Arbeidsplan 2009 2010 Vedtatt på landsmøtet på Gardermoen, 29.11.2009
1. Grunnlag Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli innlemmet i EU og mot at det norske samfunnet skal tilpasses den samfunnsformen EU systemet innebærer. Nei til EU kjemper for at Norge fortsatt skal kunne ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk utenfor EU. Nei til EU kjemper for at grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt og at våre naturressurser blir forvaltet og utviklet av norske myndigheter og institusjoner. Nei til EU kjemper for et rettferdig og likeverdig internasjonalt samarbeid, hvor Norge har en aktiv rolle. Organisasjonen Nei til EU har to viktige roller i det norske samfunnet. På den ene siden er vi en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget organisasjons demokrati. På den andre siden er vi en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på nei siden. Siden 1991 har organisasjonen hatt fungerende fylkeslag i hele landet med et godt utbygd nettverk i kommunene. De siste årene har Nei til EU hatt et stabilt høyt antall medlemmer. Nei til EU er større enn de fleste politiske partier i Norge. Grunnlaget for det norske samfunnet er folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon, og vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet uten effektiv folkevalgt kontroll. Den nye politiske situasjonen Stortingsvalget 2009 førte til en styrket ja side på Stortinget, mens nei partiene gikk tilbake samlet sett. Ja partiene Arbeiderpartiet og Høyre har rent flertall. Valget ga likevel en ny rød grønn regjering, som vil utelukke en EU søknad så lenge regjeringen sitter. Situasjonen er imidlertid labil, og ja siden vil benytte de muligheter de får til å endre opinionen, og berede grunnen for en ny EU søknad, mest sannsynlig etter neste stortingsvalg. Motstanden mot endring av Grunnnlovens 93 er svekket, mens det er blitt vesentlig flere tilhengere. Vi vil antakeligvis få en gjennomgang av EØS avtalen, og motstanden mot datalagringsdirektivet spesielt er bred og kan muligens samle flertall. Stortingsperioden vil by på en rekke EU og EØS debatter, og Nei til EU og nei alliansen har mange viktige oppgaver de neste fire årene for å holde opinionen på nei, og styrke kampen for et alternativ til EØS avtalen. Kjerneargumentasjonen til Nei til EU bygger på organisasjonens bærebjelker, og den skal hele tiden videreutvikles. Kjerneargumentasjonen skal knyttes til folkestyre, miljøvern, forsvarlig forvaltning av naturressurser, internasjonal solidaritet, selvstendig utenrikspolitikk og arbeid og velferd. Hvilke saksfelt som er mest aktuelle vil variere over tid. Det er viktig at arbeidsutvalget og styret gjør fortløpende vurderinger av hvilke saker organisasjonen trenger mer kunnskap om eller argumentasjonsutvikling på. Nei til EU samler EUmotstanden og holder Norge utenfor EU. : Hindre grunnlovsendring med tanke på å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU
2. Folkebevegelsen Det var som resultat av en folkebevegelse avstemningene 25. september 1972 og 28. november 1994 ble vunnet. Fylkes og lokallagene må spille hovedrollen i å skape aktivitet og debatt på grasrota. De må derfor sikres økonomiske midler til å drive en aktiv og synlig EU motstand gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsbygging, organisasjonsbygging og medlemsrekruttering. Et godt utbygd lokalt nettverk gir mulighet til å nå og verve folk over hele landet og til å skape og spre kunnskap til flest mulig. Dette arbeidet er grunnlaget for at Nei til EU kan fortsette å være en bred og mangfoldig folkebevegelse. Vi vil at de skal møte en organisasjon med spennvidde og takhøyde. Målet er at alle tillitsvalgte skal få ny kunnskap og god organisasjonserfaring og derfor få lyst til å gjøre en viktig innsats for nei saken. Nei til EU skal arbeide aktivt overfor minoritetsmiljøer for å spre informasjon om EUspørsmålet og rekruttere medlemmer og tillitsvalgte til Nei til EU. Et høyt medlemstall i Nei til EU gir både politisk og økonomisk styrke til organisasjonen. Både lokallagene, fylkeslagene og sentralleddet har ansvar for å rekruttere nye medlemmer i Nei til EU. Å få eksisterende medlemmer til å betale kontingenten er viktig arbeid. Samtidig er det ikke bærekraftig å kun basere seg på medlemmer man allerede har, og verving av helt nye medlemmer er derfor høyt prioritert i perioden. Sammensetningen av medlemsbasen er også svært viktig. Nei til EU har som målsetting at kjønnsbalansen i medlemsmassen skal reflektere EU motstanden i befolkningen, og arbeider derfor aktivt for å rekruttere kvinner til organisasjonen. Målet for 2010 er 31 000 medlemmer. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den fungerer som identitetsskaper for neifolk, den kan knytte nye grupper til organisasjonen, den formidler nei budskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelige midler, både sentralt og lokalt, slik at kultur kan synliggjøre nei siden på en aktiv, slagkraftig og nyskapende måte. Styrke samarbeidet med EU skeptiske partier og organisasjoner (Nei alliansen) sentralt og lokalt Ha utvalg, nettverk og arbeidsgrupper tilpasset både det langsiktige arbeidet og den aktuelle situasjonen. Dette er styrets ansvar Tilby organisasjonskurs for å sikre etablering av lokallag og lokallagskontakter i flest mulig kommuner Øke fokuset på verving av nye medlemmer Rekruttere flere aktive fra alle lag og grupper i samfunnet, spesielt de som i dag er dårlig representert. Arbeide aktivt opp mot nasjonale og etniske minoritetsmiljøer Oppfordre valgkomiteer i fylkeslagene til å se spesielt etter kandidater med etnisk minoritetsbakgrunn og folk som er mellom 20 og 50 år. Kvinneandelen i Nei til EUs medlemsmasse bør gjenspeile antallet kvinner mot EU i befolkningen. Styret skal derfor utarbeide en strategi for nyverving av kvinner. Strategien bør iverksettes av fylkeslagene.
