Naturreservat og nasjonalpark - Hvem, hva og hvordan verne? - Hva er lov i et verneområde og hvem bestemmer? SABIMA seminar 6.april 2016 Innledning v/maren Esmark generalsekretær, Naturvernforbundet
Punkter for foredraget Hvem verner og hvordan få et område vernet? Eksempler fra Østmarka nasjonalpark og Nedre Timenes naturreservat Markaloven og vern av friluftsområder Hva er tillatt i et verneområde og hvem bestemmer? Hvordan ivaretas verneområder Naturmangfoldloven evaluering høsten 2014
Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914 Norges eldste og største natur- og miljøvernorganisasjon 22 500 medlemmer og vi øker! Lars Haltbrekken og Silje Lundberg er leder og nestleder Landsdekkende, demokratisk organisasjon, med fylkeslag og ca. 85 lokallag over hele landet.
Hvem verner og hvordan få et område vernet? Regjeringen verner og det skjer fredager i statsråd Hvem som helst kan foreslå et område vernet Forslag sendes til fylkesmannens miljøvernavdeling Men det er ikke alltid så lurt å starte der - Hvilke naturverdier har områder? - Hva er det truet av? - Hvem er grunneier? - Hvilken kommune ligger det i? - Foregår det noen relevant kartleggings og/eller verneprosess?
Nedre Timenes er et frodig skogsområde like sør for Sørlandsparken i Kristiansand. Her er det blant annet registrert rovfuglreir, sjeldne hakkespetter, og over 1.180 ulike arter av sommerfugler. Joggere, turgåere, skoleelever og biologistudenter har stor glede av dette naturområdet. De fire grunneierne på Nedre Timenes arbeidet i fem år for å få til en avtale om frivillig skogvern. Fredag 16. desember 2011 ble Nedre Timenes naturreservat opprettet av Kongen i statsråd. http://naturvernforbundet.no/vest-agder/nedretimenes/
Østmarkas indre deler har det største gjenværende inngrepsfrie området på Sør-Østlandet, og har også mye gammel og eldre skog. I det offentlig eide området er det registrert nærmere 30 viktige natur-typer. De fleste naturtypene er gammel barskog, men det finnes også intakt lavlandsmyr, gammel løvskog, rik blandingsskog, sumpskog, bekkekløft/bergvegg og beitemark. Ingen andre skogsområder i Oslomarka eller på Østlandet har tilsvarende kombinasjon av størrelse og naturkvaliteter. En nasjonalpark i Østmarka vil bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser, samt nasjonale og lokale vernebehov. Den vil også sikre verdifulle naturopplevelser for befolkningen i hovedstadsområdet og være et varig og viktig bidrag til folkehelsen i regionen. http://www.ostmarkasvenner.no/nasjonalpark-i-ostmarka.261851.no.html
Markaloven (Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, 06.05.2009) 1. Formål Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Arbeid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, kan bare igangsettes etter tillatelse fra departementet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus behandler svært mange av sakene i marka. Har i tillegg direktoratsfunksjoner knyttet til markaloven, forbereder og gir anbefalinger til KLD, oppretter og er sekretariat for markarådet, behandler klager på kommunenes vedtak etter markaloven i hele Marka og er regionalt fagorgan for markaloven Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ansvaret for å utarbeide en verneplan for friluftsområder i hele Marka
Avgjørelser i saker om tillatelse til oppstart av planarbeid i Marka. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/friluftsliv/avgjorelser-etter-markaloven/id699150/ Oslo kommune - tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Skullerud Idrettsanlegg Miljøverndepartementet gir med dette tillatelse til igangsetting av planarbeidet innenfor markalovens rammer og øvrige bestemmelser. Alle tiltak må utredes og vurderes i forhold til virkningene for øvrig friluftsliv, idrett og naturopplevelse, samt for landskap, naturmangfold og kulturminner. Alle inngrep skal skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. Det må velges løsninger som sikrer at ulempene for de øvrige hensyn loven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder utforming av prosjektet og når det gjelder gjennomføringen av nødvendige anleggsarbeider. Planprosessen skal ikke innebære utredning av rulleskiløype. Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette brevet.
Særskilt vern av friluftsområder, 11 Noen kriterier nevnt i forarbeidene: - Områdets preg: urørt og naturlig. - Områdets særpreg: spennende, trolsk - Områdets variasjon, mangfold, kompleksitet Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka (2012) Fire områder på høring (2013) Fire områder vernet etter markaloven (2014) Ni områder vernet etter Naturmangfoldloven (2015) Mulig endring av erstatningsreglene etter markaloven
Manglende evne til å omsette høye miljøambisjoner til konkrete tiltak har så langt preget myndighetenes arbeid med å kartlegge og overvåke biologisk mangfold og forvaltningen av verneområdene. Opptil 30 prosent av verneområdene er i dag truet, og det er mangler ved forvaltningen av disse områdene. Verneområder er i undersøkelsen avgrenset til nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservat. Undersøkelsen viser at opptil 30 prosent av verneområdene i dag er truet, og at det er mangler ved forvaltningen av disse områdene. Bl.a. har man prioritert å verne områder uten at det forelå oppdaterte oversikter over hvor mye forvaltningen av de samme områdene ville koste.
Undersøkinga viser at mange aktørar og tre nivå nasjonalparkstyre, direktorat og departement er involverte i forvaltninga av nasjonalparkane, og at finansieringa er oppdelt. Konsekvensane ser ut til å vere at forvaltninga av nasjonalparkane har blitt lite tids- og kostnadseffektiv. Undersøkinga viser vidare at fylkesmennene har ulik tilnærming til oppfølginga av nasjonalparkstyra og nasjonalparkforvaltninga, og at det er ein del ulike oppfatningar av kva ansvar og oppgåver Fylkesmannen har i samband med nasjonalparkforvaltninga. Det er behov for at Klimaog miljødepartementet gjer det tydeleg kva rolle Fylkesmannen skal ha i forvaltninga, slik at det blir mindre variasjon mellom fylkesmennene i kva grad dei involverer seg i forvaltninga til nasjonalparkstyra. I tillegg viser undersøkinga at det kan vere behov for å klargjere instruksjonsmyndigheita og styringsretten som nasjonalparkstyret har overfor nasjonalparkforvaltarane.
Dei fagleg rådgivande utvala er ein viktig del av forvaltningsmodellen for å sikre lokal forankring, kompetanse, medverknad og samhandling i forvaltninga. Det går fram av undersøkinga at det er vanskeleg å få etablert fagleg rådgivande utval, at deltakinga på fleire møte har vore låg, og at Klima- og miljødepartementet bør gjere det tydeleg kva rolle utvala skal ha i forvaltninga. Undersøkinga viser at nasjonalparkstyra og nasjonalparkforvaltarane får god oppfølging og rettleiing frå Miljødirektoratet. Undersøkinga viser vidare at oppfølginga av dei samiske representantane i nasjonalparkstyra kan bli betre, og at Klima- og miljødepartementet derfor bør vurdere å ta initiativ til ein forsterka dialog med Sametinget om korleis opplæringa og oppfølginga av dei samiske representantane i nasjonalparkstyra kan styrkjast.
Hva er lov i et verneområde og hvem bestemmer? www.lovdata.no Her ligger alle verneforskrifter Nasjonalparker - http://www.nasjonalparkstyre.no/ Landskapsvernområder og naturreservater www.fylkesmann.no Dispensasjoner gis av fylkesmann eller nasjonalparkstyret
Foto: Trine Nordli
Naturvernforbundets kommentarer: Glad for fokuset på bevaring av nærnatur og grøntområder, det nære og enkle friluftslivet er viktig for folkehelsa og er det folk flest kan oppleve i hverdagen. Bra med fokus på økt tilgjengelighet i strandsonen Folk flest er mest opptatt av å beholde naturopplevelsene, ikke drive friluftsliv på en måte som ødelegger naturen vår. Skuffet over at Regjeringen ønsker å uthule vernet av sårbare naturområder Regjeringen legger opp til å speilvende verneprinsippene, slik at alle former for ikkemotorisert aktivitet skal være normen i den mest verdifulle naturen.
Innhente og sammenstille: Erfaringer ved bruken av fire regelverk i naturmangfoldloven, inkludert om regelverkene virker etter sitt formål og hvilke konsekvenser reglene har hatt. Innspill til forbedringer og forenklinger av praktiseringen, basert på erfaringer. Fire regelverk: De miljørettslige prinsippene ( 8 til 12) Prioriterte arter ( 23 og 24) Utvalgte naturtyper ( 52 til 56) Dispensasjoner i verneområder ( 48) mer kvantitativ undersøkelse http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/rapporter_planer/rapporter /2014/Gjennomgang-av-praktisering-avnaturmangfoldloven.html?id=768218
Metode og materiale 1) Innledende telefonintervjuer: Sjekklister med spørsmål (17-21 spørsmål per regelverk, uforberedt svar). På tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og aktører, inkludert interesse- og bransjeorganisasjoner (57 institusjoner/organisasjoner intervjuet). Kartlegging for utforming av spørreundersøkelser (spørsmål, svaralternativer) og avgrensning av respondentgrupper (egnet erfaringsmat.). 2) Elektroniske spørreundersøkelser: Detaljerte spørsmål ble i noen grad tilpasset respondentgruppe, men i all hovedsak basert på de samme spørsmålene på tvers av gruppene. På tvers av sektorer og forvaltningsnivåer innen offentlig forvaltning: kommuner, fylkeskommuner, fylkesmennene, direktorater, departementer og nasjonalpark-/verneområdestyrer. 3) Gjennomgang av utvalgte saksdokumenter og supplerende intervjuer 4) Analyse og rapportering
Overordnede resultater og vurderinger Bred støtte til regelverkene og deres formål. Regelverkene synes å fungere stort sett etter formålene, bortsett fra noen få regler. Utfordringer og til dels frustrasjon vedrørende tidvis svakt kunnskapsgrunnlag for naturmangfold (særlig 8 til 12, i noe grad prioriterte arter og utvalgte naturtyper). Utfordringer og til dels frustrasjon over tidvis manglende tydelighet omkring reglers rekkevidde og gjennomføring (særlig 8 til 12, til dels enkelte utvalgte naturtyper). Dispensasjonspraksis ( 48) hos Fylkesmannens miljøvernavdelinger og nasjonalpark-/verneområdestyrer synes langt på vei å være lik så langt.
Overordnede resultater og vurderinger Loven er fortsatt ung (2009), forskrifter er enda yngre (2011) og flere nasjonalpark-/verneområdestyrer er unge. Praktiseringen er fortsatt til en viss grad under utvikling (særlig hos en del kommuner). Over tid tydeligere hvordan regelverkene bør praktiseres. På samme tid, noen respondenter mener at de langt på vei også tok disse hensynene før 2009/naturmangfoldloven.
Takk for oss! Og er du ikke medlem? www.naturvernforbundet.no/medlem