Ressurslærersamling 2 Tema 2



Like dokumenter
Ressurslærersamling 2 Tema 1

Funksjonell respons på elevtekster

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ressurslærersamling 2

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Ressurslærersamling 2

Skrivestrategier. Ny GIV. v/ Trygve Kvithyld

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Mal for vurderingsbidrag

Skrivestrategier. Ny GIV høsten 2013 V/ Trygve Kvithyld

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Tyngdekraft og luftmotstand

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Mal for vurderingsbidrag

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Ressurslærersamling 3

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Mal for vurderingsbidrag

Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Vurderingsbidrag

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Mal for vurderingsbidrag

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Skrivestrategier. Arendal

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Mal for vurderingsbidrag

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Mal for vurderingsbidrag

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Mal for vurderingsbidrag

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Skriving i matematikk og naturfag

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Mal for vurderingsbidrag

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Matematisk kompetanse

Energiskolen Veiledningshefte

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Mal for vurderingsbidrag

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Et hvitt ark er Guds måte å fortelle oss hvor vanskelig det er å være Gud.

Mal for vurderingsbidrag

ORIENTERING OM RETTEN TIL

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

SAL OG SCENE. Formål med faget

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Vurdering på. Løren skole

Lavt presterende skriveres opplevelse

PPT for Ytre Nordmøre

Studieplan for Norsk 2 ( trinn)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Læreplan i norsk - kompetansemål

Transkript:

Oslo 05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Innhold på samlinga Vurdering for læring: Funksjonell respons på elevtekster Gode skriveoppgaver Eksempel på responsmetoder

Skriveoppgave Skriv til sjefen din og argumenter for hvorfor akkurat du fortjener høyere lønn. Tre ulike innledninger: Den saklige Den kreative Den som starter med et sitat

Sitater Lik lønn for likt arbeid (Arbeiderpartiet) Opp alle jordens bundne treller (Internasjonalen) Det er med penger som med møkk - de gjør bare nytte for seg når de blir spredd (Francis Bacon) Det nytter ikke å ha penger på bok, dersom Golfstrømmen endrer retning (Thorbjørn Berntsen) Penger regjerer verden (Bertholt Brecht) Penger er ikke alt, bare man har nok av dem (Skrue McDuck) Penger er et argument. Og til og med ikke det dårligste (Werner Mitsch)

Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

Sentrale prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no)

Læringsfremmende tekstrespons?

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Ble brukt ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag

Revisjonskompetanse Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, 2012

Elevene skal: Forskerspiren 3.- 4.årstrinn skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster (LK06) Hva betyr dette for skriveopplæringa?

1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

2. Respons må være selektiv Ikke gi eleven hele diagnosen Gi respons på områder i teksten som elevene har forutsetninger for å utvikle finne tekstens vekstpotensiale Balansere positive kommentarer og kommentarer som peker på vekstpunkter i teksten

Learners should be collected from where they are (Gunther Kress) kan

3. Respons må være en dialog Snakk med eleven om teksten: - Hva mener du her? - Kan du se saken fra flere sider? Få tak i elevens prosjekt: - Hva prøver han å få til? - Hva ønsker hun å formidle? Ikke frata eleven eierskapet til teksten Responsen må gjerne være muntlig

Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

4. Respons må motivere for revidering Elever må ikke oppleve tekstbearbeiding som straff Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke veiledning, men fungerer mer som grunngiving for karakter Læreren som korrekturleser dreper skrivelysten

5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende Kommentarene må være forståelige: Unngå sjangerløs, ufokusert respons som - «Bra flyt» - «Godt språk» Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten

Erfaringer fra Normprosjektet Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene

Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. Maagerø & Skjeldbreid

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)

En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen: o emnehjelp o begrepsbank o skriverammer o modellering o tydelig formål; mottaker og sammenhengen teksten skal inngå i

Musikk i timene I det siste har vi diskutert mye om dere bør få lov til å ha musikk på øret når dere jobber med oppgaver i timene. Skriv en tekst der du overbeviser læreren om at du skal få/ikke få lov til å høre på musikk i timen.

Knallgass Vi har nå gjennomført eksperimentet «Vi lager knallgass». Skriv en tekst der du forklarer for en elev på 7. trinn hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Lag arbeidstegning til forsøket.

Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger (Dysthe mfl., 2000).

Lue Du har strikket ei lue i kunst og håndverk. Skriv en tekst der du beskriver for neste års 8. trinn hvordan de kan lage denne lua. Ha med nøyaktige mål, valg av materialer og beskrivelse av form.

Elevinstruksjon Du og en venn skal samarbeide om å planlegge og gjennomføre en gymtime for klassen din. I forkant av timen skal dere levere en gjennomarbeidet plan for økta til læreren. I planen beskriver dere hva dere skal gjøre, hvordan dere skal utføre øvelsene og hvorfor dere har valgt akkurat disse øvelsene. Øvelsene skal illustreres. Timen skal organiseres i en kort oppvarmingsdel, en lengre hoveddel og en kort avslutningsdel. Gymøkten skal vare i 60 minutter. Temaet for gymtimen kan enten være styrketrening, ballsport, dans eller turn.

Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

Instruksjon med selvtest Elevene arbeider to og to Elevene skriver konstruksjonsinstruksjoner til hverandre Læringspartneren utfører konstruksjonen etter oppskriften Erfarer betydningen av presis språkbruk, fagbegreper, tydelig instruksjon

Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

Revisjonskompetanse Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse