Sigmund Lilleødegård Sjåkvegen NORDBERG Trondheim, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/158

Transkript

1 Sigmund Lilleødegård Sjåkvegen NORDBERG Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/158 Saksbehandler: Marit Doseth Avgjørelse i klagesak - søknad om bruk av motorisert fremkomstmiddel i Breheimen nasjonalpark/mysubytta landskapsvernområde for persontransport av funksjonshemmet til hytte Det vises til oversendelse av klagesak datert 11. februar 2015 hvor det ble gitt delvis avslag på søknad om persontransport for funksjonshemmet i Breheimen nasjonalpark/mysubytta landskapsvernområde. Miljødirektoratet stadfester styrets vedtak. Søknad om ytterligere bruk av snøskuter i forbindelse med tur til hytte ved Syrtbyttvatnet og setra ved Mysubytta avslås. Det samme gjelder bruk av motorbåt på Syrtbyttvatnet. Det er lagt vekt på at tillatelse til denne type motorferdsel vil kunne skape en presedens som kan gi forstyrrelser og uro som er i strid med verneformålet, jf. verneforskriften 4 jf. naturmangfoldloven 48. Bakgrunn for saken Sigmund Lilleødegård søkte i epost datert 22. januar 2015 om tillatelse til bruk av snøskuter med 3-4 turer i året i området Sota-Mysubytta-Syrtpyttdalen. Det opplyses at søker er funksjonshemmet, med lammelser i armer og bein. Det ble også søkt om tillatelse til bruk av påhengsmotor (4 hk) på båt i Syrtpyttdalen. Vedlagt søknaden fulgte legeerklæring. Søknadsbehandling Breheimen nasjonalparkstyre behandlet søknaden den 11. februar Styret ga tillatelse til en tur til hytte ved Syrtbyttvatnet og en tur til Mysubytta i Det ble satt flere vilkår til tillatelsen, blant annet om bruk av leiekjører. Søknad om bruk av motorbåt i Syrtbyttdalen ble avslått. Søknadene ble behandlet etter verneforskriftens 4 første alternativ. Styret viste til målsetningen om å begrense motorferdselen i verneområder, først og fremst av hensyn til støy. En tillatelse til omsøkte kjøring vil kunne skape en presedens som vil være belastende både for naturen og friluftslivet. Kjøringen isolert sett vil ha en begrenset påvirkning på naturmiljøet siden strekningen er relativt kort og det ikke er villrein eller hjortedyr i området i den aktuelle perioden. Forstyrrelsen vil derfor være mest negativ for friluftslivet. Styret tok hensyn til det særskilte Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 behovet for transport som varig funksjonshemmede har, og ga derfor en begrenset adgang til persontransport med en tur til hver av stedene. Søknaden om bruk av motorbåt ble avslått. Det ble vist til det generelle motorferdselregelverket hvor bruk av motorbåt ikke er tillatt på vann under 2 km 2. Også områdets betydning for friluftslivet ble tillagt vekt og det at området er av de mest urørte av de lavereliggende områdene. Styret mente at siden det ikke er åpnet for bruk av motorbåt på dette vannet eller vannene i nærheten, vil en tillatelse kunne endre praksisen på en måte som medfører at verneverdiene i området svekkes vesentlig. Det ble vist til at støy bærer lengre på vann enn i terrenget. Styret mente at en åpning for bruk av motorbåt vil kunne svekke verneverdiene i området vesentlig. Klagen Styrets vedtak ble påklaget i brev datert 24. februar Klager ba om at styrets vedtak ble omgjort til fri bruk av motorkjøretøy både til lands og til vanns, slik at han kan oppleve like stor bevegelsesfrihet som funksjonsfriske. I følge klagen ga styrets vedtak begrensede muligheter for ferdsel i naturen, og også vedlikehold og skjøtsel av egen eiendom. Bruk av eiendommen har stor betydning for klagers fysisk og psykisk helse. Kunnskap om bruken vil også bli overført til klagerens etterkommere. Klager hevder i klagen at regelverket ikke kan være det samme for funksjonshemmede som for funksjonsfriske og mente styrets fortolkning er diskriminerende. Kopi av klages er derfor også sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Utgifter til bruk av leiekjører er henholdsvis kr. 2500,- og kr. 1000,- pr. tur. Avslutningsvis opplyses det at klager har benyttet motorbåt i Syrtbyttvatnet siden 1983 og at denne bruken har medført at vannet er blitt forvaltet på en bærekraftig måte. Styrets klagebehandling Styret behandlet klagen den 8. april I klagebehandlingen ble det vist til at motorferdselregelverket ikke åpner for fri motorferdsel i utmark for funksjonsfriske heller, med unntak fra spesielle grupper som brann, politi, ambulanse og redningsselskap. Søknaden ble behandlet etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften 4 jf. naturmangfoldloven 48. Støy og andre menneskeskapte forstyrrelser vil være spesielt generende i dette landskapet som har stor styrke og stort mangfold. Det vises også til at det er hensynet til naturverdiene og ivaretakelse av området som har satt forskriftsrammene. Funksjonshemming eller andre forhold som begrenser mulighetene for ferdsel til fots, er i seg selv ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi dispensasjon til motorferdsel. Det blir vist til den strenge praksisen for all kjøring i utmark og særlig i verneområder. Prisen på bruk av leiekjører er vanligvis lik for alle. Styret viste til at det er forbud mot bruk av motorbåt på vann under 2 km 2 etter motorferdselloven og vernet har ikke medført noen endring av rettstilstanden på dette punkt. Det har derfor hekker ikke vært tillatt å bruke motorbåt på Syrtbyttvatnet også før vernet ble vedtatt. 2

