoner til å skaffe sin egen bolig med hovedmålsetting om å eie i stedet for å leie. Personretta boligvirkemidler : Dette defineres som virkemidler kommunen kan benytte seg av for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet til å etablere seg, og/eller bli boende i en bolig. Virkemidler for etablering i bolig kan være kommunal eller privat utleiebolig eller økonomiske virkemidler. Virkemidler til å bli boende kan være booppfølging, botrening og økonomiske virkemidler. Økonomiske virkemidler : Husbanken forvalter flere økonomiske virkemidler som er retta mot ulike målgrupper og formål. Her er et grovt oppsett henta fra Husbankens hjemmesider www.husbanken.no : 14

Personretta Bolig/bomiljøretta Spesielle formål LÅN Grunnlån X X Startlån/kommune X Barnehage X Studentbolig X TILSKUDD Boligtilskudd X - Etablering X - Tilpasning X - Prosjektering X Kompetansetilskudd X 4.3 Kommunale virkemidler De økonomiske virkemidlene som kommunen rår over i forhold til boligspørsmål kan i tillegg til gjeldsrådgiving, deles i tre hovedgrupper - - Startlån og tilskudd - Økonomisk sosialhjelp - Bostøtte For første gang på mange år mottok Frosta kommune i 2013 øremerka midler fra Husbanken til etablerings-, og utbedringstilskudd. 4.3.1 Startlån Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for tildeling av Startlån, og formålet med Startlån er å bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Retningslinjene ligger som vedlegg til Boligsosial handlingsplan. Det kan søkes om lån til - Kjøp av bolig, - Utbedring av bolig, - Oppføring av bolig, - Refinansiering, - Forhåndsgodkjenning kan gis hvis søker finner en egna bolig, På bakgrunn av innsendt søknad har Frosta i 2013 fått bevilga tilskudd til etablering av egen bolig og tilpasninger for ekstra tilrettelegging i egna bolig. Tilskuddet fra Husbanken er på totalt kr. 150.000, og er et virkemiddel i denne sammenhengen. Tilskuddet til etablering kan brukes til oppføring, kjøp og refinansiering etter økonomisk behovsprøving. 4.3.2 Økonomisk støtte / sosialhjelp. 15

Dette er en økonomisk støtteordning som administrerers av NAV og er knytta til Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Det finnes Informasjon om økonomisk støtte / sosialhjelp finnes på kommunens hjemmeside og NAV sin hjemmeside. Søknad sendes kommunen. Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Dette er i utgangspunktet en tidsavgrensa og midlertidig sikring av inntekt, og hovedmålsettinga er å gjøre søkeren økonomisk sjølhjulpen, og alle muligheter for det må kartlegges først. 4.3.3 Bostøtte. Informasjon om bostøtte finnes på kommunens hjemmeside, og det kan søkes om bostøtte i tilfelle der husstanden har lave inntekter og store boutgifter. Dette er en behovsprøvd ytelse, og det skjer en automatisk kontroll over de opplysningene som gis opp. Bostøtte er en statlig og kommunal støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Hovedmålsettinga er at husstander med lave inntekter kan etablere seg og bli boende i en god og egna bolig. 4.3.4 Gjeldsrådgiving Frosta sitt tilbud om gjeldsrådgiving organiseres av NAV og er lokalisert til Stjørdal. 4.3.5 Juridiske virkemidler Plan-, og bygningsloven - Kommuneplanens arealdel - Kommunedelplaner - Reguleringsplaner - Bebyggelsesplaner - Utbyggingsavtaler Tomter arealressurser, lokalisering Planlegging er viktig i forhold til boligsosialt arbeid som for alle andre områder innenfor den kommunale forvaltninga. I forhold til boliger skal visjonen om universell utforming ivaretas i alle sammenhenger. Det blir også viktig å ivareta hensynet til at behov kan endres i løpet av livsløpet, og det boligene må kunne tilrettelegges for ulike overganger i forskjellige livssituasjoner. 4.4 Private utleieboliger - Marked - Tilbud - Etterspørsel - Pris - Kan private utleieboliger være et boligsosialt virkemiddel I løpet av den tida arbeidet med boligsosial handlingsplan har pågått, er det kommet flere initiativ fra private utbyggere der de ønsker å ha en dialog med kommunen om bygging av boliger, både når det gjelder plassering og vurdering av type bolig. 16

