Kvalitet, vekst og mangfold

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

STRATEGISK KULTURPLAN

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR INFORMATIKK OG E LÆRING

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR ETABLERINGEN AV HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Fakultet for kunstfag

Studieplan 2015/2016

Opplandsmodellen. Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Lønnsomhet Kompetanse Nettverk. Fire kvelder med faglig påfyll.

Entreprenørskap på menyen

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Studieplan 2015/2016

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Fra personal til HR Hva betyr det for DMF? 17. Februar 2011

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Strategisk plan

ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Strategisk plan

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Handlingsplan for utdanning

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Høgskolen i Østfold STRATEGISK PLAN

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Strategisk plan

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Studieplan 2008/2009

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser

UTDANNINGSSTRATEGI

Arbeidsgiverstrategi

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Barnehagepolitisk offensiv

Studieplan 2016/2017

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST), Program for bioingeniørfag

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan 2015/2016

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Vår referanse Deres referanse Dato /

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Strategisk plan UTKAST

ARBEIDSGIVERPOLITIKK FOR RENDALEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR KOLBOTN IDRETTSLAG

Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Studieplan 2013/2014

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Regional Kompetanseplan Østfold mot Perioden

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida. Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her.

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

LANGTIDSPLAN OG -BUDSJETT FOR PERIODEN

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Studieplan 2013/2014

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Bachelor i ENGELSK OG INTERNASJONAL MARKEDSKOMMUNIKASJON. Høgskolen i Østfold

Kan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i

Studieplan 2016/2017

Finn ditt sete. STRATEGIPLAN

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden

Transkript:

HØYSKOLEN KRISTIANIA Kvalitet, vekst og mangfold Revidert Strategi - 2016-2018 Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Kristiania tilby morgendagens studier i dag

Innhold 0) Misjon, Visjon, Verdiene, Samfunnsoppdraget og Strategisk målsetting... 3 Misjonen... 3 Visjonen... 3 Verdiene... 3 Samfunnsoppdraget... 3 Strategisk målsetting... 3 1) Egenart: Høyskolen Kristiania skal posisjonere seg som en utdanningsinstitusjon innen helse, kreativitet, markedsføring og ledelse... 5 Posisjonering gjennom fagområder og studietilbud... 5 Posisjonering gjennom høyskolens navn... 7 Alumni... 8 2) Utdanningskvalitet: Høyskolen Kristiania skal tilby praksisrettede utdanninger av høy internasjonal kvalitet, som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og som er i samsvar med samfunnets behov.... 9 Forskningsbasert undervisning... 9 Praksisnærhet i undervisningen... 9 IKT i undervisningen... 9 Internasjonalisering... 10 Biblioteket som lærings- og ressurssenter... 10 Undervisningskvalitet... 10 Godt læringsmiljø... 10 Attraktive studenter... 10 Karrieresenter... 11 3) Forskning og utvikling: Høyskolen Kristiania skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet... 12 Tilrettelegging for opprykk... 12 Internasjonalt tilsnitt i forskningen... 12 Eksterne forskningsmidler... 12 Rekruttering for posisjonering... 12 Formidling... 13 4) God tilgang på utdanning: Høyskolen Kristiania sitt utdanningstilbud skal være tilpasset ulike typer studenter og muliggjøre livslang læring... 14 Nettstudier... 14 Etter- og videreutdanning... 14 Fleksible studier... 14 5) Forvaltning og vekst: Høyskolen Kristiania skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle... 15 Økonomistyring... 15 Gode rammevilkår... 15 Side 1 av 16

Robuste fagmiljøer... 15 Arbeidsmiljø... 15 Kvalitetssikrede prosesser og gode systemer... 15 Bruk av IKT... 16 Rekruttering av nye studenter... 16 Utvikle de regionale studiestedene... 16 Side 2 av 16

