01/14 Kartleggingsrapport om åpne russcener i Bergen sentrum Delrapport 1, juni 2014 rapporten er skrevet av jannice MyrMel UTEKONTAKTEN I BERGEN
Innhold BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN... 1 KARTLEGGINGENS MÅLSETTING... 1 KARTLEGGINGSPROSESSEN, METODER OG KILDER... 2 HKH-metoden:... 2 RESSURSGRUPPE... 3 INNHENTING AV EKSISTERENDE KUNNSKAP OG MEDIESØK... 3 INTERVJUER TJENESTER... 3 INTERVJU MED NØKKELINFORMANTER... 3 INTERVJU AV MÅLGRUPPEN... 3 FOKUSGRUPPER... 3 OBSERVASJON / GJENNOMGANG AV UTEKONAKTENS FELTRAPPORTER... 4 ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM... 4 Hva definerer en åpen russcene?... 4 Nygårdsparken... 5 Vågsbunnen... 5 Nonneseter og omegn... 6 Torgallmenningen og Nordnes... 6 Åpne russceners innvirkning på omgivelsene... 7 HVA KJENNETEGNER PERSONER SOM OPPHOLDER SEG PÅ ÅPNE RUSSCENER? 8 Brukergruppe... 8 Fysisk helse... 9 Psykisk helse... 10 Behandling... 10 Bolig... 10 ÅPNE RUSSCENERS SAMMENSATTE FUNKSJON... 11
Et sosialt miljø... 11 Markedsplass... 12 Inntak av rusmidler... 13 Kriminalitet:... 13 PÅGÅENDE INSATS... 15 Direkte mot åpne russcener... 15 Indirekte mot åpne russcener... 15 Forebyggende innsats... 16 Planlagte tiltak... 17 LITTERATURLISTE... 18
BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN I Bergen kommune er det om lag 270 000 innbyggere. Hvor mange av disse som bruker illegale rusmidler eller er rusmiddelavhengige finnes det ikke eksakte tall på. Det finnes heller ikke norske tall på det EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) per i dag definerer som høy risiko rusbruk. Frem til 2012 var EMCDDA sin definisjon på dette sammenfallende med injiserende bruk av rusmidler På landsbasis anslås det at 2,6 per 1000 innbyggere i Norge injiserer rusmidler (EMCDDA). I Bergen oppleves Nygårdsparken og den åpne russcenen der å være et betydelig problem. Rusmiljøet i øvre del av parken har de siste årene fått mye oppmerksomhet både av politikere, blant befolkningen generelt og gjennom media. En illustrasjon av dette vises gjennom mediesøk i papirutgaven til Bergensavisen og Bergens Tidende der Nygårdsparken omtales nærmere 450 ganger i løpet av ett år 1. I 2012 presenterte Byrådet i Bergen Handlingsplan mot åpne russcener. Målet er at Bergen skal være en trygg by, med trygge byrom for alle. Som et ledd i dette arbeidet har bystyret i Bergen kommune bestemt at deler av Nygårdsparken stenges for opprustning 25. august 2014. Parken skal da rehabiliteres og gjøres mer tilgjengelig og attraktiv både til rekreasjonsbruk, tilpassede arrangementer og med turvei mellom sentrum og Laksevåg via gangbro over Puddefjorden. KARTLEGGINGENS MÅLSETTING I forbindelse med gjennomføringen av Bergen kommunes handlingsplan mot åpne russcener har Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning bedt om at de åpne russcenene i Bergen sentrum kartlegges før og etter stenging av Nygårdsparkens øvre del. Utekontakten har derfor våren 2014 gjennomført en kartlegging som gir en beskrivelse av arenaene, miljøene og utfordringene på de åpne russcenene i Bergen sentrum. Kartleggingsrapporten er en del av en repeterende kartlegging. Det vil derfor ikke presenteres en handlingsplan i denne rapporten. I del to, som lanseres sommeren 2015, vil det presenteres en handlingsplan med målrettede tiltak for å forebygge nye åpne russcener. Handlingsplanen vil bli utarbeidet i samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser i Bergen, både private og offentlige. Kartleggingen har fokusert på følgende nøkkeltema: Hva er en åpen russcene, hvor er de åpne russcenene i Bergen, hva foregår der og hvem er det som oppholder seg der (alder, kjønn, helse), og hvilke tiltak som er knyttet mot de åpne russcenene. Etter innspill på innledende konsultasjon, ble kartleggingen avgrenset til Bergen sentrum, med særlig fokus på Nygårdsparken og området rundt, samt Vågsbunnen, Nonneseterkvartalet, området rundt Bryggen og Torgalmenningen. 1 Søkeordet «Nygårdsparken» gav 432 treff i perioden 01.05.13-30.04.14. 1