På bakgrunn av dette tas det sikte på å gjennomføre et felles dialogmøte mellom frosta kommune og aktuelle utbyggere i løpet av høsten. 5 Strategier og tiltak i planperioden 5.1 Organisering av boligarbeidet i Frosta kommune Boligsosialt arbeidsoppgaver er fordelt på ulike enheter i Frosta kommune alt etter hva det er. Her er det forslag på å sette opp en oversikt over hvem som gjør hva. 5.1.1 Overordna planlegging - Arealplanlegging - Oversikt over generelle boligbehov - Oversikt over boligbehov for vanskeligstilte - Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk (TOL) 5.1.2 Arbeidet med å skaffe boliger - Byggesaksbehandling - Byggherre for ombygging og utbygging - Kontakt med private entreprenører - Utbyggingsavtaler - Kjøp/leie av kommunale boliger - Boligformidler i det private markedet - Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk 5.1.3 Boligtildeling - Tildeling av kommunale boliger i alle målgrupper - Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger - Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg (HO) 5.1.4 Forvaltning, drift og vedlikehold - Inngå husleiekontrakter - Husleieinnkreving - Innflytningsrutiner - Vedlikehold - Tilrettelegging og rehabilitering - Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg 5.1.5 Booppfølging - Booppfølging knytta til husleiekontrakt - Botrening - Gjeldsrådgiving - Tjenesteyting (hjemmetjenesten) 17

- Opprette ordning med boveiledere - Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg 5.1.6 Boligfinansiering - Tildeling av lån og tilskudd til utbedring av bolig - Tildeling av personretta lån og tilskudd - Økonomisk rådgiving - Bostøtte - Sosialhjelp til boligformål - Hovedansvarlig : Stab / NAV 5.1.7 Bomiljø - Nærmiljø/bomiljøprosjekter - Tilrettelegging og fornyelse av boligområder - Boligtildeling - Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk 5.2 Strategier og tiltak i Boligsosial handlingsplan 5.2.1 Organisatoriske tiltak : Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 1 Deltakelse i Husbankens Stab Vår 2013 Egeninnsats produktsatsing 2013-14 2 Bedre samordning i inntaksteam HO / NAV Høst 2013, faste Egeninnsats gjennom faste møter møter 4 ganger årlig 3 Fokusere på booppfølging og HO / NAV Ved behov Egeninnsats boveiledning i UngBo 4 Bruke hjemmetjenesten aktivt for å informere om Startlån HO Høst 2013 Egeninnsats, opplæring 5 Utarbeide felles rutiner for NAV Høst 2013 Egeninnsats beredskap i akuttsaker 6 Utarbeide nye husleiekontrakter TOL Høst 2013 Egeninnsats med kortere leietid for å skape bedre gjennomstrømming 7 Oppfordre leietakere med varige ytelser i kommunale boliger til å eie boligen sin i stedet for å leie TOL Høst 2013 Egeninnsats Tilskuddsmidler fra Husbanken 8 Starte en prosess internt i enhet HO i forhold til organisering av arbeidet med ressurskrevende HO Høst 2013 Egeninnsats tjenester 9 Avslutte samarbeidsavtalen med ML-senteret vurderes HO 2014 Kostnad kr. 17.000 pr døgn 5.2.2 UngBo Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 18

10 Avklare og følge opp prioriteringer og konklusjoner i UngBo-prosjektet 11 Utrede og detaljplanlegge økonomiske konsekvenser av Ungbo 12 Nybygg av 5 enheter med plassering, innarbeides i budsjettet for 2014 13 Videreføre dialog med private utbyggere i sentrum etter hvert som planer og prosjekt fullføres Styringsgruppa / Rådmann / HO / TOL Høst 2013 Egeninnsats HO / TOL Høst 2013 Kostnadsberegnet til 1.100.000 pr enhet HO / TOL Høst 2013 Kr. 5.500.000 HO / TOL Høst 2013 vinter 2014 Egeninnsats 5.2.3 Vurdering av kommunale eiendommer Varpet (Elvarheim) Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 14 Vurdere for framtidig bruk av Varpet HO Høst 2013 Egen arbeidsgruppe 15 Utrede økonomiske konsekvenser for nybygg og renovering av Varpet HO / TOL Høst 2013 Kostnadsberegnes TOL 5.2.4 Vurdering av kommunale eiendommer - Presthushaugen Tiltak Ansvarlig Tidsplan for Kostnad oppstart 16 Starte en prosess med å vurdere framtidig bruk av Presthushaugen videre utleie/salg/rehabilitering Ulike alternativ : TOL Høst 2013 Renoveringsbehov, januar-09: Skifting av vinduer, etterisolering og - Renovering/rehabilitering ny bordkledning - Utleie ca kr. 1.500.000. - Salg Presthushaugen Antatt salgspris : ca kr 2.000.000 17 Bruke Presthushaugen som HO/TOL Høst 2013 kriseleilighet i utredningsperioden 18 Utrede behovet for å bygge 4 nye boenheter ved salg av Presthushaugen TOL Høst 2013 5.2.5 Vurdering av kommunale eiendommer - Berglund Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 19 Avklare salg av Berglund - bolig TOL Vår 2014 Antatt salgspris ca på Skaret kr. 1.300.000, 5.2.6 Vurdering av kommunale eiendommer - Skarstun 19

Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 20 Avklare salg av Skarstun TOL Høst 2014 5.2.7 Vurdering av kommunale eiendommer - Trygdeboliger 1 6 Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 21 Starte en prosess for salg av TOL Høst 2014 Antatt salgspris boliger 22 Starte en prosess med nybygg av kommunale boliger ved salg TOL Høst 2014 5.2.8 Andre tiltak : Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 23 Bygge egne psykiatriboliger TOL Vår 2014 24 Boliger for flyktninger ved evt. positivt vedtak om mottak Alle Avhengig av positivt vedtak om bosetting 25 Klargjøre attraktive tomter med TOL Kontinuerlig opparbeidd infrastruktur 26 Vurdere framtidig bruk av HO Høst 2014 omsorgsboligene ved Frostatunet 27 Bygge demensboliger - tiltak i HO / TOL Vår 2016 økonomiplan 2016 28 Fortsette dialog med private TOL Høst 2013 utbyggere for et videre samarbeid om nybygg av boliger i sentrum 29 Vurdere realisering av Helsehus Rådmannen/ 2015 HO/TOL 30 Rullere Boligsosial handlingsplan Rådmannen Vår 2017 5.3 Prioritering av tiltakene revidert og oppdatert etter Kommunstyrets vedtak : TILTAK ØKONOMI 1 Organisatoriske tiltak innad driftstiltak, jfr. egen liste i 5.2.1 Egeninnsats 2 Realisere Ungbo-prosjektet med å bygge 5 nye boenheter med plassering, innarbeides i budsjettet for 2014 Totalt 5.500.000 for 5 enheter, legges inn i budsjett 2014, UngBogruppa utreder videre og 3 Bygge nye flyktningeboliger ved positivt vedtak om mottak og bosetting av flyktninger tomt avklares, Vedtak om bosetting av 10 flyktninger i 2014, eget delprosjekt 2014 4 Vurdere for framtidig bruk av Varpet, og utrede økonomiske konsekvenser for nybygg og renovering av Varpet Eget delprosjekt, tett knytta til tiltak 1 om organisering av enheten, 5 Ved salg av Presthushaugen legges salgsinntekter i nybygg av Nybygg kr.1.100.000 pr 20

mindre enheter - øremerka til psykiatriboliger enhet 6 Bruke leilighet i Presthushaugen til utleie mens framtidig bruk vurderes Leieinntekter pr. mnd utgjør pr 01.01.2013 6735,- (80.820,- pr år) 7 Avklare salg av Berglund bolig på Skaret, våren 2014 Antatt salgspris: Ca. kr 1.300.000,- 8 Avklare salg av Skarstun, høsten 2014 Antatt salgspris : Ca 1.300.000 Kostnad på rehabilitering begge leilighetene ca kr. 750.000. Leieinntekter pr år er 123.500,- (pr 01.01.2013) 9 Trygdeboliger 1-6 - Starte en prosess for salg av leiligheter, høsten 2014, og starte en prosess med nybygg av kommunale boliger ved salg, høsten 2014 10 Vurdere videre dialog med private utbyggere for et samarbeid om utbygging i sentrum 11 Utrede tiltak om utbygging av demensboliger i 2016 i forhold med økonomiplan og omsorgsplan 12 Utrede behovet for Helsehus planlagt til 2015 13 Starte prosess med å rullere Boligsosial handlingsplan vår 2017 5.4 Prosjektgruppas vurderinger oppsummering Når det gjelder antall boliger vurderer prosjektgruppa det slik at antall tilgjengelige boliger er ok, men at det må til en mye raskere gjennomstrømming i de kommunale boligene, og at dette vil være nøkkelen for å få til et mer fleksibelt kommunalt utleiemarked for boliger. Prosjektgruppa mener at det beste tiltaket i denne sammenhengen er å gå gjennom og endre husleiekontraktene, og at nøkkelen for bedre gjennomstrømming ligger her. Koordinering av boligarbeidet vil stå sentralt framiver. Frosta er en oversiktlig kommune, og på grunn av størrelsen ser vi ikke behovet for et eget boligkontor. Prosjektgruppa vil likevel anbefale at det holdes faste møter 3-4 ganger i året mellom enhetene HO og TOL for å sikre kontinuitet og felles holdninger og vurderinger på en tverrfaglig arena. Dette kan gjerne ligge til en funksjon som boligkoordinator. En boligkoordinator kan også få oppgaver i forhold til boveiledning og booppfølging. Ungbo-prosjektet må avklares, både plasseringsmessig og økonomisk. Prosjektgruppa mener at en plassering i tilknytning til frostatunet vil være den beste løsninga totalt sett med tanke på god utnyttelse av en del felles funksjoner. Det er viktig at dette tilbudet er fleksibelt ettersom behovet vil svinge til enhver tid. I forbindelse med avslutninga av UngBo-prosjektet er det kommet innspill fra to private utbyggere med invitasjon inn i prosjektene til Frosta Park og Kenneth Aakerholm. Begge prosjektene er sentrumsnære og spennende, men ut fra en helhetlig vurdering anbefaler prosjektgruppa at 21