Utarbeide en strategi for å være en åpen og inkluderende organisasjon Øke mangfoldet i kulturarbeidet ved blant annet å rekruttere samiske kunstnere Evaluere ordningen med fylkes og regionsekretærer Vurdere å legge sentrale arrangementer til ulike deler av landet gjennomføre en landskonferanse over flere dager. Eventuelt ved å samordne eksisterende konferanser til en større konferanse. Gjennom fylkeslagene utarbeide fylkesvise verveplaner med målrettede vervetiltak med tidsplaner Bruke messer og markeder rundt i landet til å profilere Nei til EU og verve nye medlemmer Legge til rette for barnepass på heldagsmøter og konferanser 2.1 Studentarbeid Nei til EU skal videreføre arbeidet med å rekruttere i yngre alderssjikt. Målet med arbeidet er å utvikle nye måter å arbeide på som sikrer ettervekst og nyrekruttering av medlemmer og tillitsvalgte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Bidra økonomisk til utgivelsen av to nummer av det EU kritiske studenttidsskriftet Videreføre studentsekretærstillingen Etablere Studenter mot EU lag ved universiteter og høgskoler. Fylkeslagene skal ha en rolle i dette arbeidet Avholde studentarrangementer i samarbeid med UmEU, som studentkonferanse, debatter og andre typer møter. Videreføre ordningen med felles studentutvalg for Nei til EU og Ungdom mot EU I samarbeid med Ungdom mot EU gjennom studentutvalget arrangere debattstafett på landets høgskoler og universiteter Produsere materiell til bruk i studentarbeidet 2.2 Kvinnepolitisk arbeid Nei til EU skal arbeide for å synliggjøre og styrke EU motstanden blant kvinner. Målet med arbeidet er å spre informasjon for å synliggjøre konsekvensene EU har for kvinner spesielt, og for å rekruttere flere kvinner til organisasjonen. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Arbeide for å oppnå målsettingen om å øke kvinneandelen blant medlemmene og å rekruttere flere kvinnelige tillitsvalgte. Dette skal gjøres blant annet gjennom bevisstgjøring i hele organisasjonen om Kvinneplakaten Arrangere en konferanse på høsten i regi av kvinnepolitisk utvalg Ha et kvinneperspektiv på større konferanser Skolere tillitsvalgte kvinner Bygge kvinnepolitiske nettverk gjennom å fortsette arbeidet med å sikre kvinnepolitiske kontakter i alle fylker, og lage skoleringsopplegg for disse
Søke samarbeid med aktuelle kvinneorganisasjoner og fagforeninger sentralt og lokalt Drive folkeopplysningsarbeid gjennom å utgi kvinnepolitiske nyhetsbrev og informasjonsmateriell 2.3 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser Nei til EU skal synliggjøres som en organisasjon som prioriterer bredt internasjonalt samarbeid. Nei til EU skal gjennom kontakter og samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner i andre land arbeide for felles internasjonale mål og verdier. Dette gjelder bl.a. globaliserings og miljøbevegelsen, kvinnebevegelser og kvinnenettverk, ungdomsorganisasjoner og fagbevegelsen. For den norske EU motstanden er det en styrke å vise til at det ikke er bare i Norge det er EU motstandere. I alle EU landene prøver regjeringene å framstille de lokale EUskeptikerne som spesielle. Tvert imot er det EU skeptikere over hele Europa. Nei til EU ønsker å prioritere arbeidet og kontakten med europeiske og nordiske EU motstandere. Ha god kontakt med EU motstandere i og utenfor EU Støtte motstanden mot EU medlemsskap i Island Gjennom kvinneutvalget delta i kvinnenettverket «Kvinner for et annet Europa» (Women towards a different Europe) Styrke samarbeidet i TEAM (The European Alliance of EU critical Movements) Skape debatt om ulike alternative utviklingsveier for Europa, i samarbeid og forståelse med våre europeiske meningsfeller, der det også legges vekt på EUs forhold til land i Sør og internasjonale miljøspørsmål Styrke kontaktene til bevegelser i land der sentrale stridstema står i brennpunkt Gjennom allianser bidra til kunnskap om grasrotorganisering og støtte Ungdom mot EUs arbeid om grasrotorganisering og demokratiutvikling i Sentral og Øst Europa Synliggjøre at det er forskjell på EU og Europa og at det eksisterer viktige institusjoner i Europa utenfor EU Støtte opp om Ungdom mot EUs internasjonale arbeid, derunder oppretting av alliansen Young EU sceptics (YES) Styrke det nordiske nei samarbeidet rundt spørsmål av felles interesse. Samarbeidet bør kunne utvikles både sentralt og lokalt delta på European Social Forum (ESF) i Istanbul juli 2010 bidra til et fokus på fellesinteressene til oss og våre naboer i nord som står utenfor EU: Island, Færøyene og Grønland bruke Nordisk Råd til å sette søkelyset på spørsmål av felles nordisk interesse i forhold til EU