0) Misjon, Visjon, Verdiene, Samfunnsoppdraget og Strategisk målsetting Misjonen Høyskolen Kristiania skal gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt læringsperspektiv, til det beste for samfunnet. Visjonen Med kreativitet og faglig tyngde skal Høyskolen Kristiania tilby morgendagens studier i dag. Verdiene Høyskolen Kristiania har definert fire kjerneverdier - som skal fungere som en rettesnor i alt arbeid høyskolen utfører. Praksisnær: Høyskolen Kristiania skal med sine utdanninger bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem rustet for arbeidslivet. Ambisiøs: Høyskolen Kristiania stiller ambisiøse krav og forventninger til sine ansatte og studenter om å skape og levere resultater, gjennom å tilføre kompetanse, kunnskap og ferdigheter til individet og samfunnet. Kreativ: Høyskolen Kristiania skal tørre å være annerledes og kreativ, ved å sette sammen ulik kunnskap og kompetanse. Tolerant: Høyskolen skal være fordomsfri, inkluderende og utøve åpenhet der forskjeller aksepteres, dialog fremmes og det etterstrebes å forstå hverandre best mulig, gjennom å dele kunnskap og erfaring. Samfunnsoppdraget Høyskolen Kristiania sitt samfunnsoppdrag er å tilby studier og kurs på ulike utdanningsnivåer som er tilpasset mennesker med forskjellige kvalifikasjoner, evner og muligheter. Høyskolen skal utdanne kandidater som skal tilføre samfunnet kompetanse, til både offentlig og privat sektor. Høyskolen skal bidra med forskningsbasert kunnskap, kompetanse og praksisrettet læring som skal danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Strategisk målsetting Høyskolen Kristiania har for strategiperioden 2014 2018 etablert følgende strategiske målsetting: Høyskolen Kristiania skal utdanne studentene til livet etter eksamen. Høyskolen skal ha praksisnær og forskningsbasert undervisning, skal være kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og bli ledende innen høyskolens fagområder. Livet etter eksamen læringsutbytte Høyskolen skal være verdiskapende og bidra til endringer og utvikling til det beste for mennesket, miljøet og samfunnet. Det skal være kort vei mellom læring og næring og høyskolen skal utdanne kandidater som fungerer i bransjen/næringslivet. Side 3 av 16

Praksisnær og forskningsbasert Høyskolen skal gjennom våre studiemodeller, hvor utdanningen og næringslivkontakten henger sammen, bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal reflektere utviklingen i næringslivet. For høyskolen er det viktig å bidra med forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Forskningen skal bidra med ny kunnskap i undervisningen som kan danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet (Undervisningskvalitet) I undervisningen skal det legges vekt på fleksible undervisnings- og vurderingsformer, og på å tilpasse pedagogikken best mulig for å nå læringsmålene. Undervisningen vår skal være basert på den seneste og mest relevante forskningen innen fagområdet. Ledende innen våre fagområder Høyskolen har til hensikt å utdanne innen de fagområdene som i dag og i morgen er blant Norges viktigste verdiskapere. Fagområdene tilfører samfunnet kompetanse, entreprenørskap og innovasjonsevne ved å utdanne arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, spesielt der vi ser store samfunnsbehov. Side 4 av 16

1) Egenart: Høyskolen Kristiania skal posisjonere seg som en utdanningsinstitusjon innen helse, kreativitet, markedsføring og ledelse. Posisjonering gjennom fagområder og studietilbud Høyskolen Kristiania skal posisjoneres gjennom høyskolens fagområder og tilhørende studietilbud. Høyskolen Kristiania tilbyr studier innen merkantile fag, praktiskestetiske fag og helsefag. Studietilbudet er både på høyskole, fagskole og yrkesrettet nivå. Høyskolen tilbyr sine studier som stedsbaserte heltidsstudier og nettbaserte studier fra instituttenes fagporteføljer, samt andre foretrukne samarbeidspartnere. Instituttene, avdelingen for fagskolestudier og avdeling for nettstudier/evu som samlet representerer høyskolens fagområder og studieportefølje. Institutt for helsefag Samhandlingsreformen og Folkehelsemeldingen peker på behovet for økt kunnskap innen forebyggende helsefag. Instituttet har som ambisjon å utvide det tradisjonelle helsebegrepet gjennom nytenkning og forskning samt gjennom å tilby utdanninger som bidrar til å løse fremtidens folkehelseutfordringer. Institutt for helsefag tilbyr utdanninger innen helsefremmende og sykdomsforebyggende fag der blant annet behandling av muskel- og skjelettplager er sentralt. Forskningen på instituttet omhandler blant annet barns fysiske aktivitet og læring, akupunktur og autonom regulering, helseøkonomi, osteopati, muskelfysiologi, ernæring til for tidlig fødte barn, cellebiologi og treningslære. Instituttet har flere ulike spesialrom som benyttes i undervisningen så som anatomisk læringssenter, fysiologisk testlab, treningssenter og studentklinikk. Instituttet tilbyr fem bachelorgradsutdanninger innen ernæring, fysisk aktivitet og ernæring, livsstilsendring og folkehelse, akupunktur og osteopati samt årsstudier innen grunnmedisin, ernæring og personlig trening. Institutt for markedsføring Institutt for markedsføring består av et sterkt fagmiljø innen markedsrelaterte fag. Forskning og undervisning på instituttet er hovedsakelig knyttet til markedsføring, forbrukeratferd, service og salg. I dette inngår blant annet merkevarebygging, markedskommunikasjon, markedsføringsstrategier, forbrukersosiologi og antropologi, servicestrategier, digital markedsføring, internasjonal markedsføring, salgsledelse og økonomi. Forskningen publiseres jevnlig i internasjonale ledende tidsskrifter, så vel som i norske tidsskrifter, i bøker og på forskningskonferanser. Ansatte på instituttet er eksperter på å forstå hvordan markeder fungerer, relasjoner mellom kunder og kjøpere, markedskanaler, forbruk av varer og tjenester, forbrukerkunnskap, konsekvenser av forbruk for samfunnet (bærekraftighet), merkevareledelse og salgsstrategi både i makro- og mikroperspektiv. Denne kunnskapen kommer til uttrykk i hyppige kronikker og innlegg i dagspressen, foredrag for næringsliv og offentlig sektor og som kilder for journalister i dagsaktuelle nyhetssaker. Side 5 av 16