kommunen bygger og eier UngBo-leilighetene, og at disse leies ut. Dette mener prosjektgruppa gir størst fleksibilitet, og er også økonomisk gunstig på grunn av MVA-kompensasjonen. Vurdering av kommunens plan-, og byggesaksbehandler er vedlagt. Prosjektgruppa mener det er positivt at unge brukere eier sin egen bolig i den grad det er mulig. I denne sammenhengen vil det være to aktuelle grupper med noe forskjellig behov. Ei gruppe har behov for døgnkontinuerlig hjelp og omsorg, og det vil være mindre aktuelt at denne gruppa eier sin egen bolig. Avlastningsboligen vil det være behov for også framover. Den andre målgruppa består av forholdsvis friske mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, og denne gruppa klarer seg sjøl med bistand og bør også ha anledning til å eie sin egen bolig. Det bør settes i gang en prosess med tanke på å vurdere framtidig bruk både av Presthushaugen; Bergtun og Varpet/Elvarheim. Dette gjelder både i forhold til vurdering av behov og økonomi. Vurderinger rundt mottak av flyktninger er en viktig del av arbeidet med Boligsosial handlingsplan, og de to områdene vil påvirke hverandre gjensidig. I arbeidet med Boligsosial handlingsplan har prosjektgruppa sett på forespørselen i forhold til bolig og har ikke vurdert ja eller nei til mottak av flyktninger. Dette legges fram som egen sak til politisk behandling. Prosjektgruppa er likevel tydelig i sin oppfatning av at et positivt vedtak forutsetter nye boliger slik som boligsituasjonen er i dag. Økonomi er en viktig del av Boligsosial handlingsplan både når det gjelder nybygg og rehabilitering / vedlikehold / utbedring av eksisterende boligmasse. Det vil derfor i all hovedsak måtte bli anslagstall og skjønn på dette i skrivende stund. Det er utarbeidd tilstandsrapport for den kommunale boligmassen, og dette kan være et hjelpemiddel i det videre arbeidet og prioriteringene framover. 6 Oppfølging og rullering av planen i planperioden Boligsosial handlingsplan vedtas høsten 2013 med varighet for perioden 2013-17. Det tas initiativ for å evaluere og gå gjennom planen ved halvgått periode i 2015 før den rulleres for fullt i 2017. Det har vært fornuftig å organisere dette arbeidet som et tverrsektorielt prosjekt, og det anbefales også ved seinere anledninger. Det er viktig at Boligsosial handlingsplan blir et levende arbeidsverktøy og ikke bare en statisk plan som vedtas en gang for alle. Boligsosial handlingsplan må derfor ta opp de endringene som skjer på boligområdet i kommunen, både når det gjelder kommunens egen boligmasse og i samarbeid med private utbyggere. De ulike tiltakene i Boligsosial handlingsplan vurderes i årsbudsjett og økonomiplan i den grad det er økonomisk mulig. 7 Avslutning 22

Arbeidet med høringsutkast til Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune ble avslutta i juni 2013. Planforslaget er lagt fram for Rådmannens ledergruppe, 20.06.2013 sammen med Ungbo-prosjektet. Planforslaget er også presentert for Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre, 25.06.2013. Innspill fra disse møtene er satt inn i plana av prosjektleder i forbindelse med sluttføringa av planforslaget. Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune legges fram for styringsgruppa (Formannskapet) i møte 20.08.2013, og det foreslås at den deretter legges ut til offentlig høring i 3 uker. Under høringsperioden kom det inn et direkte høringsinnspill, og det var fra Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre. I tillegg til det er det tatt med to innspill fra private utbyggere, og andre interne drøftinger og prosesser som er kommet fram i løpet av arbeidet med Boligsosial handlingsplan. Høringsinnspillene er behandla av prosjektgruppa etterpå, og vurderingene er tatt med inn i den endelige utgaven av Boligsosial handlingsplan. Etter Kommunestyrets vedtak er tiltaksplan og oversikt over prioriteringene revidert og oppdatert i henhold til vedtaket. Den øvrige teksten i planen er ikke endra. For å konkretisere og visualisere det videre arbeidet, er de ulike tiltakene samla og satt opp i en egen tidslinje som følger her : Tidslinje for oppfølging av Boligsosial handlingsplan konkretisert etter Kommunestyrets vedtak : 2013 2014 2015 2016 2017 HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR Organisatoriske tiltak X X X X X X X X UngBo X X X Varpet / Elvarheim X X X Bygge flyktningeboliger X X X Presthushaugen salg X Salg av Berglund X Salg av Skarstun Salg av Trygdeboliger 1-6 X X Klargjøre tomteareal X X X X X X X X Dialog med private utbyggere / utleiere Bygge psykiatriboliger X X X X X X X X X 23

Demensboliger X X Helsehus X X Rullere Boligsosial handlingaplan X 24

Vedlegg : Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Retningslinjer for tildeling av startlån Eksempel på en standard husleiekontrakt som brukes i dag Økonomisk stønad soslalhjelp NAV Bostøtte Frosta kommune Sluttrapport - Bygging av tilrettelagte boliger for ungdom med nedsatt funksjonsevne Vedlegg 6 Ungbo Boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, Frosta 2014 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Oppsett over priser rehabilitering / salg av kommunal eiendom Uttalelse fra brukerrepresentant i arbeidet med Ungbo 25

26

27

28

HUSLEIEKONTRAKT Kommunale boliger til utleie Mellom Frosta kommune (utleier) og ----------- (leier) er det inngått følgende avtale: 1. Fra --.--.20-- leier ------------ av Frosta kommune, Trygdebolig nr. --, Skaret 2. Den månedlige husleie er for tiden kr. 3.287,- som husleier betaler uten løpedager den 20. i hver måned. Leien blir for ettertiden å regulere i henhold til regler fastsatt av Frosta kommunestyre, med årlig regulering etter konsumprisindeksen, tidligst første gang 01.01.2013. Husleien inkluderer kommunale avgifter (vann, kloakk, renovasjon og feiing). Leiligheten er delvis møblert. 3. Leiligheten ble overtatt av leieren den --.--.20--. Leieforholdet er løpende og tidsubestemt. Det kan sies opp med en gjensidig oppsigelsestid på 3 tre - måneder. Merk: Oppsigelsestiden går til utløpet av en kalendermåned. 4. Utleieren plikter å stille leiligheten til rådighet for leieren til avtalt tid, i ordentlig stand. Klage over at leiligheten ikke er i lovbestemt stand eller kontraktsmessig stand må i tilfelle settes fram innen 14 dager etter overtagelsen med oppgave over hva som kreves rettet. I motsatt fall regnes forholdet som godtatt. 5. Framleie er ikke tillatt uten kommunens skriftlige tillatelse. 6. Når leieforholdet opphører, skal leieren levere leiligheten med tilbehør tilbake rengjort og i samme stand som da han overtok den, bortsett fra forringelse som følge av alminnelig slitasje. På flyttedagen skal leieren ha flyttet ut innen kl. 17.00. Faller avtalens flyttedag ikke sammen med betalingsterminene, reguleres leien for de mellomliggende dagene. Hvis ikke annet er avtalt, må leieren ikke fjerne fast inventar, ledninger og lignende som han har satt opp, med mindre han/hun setter leiligheten i samme stand som da han overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag, likeså har han rett til låser som leieren har satt inn og latt være tilbake og alle nøkler til låsene. Mangler som leieren ikke har utbedret, kan utleieren utbedre på leierens kostnad. Leieren skal underrette kommunen om hvilken dag leiligheten kan inspiseres. Når slikt varsel er gitt, plikter kommunen innen en uke å ha foretatt inspeksjon og deretter innen 29

ytterligere en uke å ha varslet leieren om det om det er forhold som kreves rettet. I motsatt fall betraktes leiligheten som overtatt av kommunen og krav om vederlag for utbedringer m.v. kan ikke senere fremsettes. 7. Partene vedtar eiendommens verneting i alle tvister som gjelder leieforholdet. 8. For de forhold som ikke er regulert i denne avtale, gjelder husleielovens bestemmelser. Undertegnede utleier og leiere er kjent med og vedtar alle punkter i denne avtale, som er utferdiget i to eksemplarer, hvorav hver av partene beholder ett. Frosta den --.--.20-- (leietaker) (for utleier) - stk nøkkel er mottatt. Gjenpart sendt: Kommunekassen 30

31

BOSTØTTE fra www.frosta.kommune.no Bostøtte kan du søke hvis husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter. Det er forholdet mellom inntekt og boutgifter som avgjør om du har rett til bostøtte. Inntekten din må være så lav at du har problemer med å betale boutgiftene. Det er satt øvre grenser for hvor høy inntekt du kan ha for å kunne få bostøtte. Inntektsgrensene finner du her: http://www.husbanken.no/bostotte/inntektsgrenser/ Fra 2013 er det innført en automatisk etterkontroll av inntektene som er brukt ved beregningen av bostøtte. Kategorier Helse, sosial og barnevern Kriterier/vilkår For å få bostøtte må du og boligen din oppfylle disse kravene: Du må ha fylt 18 år. Hvis du har egne barn, kan du søke selv om du er under 18 år. Du må bo i boligen du søker bostøtte for. Du må også være registrert på denne boligen i Folkeregisteret. Boligen din må være godkjent for helårsbruk. Det kan ikke være en fritidsbolig. I tillegg må den ha egen inngang og mulighet for å hvile og lage mat. Du kan ha rett til bostøtte hvis du er student med egne barn eller studerer som del av et offentlig program for arbeidskvalifisering gjennom Nav eller kommunen. Bostøtte kan du søke hvis husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter. Det er forholdet mellom inntekt og boutgifter som avgjør om du har rett til bostøtte. Inntekten din må være så lav at du har problemer med å betale boutgiftene. Det er satt øvre grenser for hvor høy inntekt du kan ha for å kunne få bostøtte. Inntektsgrensene finner du her: http://www.husbanken.no/bostotte/inntektsgrenser/ Fra 2013 er det innført en automatisk etterkontroll av inntektene som er brukt ved beregningen av bostøtte. 32

