FROSTAKOMMUNE BOLIGSOSIALHANDLINGSPLAN

Transkript

1 Frosta kommune farst ogfremst 1 9 FROSTAKOMMUNE BOLIGSOSIALHANDLINGSPLAN HØRINGSUTKAST ' Frosta 2020 Vi skaper en historisk framtid Vedtatt av Frosta Kommunestyre, i sak nr.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning side Litt om bakgrunn for planarbeidet, mandat og organisering Plan og bygningsloven Hva er en boligsosial handlingsplan 4 2 Situasjonsbeskrivelse side Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur Bosetting av flyktninger Bolyst-prosjektet Ungbo prosjektet Boforhold og bomuligheter 8 3 Målsettinger side Delmål for boligsosial handlingsplan på Frosta Målgruppe hvem er vanskeligstilte Kartlegging av situasjonen på Frosta Kommunale utleieboliger Beskrivelse av ulike kommunale boliger Hva slags boliger er det behov for? Kriterier for tildeling av bolig 12 4 Oversikt over boligsosiale virkemidler side Husbankens produktsatsing Husbankens virkemidler Kommunale virkemidler Private utleieboliger 15 5 Strategier og tiltak i planperioden side Organisering av boligarbeidet i Frosta kommune Strategier og tiltak i Boligsosial handlingsplan Prioritering av tiltakene Prosjektgruppas vurderinger oppsummering 19 6 Oppfølging og rullering av planen i planperioden side 20 7 Avslutning side 20 Vedlegg 2

3 1 Innledning 1.1 Litt om bakgrunn for planarbeidet, mandat og organisering Boligsosialt arbeid handler om å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en godt egna bolig. En godt egnet bolig kan defineres som en sunn bolig med god fysisk utforming, og som fyller forutsetningene for trygghet, deltakelse og inkludering, og som inngår i et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Boligsosialt arbeid er omfattende og sammensatt og omhandler alt fra kommunens arbeid med å skaffe og tildele boliger til individuelle tiltak retta mot hver enkelt for å bedre forutsetningene til mestre sin egen bosituasjon. Den første utgaven av boligsosial handlingsplan for Frosta ble utarbeidd av ei tverrfaglig prosjektgruppe og vedtatt i Etter den tid er det gjort et forberedende arbeid for å revidere den i 2010, men uten at dette arbeidet ble fullført. Arbeidet med å revidere Boligsosial handlingsplan ble igjen initiert i forbindelse med forarbeidet til budsjett 2013 og økonomiplan Boligsosial handlingsplan er en del av kommunens vedtatte planstrategi og inngår i kommunens plan-, og styringssystem etter Plan-, og bygningsloven. Planstrategien er utarbeidd for å gi en oversikt over kommunens viktigste mål og utfordringer, og skal operasjonalisere de viktigste målene i kommuneplanens samfunnsdel Frosta Parallelt med arbeidet med Boligsosial handlingsplan er Frosta, som en av flere kommuner med boligsosiale utfordringer, blitt invitert til å være med i Husbankens produktsatsing Frosta har takke ja til å bli med på dette prosjektet, og det videre arbeidet med å følge opp boligsosial handlingsplan må sjølsagt ses i sammenheng med dette prosjektet. Det forventes oppstart av denne produktsatsinga i løpet av høsten Prosjektgruppa som har utarbeidd Boligsosial handlingsplan har bestått av Anne Mile Røttereng enhetsleder helse og omsorg, Geir Olav Jensen assisterende rådmann, Borgny Grøtting koordinator teknisk område og landbruk, Thomas Søberg - NAV og Torgunn Østbø rådmannens stab med sistnevnte som prosjektleder. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet og vedtok prosjektplana prosjektleder orienterte Formannskapet om arbeidet i prosjektet, Forslag til Boligsosial handlingsplan er også presentert for Rådmannens ledergruppa og Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre i løpet av juni Det har vært avholdt 4 møter i prosjektgruppa i prosjektperioden. I tillegg har det vært kontakt på epost og kommunikasjon mellom enkeltmedlemmer i prosjektgruppa. I vedtatt prosjektplan var det planlagt at boligsosial handlingsplan skulle sendes ut på høring i juni for politisk behandling i august Denne tidsplanen er blitt noe forskyvet slik at plana sendes ut på høring i august. Dette skyldes hovedsakelig at underliggende prosjekt ikke var ferdigstilt først. 3

4 1.2 Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre kommunens utvikling i ønska retning. Da plan og bygningsloven sist ble revidert, ble planstrategi innført som et hjelpemiddel for kommunene for å skape bedre samordning i den lokale samfunnsutviklinga. Samordning og tverrsektoriell samhandling er nevnt som suksessskriterier for god samfunnsutvikling. Gjennom loven har kommunene stort handlingsrom til å løse oppgaven med å utforme sin egen planstrategi. Den lokale planstrategien for Frosta kommune i perioden ble vedtatt av Kommunestyret i februar Plan for boligsosialt arbeid er i planstrategien nevnt som et av de områdene der er behov for å utarbeide en egen plan i løpet av Boligsosial handlingsplan blir i tråd med plan og bygningsloven juridisk bindende og delplan for dette området i Frosta kommune, og det er viktig at Boligsosial handlingsplan får et bredt politisk og administrativt eierskap. KS framhever særlig tre områder der en overordna planstrategi er viktig for kommunene : Rom for å gjøre strategiske veivalg for ønsket utvikling Videreutvikling av et godt lokaldemokrati Anledning til å foreta en samlet vurdering av planbehov for valgperioden I tillegg til føringer og anbefalinger i Plan-, og bygningsloven har Husbanken utarbeidd en egen veileder for arbeidet med lokale boligsosiale handlingsplaner Slik gjør vi det. Denne veilederen er brukt som utgangspunkt og huskeliste i det lokale arbeidet. 1.3 Hva er en boligsosialhandlingsplan Boligsosial handlingsplan er et juridisk bindende dokument som en kommunal delplan for dette området etter Plan og bygningsloven. Den skal danne grunnlaget for en helhetlig tenkning og prioritering i arbeidet med boligutfordringer for vanskeligstilte grupper på boligområdet. Boligsosial handlingsplan er et arbeidsverktøy for å hente inn informasjon og oversikt over arbeidsområdet til hjelp for kommunene. Det er viktig at Boligsosial handlingsplan har en konkret og målbar tiltaksdel som kan følges opp både underveis og etterpå. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de gruppene av befolkninga som strever med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig. Dette rammer sjølsagt de det gjelder hardt, og i mange tilfelle vil bolig være grunnleggende for den øvrige livskvaliteten også. En boligsosial handlingsplan må ha et langsiktig perspektiv og ha fokus både på å etablere seg i bolig og bli boende i bolig. Ei viktig målsetting er at flere kan gå over fra å leie hus til å eie sin egen bolig. 2 Situasjonsbeskrivelse 4