3. Kommunikasjon God kommunikasjon er viktig både internt og eksternt. Internt er det avgjørende for å bygge en velfungerende organisasjon, eksternt like viktig for at en meningsbærende organisasjon skal nå ut med sine standpunkter og kunne drive aktivt påvirkningsarbeid. 3.1 Mediearbeid Nei til EU skal være synlig i media for å påvirke den politiske dagsorden, for å vinne oppslutning for våre standpunkt, anerkjennelse for vårt arbeid og for å trekke til oss nye medlemmer. Nei til EU får oppmerksomhet fra media når vi har redaksjonelt gode nyhetssaker. Utfordringene er å skape disse sakene og sørge for at Nei til EU når ut med dem. På den måten setter vi dagsorden. Samtidig er det viktig at Nei til EU er kjent som en kunnskapsbase for media og andre når de trenger oppdatert informasjon om EU, EØS og saker relatert til disse. Vi skal være en kunnskapskilde og en aktiv kommentator. Skolere alle organisasjonsledd i mediearbeid blant annet ved å benytte sjansene når organisasjonen er samlet til arrangement Arbeide systematisk med debattinnlegg, kronikker og presseutspill både i lokal og riksaviser Tilby pressepakker og oppfølging i forbindelse med kampanjer 3.2 Informasjons og kunnskapsformidling Nei til EU har i stor grad holdt seg oppdatert på den løpende utviklingen i EU siden 1991. Det ligger mye kunnskap i organisasjonen, både sentralt og lokalt. Det er likevel et mindretall av EU motstandere som har fulgt EU saken tett i perioden etter folkeavstemningen. I tillegg har det kommet til mange nye EU motstandere, særlig ungdom. Det er altså behov for mye opplæring og diskusjon for å sikre en oppdatert og kunnskapsbevisst nei side. Det er viktig å få fram kvinneperspektivet i arbeidet med medie, informasjon og kunnskapsformidling. Nei til EU vil synliggjøre hvordan den økonomiske utviklingen i EU, blant annet ved nedbygging av velferdsordninger, i særlig grad påvirker kvinners situasjon. På samme måte er det i forhold til innvandrere viktig å synliggjøre at EUs økonomiske politikk, og den sosiale dumpingen som følger av fri flyt av tjenester, ikke er et egnet middel til utjevning mellom folk og land. Utgi inntil 6 nummer av Standpunkt i arbeidsåret. Det skal lages inntil to spesialnummer av Standpunkt i løpet av året. Det skal være mulig for lagene å bestille ekstraopplag av disse utgavene Opprettholde og videreutvikle Nei til EUs skriftserie Vett, og i den forbindelse også lage powerpoint presentasjoner av samme tema som gjøres tilgjengelig for tillitsvalgte
Gjennom sentralleddet lage grundig og faktaorientert informasjonsmateriell, og til en hver tid tilby trykt verve og informasjonsmateriell på bokmål og nynorsk. Det skal også utgis informasjonsmateriell på samisk Videreutvikle hjemmesidene Det skal lages enkel informasjon på de viktigste minoritetsspråkene, og videreutvikle informasjonen som er tilgjengelig på engelsk Fortsette satsingen på andre medier, inkludert å videreutvikle bruken av sms i informasjonsarbeidet. Bruke ulike nettsamfunn og nettdebatter til å synliggjøre neiargumenter og profilere organisasjonen Utgi årbok Følge opp produksjonen av en faghistorisk bok om EU kampen i Norge Avholde et historieseminar i løpet av perioden Gjennomføre en helhetlig profilering med logo og symbolbruk på sentralt, regionalt og lokalt nivå 4. Kampen mot EØS avtalen og for en offentlig utredning Nei til EU ønsker at EØS avtalen skal sies opp. Erfaringene har vist at deler av denne er i strid med resultatene av de to avholdte folkeavstemningene. Det må være både riktig og mulig å finne fram til avtaler med EU som er i samsvar med det som flertallet i det norske folk har gitt uttrykk for. EØS avtalen omfatter hele EUs regelverk for det indre markedet, også reglene for konkurransepolitikken og for nærings og