BYGGING AV TILRETTELAGTE BOLIGER FOR UNGDOM MED NEDSATT FUNKSJONESVNE 2013 1. Bakgrunn og mål 1.1Bakgrunn Prosjektet følger opp:helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten Frosta kommune 2009-2020: Punkt 13-forslag til ny handlingsplan står følgende: 5 ungboliger i bofelleskap ferdigstilt 2013. Frosta kommune har behov for tilrettelagte boliger til unge funksjonhemmede.det vil være individuelt behov for tjenester. I dag har kommunen følgende tilrettelagte boliger: Elvarheim bokollektiv:5 heldøgnsbemannet boliger.3 av boligmassen har byggeår 1995.De øvrige to har byggeår 1974. Trygdeboliger Skaret:6 boliger Omsorgsboliger Nertunet:20 boliger Omsorgsboliger Frostatunet :12 heldøgnsbemannet boliger. Det er bygd selveierleiligheter i Bergslia og på Sentrumsgården som er tilrettelagt. Felles for alle disse boligene er at de er sentrumsnært og i tilknytning til tjenesteapparatet. 1.2 Mål Utarbeide ett forslag til løsning for ett bofellesskap for ca.5 beboere. Prosjektplanen er ett delprosjekt under den helhetlige planen. Målet må være ett godt tilbud for ungdom med funksjonsnedsettelser. Kommunen har ansvar for å sikre ungdommene et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av helse og omsorgstjenester. Følgende grunnleggende verdier må ivaretas: Trygghet 33

Selvstendig mestring av eget liv Individuelt tilpassede tjenester Mulighet til å bo i egen bolig livet ut Bevisst holdning til forhold mellom den enkeltes ansvar for eget liv,det offentliges ansvar og bruken av frivillig innsats. Delmål: anslå antallet som er aktuell plassering av nye boliger bruk eksisterende bygninger Kommunal/privat eie finansiering av boliger Mandat for prosjektet Mandat: Lage plan for bygging av boliger til unge med funksjonsnedsettelser 1.2 Rammer Spesielle premisser: Spesielle krav til organisering: Delprosjektet følger mal for PLP-metoden. Ansvar: Prosjektleder navn:avdelingsleder Enhet helse og omsorg Prosjektansvarlig:Enhetsleder Enhet helse og omsorg Frist: Sluttrapport klar innen:20.06.13 Ressurser: Prosjektdeltakernes utgifter bæres av den enkelte kommune/enhet. Det var avsatt kr.500000,-til prosjekt fra Enhet teknisk område og landbruk.det er i økonomiplanen tatt bort i påvente av Boligsosial handlingsplan. 34

2. OMFANG OG AVGRENSNING Prosjektet er ett delprosjekt som følger PLP metoden. Det opprettes en arbeidsgruppe med prosjektleder som ansvarlig.prosjektet skal utarbeide en sluttrapport innen 20.06.13 Vi avgrenser prosjektet til å gjelde for unge med funksjonsnedsettelser. Vi kjenner til at behovet for boliger for ungdom med andre utfordringer også er tilstede. Frosta kommune må sikre at bokollektivet er i tråd med nasjonale føringer. Dersom de boligene som er tenkt til funksjonsnedsettelse er ledig kan ungdom/andre med utfordringer kunne leie. Antallet som har behov for tilrettelagte boliger er ca.5-6.behovet er avdekket i den enkeltes Individuelle plan.de ønsker bolig innen kort tid da det er ungdommer fra 17 år og til ca.22 år.vi kjenner til at flere ønsker slike boliger etter hvert som de vokser til.det vil være behov for 3-4 boliger om ca.10år.det er vanskelig å si eksakt om behovene da det avhenger av flere faktorer. Dersom kommunen klarer å skaffe godt tilbud innen arbeids og fritidstilbud vil en ungdom som i dag bor i nabokommunen vurdere tilbakeflytting.samtidlig hindrer vi utflytting.hvordan det blir med tilflytting vet vi ikke noe om. Noen foreldre er avventende på hvor boligene blir plassert og ønsker at deres ungdom selv skal være med i avgjørelsen. Frosta er en liten kommune der variasjonene i diagnoser og tjenestebehov vil variere mye.det vil være av betydning hvem som bor i de tilrettelagte boligene. Den kommunale avlastningsboligen for barn ligger i dag i enheten for bemannede omsorgsboliger på Frostatunet.Behovet der er våken nattevakt og bemanning døgnet rundt.den er ikke tatt med i dette prosjektet som ett behov for ny tilrettelagt bolig. Prosjektgruppen ser en løsning der de med størst behov for tilsyn/tjenster kan bo i samme bokompleks.de med mindre behov kan plasseres i boform i gangavstand til sentrum.avlastningsboligen kan være der den er i dag.det er viktig at den blir vurdert i dette prosjektet.brukere med stort behov for tilsyn bør bo i nærhet av tjensteapparatet i forhold til ressurser.det kan være nybygg eller ta i bruk eksisterende bygninger. Dersom de med stort behov for tjenester (avlastningsboligen) blir flyttet i ett nytt bokollektiv vil det være behov for ressurser hele døgnet.det blir en ny base. Prosjektgruppen har vurdert flere alternativer for ungdom med funksjonsnedsettelser. Alle kan bo samlet i boliger med felles areal for personalet,evt.bygd på ulike måter Boligene kan være nybygg eller ta i bruk eksisterende bygninger Det kan bygges nytt for de med minst behov for ressurser Det kan bygges nybygg for de med størst behov og for de med minst behov Det kan benyttes eksisterende bygninger for de med størst behov for tilsyn. 3. Organisering 3.1 Prosjektet er organisert slik: 35

OPPDRAGSGIVER Kommunestyret STYRINGSGRUPPE Ledergruppen PROSJEKTANSVARLIG Enhetsleder Helse og omsorg PROSJEKTLEDER Avdelingsleder tiltak funksjonsnedsettelse 36

PROSJEKTGRUPPE Brukerrepr.,ansatte,politikere og teknisk sjef. REFERANSEGRUPPE KOH,ulike råd og utvalg. 3.2 Bemanning prosjektet U Prosjektgruppe Navn Representerer Rolle /ansvar Liv Leth-Olsen Enhet helse og omsorg Prosjektleder Signe Seem Politiker Prosj.medarbeider Anne Hagerup Politiker Prosj.medarbeider Steinar Hansen Brukerrepresentant Prosj.medarbeider Marit Austeng Tillitsvalgt Prosj.medarbeider Anne Mille Røttereng Enhetsleder Prosjektansvarlig Tore Tagseth Teknisk-byggeansvarlig Prosj.medarbeider Referansegruppe Navn Representerer Harald Skogholdt Leder KOH 37

Ola Alstad Janne Viktil Brit Rannveig Hernes KOH Rådet for funksjonsnedsettelse KOH 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Når Dokumentasjon Hvem deltar på møtet 30.08.12 Rapportering over status i delprosjektet Prosjektansvarlig,prosjektleder og rådmannens ledergruppe 20.06.13 Sluttrapportering Prosjektansvarlig, prosjektleder,prosjektgruppen 4.2 Oppfølging/Rapportering Prinsippet om avviksrapportering i forhold til godkjent prosjektplan praktiseres for alle ansvarsledd. Slik rapportering skjer skriftlig til nærmeste overordna. 4.3 Milepæler Når Milepæl Ansvarlig mai.2011 Prosjektleder oppnevnt PA Nov.2011 Okt.2011 Utkast til prosjektplan og forslag til prosjektgruppe fremlegges for PA til foreløpig godkjenning. Prosjektgruppen etablert og første møte gjennomføres. Prosjektplan utarbeides ferdig. PL PL Aug.2012 Prosjektplan godkjennes i styringsgruppa PA / SG Okt.2012 Ferdig kartlegging SWOT-analyse og ressursbruk (Status over dagens situasjon innen ulike felt. Organisering, bemanning, tilbud, økonomi, utfordringer) Prosjektgruppen 38

Okt.2012 Skriftlig innspill fra prosjektgruppen/referansegruppen vedr. svar på mandatet Medlemmer i prosjektgruppen og referansegruppen Nov.2012 Ferdig forslag til forprosjekt Medlemmer i prosjektgruppen og referansegruppen Nov.2012 Ferdig utkast prosjektrapport PL Juni 2013 Prosjektrapport ferdig PL Juni 2013 Prosjektrapport levert PL 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer for prosjektet Identifiserte kritiske suksessfaktorer for forstudiet: Kritiske suksessfaktorer Tiltak 1. Kommunevalg Politikere-måtte ha ett opphold pga nyvalg og konstituering. 2. Usikkerhet mht antall aktuelle beboere Søke på bolig når den ferdigstilles 3. Navnet «Elvarheim» og «Varpet» Endre navn,nye brukere,endre historie. 4. Blandet gruppe av funksjonsnedsettelser,ulike utfordringer. Usikkert om alle passer sammen,leier hus i stedet for å eie 5. Arbeidsplasser,fritidstilbud Kommunen ordner lavterskeltilbud. 6. Boliger for de som bor på Elvarheim dersom det blir valgt Kommunen må skaffe egnet boform dersom behov for utflytting. 6 Gjennomføringsplan 6.1 Hovedaktiviteter 39