5 Et overordna mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt (fra Husbankens veileder). Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, og det er sterk enighet om hvordan boligpolitikken skal være. Det er behov for et variert boligtilbud, og det eksisterende boligtilbudet vil være med på å definere hvilke grupper som bosetter seg hvor. Den vedtatte strategien "På vei til egen bolig" ( ) har som hovedmål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Når det gjelder rollefordeling i boligforvaltninga er det staten som setter sentrale retningslinjer og mål for boligpolitikken. Staten gjennom Husbanken tilbyr også finansieringsordninger og andre støtteordninger. Det er kommunene som tilrettelegger for lokale løsninger og sørger for at nye boliger kan bygges og / eller rehabiliteres. Det er også kommunens ansvar å hjelpe personer som ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd gjennom lov om sosiale tjenester. På Frosta tildeles ledige kommunale boliger med egne vedtak gjort av et inntaksteam som er organisert på enhet helse og omsorg. Det er utarbeidd egne kriterier for hvem som skal prioriteres til ledige boliger. NAV har også egne rutiner for boligtildeling ut fra økonomiske kriterier. I tillegg til direkte kontakt informeres det om dette på kommunens hjemmeside Prosjektgruppa mener det er noe å hente på en bedre koordinering av dette arbeidet for å sikre bedre oversikt og et kvalitativt bedre tilbud for brukerne der de møter et kontor, jfr. tanken rundt Koordinerende enhet. Dette tas opp som et tiltak seinere i planen. Private aktører har sjølsagt også en viktig rolle i forhold til et totalbilde rundt boligutleie og boligbygging. Det er i dag liten samhandling mellom kommunen og private aktører når det gjelder planlagt bruk av eksisterende boliger eller ved nybygging. NAV bruker en del private aktører i situasjoner som kan virke akutte og må løss på kort varsel. I en del tilfelle kan dette også omfatteboenheter på campingplassene i kommunen. Befolkningas behov endrer seg, og boligstrukturen må dermed være både fleksibel og variert. Bakgrunnen for at noen ikke klarer å løse boligutfordringene sjøl, kan være både sammensatte og kompliserte, og det gjør et aktivt og godt tverretatlig samarbeid er nødvendig. 2.1 Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur Frosta har hatt et stabilt og økende folketall de siste 40 åra og har nå i overkant av 2600 innbyggere. Samfunnsdelen av kommuneplanen Frosta 2020 har et uttalt mål om 3000 innbyggere i Det er forholdsvis jevn fordeling mellom kvinner og menn, og befolkningssammensetninga ligger tett opp til normale for andre kommuner. Enn større andel av befolkninga enn fylket for øvrig befinner seg i aldersgruppa 0-17 år. Befolkningsgruppa mellom 20 og 39 år er underrepresentert i kommunen. Det er ei overordna målsetting at det skal bo folk i alle grender i kommunen, og det er lagt til rette for dette blant anna gjennom planlegging av nye boligfelt. Likevel har det skjedd en klar fortetting i Alstad-området de seineste årene en trend som Frosta deler med mange andre kommuner. 5

6 Dette har ført til at en større del av befolkninga bosetter seg i leiligheter eller mindre boenheter. Det har imidlertid ikke automatisk ført til at det er blitt flere ledige hus ettersom husene forblir i familien, og i noen tilfelle får status som feriebolig. Det har også vært en tydelig trend de siste åra at stadig flere utlendinger bosetter seg fast i kommunen. Dette gjelder særlig innvandrere fra Øst-Europa som kommer hit for å arbeide i landbruket og drivhusnæringa. Dette har blant anna ført til at mange ledige boliger er kjøpt av arbeidsgivere og seinere leid ut til denne yrkesgruppa. Dette er sjølsagt positivt for arbeidstakerne og gir dem mer ordna boforhold, men samtidig har det gjort det generelle presset på boligmarkedet tøffere, og prisene er økt. Etter en periode der nesten bare enkeltpersoner bosatte seg i kommunen som arbeidsinnvandrer, er dette endra til at stadig flere familier flytter permanent til kommunen. Deltidsfrostinger er etter hvert blitt et mye brukt begrep, og befolkninga i kommunen øker sterkt i sommerhalvåret. Denne gruppa hører i utgangspunktet ikke inn som ei målgruppe for boligsosial handlingsplan ettersom de er heimehørende i en annen kommune. Likevel er det viktig å ta med denne gruppa i en helhetlig vurdering av kommunens totale boligtilbud og boligbehov ettersom denne gruppa bruker stadig lengre tid i kommunen. I en helhetlig vurdering av boligarbeidet i Frosta kommune er det viktig å se de ulike delene i en helhetlig sammenheng. God oversikt og lokal kompetanse er et viktig og nødvendig stikkord for de små kommuners fortrinn. 2.2 Bosetting av flyktninger Frosta har, som alle andre kommuner i Norge, fått forespørsel fra IMDI om å bosette flyktninger. Det er ikke tatt standpunkt til dette enda ettersom det er ønskelig at det ses i sammenheng med arbeidet med å lage og vedta boligsosial handlingsplan for kommunen. Forespørselen til Frosta fra IMDI består i 10 flyktninger i 2013 og 10 i IMDI har en klar forventning til kommunene om å svare positivt på sin oppfordring om å bosette flyktninger. Dette begrunnes ikke minst med Norge sin rolle i verdenssamfunnet. Formannskapet drøfta dette spørsmålet og var positiv og åpen for å vurdere det videre. Det er ikke opp til Boligsosial handlingsplan å vedta bosetting av flyktninger ettersom det bety mer omfattende og helhetlig vurdering på de ulike kommunale tjenesteområdene med særlig fokus på barnehage, skole, norskopplæring og helse. I denne sammenhengen har prosjektgruppa kun vurdert spørsmålet i forhold til bolig og boligsituasjonen på Frosta. Bolig vil være et sentralt utfordringsområde i en slik sammenheng i tillegg til helse og oppvekstvilkår. Forrige gang kommunen bosatte flyktninger, på slutten av 1980-tallet, ble det bygd egne boliger med øremerka tilskudd fra statlige myndigheter for denne gruppa. I dag er det mindre øremerka midler for denne formen for boligbygging, men samtidig har dette området klar prioritet i forhold til de ordinære virkemidlene som Husbanken rår over. I tillegg til disse midlene gis det et generelt integreringstilskudd pr. flyktning til kommunene over en fem-årsperiode, og tilskuddet skal dekke de ekstraordinære utgiftene som bosetting fører med seg. Det er også inngått en forpliktende samarbeidsavtale mellom KS, regjeringa og Husbanken om å ha fokus på å bosette flyktninger. 6