regionalstøtte. EØS bygger derfor på de samme markedsfrihetene som EU: den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØSavtalen legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Disse EØSreglene går foran enhver norsk lov som måtte være i strid med dem. Dette skaper trangere kår for et reelt folkestyre. Nei til EU mener imidlertid at EU medlemskap er langt verre enn EØS avtalen. Forskjellen på EU medlemskap og EØS avtalen er klar. EØS avtalen innebærer ingen felles handelspolitikk overfor tredjeland, ingen tollunion, ingen felles landbruks og fiskeripolitikk, ikke medlemskap i ØMU, ingen samordnet skatte og avgiftspolitikk og ingen felles utenriks og sikkerhetspolitikk. Reservasjonsretten er også viktig, selv om den hittil ikke har vært brukt. Det er anslått at av de direktivene som EU sender ut er i underkant 10 prosent oversendt Norge for å bli innlemmet i våre lover og regelverk. Nei til EU ønsker en mer aktiv politikk fra myndighetene for å ivareta norske interesser overfor EU. Vi ønsker større åpenhet om behandling av EU/EØS saker i Stortinget og regjeringen, økt offentlig debatt og sterkere fokus på konsekvensene av EØS avtalen for det norske demokratiet og det norske folk. Nei til EU vil satse på flere strategier og tiltak på kort sikt for å nå vårt langsiktige mål om å si opp EØS avtalen.
Strategier og tiltak Arbeide for at den forestående EØS gjennomgangen blir helhetlig, foretatt av et offentlig og bredt sammensatt utvalg, og at den også utreder hvordan andre avtaleformer enn EØS kan sikre norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, samtidig som de dynamiske og udemokratiske elementene i EØS avtalen elimineres Arbeide aktivt, sentralt og lokalt, i forhold til EØS utvalgets virksomhet og forberede den kommende EØS debatten i 2011/2012 Oppdatere organisasjonen og nei alliansen på diskusjonene rundt EØS utredning Sammen med alliansepartnere sørge for en alternativ utredning Følge aktuelle EØS saker Rette et kritisk søkelys på ESA for å finne ut om ESA går lengre i sin overvåkning enn det er dekning for i EØS avtalen. Om så er tilfelle, vil Nei til EU informere de politiske partiene og Stortinget om forholdet, og kreve at ESA holder seg innenfor sitt mandat. Om det er rom for å redusere saksmengden, må bevilgningene kuttes Synliggjøre at bruk av reservasjonsretten gir avgrensete negative konsekvenser Jobbe for en styrket EØS motstand og nei flertall på Stortinget Tilby lokallag og lokallagskontakter hjelp til å synliggjøre de lokale konsekvensene av EØS avtalen. Lokalt folkevalgte skal få hjelp til å sette fokus på EØS saker i sitt nærmiljø Spre informasjon om EØS avtalens virkninger for det norske samfunnet på en bred og grundig måte, samt om forskjellen mellom EU medlemskap og EØS rette søkelyset på konsekvenser for forbrukerne blant annet som følge av forbrukerrettighetsdirektivet, betalingsdirektivet og tjenestedirektivet Bistå både økonomisk og på andre måter for lokale ledd som ønsker å lage et eget informasjonsmateriell om EØS Imøtegå ja sidens retorikk om at «EØS er medlemskap uten innflytelse», blant annet ved å vise at mange politiske områder ikke dekkes av EØS, ved å fremheve at 90 prosent av direktivene fra EU ikke angår Norge, fremheve at Norge har en større utenrikspolitisk handlefrihet utenfor EU og vise til norske internasjonale saklige seire 5. Lisboa traktaten Lisboa traktaten fra oktober 2007 er et avgjørende skritt mot en statsdannelse. Over 90 prosent av bestemmelsene er identisk med forslaget til EU grunnlov som ble nedstemt av det franske og nederlandske folk i 2005. Vetoretten fjernes på viktige områder og erstattes med flertallsavgjørelser. EUs lover får forrang fremfor nasjonal lovgivning, det blir felles president og felles utenriksminister, felles sikkerhets og utenrikspolitikk, og EU får større påvirkning på den økonomiske politikken i de enkelte medlemslandene. I traktaten styrkes de store land på bekostning av de små. Unionens ledelse viser sitt udemokratiske sinnelag når de overser nei flertallene ved folkeavstemningene først i Frankrike og Nederland og nå nylig i Irland. Bildet av et elitestyrt system uten respekt for folkemeningen er styrket av grunnlovsprosessen.
Bruke debatten i EU til å vise det demokratiske underskuddet i EU Produsere studiemateriell Skolere hele organisasjonen i traktaten og dens konsekvenser Tydeliggjøre konsekvensene av Lisboatraktaten for Norge og for et eventuelt norsk EU medlemskap Kreve at norske myndigheter sørger for oversettelse av Lisboatraktaten til norsk og at den gjøres tilgjengelig for befolkningen. 6. Prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i perioden 6.1 Arbeidsliv og faglige rettigheter EU arbeider på basis av Lisboastrategien for å bli verdens ledende økonomi. I EUs nyliberale tenking blir en sterk fagbevegelse et hinder for et fleksibelt og konkurransedyktig marked. EUs angrep på fagbevegelsen har først og fremst kommet til uttrykk via dommer i den sterkt politiserte EF domstolen. Gjennom flere domsavgivelser de to siste årene har domstolen gått til angrep på så vel ILO konvensjon av 1994, offentlige tiltak mot sosial dumping og konflikt og streikeretten. Dette har ført til sterke reaksjoner fra europeisk fagbevegelse, som ser at resultatet av domsavsigelsene vil åpne for storstilt sosial dumping. Overfor Norge krever ESA at innføringen av krav om lønns og arbeidsvilkår i tråd med tariff ved offentlige anbud og oppdrag (ILO 94) fjernes. NHO bruker dommene for å angripe muligheten for å innføre allmenngjøring. Gjennom EØS avtalen kommer det stadig nye direktiver som kan forverre arbeidsmiljø og lønnsforhold, også i Norge. Fri flyt av kapital og tjenester gjør det stadig vanskeligere å opprettholde den norske velferdsstaten. Det frie arbeidsmarkedet brukes til å presse fram sosial dumping, svekke faglige rettigheter og svekke velferdsordninger. EØS avtalen hindrer likestillingstiltak tilpasset norske forhold, den presser fram konkurranseutsetting på strøm, tele, jernbane og post. Norge blir særlig hardt rammet av et byråkrati der alt skal tilpasses de samme standarder, uavhengig av lokale forhold. I kampen mot sosial dumping er således EU et stort hinder. Situasjonen er nå så alvorlig at til og med EU tilhengere mener at fagbevegelsen må motarbeide EU av full kraft, for å sikre de posisjoner fagbevegelsen har vunnet i Norge. Uten en sterk fagbevegelse trues også den norske velferdsmodellen. Bidra til motstand mot usosiale og arbeiderfiendtlige direktiv fra EU Kreve av regjeringen at reservasjonsretten brukes mot postdirektivet Støtte kampen mot sosial dumping i Norge, og internasjonalt Følge med på at regjeringens «garantier» til norsk fagbevegelse om tjenestedirektivet blir overholdt
Arbeide i nær kontakt med fagbevegelsen for å sikre at utstasjoneringsdirektivet og allmenngjøringsloven praktiseres etter de intensjonene som er lagt til grunn av Stortinget Styrke vårt samarbeid med fagbevegelsen i Norge og Europa Videreføre og styrke prosjektsamarbeidet med Fagforbundet, om temaer som opptar begge organisasjoner Styrke utrednings og informasjonsarbeidet om hva som skjer innenfor arbeidsliv og fagbevegelse, i EU og i forholdet EU Norge Støtte opp om den europeiske fagbevegelsens kamp for å sikre faglige rettigheter i EU systemet Informere om hva de fire EU dommene vil bety for norsk fagbevegelse og den nordiske modell Øke forståelsen for at EØS avtalen er et hinder i kampen mot sosial dumping Bidra til å lage et informasjonshefte om EØS avtalens og EUs konsekvenser for norsk arbeidsliv og fagbevegelse, sett i lys av Lisboa traktatens ikrafttredelse Kap 6.2 Energi og sikkerhet Sikkerhetspolitikk og energipolitikk veves stadig tettere sammen. I Europadebatten i Norge blir energi og sikkerhetsspørsmål stadig viktigere. Norges posisjon som energieksportør til EU, og EUs rolle som energiimportør gjør energi til en svært viktig del av debatten. Nei til EU ser på sikkerhetspolitikken som et tema som må ses i sammenheng med både energi og ressursforvaltning. Spesielt nordområdene vil være et kritisk område for det energi og sikkerhetspolitiske spillet mellom Norge og EU. Som en sentral politisk