Totalt bidrar dette til at institutt for markedsføring bidrar til å sette offentlig dagsorden gjennom sin ekspertise. Med internasjonalt forskningsfokus på våre fagområder og tett kontakt med næringslivet, sørger vi for hele tiden å være oppdatert på våre fagfelt. Ved å sette teorier opp mot praksis i undervisningen, utarbeider vi emneplaner og undervisningsopplegg som forbereder våre studenter til jobb etter studiene med et fremtidsrettet perspektiv. Institutt for markedsføring utdanner markedsførere, selgere, servicemedarbeidere og ledere til alle typer organisasjoner, bedrifter og offentlig sektor. Det er tre bachelorprogram som er tilknyttet instituttet, bachelor i markedsføring og salgsledelse, bachelor i markedsføring og merkevareledelse, bachelor i ledelse og servicestrategi og et masterprogram i markedsføringsledelse. Institutt for ledelse Institutt for organisasjon og ledelse jobber med forskning og undervisning på flere fagområder. Hovedfokuset er forskning og undervisning innenfor ledelsesfag knyttet opp mot HR og personalledelse. Instituttet driver også med undervisning og forskning innenfor fagområdene reiseliv og transport. Tematikken innfor forskningen er relatert til viljestyrke og ledelse, hormoner og ledelse, endringsledelse, lederutvikling og kjønnskvotering, selvledelse og transport og aviasjon. Instituttet produserer forskning som blir publisert i internasjonale og nasjonale tidsskrift og de ansatte deltar på internasjonale konferanser innenfor fagområdene. I tillegg har instituttet en høy grad av fag- og forskningsformidling gjennom et utall kronikker, foredrag, bokkapitler og debattinnlegg i media. Det er tre bachelorprogram som er tilknyttet instituttet, bachelor i HR og personalledelse, bachelor i reiselivsledelse og bachelor i hotelledelse. Instituttets medlemmer er aktivt engasjert i videreutviklingen av disse bachelorløpene for å holde et høyt faglig nivå, og for å utvikle pedagogikk som gir studentene høy grad av forståelse for fagområdene og som er relatert til arbeidslivets krav og behov. Institutt for kreativitet og innovasjon Institutt for kreativitet og innovasjon er et fagmiljø som underviser, forsker og gjør fagligpedagogisk utviklingsarbeid innenfor kommunikasjonsfag, innovasjonsfag og praktiskestetiske fag. Forskning på instituttet er hovedsakelig knyttet til PR og samfunnspåvirkning, innovasjon, kreativitet, forretningsutvikling, pedagogisk utviklingsarbeid og journalistikk, mens utviklingsarbeid er knyttet til de mer kreative studiene, i det inngår blant annet grafisk design, foto og film, lyddesign, interiørarkitektur og visuell kommunikasjon. Forskningen publiseres så vel norske som i internasjonale tidsskrifter, i bøker, kronikker og på forskningskonferanser. Formidling skjer ved at instituttets medlemmer hvert år holder et stort antall foredrag og workshops ute i praksisfeltet. Faglig stab på instituttet er særlig opptatt av den kreative industrien, som for øvrig vokser mer enn andre industrier i Norge og har gjort det i mange år. Faktisk er den kreative industrien med sine over hundre tusen medarbeidere i både omsetning og sysselsetting vel så stor som hotell- og restaurantnæringen. Instituttet har nær kontakt med praksisfeltet, og har også sterk Side 6 av 16

fokus på hva som skjer på våre fagfelt internasjonalt. Instituttet utarbeider og vedlikeholder emneplaner og undervisningsopplegg, og dyktiggjør studentene til jobb etter gjennomført utdanning. Det er seks bachelorprogram som er tilknyttet instituttet, bachelor i grafisk design, bachelor i interiørarkitektur, bachelor i journalistikk, bachelor i kreativ markedskommunikasjon, bachelor i PRog samfunnspåvirkning og bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling. Avdeling for fagskolestudier Som landets største fagskoletilbyder har Høyskolen Kristiania som ambisjon å sikre at fagskolestudiene får en mer likeverdig plass og betydning i høyere utdanning. I dette ligger det også at høyskolen skal være en pådriver for å utvikle og bedre rammebetingelsene for fagskolestudier, studentenes rettigheter og kunnskap om fagskolen som utdanning. Avdeling for fagskolestudier tilbyr erfaringsbaserte studietilbud rettet mot den kreative industrien. Disse er utviklet i nært samarbeid med de bransjene høyskolen utdanner for og til. Høyskolens fagskoleutdanningstilbud har yrkesmessig skreddersøm til arbeidsmarkedets kvalifikasjonsbehov. Pedagogikken er erfaringsbasert, og at studiene trener studentene opp til å utføre praktiske arbeidsoppgaver som de blir satt til etter endt utdanning. For å få det til har høyskolen brukt oppnevnte bransjeråd, samtidig som det i stor utstrekning hentes inn gjestelærere fra de bransjene høyskolen utdanner til. Når det gjelder fagskoleutdanning mener avdelingen det er kritisk viktig at studentene erverver seg skreddersydde og operative kvalifikasjoner hvor de kan gjøre nytte for seg fra dag én i arbeidslivet. Omlag halvparten av studentene som tar fagutdanningen sin, tar den ved Høyskolen Kristiania. Høyskolen skal gjennom avdelingen satse enda sterkere på fagskolestudier i tiden som kommer. Det er seks fagskolestudier som er tilknyttet avdelingen; 3D og animasjon, Digital markedskommunikasjon, Film, Grafisk design, Illustrasjon, Interaksjonsdesign, Interiør, Musikkdesign, Prosjektledelse og Reklame og merkekommunikasjon. Avdeling for nettstudier og videreutdanning Høyskolen skal tilby Norges mest attraktive nettstudier, kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet innenfor gitte fokuskategorier: Ledelse, HR og økonomi, Markedsføring og salg, Pedagogikk & samfunn, Helse, ernæring og trening, Medier & kommunikasjon og Generell studiekompetanse. Avdelingen tilbyr nettbaserte studier fra instituttenes fagporteføljer, samt andre foretrukne samarbeidspartnere. Tilbudene er rettet mot studenter som har behov for fleksible studietilbud. Avdelingen tilbyr både grunn- og videreutdanning, og studietilbudet er både på høyskole, fagskole og yrkesrettet nivå. Målgruppen er både ung- og voksenstudenten. Posisjonering gjennom høyskolens navn Høyskolens navn skal øke kjennskapen om og sikre en tydelig posisjon for høyskolen nå og i fremtiden. Side 7 av 16

Skolenavnet Høyskolen Kristiania synliggjør høyskolens 100 års lange historie og tradisjon med skoledrift og det faktum at høyskolen ble opprettet i Kristiania i 1914. Grunnlegger Ernst G. Mortensen brukte aktivt bynavnet Kristiania i sin annonsering av studier, til tross for at undervisning per brevkorrespondanse var uavhengig av fysiske lokaler. Navnet Høyskolen Kristiania er således relatert til dets historiske betydning, uavhengig av høyskolens fysiske lokalisering i Oslo, Bergen og Trondheim, eller om det er nettbaserte studier. Med nytt skolenavn innføres en ny tydeligere visuell identitet. Navn og identitet skal bidra til å styrke høyskolens synlighet og posisjon, samt stå enda bedre rustet mot de endringene som pågår i sektoren. Skolenavnet, Høyskolen Kristiania, tar hensyn til alle dagens fagområder, utdanningsretninger og utdanningssteder. I tillegg tar navnet høyde for at høyskolen skal kunne tilby nye, fremtidsrettete fagområder som fungerer internasjonalt. Det engelske navnet er Kristiania University College Alumni Høyskolen Kristiania skal posisjoneres gjennom positiv omtale og sterk tilhørighet blant høyskolens tidligere og nåværende studenter. Høyskolens viktigste ambassadører er nåværende og tidligere studenter. Tidligere studenter vil videre være nåværende studenters potensielle arbeidsgivere. Ved å lage systemer som målbevisst bygger en sterk identitet og tilhørighet til Høyskolen Kristiania styrkes høyskolens omdømme. Side 8 av 16