7 Spørsmålet rundt bosetting av flyktninger handler ikke bare om å ha et sted å bo sjøl om det er tema for denne plana. Muligheter for å skaffe bolig til flyktningene må vurderes i sammenheng med den generelle boligsituasjonen i kommunen både når det gjelder det offentlige og private leiemarkedet. Slik prosjektgruppa vurderer situasjonen i dag, er ikke bosetting av flyktninger mulig ut fra det eksisterende boligmarkedet i kommunen. Et positivt kommunalt vedtak om bosetting av flyktninger vil i være avhengig av en prosess med utbygging av nye boliger, gjerne sammen med private aktører. Erfaringsvis fra andre kommuner og også fra forrige periode på Frosta, er det en fordel at disse boligene bygges sentrumsnært med korte avstander til offentlige tjenester, barnehage, skole, arena for fritidsaktiviteter og servicefunksjoner. Boliger som i utgangspunktet er øremerka for flyktninger, vil sjølsagt også ha positiv effekt på den totale boligsituasjonen i kommunen når det gjelder nye boenheter. 2.3 Bolystprosjektet På bakgrunn av den store andelen av utenlandsk arbeidskraft i kommunen en arbeidskraftressurs som Frostalandbruket for øvrig er helt avhengig av har Frosta sendt søknad om Bolyst-midler for å initiere et arbeid med å integrere denne gruppa, både voksne og unger, bedre i lokalsamfunnet, og arbeide for at de skal bli aktive deltakere i samfunnsutviklinga på Frosta. Dette arbeidet vil ikke bare omfatte utenlandsk arbeidskraft, men deltidsfrostingene innehar også en ressurs som kan værenyttig for lokalmiljøet. Hovedmålsettinga med prosjektet er "bidra til bedre integrering av utenlandske arbeidstakere og deres familier som har etablert seg på Frosta samt øke bolysten blant alle innbyggere på Frosta". Søknaden ble i løpet av våren 2013 prioritert av fylkeskommunen, og den endelige avgjørelsen ble gjort i Kommunal og regionaldepartementet i løpet av juni. Statlige myndigheter så positivt på søknaden, og Frosta kommune ble tildelt totalt 1.9 millioner kroner over en periode på 2 år i prosjektmidler for å arbeide mer med dette. Også for denne gruppa vil bolig være et sentralt punkt for integrering, og derfor er det viktig å se de to prosjektene i sammenheng. 2.4 Ungbo prosjektet Et av de foreslåtte nye tiltakene i pleie-, og omsorgsplanen er å bygge en eller flere boenheter for unge brukere med nedsatt funksjonsevne. Dette arbeidet var i sluttfasen under ferdigstillelsen av Boligsosial handlingsplan. Etter prosjektplanen skulle arbeidet med Ungbo-prosjektet legges fram til politisk behandling i Sluttrapporten ble presentert for styringsgruppa, som er Rådmannens ledergruppe for Ungboprosjektet i juni 2013, og sluttrapporten er tatt med som vedlegg til Boligsosial handlingsplan og tiltakene er innarbeidd i Boligsosial handlingsplan som en del av den. 7

8 Arbeidet er gjennomført som et prosjekt der også den aktuelle brukergruppa har vært representert. Det er utarbeidd egen prosjektplan med tittelen Bygging av tilrettelagte boliger for ungdom med funksjonsnedsettelse, eller Ungbo-prosjektet som etter hvert er blitt arbeidstittelen. Avdelingsleder ved Enhet helse og omsorg Liv Leth-Olsen har vært prosjektleder for arbeidet med Ungbo. Hovedmålet med arbeidet er "å utarbeide et forslag til løsning for et bofellesskap for ca 5 beboere. Prosjektplanen er et delprosjekt under den helhetlige planen". For Ungbo-prosjektet har det vært ei gjennomgående målsetting å gi et godt tilbud og sikre at ungdommene et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud. Det er viktig å ivareta og sikre følgende grunnleggende verdier som er nevnt i sluttrapporten : Trygghet Selvstendig mestring av eget liv Mulighet til å bo i egen bolig livet ut Bevisst holdning til forhold mellom den enkeltes ansvar for eget liv, det offentliges ansvar og bruken av frivillig innsats Det foreslås ulike måter å organisere dette på enten ved nybygg eller ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det arbeides ut fra et behov på 5-6 unge brukere. Sluttrapporten er ferdig utarbeidd (vedlegg 5), og i et notat fra Tore Tagseth av (jfr. vedlegg 6) foreslås det at det bygges nye boliger i nytt bygg i et bofellesskap med 5 enheter. I tillegg kommer felles areal med vaktrom og garderobe for tilgjengelig personale. I notatet sies dette om plassering av boligene : " Vi har i denne prosessen vurdert flere tomter på Frosta og har tidligere kommet med flere forslag til plassering av disse. Det prosjektet som følger vedlagt er et prosjekt som egentlig kan plasseres på flere alternative tomter. Men tomta bør være forholdsvis flat (opparbeidet) og inngangssone til leilighetene bør helst være fra nord eller fra øst. Situasjonsplanen viser tomt i Nedre Kjelsåsen, men kunne like gjerne vært i Bergslia eller annen forholdsvis sentrumsnær tomt." I prosjektet er det lagt inn en kostnad på kr pr. m2, totalt 1.1 million pr. boenhet. Det har vært en diskusjon hvor vidt boligene skal eies eller leies av ungdommene. Prosjektgruppa for Boligsosial handlingsplan er av den formening at i de tilfelle ungdommer (og andre) kan eie sin egen bolig, så foretrekkes det. Etter prosjektgruppas vurderinger vil det også gi hver enkelt en sterkere følelse av sjølstendghet og mestring av eget liv. Samtidig er det nødvendig at hver enkelt får oppfølging av sine individuelle behov for booppfølging og grunnleggende ADL-trening og opplæring. 2.5 Boforhold ig bomuligheter oppsummering En boligsosial handlingsplan kan gi : 8

9 Økt kunnskap om boligbehovet i Frosta, Økt kunnskap om statlige virkemidler, En mer samkjørt og samordna boligpolitikk i kommunen, Mer målretta og effektiv bruk av virkemidler og ressurser, 3 Målsettinger Boligsosial handlingsplan for Frosta skal være en samla plan for kommunen sitt arbeid for at vanskeligstilte grupper skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Boligsosial handlingsplan må avspeile de ulike boligtrendene og behovene som finnes i kommunen. Det kan være urealistisk at kommunen alene skal sørge for boligtilbudet i kommunen, og det blir derfor viktig med et samarbeid med private utbyggere og huseiere. 3.1 Delmål for boligsosial handlingsplan på Frosta : Kartlegge behov hos målgruppa. - Kartlegge og skaffe oversikt over kommunens boligmasse og tilstanden til de kommunale utleieboligene. - Ha dialog med private utbyggere og utleiere i de tilfelle dette finnes. Skaffe oversikt over aktuelle og mulige eksterne økonomiske virkemidler. Kartlegge hva slags boliger det er behov for. 3.2 Målgruppe hvem er vanskeligstilte Med begrepet vanskeligstilte i denne sammenhengen menes den/de som av ulike grunner har problemer med å etablere seg, eller bli boende, i egen god bolig i et godt bomiljø for en kortere eller lengre periode. Dette kan skyldes økonomiske, sosiale, medisinske eller fysiske grunner. For at en husstand skal defineres som vanskeligstilt i forhold til boligmarkedet er tre indikatorer avgjørende : Bor svært dårlig. Har ikke bolig eller står i fare for å miste boligen sin. Boligen er uegna. Små muligheter for å skaffe seg bolig sjøl på grunn av inntekt, formue eller har spesielle behov som gjør boligetablering vanskelig. 9

10 - Situasjonen er vedvarende og/eller at dette opprettholdes av at det er barn eller mennesker med funksjonsnedsettelser i husstanden. Det blir dermed viktig å kartlegge hvem denne gruppa er, og hvor stort omfang det har i kommunen. Aktuelle målgrupper i denne sammenhengen kan være : unge i etableringsfasen - fysisk og psykisk funksjonshemmede - eldre sosialt vanskeligstilte økonomisk vanskeligstilte flyktninger - enslige forsørgere familier med funksjonshemmede barn - rusmiddelmisbrukere psykiatripasienter - utenlandske arbeidstakere 3.3 Kartleggingav situasjonen på Frosta En bolig er et sted vi bor og alle boliger uansett hvordan de ser ut eller hvilken tilstand de er befinner seg i et bomiljø med naboer, veier, trafikk, infrastruktur og natur i kortere eller lengre avstand fra boligen. Et bomiljø kan defineres som et avgrensa geografisk boligområde og/eller en juridisk enhet som borettslag eller sameie. Bomiljøet omhandler fysiske forhold i og rundt boligen, men også graden av sosiale relasjoner, trivsel/mistrivsel og beboernes følelse av, trygghet eller utrygghet. Kommuneplanens samfunnsdel Frosta 2020 har ei uttalt målsetting om at det skal bo folk i alle grender i kommunen. Pleie-, og omsorgsplanen for Frosta definerer boenhet på følgende måte "en bolig (omsorgsbolig) som reguleres ac Husleieloven. Beboeren betaler husleie og får sine tjenester etter Lov om sosiale tjenester (eks hjemmehjelp) og Lov om kommunehelsetjenesten (eks hjemmesykepleie)". En kommunal bolig defineres som en bolig kommunen eier eller leier til ulike formål, blant anna til husstander som av ulike grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Husleieloven har særregler for boliger som øremerkes til bruk for personer med spesielle behov. 10

11 3.4 Kommunale utleieboliger : Bygg Grunnflate Ant. etasjer Bruttoareal Byggeår Ko Elvarheim, nye boliger Elvarheim, eldre bygg /1995 Berglund, Hovedleielighet + sokkel Presthushaugen, liten og stor leilighet ?/1950 Trygdebolig 1,2, Trygdebolig 4,5, Skarstun vest+øst Tunet 1, Tunet 3, Tunet 5, Tunet 7, Tunet 9, Tunet 11,12,13, Tunet Tunet 16, Tunet Tunet 19, Beskrivelseav ulike kommunale boliger Det er utarbeidd en egen statusvurdering og tilstandsrapport på kvaliteten av alle kommunale utleieboliger. Denne beskriver bygget, når det er satt opp, og materialer som er brukt. Rapporten vurderer tilstandsgraden og kommenterer det som er nødvendig for hvert enkelt bygg Dette blir for omfattende og detaljert å ta med i denne plana. En generell oppfatning er at alle boligene etter hvert har et større eller mindre vedlikeholdsbehov. Prosjektgruppa vurderer det slik at det beste vil være at noen av boligene blir solgt, og dette kommer fram som forslag i tiltaksdelen. 3.6 Hva slagsboliger er det behov for? Det kan se ut for at behovet for boliger har endra seg, og at de kommunale boliger ikke "passer" dagens etterspørsel godt nok. Det er i dag behov for flere små og fleksible enheter i stedet for store hus som bebos av få leietakere. Dette kan løses ved å bygge nytt noe som er et forholdsvis stort og omfattende tiltak. Samtidig er det ønskelig med bedre gjennomstrømming i de kommunale boligene for å skape større fleksibilitet og handlingsrom. Det kan oppnås gjennom å gå gjennom og endre de inngåtte husleiekontraktene. Det vil i perioder være ventelister på kommunale boliger. Det gjelder kanskje særlig omsorgsboliger der det er ventelister når boligene blir ledige. For øvrige boliger oppleves ikke store generelle utfordringer med tildeling av boliger. 11

12 NAV opplever at de i en del akutte situasjoner må ta i bruk det private utleiemarkedet i krisetilfeller. Det kan også være å ta i bruk campingplassene i kommunen hvis ikke brukeren sjøl eller gjennom sitt eget nettverk, klarer å skaffe seg bolig. Ut fra en total vurdering oppleves ikke behovet som prekært, men dette vil sjølsagt variere, og det er vanskelig å forutsi når kriser og akutte behov oppstår. En ideell situasjon ville være å ha en leilighet stående ledig og tom for å kunne være gjennomgangsbolig i akutte situasjoner. Ut fra prosjektgruppas vurdering innebærer at en slik beredskap kunne vært ønskelig, men at det for stor risiko, og det vil ikke dette være mulig verken økonomisk eller på bakgrunn av tilgjengelige boliger. I skrivende stund (1.juni 2013) er en leilighet på Elvarheim ledig. Prosjektgruppa ser også behovet for en form for treningsleilighet for enkeltpersoner som har behov for tett booppfølging og grunnleggende opplæring i det å bo og klare seg sjøl. Det virker ikke å være et godt nok system for dette i dag. 3.7 Kriterier for tildeling av bolig : Enhet for pleie og omsorg har utarbeidd regler og rutiner for hvem som skal prioriteres for tildeling av kommunale boliger. AD - avsnitt: Kriterier for inntak: Observasjon - diagnostisering av AD Aldersdemente: med uro, aggresjon Korttids/ avlastning Liggetid: Sterkt pleietrengende overflyttes langtidsavdeling 2-4 uker v/korttids/avlastning/obervasjon Langtids: Kriterier for inntak: Intensiv pleie Kronisk syke Sterkt pleietrengende Terminalpleie Liggetid: Langtidsopphold (inntil videre) Omsorgsboliger Kriterier for inntak: Brukers ønske ADL - trening Fysisk/psykisk funksjonshemming Pleietrengende Sosial situasjon Bosituasjon Hjemmetienesten Kriterier for inntak: Fysiske/psykiske behov Terminalpleie Medisinsk behandling ADL trening Pleie / behandling 12