og økonomisk aktør vil EU også vise militære muskler. EU har lagt grunnlaget for en militær oppbygging med egne institusjoner som er uavhengig av NATO. Den er bygd opp som offensive kampstyrker, og ikke som noen «fredsbevarende» styrke. EUs egne retningslinjer for bruk av hæren sier at den skal kunne settes inn hvor som helst i verden. EUs militære oppbygging understøtter Lisboastrategien om å bli ledende i verdensøkonomien. Det åpnes også for at styrkene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. EUs felles sikkerhetspolitikk i må følges opp i lys av Lisboa traktatens skjebne. Norges deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal skje i FN regi. De rike energiressursene setter Norge i en unik situasjon. Det stadig økende energibehovet i Europa vil gi Norge en betydelig markedsmakt, og forvaltningen av ressursene vil være et betydelig utenrikspolitisk virkemiddel. Kreve at Norge trekker sitt bidrag til EUs innsatsstyrker og går ut av EUs felles innkjøpsordning for militærmateriell Videreføre debatten i Nei til EU om sikkerhetspolitikk, EUs felles utenrikspolitikk og militære oppbygging, herunder hva nordisk samarbeid kan bety Avholde seminar om sikkerhetspolitiske temaer og nordområdespørsmål Skolere medlemmene gjennom studiesirkler, seminar og lignende om de ulike sidene ved Norges energiposisjon og energiforvaltning
Utarbeide utredninger og debattmateriell om den energipolitiske situasjonen i EU, og hvordan denne vil påvirke den interne politikken i EU, og EUs politikk rettet mot energiproduserende stater som Norge Formidle vår kunnskap om energiforvaltning og energipolitiske muligheter gjennom møter, spredning av materiell og bruk av media Videreføre Sikkerhetspolitisk utvalg, men endre det til Energi og sikkerhetspolitisk utvalg Se energi og sikkerhet i sammenheng med ressursforvaltning på andre områder Forsterke diskusjonen og arbeidet for nordisk samarbeid i forsvars og sikkerhetspolitikken 6.3. Miljø og solidaritet Nei til EU vil vise Norges handlefrihet til å spille en positiv rolle for miljøet i vårt eget land og i internasjonale sammenhenger utenfor EU. Nei til EU vil nøye følge EUs politikk på klima, transport, energi, landbruk, fiskeri og biologisk mangfold. Like viktig er det å følge konsekvensene av EUs økonomiske politikk på miljøet. EU er ikke et solidaritetsprosjekt, noe politikken overfor fattige land i sør vitner om. Det er av stor betydning at Norge bruker sin uavhengighet i de internasjonale klimaforhandlingene. Nei til EU må vise hvor viktig denne friheten er. Global oppvarming vil i størst grad ramme verdens fattigste, og derfor må Norge vise ansvar. Norge kan tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora, og føre en selvstendig handelspolitikk overfor fattige land. Nei til EU vil bidra til at FNs arbeid for menneskerettigheter, miljø og helse gis større tyngde enn internasjonale organisasjoner som fremmer samme ideologiske budskap som EØS avtalen blant annet WTO, IMF og Verdensbanken. Alle organisasjoner som samarbeider om en omfattende liberalisering av all virksomhet i samfunnet er i denne sammenhengen relevante. Følge de internasjonale klimaforhandlingene og forberedelsene til Københavnmøtet i 2009, og oppfølgingen etterpå Peke på eksisterende og mulige nordiske initiativ i miljø og utviklingsspørsmål Arbeide for å opprettholde nasjonal beslutningsmyndighet på GMO området (genmodifiserte organismer) Fortsette arbeidet i nettverket Handelskampanjen Skape debatt om EUs regionale frihandelsavtaler som EPA (Economic Partnership Agreement) med land i Afrika, Stillehavet og Karibia Samarbeide med og støtte EPA kritiske internasjonale miljøer og organisasjoner Oppfordre lokal og fylkeslag til å bruke FN dagen 24. oktober til å markere at verden er større enn EU, og at Norge har større handlefrihet til å jobbe for miljø og solidaritet utenfor EU Arbeide med EUs landbruks og fiskeripolitikk i et miljø og solidaritetsperspektiv.
6.4 Helse og velferd Kampen mot EU er en kamp for velferdsmodeller hvor folk sikres nødvendige helse og sosialtjenester der en bor, uavhengig av funksjonsevne eller økonomi. Helsetjenester er primært et nasjonalt anliggende, men gjennom en rekke dommer har EU lagt grunnlaget for et felles regelverk. Et eget pasientrettighetsdirektiv, også kalt helsedirektivet, med formål om å liberalisere helsetjenester, er nå under behandling i EU. Nei til EU vil følge med på utviklingen innen området, og holde debatten levende. Nei til EU sentralt skal sende ut oppdatert informasjon om helsedirektivet. Holde kontakten med helse og sosialpolitiske miljøer nasjonalt og internasjonalt Utfordre norske helsepolitikere på hva som vil skje med norsk helsesektor dersom helsedirektivet implementeres i Norge Løfte opp temaet gjennom spredning av materiell og artikler i fagrelevante media. Invitere fagorganisasjonene innen helse og sosialsektoren i Norge til å engasjere seg i debatten Arrangere møte/seminar/kurs om temaet i løpet av arbeidsåret Kreve at direktivteksten oversettes til norsk Kreve at direktivet sendes ut på åpen høring til alle relevante instanser 6.5 Schengen og EUs politi og justissamarbeid Nei til EU vil følge utviklingen av Schengenavtalen og Dublinkonvensjonen, og jobbe for å sette EUs politi og justissamarbeid på dagsorden. Nei til EU mener at Norge bør tre ut av Schengensamarbeidet. Spesielt vil vi skape debatt om konsekvensene for mennesker på flukt, menneskerettigheter, personvern og inkluderingspolitikk. Lisboatraktaten åpner for omfattende utvidelser innen politi og justissamarbeidet. Være en pådriver for en kritisk debatt om Schengen avtalen og Dublinkonvensjonen Sette fokus på EUs asylpolitikk 6.6 Utdanning og forskning Nei til EU hevder i motsetning til den norske regjeringen at EU har en overnasjonal utdanningspolitikk. EU har i en årrekke fattet utdanningspolitiske vedtak i ulike organer, og har egen kommissær for utdanning, kultur og flerspråklighet. Eksempelvis er EUs utdanningsprogram «Livslang læring», som omfatter alle utdanningsnivåer, nedfelt i traktats form. Et annet eksempel er yrkesutdanningen som er regulert i flere direktiver. Et tredje er Bologna prosessen, som den såkalte kvalitetsreformen av høyere utdanning er et direkte produkt av.
Norge deltar med fulle rettigheter og plikter i EUs utdannings og forskningsprogram for perioden 2007 2013. Dette gjelder både nevnte «Livslang læring», EUs 7. rammeprogram for forskning, programmet Erasmus Mundus for kvalitet i europeisk høyere utdanning, og nå også deltakelse i Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi. Selv om dette samarbeidet har sine positive sider, er det viktig at vi ikke mister muligheten til selv å styre vår nasjonale utdannings og forskningspolitikk. Vår utdanningspolitikk inneholder fortsatt i stor grad kulturelle og allmenndannende målsettinger, mens EUs utdanningspolitikk i all hovedsak handler om utdanning som virkemiddel for økonomisk vekst. Norge bidrar med betydelige økonomiske midler hvert år til EUs forskningsprogram. Dette er midler vi delvis får tilbake via søknader til forskningsprosjekter. På denne måten blir prioriteringen av våre forskningsmidler i disse programmene i stor grad gjort av EU. Og den norske forskningens eksistens gjøres i større og støre grad avhengig av EU midler. Dette vil i tiden framover etter alt å dømme bli brukt av ja siden i enda større grad enn nå, for å promotere medlemskap. Fortsatt drive kompetanseheving på EUs utdannings og forskningspolitikk. Nei til EU skal videreutvikle sitt utdannings og forskningspolitiske nettverk Være årvåkne og kritiske med hensyn til det tilpasningspresset norsk utdanningspolitikk utsettes for Diskutere om finaniseringen av norsk forskning via EU midler står i motsetning til prinsippet om fri og uavhengig forskning Søke å samarbeide med student og utdanningsorganisasjoner og fagforeninger om utdanningspolitiske saker. Særlig skal vi bidra med å bygge Studenter mot EU Ta initiativ til å opprette et nettverk av EU kritiske akademikere for å øke synligheten av akademisk EU motstand 6.7 Postdirektivet Postdirektivet vil føre til at siste rest av postmarkedet i EU blir liberalisert fra 01.01.2011. Noen få land får utsatt frist til 2013. Da blir det fri konkurranse også på lukkede brev med vekt under 50 gram. På grunn av EØS avtalen skal liberaliseringen også gjelde for Norge om vi ikke bruker reservasjonsretten. Med direktivet vil det bli ulik porto mellom landsdelene, ulik service og kvalitet på posttjenestene og særlig en dramatisk svekkelse i distriktene som vil true lokalt næringsliv, arbeidsplasser og bosetning. Dagens begrensede enerettsområde må videreføres for å kunne beholde enhetsportoen som er forutsetningen for service og kvalitet på posttjenestene også i distriktene. Regjeringen har vært kritisk til direktivet. Innvendingene må ikke glemmes når direktivet nå skal behandles i EØS. Kreve konsekvensutredning av de samfunnsmessige følgene postdirektivet får for posttjenestene og i forhold til sosial dumping. Følge opp LO kongressens krav om utredning av konsekvensene som en reservasjon mot postdirektivet får for EØS