Prosjektmøter, befaring i andre kommuner, møter med brukergruppen,befaring i egen kommune og åpent møte. Vi startet arbeidet med å se på eksisterende bygninger på Elvarheim.Der er 5 leiligheter og tre av dem skal kunne benyttes med rehabilitering.de andre to er lite aktuell da de er nedslitte. For å kunne utvide bygningsmassen må gamle bygninger rives. Kommunen må også skaffe egnet boform for de som i dag bor ved Elvarheim. Prosjektgruppen med foreldre har vært på befaring til «Kjellsåsen» (se vedlegg )Det kan startes med 4-5 boliger for så å utvide etter behov. Vi har vært på befaring ved Fosslia bokollektiv i Stjørdal kommune.der var nybygg både som enkeltstående leiligheter og som kollektiv.der var egnede uteområder og boder for oppbevaring av hjelpemidler. Kommunen har hatt to åpne møter etter prosjektets oppstart.det har vært representert med foreldere til barn og ungdom. Prosjektmøtene har alltid vært representert med brukerrepresentant. Brukerrepresentanten legger ved egen uttalelse for prosjektet.(vedlegg 1). 6.2 Samlet ressursplan Forlag til oppsett ressursbruk: Medarbeidere Prosjektleder Projektmedarbeidere 18 timer (møter) x7 personer 10 timer(skriftlig arbeid) X 1 person Referansegruppen Ressurs (timer) 28 timer 90 timer(alle møtte ikke på alle møter) Teknisk:75timer Brukerrep.:10 timer 2timer 10 timer (Møtevirksomhet og kartleggingsarbeid) X ca 7 personer Totalt 205 timer 6.3 Møteplan i prosjektet 40

Dato Kl. Sted Tema Prosj.gr. Ref.gr. 22.08.11 12-14 Frostatunets møterom Oppstartmøte X 05.01.12 12-14 Møterom Oppstartsmøte,nye kommunestyremdl. 02.02.12 11.30-14 Elvarheim,møterom Befaring på Elvarheim/Varpet X X 29.03.12 13-15 Møterom Prosjektgruppemøte X 26.04.12 18-20 Spiserommet Frostatunet Åpent møte annonsert i Frostingen X 21.06.12 14-15.30 Møterom Tegninger,kostnad X 13.09.12 13.30-15 Møterom Tomtemuligheter X 18.10.12 14-15 Møterom Prosjektgruppemøte X 08.11.12 18-20 Befaring av Kjellsåsen,Spiseromm et Åpent annonsert møte X 21.11.12 09-10 Kommunestyresalen Orientering til styringsgruppen X 24.01.13 14-15.30 Møterrommet Sluttmøte X 20.05.13 09-10 Kommunestyresalen Ferdigrapport til styringsgruppen X På oppstartmøte 22.08.11 deltok Geir Olav Jensen.Det var planlagt nytt møte den 16.09.11,det ble utsatt pga.kommunestyrevalg.det tok lang tid før tilbakemelding av nye kommunestyremedlemmer som skulle være med i prosjektet.neste møte ble ett nytt oppstartmøte 05.01.12. I forkant av prosjektet har vi hatt møter med foreldre til barn/ungdom med funksjonsnedsettelser. Vi har hatt to møter med foreldrene og andre intereserte i løpet av planperioden.der har mange møtt. Prosjektgruppen er samlet enig om at nybygg er det beste. Brukerrepresentanten på vegne av foreldrene vil bygge på «Kjellsåsen» litt bort ifra det eksisterende tjenetapparatet.de ønsker tjenester etter behov. De vil ikke eie, men leie inntil de ser om deres ungdom vil bo der. Det kan være aktuelt med kjøp dersom alt fungerer. Det er ulike tilskudd fra Husbanken samt at det kan søkes på bostøtte. Kommunen må vurdere om de som er best fungerende kan bygge selv og at de med størst behov kan leie. Prosjektgruppen er delt i det synet. 41

De tilrettelagte boligene må være funksjonell og ha fleksible løsninger. De må ligge sentrumsnært, gang avstand. De må ha livløpsstandard, kan ha ett soverom Fellesareal for tjenesteyterne(lite) Vil at kommunen skal være husbygger.faglig er det en fordel i forhold til å kunne disponere etter behov. Prosjektgruppen legger ved tegninger over nybygg.(vedlegg 2).Prosjektet kan plasseres på flere alternative tomter.vi ha vurdert flere tomteløsninger. Bergslia nord krever regulering før bygging. Elvarheim må rives og evt.rehabiliteres. Kjellsåsen er ferdigregulert. Brukergruppen er samlet enig om Kjellsåsen med nybygg og muligheter for påbygg. Tore Tagseth har deltatt i prosjektgruppen.han har skissert prosjektet for nybygg. Byggemåten som kan benyttes på flere områder kommer på ca.kr.18000,-pr.m2 pluss sikkerhetsmargin.totalpris pr.boenhet kr.1.100.000,- Han har beskrevet Elvarheim som ett dyrere prosjekt enn nybygg. 7 ØKONOMI Prosjektet «Ungbo» vil bli sett sammen med Boligsosial handlingsplan. 8 KONTRAKTER OG AVTALER GODKJENNING Overordnet prosjektplan for forprosjektet godkjent av Prosjektansvarlig Navn: Anne Mille Røttereng Dato: 42

Prosjektleder Navn. Liv Leth-Olsen Dato: Styringsgruppen har vedtatt overordnet prosjektplan for forprosjektet Dato:. (vedtatt i sak nr: ) 43

44

45