13 Sosial situasjon Korttids: Kriterier for inntak Rehabilitering Avlastning Liggetid : I perioder kan det være behov for langtidsopphold 4 Oversikt over boligsosiale virkemidler 4.1 Husbankens produktsatsing Som nevnt i innledninga er Frosta sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge valgt uta v Husbankens regionkontor til å være med i dette arbeidet. Det er satt en foreløpig oppstartsdato for dette arbeidet i november Hovedmålsettinga med denne produktsatsinga er å spisse virkemiddeltilbudet bedre til hver enkelte kommune sine utfordringer og bidra til en god og effektiv bruk av de finansielle virkemidlene som Husbanken rår over startlån, bostøtte og boligtilskudd. Det er et uttalt mål at kommunene som deltar skal kunne bruke Husbankens tilbud på en god og effektiv måte samtidig som det legges til rette for at kommunene kan lære av hverandre. Kommunene er valgt ut på bakgrunn både av en indikatormodell på boligsosiale utfordringer, og kommuner som Husbanken mener har potensial for å utnytte tilskuddsmulighetene bedre. 4.2 Husbankens virkemidler Husbanken har ulike økonomiske virkemidler for å bidra til at den enkelte kan ivareta de økonomiske forpliktelsene knyttet til det å bo. Dette er i hovedsak virkemidler for å redusere og dekke boutgifter til personer med lav inntekt, men også virkemidler som skal hjelpe enkeltpersoner til å skaffe sin egen bolig med hovedmålsetting om å eie i stedet for å leie. Personretta boligvirkemidler : Dette defineres som virkemidler kommunen kan benytte seg av for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet til å etablere seg, og/eller bli boende i en bolig. Virkemidler for etablering i bolig kan være kommunal eller privat utleiebolig eller økonomiske virkemidler. Virkemidler til å bli boende kan være booppfølging, botrening og økonomiske virkemidler. Økonomiske virkemidler : Husbanken forvalter flere økonomiske virkemidler som er retta mot ulike målgrupper og formål. Her er et grovt oppsett henta fra Husbankens hjemmesider : 13

14 Personretta Bolig/bomiljøretta Spesielle formål LÅN Grunnlån X X Startlån/kommune X Barnehage X Studentbolig X TILSKUDD Boligtilskudd X -Etablering X -Tilpasning X -Prosjektering X Kompetansetilskudd X 4.3 Kommunale virkemidler De økonomiske virkemidlene som kommunen rår over i forhold til boligspørsmål kan i tillegg til gjeldsrådgiving, deles i tre hovedgrupper - Startlån og tilskudd Økonomisk sosialhjelp Bostøtte For første gang på mange år mottok Frosta kommune i 2013 øremerka midler fra Husbanken til etablerings-, og utbedringstilskudd Startlån Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for tildeling av Startlån, og formålet med Startlån er å bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Retningslinjene ligger som vedlegg til Boligsosial handlingsplan. Det kan søkes om lån til Kjøp av bolig, Utbedring av bolig, Oppføring av bolig, Refinansiering, Forhåndsgodkjenning kan gis hvis søker finner en egna bolig, På bakgrunn av innsendt søknad har Frosta i 2013 fått bevilga tilskudd til etablering av egen bolig og tiipasninger for ekstra tilrettelegging i egna bolig. Tilskuddet fra Husbanken er på totalt kr , og er et virkemiddel i denne sammenhengen. Tilskuddet til etablering kan brukes til oppføring, kjøp og refinansiering etter økonomisk behovsprøving økonomisk støtte / sosialhjelp. 14

15 Dette er en økonomisk støtteordning som administrerers av NAV og er knytta til Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Det finnes Informasjon om økonomisk støtte sosialhjelp finnes på kommunens hjemmeside og NAV sin hjemmeside. Søknad sendes kommunen. Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Dette er i utgangspunktet en tidsavgrensa og midlertidig sikring av inntekt, og hovedmålsettinga er å gjøre søkeren økonomisk sjølhjulpen, og alle muiigheter for det må kartlegges først Bostøtte. Informasjon om bostøtte finnes på kommunens hjemmeside, og det kan søkes om bostøtte i tilfelle der husstanden har lave inntekter og store boutgifter. Dette er en behovsprøvd ytelse, og det skjer en automatisk kontroll over de opplysningene som gis opp. Bostøtte er en statlig og kommunal støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Hovedmålsettinga er at husstander med lave inntekter kan etablere seg og bli boende i en god og egna bolig Gjeldsrådgiving Frosta sitt tilbud om gjeldsrådgiving organiseres av NAV og er lokalisert til Stjørdal Juridiskevirkemidler Plan-, og bygningsloven Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner Reguleringsplaner Bebyggelsesplaner Utbyggingsavtaler Tomter arealressurser, lokalisering Planlegging er viktig i forhold til boligsosialt arbeid som for alle andre områder innenfor den kommunale forvaltninga. I forhold til boliger skal visjonen om universell utforming ivaretas i alle sammenhenger. Det blir også viktig å ivareta hensynet til at behov kan endres i løpet av livsløpet, og det boligene må kunne tilrettelegges for ulike overganger i forskjellige livssituasjoner. 4.4 Private utleieboliger Marked Tilbud Etterspørsel Pris Kan private utleieboliger være et boligsosialt virkemiddel I løpet av den tida arbeidet med boligsosial handlingsplan har pågått, er det kommet flere initiativ fra private utbyggere der de ønsker å ha en dialog med kommunen om bygging av boliger, både når det gjelder plassering og vurdering av type bolig. 15

16 På bakgrunn av dette tas det sikte på å gjennomføre et felles dialogmøte mellom frosta kommune og aktuelle utbyggere i løpet av høsten. 5 Strategier og tiltak i planperioden 5.1 Organisering av boligarbeidet i Frosta kommune Boligsosialt arbeidsoppgaver er fordelt på ulike enheter i Frosta kommune alt etter hva det er. Her er det forslag på å sette opp en oversikt over hvem som gjør hva Overordna planlegging Arealplanlegging Oversikt over generelle boligbehov Oversikt over boligbehov for vanskeligstilte Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk (TOL) Arbeidet med å skaffe boliger Byggesaksbehandling Byggherre for ombygging og utbygging Kontakt med private entreprenører Utbyggingsavtaler Kjøp/leie av kommunale boliger Boligformidler i det private markedet Hovedansvarlig Enhet for teknisk område og landbruk Boligtildeling Tildeling av kommunale boliger i alle målgrupper Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg (HO) Forvaltning, drift og vedlikehold Inngå husleiekontrakter Husleieinnkreving Innflytningsrutiner Vedlikehold Tilrettelegging og rehabilitering Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg Booppfølging Booppfølging knytta til husleiekontrakt Botrening Gjeldsrådgiving Tjenesteyting (hjemmetjenesten) 16

17 Opprette ordning med boveiledere Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg Boligfinansiering Tildeling av lån og tilskudd til utbedring av bolig Tildeling av personretta lån og tilskudd Økonomisk rådgiving Bostøtte Sosialhjelp til boligformål Hovedansvarlig : Stab / NAV Bomiljø Nærmiljø/bomiljøprosjekter Tilrettelegging og fornyelse av boligområder Boligtildeling Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk 5.2 Strategier og tiltak i Boligsosialhandlingsplan Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 1 Deltakelse i Husbankens Stab Vår 2013 Egeninnsats produktsatsing Bedre samordning i inntaksteam HO, NAV Høst 2013, faste Egeninnsats gjennom faste møter møter 4 ganger årlig 3 Bruke hjemmetjenesten aktivt HO Høst 2013 Egeninnsats, for å informere om Startlån opplæring 4 Utarbeide felles rutiner for NAV Høst 2013 Egeninnsats beredskap i akuttsaker 5 Utarbeide nye husleiekontrakter TOL Høst 2013 Egeninnsats med kortere leietid for å skape bedre gjennomstrømming 6 Oppfordre leietakere med varige TOL Høst 2013 Egeninnsats ytelser i kommunale boliger til å Tilskuddsmidler eie boligen sin i stedet for å leie fra Husbanken 7 Avklare framtidig bruk av HO Høst 2013 Varpet/Elvarheim - prosess 8 Avklare og følge opp Styringsgruppa Høst 2013 prioriteringer og konklusjoner i / Rådmann / UngBo HO / TOL 9 Starte en prosess med å vurdere HO Høst 2013 Egen framtidig bruk av Varpet arbeidsgruppe 10 Utrede økonomiske HO / TOL Høst 2013 Kostnadsberegnes konsekvenser av Ungbo TOL 10a Rehabilitere Varpet til HO / TOL Vår 2014 Kostnadsberegnes leiligheter, jfr pkt 9 TOL 10b Nybygg på Varpet sin tomt HO / TOL Vår 2014 Kostnadsberegnes TOL 10c Nybygg ved Frostatunet HO / TOL Vår 2014 Kostnadsberegnes 17

18 TOL 10d Nybygg på frittstående tomt, eks HO / TOL Vår 2014 Kostnadsberegnes Nedre Kjelsåsen TOL 11 Vurdere videre bruk av TOL Høst 2013 Presthushaugen 11a Rehabilitere og gjøre om til TOL Høst 2013 Tilskudd til psykiatriboliger med omgjøring tildelingskriterier i forhold til fag 11b Salg av huset TOL Høst Utrede behovet for å bygge 4 TOL Høst 2013 nye boenheter ved salg av Presthushaugen 13 Bygge egne psykiatriboliger TOL Vår Boliger for flyktninger ved evt. Alle Avhengig av positivt positivt vedtak om mottak vedtak om bosetting 15 Klargjøre attraktive tomter med TOL Kontinuerlig opparbeidd infrastruktur 16 Salg av Berglund - bolig på Skaret TOL Høst 2014 Salgsmidler brukes til nybygg 17 Avklare framtidig bruk av TOL Høst 2013 Framtidige Skarstun leieinntekter 18 Avklare og vurdere framtidig HO Høst 2014 bruk av omsorgsboligene ved Frostatunet, fra leie til eie 19 Bygge demensboliger - tiltak i HO / TOL Vår 2016 økonomiplan Gå i dialog med private TOL Høst 2013 Egeninnsats utbyggere i forhold til framtidig bruk av "gamle Spar-butikken" / nybygg av boliger 5.3 Prioritering av tiltakene : TILTAK ØKONOMI 1 Starte en prosess med å vurdere framtidig bruk av Presthushaugen videre utleie/salg/rehabilitering la Vurdere renoveringsbehovet for Presthushaugen konklusjon fører til salg eller renovering 1b Salg av Presthushaugen, salgsinntekter legges i nybygg av Antatt salgspris: I mindre enheter øremerka til psykiatriboliger underkant av ,- lc Rehabilitering av Presthushaugen Skifting av vinduer, etterisolering og ny bordkledning var forsiktig stipulert, januar 2009, til ,- 2 Bruke leilighet i Presthushaugen som kriseleilighet mens Leieinntekter pr mnd framtidig bruk vurderes utgjør pr ,- (80.820,- pr år) 3 Salg av Presthushaugen forutsetter nybygg av 4 enheter med ,- for nybygg økt gjennomstrømming på boenhetene 18