2) Utdanningskvalitet: Høyskolen Kristiania skal tilby praksisrettede utdanninger av høy internasjonal kvalitet, som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og som er i samsvar med samfunnets behov. Forskningsbasert undervisning Høyskolen Kristianias undervisning skal sikres av faglige med relevant forskningskompetanse. Koblingen mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid er et av universitetenes og høyskolenes viktigste kjennetegn i forhold til andre kvalifiseringsveier. Her skal det være et nært samspill mellom undervisning og forskning, hvor lærer og student er likeverdige deltakere, men på forskjellig nivå. Sammenhengen mellom utdanning og forskning er viktig også i dag, og kan begrunnes ut fra samfunnets, institusjonens, lærerens og studentens behov. Praksisnærhet i undervisningen Høyskolen Kristiania skal med sine utdanninger bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Høyskolen Kristiania skal skape et undervisningsmiljø som legger til rette for at studenter fra første dag av møter faget, og der studenter som skal studere sammen møter hverandre og etablerer gode samarbeidsrelasjoner som vil følge dem gjennom studiet. Høyskolen Kristiania anser dette som viktig både for læringsutbytte og studentgjennomstrømningen. Utdanning og næringslivskontakt skal henge nøye sammen ved Høyskolen Kristiania. Utdanningstilbudet skal være jobbrelevant og skal reflektere utviklingen i næringslivet. Høyskolen Kristianias studier skal legge til rette for at studentene møter næringslivet i sitt første semester ved høyskolen. IKT i undervisningen Høyskolen Kristiania skal, gjennom kunnskapsbasert utvikling, videreutvikle bruken av IKT i undervisningen for å støtte studentenes læringsprosesser. De senere år har faglige ved alle fakulteter prøvd ut teknologi i sin undervisning, men vi er fortsatt i en etableringsfase. I strategiperioden skal IT og læringsteknologi på CK videreutvikle Læringsteknologisenteret (LTS) til et ressurssenter som skal støtte de faglige i deres arbeid med å skape størst mulig læringsutbytte for studentene. Parallelt med videreutvikling av Læringsteknologisenteret vil IT og læringsteknologi legge til rette for utvidet anvendelse, med satsning på systemutvikling, infrastruktur og brukerstøtte. Avdeling for nettstudier og videreutdanning har, som en av Norges største nettskoler, kjernekompetanse på nettbasert utdanning, og vil i den kommende strategiperioden jobbe tett med IT og læringsteknologi, for å sikre videre utvikling av nettpedagogikk og læringsplattform. Arbeidet organiseres som prosjekter. Side 9 av 16

Internasjonalisering Høyskolen Kristiania skal gjennom internasjonalisering bli en attraktiv institusjon å studere ved for nasjonale og internasjonale studenter. Høyskolen Kristianias aktiviteter innenfor forskning, publisering, produktutvikling og undervisning er avhengig av internasjonalt tilsnitt. Internasjonalisering er et kvalitetsstempel og alle studier ved høyskolen skal ha ordninger hvor det gis tilbud om studentutveksling internasjonalt. Denne skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Høyskolen må også utvikle et studietilbud på engelsk som kan tilbys internasjonale studenter. Biblioteket som lærings- og ressurssenter Lærings- og ressurssenteret skal fokusere på studenttjenester og videreutvikle tjenester rettet mot fagstab og FoU-relatert arbeid. I modellen for lærings- og ressurssenteret skal bibliotek ha et bredere fokus en bare å være en leverandør av kunnskap. Endringer i informasjonslandskapet krever at biblioteket tar en sentral rolle i læringsprosessen. Leverandørrollen har også blitt betydelig mer kompleks enn tidligere etter digitalisering. Høyskolens bibliotek skal også i en større grad arbeide med rapportering og formidling av høyskolens egen forskning. Bibliotekets tjenester skal være rettet mot både studenter og fagstab, samt bidra til et godt læringsmiljø på høyskolen. Målsetningen er å gi informasjonstjenester av høy kvalitet for all forsking, undervisning og kunnskapsformidling. Høyskolebiblioteket legger i sitt arbeid vekt på å ha en aktiv dialog med fagmiljøene. Undervisningskvalitet Høyskolen Kristiania skal være kjent for høy undervisningskvalitet og studenter som er tilfreds med sine forelesere. Høyskolen Kristiania er avhengig av gode forelesere både for å utdanne kandidater som sitter igjen med mye kunnskap og kompetanse og dermed er attraktive for arbeidsgivere, og for å være en anbefalt utdanningsinstitusjon blant tidligere studenter. Godt læringsmiljø Et godt læringsmiljø på Høyskolen Kristiania skal bidra til å holde tallet på studenter som avbryter/ikke fullfører sine studier på et minimum. Studentene skal sikres et læringsmiljø som muliggjør gjennomføring av studiene etter planen. Utdanningen skal legges opp på en slik måte at studentene tar aktivt ansvar for egen læring og alle studenter blir fulgt opp individuelt i forhold til sin studieprogresjon. Det skal legges vekt på en god studiestart ved å gi studentene trygghet i læringssituasjonen, forventningsavklaring og skape et engasjement som legger grunnlaget for en god studietid både faglig og sosialt. Attraktive studenter Studentene ved Høyskolen Kristiania skal etter endt utdanning være attraktive i arbeidslivet. Side 10 av 16

Høyskolen Kristiania skal utdanne gode kandidater til jobber i privat og offentlig sektor. Etter endt utdanning ved Høyskolen Kristiania skal studentene oppleve at de er attraktive på arbeidsmarkedet. Karrieresenter Høyskolen Kristiania skal gjennom Karriere og studentservicesenteret bidra til at studentene får relevante jobbet etter endt utdanning. Høyskolen skal gjennom karrieresenteret å styrke studentenes muligheter på jobbmarked etter endt utdanning. De aller fleste høyskoler og universiteter har tilbud om dette, og det forventes av studentene at også Høyskolen Kristiania har et slikt senter. Side 11 av 16

3) Forskning og utvikling: Høyskolen Kristiania skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Høyskolen Kristianias primæroppgaver er forskning, undervisning og formidling. Det grunnleggende kjennetegnet ved en høyskole er at det vitenskapelige personalet både har rett og plikt til å forske. Forskning er slik sett den mest grunnleggende virksomheten og avgjørende for kvaliteten på både undervisning og formidling. En overordnet forskningsstrategi skal bidra til å øke omfanget på høyskolens forsknings-, undervisnings- og formidlingsvirksomhet. Det er forskning og innovasjon som skal bringe høyskolen fremover og ny kunnskap vil være et av hoved premissene for at høyskolen kan nå sin visjon om å tilby "morgendagens utdanning i dag. Tilrettelegging for opprykk Høyskolens Kristiania skal tilrettelegge for opprykk i forskning- og formidlingsstillinger. Høyskolen Kristiania organiserer ikke selv forskerutdanning men mener likevel at forskerutdanning er avgjørende både for å vedlikeholde forskningsmiljøene og for faglig nyskaping. Høyskolen skal derfor etablere ulike ordninger for faglige som ønsker dette. På sikt ønsker Høyskolen Kristiania å opprette eget doktorgradsprogram Internasjonalt tilsnitt i forskningen Forskningen ved Høyskolen Kristiania skal ligge på et høyt internasjonalt nivå. For å oppnå anerkjennelse er det viktig at Høyskolen Kristiania har høy internasjonal kvalitet i sin forskning, og i sitt faglige og kunstneriske utviklingsarbeid. Det kreves kontinuerlig kontakt med internasjonale fagmiljøer for å være orientert om hva som til enhver tid rører seg innen høyskolens forskningsområder internasjonalt. Fagmiljøene skal gis muligheter til å utvikle det internasjonale kontaktnettet i form av gjensidige gjesteforskeropphold, deltakelse i internasjonale konferanser og andre samarbeidsformer. Høyskolens faglige skal publisere i relevante internasjonale journaler. Eksterne forskningsmidler Høyskolen Kristiania skal i strategiperioden øke andelen eksterne forskningsmidler på relevante forskningsprosjekter. Eksterne forskningsmidler skal være med på å realisere Høyskolen Kristianias sine forskningsaktiviteter. Høyskolen skal i større grad benytte denne finansieringskilden for sin fremtidige forsknings- og utviklingsvirksomhet. Rekruttering for posisjonering Høyskolen Kristiania skal posisjoneres gjennom rekruttering av høyt profilerte meningsbærerne innenfor høyskolens fagfelt. Side 12 av 16

Det er høyskolens fagmiljøer som posisjonerer fagområdene, og som gjør studietilbudene attraktive. Derfor skal høyskolen være på utkikk etter synlige, uredde og spennende fagfolk som kan bidra med mer enn bare undervisningskompetanse og forskningskompetanse, men også være med på å løfte høyskolens posisjon i egenskap av personlige kvalifikasjoner og rennomme. Formidling Høyskolen Kristiania skal produsere og distribuere kunnskap til samfunnet for å styrke sin posisjon og bedre sitt renommé gjennom offentlig formidling av relevant faglig karakter. Som delvis offentlig finansiert samfunnsaktør er Høyskolen Kristiania forpliktet til å formidle sin forskning til samfunnet. Høyskolen skal gjennom sine fire institutter spre og formidle resultater fra både forskningen og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som foregår ved institusjonen. For å nå frem, må formidlingen tilpasses det format som gjør kunnskapen tilgjengelig også utenfor eget fagmiljø. Dette kan gjøres blant annet gjennom populærvitenskapelige bidrag, kronikker, kommentarer og foredrag. Her er det helt avgjørende at både høyskolens ledelse og instituttene legger til rette for at medarbeidere kan delta aktivt i samfunnsdebatten gjennom, fagbøker, foredrag, konferanser, kronikker og i forbindelse med såkalte ekspertuttalelser i media. Side 13 av 16

4) God tilgang på utdanning: Høyskolen Kristiania sitt utdanningstilbud skal være tilpasset ulike typer studenter og muliggjøre livslang læring Høyskolen Kristiania har som misjon å gi flest mulig anledning til utdanning og personlig utvikling i et livslangt læringsperspektiv, til det beste for samfunnet. Utdanningstilbudet ved høyskolen skal være tilpasset ulike typer studenter og gjøre det mulig for alle å ta høyere utdanning, uavhengig av kjønn, alder, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Nettstudier Høyskolen Kristiania skal videreutvikle og tilby fleksible nettstudier. Høyskolen skal tiltrekke seg studenter som har behov for fleksible nettstudier som holder et høyt faglig nivå og pedagogisk kvalitet. Den faglige kvaliteten ivaretas ved et godt og tett samarbeid med instituttene og samarbeidspartnere, mens den pedagogiske kvaliteten ivaretas av et kontinuerlig fokus på nettpedagogikk, samt et tett samarbeid med IT og læringsteknologi. Etter- og videreutdanning Høyskolen Kristiania skal i strategiperioden etablere et bredt etter- og videreutdanningstilbud, utover rene nettstudier. Rasjonale for tilbudet er høyskolens misjon om å tilby utdanning og personlig utvikling i et livslangt perspektiv, samt at etter- og videreutdanning er en del av høyskolens samfunnsoppdrag. Målsetningen med EVU-satsningen for høyskolen er å bidra til å posisjonere høyskolen innenfor arbeids- og næringsliv, øke attraktiviteten til høyskolens kandidater, samt bidra til vekst for høyskolen. Avdeling for nettstudier og videreutdanning skal bygge opp et bredt spekter av kompetansehevingstilbud i form av etter- og videreutdanning fra instituttenes fagområder, og tilbudene skal omfatte både individ- og bedriftsmarkedet. Etter- og videreutdanningstilbud kan tilbys i form av korte kurs, seminarer, gradsbasert, skreddersøm, samlingsbasert, nettbasert og i kombinasjon mellom nett og samlinger. Fleksible studier Høyskolen Kristiania skal i løpet av strategiperioden tilby stor grad av fleksibilitet og digitalisering i sine stedbaserte studietilbud. Høyskolens bachelorgrader som i dag tilbys som stedbaserte studietilbud skal utvikles slik at studentene kan velge å gjennomføre emner/deler av studieprogrammene nettbasert. Høyskolen har gjennom Avdeling for nettstudier og videreutdanning i dag cirka 4000 aktive nettstudenter. Kompetansen og erfaringen på utvikling og drift av nettstudier i storskala skal utnyttes i implementeringen av fleksibilitet i gjennomføring av stedbaserte studier. En fleksible stedbasert studiemodell vil være med å øke attraktiviteten til høyskolen, redusere frafallsprosenten og reduserte kostnader til lokaler og undervisning. Side 14 av 16