avtalen. Konsekvensutredningene må foreligge og sendes med høringsrunden om direktivet. Spre informasjonen og skape debatt om konsekvensene av direktivet, for å styrke motstanden og styrke kravet om bruk av reservasjonsretten. Bidra til tverrpolitiske kampanjer nasjonalt, i alle fylker og flest mulig kommuner for å avvise et postdirektiv som undergraver en viktig forutsetning for vekstkraftige lokalsamfunn i hele landet. For å vinne trengs det økt press fra en bred allianse av fagforeninger, bedrifter og lokale industriforeninger, bonde og fiskeorganisasjoner, lokale miljøforeninger, partilag og kommunestyrer. Nei til EU vil bidra aktivt til at slike lokale initiativ skal lykkes. Kreve at direktivteksten oversettes til norsk 6.8 Kommunalpolitisk arbeid Den norske kommunesektoren blir i stor grad påvirket av EU gjennom EØS avtalen, uten at dette er tema i debatten i dag. For å opplyse kommunepolitikere og andre om hvilke konsekvenser EU har for den norske kommune hverdagen, er det viktig å drive et informasjonsarbeid som kan løfte denne debatten, ta i bruk handlingsrommet som finnes i EØS avtalen og stimulere til handling lokalt. Evaluere det elektroniske nyhetsbrevet Eventuelt fortsette med å sende ut det elektroniske nyhetsbrevet annenhver uke Videreutvikle arbeidet med å nå kommunesektoren, gjennom å tilby for eksempel foredrag Vurdere å arrangere en kommunalpolitisk konferanse 7. Kampanje mot datalagringsdirektivet Kampanjens målsetting er å påvirke regjeringen og Stortinget slik at reservasjonsretten i EØS blir brukt til å hindre direktivet fra å bli implementert. EUs datalagringsdirektiv ligger til behandling i regjeringen. Direktivet pålegger teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på internett, sender SMS eller e post og hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt fra. Opplysningene kan lagres i minimum seks, maksimum 24, måneder. Direktivet innebærer at man fraviker rettsstatens prinsipp om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist, til et prinsipp om at vi alle er potensielt mistenkte. Dette er «storebror ser deg samfunnet» i praksis. Nei til EU mener direktivet er et alvorlig inngrep i personvernet i retten til personlig kommunikasjon. Det er god grunn til å frykte at personlige opplysninger kan komme på avveie, og også at slike sensitive opplysninger kan bli misbrukt, kommersielt eller politisk. Samtidig er direktivet i svært liten grad egnet til bekjempelse av kriminalitet og terrorvirksomhet, noe som er hovedargumentet for direktivet.
Nei til EU mener at direktivet handler om politiarbeid og overvåking, og at det derfor ikke er EØS relevant. Dette til tross for EF domstolen har avgjort at det er indre markeds relevant. En reservasjon er hjemlet i EØS avtalen som en rettighet. Det finnes avtalte prosedyrer som skal iverksettes ved bruk av reservasjonsretten. Professorene Arnesen og Sejersted har gjort en juridisk betenkning for IKT Norge, som konkluderer med at det er liten grunn til å frykte EUs reaksjoner i forhold til datalagringsdirektivet. Dersom EU forholder seg til EØS avtalens regler, må unionen også forholde seg til prinsippene om forholdsmessighet og rimelighet i sine reaksjoner. Kampen mot datalagringsdirektivet er spesiell siden motstanden er så bred. Ulike fagmiljøer, ja og nei organisasjoner og politiske partier over hele spekteret motsetter seg direktivet. Et stort antall enkeltmennesker har engasjert seg i denne saken, gjennom ulike sosiale medier. Saken opptar mange som ikke tidligere har engasjert seg i EU eller EØSrelevante spørsmål. Det er dannet en bred allianse av organisasjoner, instanser og enkeltpersoner som motsetter seg at EUs datalagringsdirektiv skal bli norsk lov, gjennom organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet. Nei til EU mener denne alliansen er svært viktig for arbeidet mot direktivet, og støtter formålet. : Bidra til å styrke forståelsen av at reservasjon mot datalagringsdirektivet er nødvendig og viktig Søke å påvirke alle de politiske partiene til å støtte reservasjonskravet Aktivt støtte kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet. Nei til EU skal legge til rette for en landsomfattende innledningsrekke om datalagdringsdirektivet med eksterne innledere. Skolere hele organisasjonen i direktivet og dets konsekvenser, samt i hva reservasjonsretten innebærer Produsere studiemateriell, flygeblad og artikler. Utarbeide ei liste over foredragsholdere og et standardforedrag Sette fokus på direktivet gjennom Standpunkt og andre trykksaker Opprette et kampanjeutvalg mot datalagringsdirektivet Arrangere en konferanse med datalagringsdirektivet som hovedsak