19 3a Opprette gruppe med representanter fra TOL og HO for å vurdere utformong av de nye enhetene i pkt.3 4 Vurdere salg av Berglund Antatt salgspris: Ca ,- 5 Realisere Ungbo-prosjektet med 5 nye boenheter i tilknytning til Frostatunet i den grad det er økonomisk mulig 6 Skarstun opprettholdes som kommunal bolig og nødvendig Kostnad på rehab. begge vedlikehold gjennomføres leilighetene stipuleres totalt til ,- Leieinntekter pr år er ,- (pr ) 7 Vurdere dialog med private utbyggere i forhold til "gamle Sparbutikken kommunal framleie 8 Bygge nye flyktningeboliger ved positivt vedtak om mottak og bosetting av flyktninger 5.4 Prosjektgruppasvurderinger oppsummering Når det gjelder antall boliger vurderer prosjektgruppa det slik at antall tilgjengelige boliger er ok, men at det må til en mye raskere gjennomstrømming i de kommunale boligene, og at dette vil være nøkkelen for å få til et mer fleksibelt kommunalt utleiemarked for boliger. Prosjektgruppa mener at det beste tiltaket i denne sammenhengen er å gå gjennom og endre husleiekontraktene, og at nøkkelen for bedre gjennomstrømming ligger her. Koordinering av boligarbeidet vil stå sentralt framiver. Frosta er en oversiktlig kommune, og på grunn av størrelsen ser vi ikke behovet for et eget boligkontor. Prosjektgruppa vil likevel anbefale at det holdes faste møter 3-4 ganger i året mellom enhetene HO og TOL for å sikre kontinuitet og felles holdninger og vurderinger på en tverrfaglig arena. Dette kan gjerne ligge til en funksjon som boligkoordinator. En boligkoordinator kan også få oppgaver i forhold til boveiledning og booppfølging. Ungbo-prosjektet må avklares, både plasseringsmessig og økonomisk. Prosjektgruppa mener at en plassering i tilknytning til frostatunet vil være den beste løsninga totalt sett med tanke på god utnyttelse av en del felles funksjoner. Det er viktig at dette tilbudet er fleksibelt ettersom behovet vil svinge til enhver tid. Prosjektgruppa mener det er positivt at unge brukere eier sin egen bolig i den grad det er mulig. I denne sammenhengen vil det være to aktuelle grupper med noe forskjellig behov. Ei gruppe har behov for døgnkontinuerlig hjelp og omsorg, og det vil være mindre aktuelt at denne gruppa eier sin egen bolig. Avlastningsboligen vil det være behov for også framover. Den andre målgruppa består av forholdsvis friske mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, og denne gruppa klarer seg sjøl med bistand og bør også ha anledning til å eie sin egen bolig. Det bør settes i gang en prosess med tanke på å vurdere framtidig bruk både av Presthushaugen; Bergtun og Varpet/Elvarheim. Dette gjelder både i forhold til vurdering av behov og økonomi. 19

20 Vurderinger rundt mottak av flyktninger er en viktig del av arbeidet med Boligsosial handlingsplan, og de to områdene vil påvirke hverandre gjensidig. I arbeidet med Boligsosial handlingsplan har prosjektgruppa sett på forespørselen i forhold til bolig og har ikke vurdert ja eller nei til mottak. Økonomi er en viktig del av Boligsosial handlingsplan både når det gjelder nybygg og rehabilitering / vedlikehold / utbedring av eksisterende boligmasse. Det vil derfor i all hovedsak måtte bli anslagstall og skjønn på dette i skrivende stund. Det er utarbeidd tilstandsrapport for den kommunale boligmassen, og dette kan være et hjelpemiddel i det videre arbeidet og prioriteringene framover. 6 Oppfølging og rullering av planen i planperioden Framtidige behov Strategi Tidsplan for tiltak og evaluering Ønsker gjerne innspill på framtidide behov og ønsker i høringsprosessen 7 Avslutning Arbeidet med høringsutkast til Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune ble avslutta i juni Planforslaget er lagt fram for Rådmannens ledergruppe, sammen med Ungbo-prosjektet. Planforslaget er også presentert for Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre, Innspill fra disse møtene er satt inn i plana av prosjektleder i forbindelse med sluttføringa av planforslaget. Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune legges fram for styringsgruppa (Formannskapet) i møte , og det foreslås at den deretter legges ut til offentlig høring i 3 uker. Høringsinnspillene vil bli behandla av prosjektgruppa etterpå og vurderingene tas med inn i den endelige utgaven av Boligsosial handlingsplan. 20

21 Vedlegg : Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av startlån Vedlegg 2 Eksempel på en standard husleiekontrakt som brukes i dag Vedlegg 3 økonomisk stønad soslalhjelp NAV Vedlegg 4 Bostøtte Vedlegg 5 Sluttrapport - Bygging av tilrettelagte boliger for ungdom ed nedsatt funksjonsevne Vedlegg 6 Ungbo-prosjektet vurdering av aktuelle byggeformer Vedlegg 7 Uttalelse fra brukerrepresentant i arbeidet med Ungbo 21

22 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLAN FROSTA KOMMUNE I. FORMÅL: Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinæle kredittinstitusjoner. 2. HVEM KAN FÅ LÅN Startlån er behovsprovd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsergere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. 3. HVA KAN DET GIS LÅN TIL Det settes som krav at sokeren selv må nytte boligen til heiårsbolig, og at boligen ligger i Frosta kommune. Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Startlån kan benyttes til følgende finansiering: Kjøp av bolig Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbtxhing nyttes til bolig. Utbedring av bolig Kommunen kan gi lån til utbedring av bolig til funksjonshemmede, eldreog vanskeligstilte grupper. Utbedringslånet kan nyttes til nødvendig tilpasning for nevnte grupper. Utbedringsarbeidene skal utfores fagmessig og det er en forutsetning at det velges en rimelig utførelse og nøktern standard. Utbedringsarbeidet skal gi boligen en forsvarlig standard og bokvalitet. Oppføring av bolig Startlån kan gis som topplån ved oppforing av ny bolig. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering å bli boende i boligen. skal dersom det resulterer i at husstanden (år en mulighet til t) Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig egnet bolig. godkjenning om at lånesoker vil få startlån hvis soker finner en Kombinasjonen, kjop og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som for eksempel unee i etableringsfasen, etter som dette ofte er blant de rimeligste losningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen. 4. KRAV TIL INNTEKT OG ØKONOMI: Husstanden må ha en inntekt som etter vurdering er tilstrekkelig til å betjene boutgifter og andre løpende utgifter når standard livsoppholdsnorm legges til grunn (SIFO-satser). Husbankens kalkulasjonsrente legges til grunn ved vurderingene av økonomi. Dersom det er flere medlemmer i husstanden skal, ved behandling av seknaden, inntekter og utgifter til alle i husstanden legges til grunn. Når det gjelder ektepar eller samboere skal begge stå som lånsøkerilåntaker. Søkere som innvilges lån skal ha en fast inntekt på lengre sikt, som gir nødvendig betalingsevne til å dekke opp lånekostnader og alle dokumenterte utgifter. Videre skal søker kunne vise til tilftedsstillende betalingsvilje over tid. Det settes som krav at soker har forsøkt å oppnå finansiming hos andre låneinstitusjoner. 22