5) Forvaltning og vekst: Høyskolen Kristiania skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Økonomistyring Høyskolen Kristiania skal gjennom god økonomistyring sikre en effektiv og riktig utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige økonomiske ressurser i samsvar med høgskolens strategiske prioriteringer. En sunn økonomisk drift er avgjørende for Høyskolen Kristianias utvikling, og for ansatte og studenters trygghet. Langsiktig planlegging, gode systemer og rutiner skal sikre en god forvaltning av økonomien. Gode rammevilkår Høyskolen Kristiania skal sikre gode rammevilkår for bærekraftig drift og utvikling for alle instituttene ved høyskolen. Høyskolen skal jobbe for å bedre rammebetingelsene for instituttene og høyskolen som helhet. Høyskolen skal i strategiperioden jobbe for å oppnå statstilskudd på alle av høyskolens institutter og fagområder. Robuste fagmiljøer Høyskolen Kristiania skal ha robuste fagmiljøer tilknyttet studiene slik at disse holder en høy standard. For å kunne tilby gode studietilbud er det viktig å ha sterke og kompetente fagmiljøer tilknyttet disse. Høyskolen skal sikre at det til enhver tid er nok ressurser, dette i forhold til antall faglige på studieløpet og deres kompetanse. Høyskolen skal i strategiperioden rekruttere flere faglige for slik å bygge opp sterkere fagmiljøer innen høyskolens fagfelt. Arbeidsmiljø Alle medarbeidere ved Høyskolen Kristiania skal trives og arbeidsmiljøet skal være preget av likeverd, mangfold, toleranse, respekt og anerkjennelse. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at Høyskolen Kristiania skal nå sine mål. Alle medarbeidere ved høyskolen skal trives og arbeidsmiljøet skal være preget av likeverd, mangfold, toleranse, respekt og anerkjennelse. Videre skal muligheten for utvikling av den en enkelte ansatte skal være med på øke trivselen og ønsket om å jobbe på høyskolen. Kvalitetssikrede prosesser og gode systemer Høyskolen Kristiania skal med kvalitetssikrede prosesser og gode systemer sørge for at studentene til enhver tid får en god saksbehandling og oppfølging. Side 15 av 16

Et helhetlig læringsmiljø består ikke bare av undervisning, men også av bibliotektjenester, PCressurser, studentekspedisjoner og andre støttefunksjoner. Et godt læringsmiljø krever at alle disse ledd fungerer godt - hver for seg og sammen. For å sikre god kvalitet i utdanningen skal alle ledd i denne prosessen kvalitetssikres. Kvalitetssikringssikringsarbeidet skal sikre en kontinuerlig utvikling av områdene som har betydning for studiekvaliteten ved Høyskolen Kristiania, identifisere avvik fra definerte kvalitetskrav og sørge for at forbedringstiltak iverksettes. Bruk av IKT Kunnskap om, og effektiv bruk av IKT, skal forenkle hverdagen. IT og læringsteknologi på CK skal gjøre det enklere for studenter, forelesere og ansatte å lære, undervise, forske og arbeide gjennom effektiv bruk av teknologi. Vi skal være en aktiv deltaker og samarbeidspartner i alle IT-relaterte aktiviteter ved Høyskolen. Rekruttering av nye studenter Høyskolen Kristiania skal gjennom sitt studietilbud sikre planlagt studentvekst. Høyskolen Kristiania skal rekruttere høyt motiverte og ambisiøse studenter og ta større markedsandeler innen høyskolens fagområder. Dette skal gjøres gjennom økt kjennskap til høyskolens ulike merkenavn og studietilbud. Utvikle de regionale studiestedene Høyskolen Kristiania skal tilby flere bachelorstudier ved sine regionale studiesteder. Per i dag har høyskolen fire bachelorstudier i Bergen og tre bachelorstudier i Trondheim. Høyskolen ser et stort potensial i å distribuere flere bachelorstudier regionalt. Dette for å øke attraktiviteten til høyskolen og sikre bærekraftig utvikling og drift av de regionale studiestedene. Side 16 av 16