3 Direktoratet sin vurdering Klima- og miljødepartementet vedtok i medhold av naturmangfoldloven 62 den 23. september 2010 at et nasjonalparkstyre bestående av blant annet representanter fra berørte kommuner skal være forvaltningsmyndighet for Breheimen nasjonalpark med tilgrensede verneområder. Tidligere var Klima- og miljødepartementet klageinstans for vedtak fattet av nasjonalpark- /verneområdestyrene, men denne myndigheten ble delegert til Miljødirektoratet i brev datert 23. januar Klagemyndigheten kan prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. Klageinstansen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen for helt eller delvis ny behandling. Klagen behandles etter verneforskriftene for Breheimen nasjonalpark (kgl.res 7. august 2009 vedlegg 1) og Mysubytta landskapsvernområde (kgl.res 7. august 2009 vedlegg 3) og naturmangfoldloven. All motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i både nasjonalparken og landskapsvernområdet, jf. verneforskriftenes 3 pkt. 6.1, med unntak for de tiltak som nevnes i pkt. 6.2 og den motorferdsel det kan gis tillatelse til etter pkt På samme måte som etter det generelle motorferdsellovginingen er det etter verneforskriftene ikke åpnet for persontransport av funksjonshemmede. Siden verneforskriftene ikke har egne bestemmelser om dette, må klagen behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftenes 4 jf. naturmangfoldloven 48. Etter denne bestemmelsen kan forvaltningen gjøre unntak fra vernevedtak dersom det omsøkte tiltak ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Formålet med Breheimen nasjonalpark er blant annet å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde med særegne, representative økosystem og landskap uten tyngre inngrep. Videre skal vernet ivareta et høgfjellsområde med egenartet og variert biologisk mangfold og leveområdene til villreinstammen i Ottadalen villreinområde, jf. verneforskriftens 1. Verneformålet for Mysubytta landskapsvernområde er blant annet å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Landskapsvernet skal også ivareta et sammenhengende naturområde med rikt plante- og dyreliv som preger landskapet. For begge verneområdene skal allmenheten ha anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Det klages i dette tilfelle på manglende tillatelse til ubegrenset bruk av snøskuter for funksjonshemmet for transport til hytte ved Syrtbyttvatnet i nasjonalparken og til seter på Mysubytta i landskapsvernområdet. Det er gitt tillatelse til en tur til hver av plassene. Det klages også over manglende tillatelse til bruk av motorbåt på Syrtbyttvatnet. På dette punkt har styret har avslått søknaden helt. Behovet for transport begrunnes med klagers bevegelseshemning som medfører en begrenset mulighet for å ferdes og oppleve naturen. 3

4 Kunnskapen om verneområdet er hentet fra nasjonalparkstyrets behandling av saken, klagen og Artskart og Naturbase, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet viser til at det er et generelt mål å begrense motorisert ferdsel i verneområdene. Motorferdselen medfører støy og uro som gir forstyrrelser for dyrelivet. Stillhet og ro er også sentralt for dem som utøver friluftslivinteresser. Det er opplyst at det ikke er villrein i området og i den aktuelle perioden er det heller ikke hjortedyr. I denne saken vil en tillatelse til kjøring være mest forstyrrende for friluftslivet da det går en skiløype fra Sota til Mysubytta og videre til DNT-hyttene Sælom og Sprongdalshytta. For friluftslivet er opplevelse av stillhet og ro viktig. En enkelt snøskutertur vil ikke alene føre til vesentlig skade eller ulempe, forstyrrelsene vil være kortvarige og av forbigående art. Det er derfor ikke den isolerte bruken av en snøskuter som vil kunne skade verneformålet, men muligheten for at andre ønsker en tilsvarende kjøring. Det samlede omfanget vil kunne bli betydelig. En slik praksis vil kunne medføre omfattende forstyrrelser som er i strid med verneformålet. Klager ønsker også å kunne benytte en båt med påhengsmotor på 4 hk på Syrtbyttvatnet, noe han hevder å ha gjort siden 1983 og som har bidratt til at vannet er blitt forvaltet på en bærekraftig måte. Bruk av motorbåt er i utgangspunktet forbudt både i nasjonalparken og i landskapsvernområdet, jf. verneforskriftenes 3 pkt I nasjonalparken er det gjort unntak for Lundadalsvatnet hvor det kan søkes om tillatelse til bruk av motorbåt med inntil 10 hk i forbindelse med fiske, organisert tilsyn med beitedyr, transport i forbindelse med villreinjakt og transport av varer og tjenester til Trulsbu. Forbudet mot bruk av motorbåt på mindre vann er ikke spesielt for de vernede områdene. På vann som er mindre enn 2 km 2 er det et generelt motorferdselsforbud, jf. motorferdselloven 4 siste ledd. Forbudet gjaldt også før vernet ble vedtatt i Presedenshensynet tilsier at det skal føres en streng praksis når det gjelder dispensasjoner til kjøring til med motorbåt. Støy bærer lengre på vann enn i terrenget ellers. I det aktuelle området er det ikke åpnet for noe bruk av motorbåt og området er av de mest urørte områdene som i lavere deler av nasjonalparken. Ønsket om å holde vannene i området fri for den støy og uro som bruk av motorbåt genererer, tilsier at søknad om dispensasjon avslås. Vedtak: Nasjonalparkstyrets vedtak datert 11. februar 2015 stadfestes. Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug 4

5 Kopi til: Breheimen Njøsavegen LEIKANGER nasjonalparkstyre Breheimen Postboks LILLEHAMMER nasjonalparkstyre Skjåk allmenning 2690 SKJÅK SNO v/ Øyvind Ansgård 5