23 HUSLEIEKONTRAKT Kommunale boliger til utleie Mellom Frosta kommune (utleier) og (leier) er det inngått følgende avtale: I. Fra leier av Frosta kommune, Trygdebolig nr. Skaret Den månedlige husleie er for tiden kr ,- som husleier betaler uten løpedager den 20. i hver måned. Leien blir for ettertiden å regulere i henhold til regler fastsatt av Frosta kommunestyre, med årlig regulering etter konsurnprisindeksen, tidligst første gang Husleien inkluderer kommunale avgifter (vann, kloakk, renovasjon og feiing). Leiligheten er delvis møblert. Leiligheten ble overtatt av leieren den Leieforholdet er løpende og tidsubestemt. Det kan sies opp med en gjensidig oppsigelsestid på 3 tre - måneder. Merk: Oppsigelsestiden går til utløpet av en kalendermåned. Utleieren plikter å stille leiligheten til rådighet for leieren til avtalt tid, i ordentlig stand. Klage over at leiligheten ikke er i lovbestemt stand eller kontraktsmessig stand må i tilfelle settes fram innen 14 dager etter overtagelsen med oppgave over hva som kreves rettet. I motsatt fall regnes forholdet som godtatt. Framleie er ikke tillatt uten kommunens skriftlige tillatelse. Når leieforholdet opphører, skal leieren levere leiligheten med tilbehør tilbake rengjort og i samme stand som da han overtok den, bortsett fra forringelse som følge av alminnelig slitasje. På flyttedagen skal leieren ha flyttet ut innen kl Faller avtalens flyttedag ikke sammen med betalingsterminene, reguleres leien for de mellomliggende dagene. Hvis ikke annet er avtalt, må leieren ikke fierne fast inventar, ledninger og lignende som han har satt opp, med mindre han/hun setter leiligheten i samme stand som da han overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag, likeså har han rett til låser som leieren har satt inn og latt være tilbake og alle nøkler til låsene. Mangler som leieren ikke har utbedret, kan utleieren utbedre på leierens kostnad. Leieren skal underrette kommunen om hvilken dag leiligheten kan inspiseres. Når slikt varsel er gitt, plikter kommunen innen en uke å ha foretatt inspeksjon og deretter innen 23

24 ytterligere en uke å ha varslet leieren om det om det er forhold som kreves rettet. I motsatt fall betraktes leiligheten som overtatt av kommunen og krav om vederlag for utbedringer m.v. kan ikke senere fremsettes. Partene vedtar eiendommens verneting i alle tvister som gjelder leieforholdet. For de forhold som ikke er regulert i denne avtale, gjelder husleielovens bestemmelser. Undertegnede utleier og leiere er kjent med og vedtar alle punkter i denne avtale, som er utferdiget i to eksemplarer, hvorav hver av partene beholder ett. Frosta den (leietaker) (for utleier) stk nøkkel er mottatt. Gjenpart sendt: Kommunekassen 24

25 økonomisk stenad (sosialhjelp) Du er her IINAV 1/ SosialefteuesterllOkonomisk stonad (susiallftehit økonomisk stønad (økonomisk sosialhjelp) okonomisk stonad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. økonomisk stonad er i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring. og stonaden bor derfor ta sikte pa å gjore deg selvhjulpen. Hvis du oppfyller vilkarene i lov om sosiale tienester arbeids- og velferdsforvahningen og ikke har andre mulighetcr til å forsorge deg, har du krav på okonomisk sionad. For du kan få okonomisk stonad må du ha vurderl alle andre muligheter til å forsorge deg selv. Dette omfatter muligheten til å tbrsorge deg gjennom itunektsgivende arbeid, egne midler og andre okonomiske renigheter, som rettigheter etter folketrmdloven og krav på underhold. Storrelsen på den itkonomiske stenaden, sauu hvilken annen hjelp og oppfolging du kan Pa,skal bli vundert konkret og individuelt ut fra hvilke behov du han Okonomisk sionad blir ofte gin i kombinasjon med opplysning, råd ort vei ledning. Hvem kan få økonomisk stønad? Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velfredsforvaltningen gjelder for alle personer som oppholder seg lovlig i landet. For å ha fulle rettigheter etter loven må du ha lovtig opphold og fast hopet i Norge. Personer som oppholder seg i utlandet har ikke ren på okonomisk stonad. Personer som ikke kan sorge for livsopphold gjennom inntektsgivende arheid, egne midter eller ved hjelp av rettigheter. Alle har rett tit å levere soknad for å lå sin sak vurderr Hvordan søker du? NAV-komoret i oppholdskommunen din tar i mot sokstad og vurderer ditt behov for hjelp. NAV-kontorm vil vanligvis ba en samtale med deg for soknaden blir behandlet, blant annet for at dere kan se på hjelpebehovet sammen. Du skal aktivt bli gitt mulighet til å bidra i forhold til hva som er dine behov, og hva SDIT1skal til for å gjore deg HAV-kontoret har ofte utarbeidet lokale soknadsskjema som du må fylle ut. For ntennere informasjon, ta komakt med ditt lokale NAV-kontor eller se informasjon på kommunens mutsider. Hvis du trenger hjelp til å skrive sok naden skal NAV-kontoret hjelpe deg Hvilke opplysninger er nødvendige for søknaden? NAV-kontoret irenger som hovedregel opplysninger om innrekter, utgitter og personlige forhold, som familirtsituasjon, lmsstandens storrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse. Hvis du har barn, skal del las særlig hensyn tel deres behov. Harn 02 unge kan for eksempel ha behov knyttet til det å delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter. Opplysningene i saken skal foreligge skriftlig, enten dette er i form av innhentede dukumenter eller wedtegnelser i sokinsd eller ovrige saksdokumenter. Hvordan opplysningene skal dokumentems blir vurdert individuelt Hovedregelen cr at opplysninger som er nodvendige for saken skal være skriftlige i fbrrn av hathentede dekurnemer. Dette kan for eksempel være ligningsamtest, kannslipp, sddoutskrill, husleiekontrakk kopi av faktum som viser utgifter til for eksempel shorn, forsikring, barnehage. SFO, fritidktiviteter, lege, fysioterapi og tannlegm Saksgang og utbetaling Alle som soker om okonomiske stonad har krav på svar i fomittav et skmitllig vedtak. NAV-kontoret kan ikke avs/a sa sokrtad muntlig. Saksbehandlingstiden kan variere, men må alltid folge bestemmelsene i forvaltningsloven. Hvis saksbehandlingstide mer en) en måned, skal du få et foodopig svar. Mange kommuner har egne frister for saksbehandlingstid på soknad ont okonomisk ytelse. Hvis bjelpebehovet er skun, skal du ha raskt svar. lithetaling av stonaden variereft det er opp til den enkelle kommune å bestenune dette. Da okonomisk smnad skal bidra til å gjore deg selvhjulpen, vil utbetalingsmonster gjerne bli fastlagt ut fra dene. Hva er satsene for økonomisk stønad? NAV skat gjore en konkret og individuell vurdering av din behov for stonad. Hjelpen du får skal bidra til at du blir selvhiulpen. Det er gitt statlige veiledende retningslinjer for utraåling av okonomisk stonad, og noen kommuner har egne fastsatte normer. Disse nortnene er kun veiledende for utmålingen.nav-kontoret har både rett og plikt til å utove skjonn, det vil si at det skal gjores en vurdering av hvilke utgifter som er nedvendig for å sikre deg et forsvarlig livsopphold. Matfonn/språk