KARTLEGGINGSPROSESSEN, METODER OG KILDER HKH-metoden: Metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH) er en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger. HKH har sitt opphav i Rapid Assesment & Response (RAR), et verktøy utviklet av Verdens Helseorganisasjon. Utekontakten i Bergen har i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene, oversatt og tilpasset modellen til norske forhold. Det er utarbeidet en manual for opplæring i metoden (Mounteney og Leirvåg 2007). Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser kartlegges det identifiserte problemområdet parallelt med at opplysninger om ulike instansers pågående innsats innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Det innebærer at funn identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet baserer seg på at en kombinerer ulike metoder og kilder innenfor samme kartlegging og anledningen det gir til å kryssjekke mulige funn (Mounteney, J. og Utne Berg, E. K., 2008). Metodens styrke er hurtig belysning av ett eller flere problemområder, som kan følges opp med rask og hensiktsmessig innsats knyttet til håndtering av problemet. HKH-metoden er egnet for å kartlegge marginaliserte grupper, i særlig grad miljøer og arenaer der hjelpeapparatet normalt har lite innsyn. Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidet seg gode erfaringer ved bruk av metoden gjennom 12 tidligere kartlegginger i perioden 2002-2013, alle under veiledning av Kompetansesenter rus region vest Bergen 2. HKH prosessen Behov/ forespørsel Etablere Referanse og styringsgruppe Innledende konsultasjon Utvikle prosjektplan Kartlegge problemet Kartlegge nåværende respons Analyse av hull Avsluttende konsultasjon Skrive rapport og handlingsplan 2 Helsedirektoratet finansierer kompetansesenterets virksomhet. 2
INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON Ved oppstart av kartleggingen ble ulike instanser med kjennskap til rusmiljøet i Bergen invitert til en innledende konsultasjon. Møtet ble holdt 20. februar 2014. 14 ulike statlige og kommunale instanser, frivillige organisasjoner og kommunale lavterskeltiltak var representert. Målet for møtet var å samle opplysninger om aktuelle tema knyttet til kartleggingen, samt gi grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Da det skal gjøres en repeterende kartlegging som påbegynnes vinteren 2014, ble det ikke avholdt avsluttende konsultasjon i denne delen av kartleggingsprosessen. Avsluttende konsultasjon vil bli avholdt mot slutten av del to, våren 2015. RESSURSGRUPPE Hensikten med ressursgruppe har vært å sikre lokal deltakelse, eierskap og engasjement. Ressursgruppen har bestått av representanter fra Byrådsavdelingen for Sosial, Bolig og Områdesatsning, politiet, Helse Bergen ved Akuttposten, Strax-huset, Kirkens Bymisjon og Utekontakten. I løpet av kartleggingsprosessen har ressursgruppen gitt tilbakemeldinger på funn og drøftet nåværende og fremtidige tiltak. INNHENTING AV EKSISTERENDE KUNNSKAP OG MEDIESØK Mediesøk, årsrapporter, prosjektrapporter, statistikk og forskningsartikler er innhentet for å gi bakgrunnsinformasjon til kartleggingen, og for å underbygge funn. INTERVJUER TJENESTER Instanser/tiltak som kunne tenkes å ha kunnskap om de åpne russcenene ble kontaktet. De ble bedt om å identifisere hvilke tilbud rusmiddelavhengige har, og hvilke udekkede tjenestebehov de kjenner til. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte telefonintervjuer. 31 instanser bidro med informasjon til kartleggingen. INTERVJU MED NØKKELINFORMANTER Det ble gjennomført ni semistrukturerte intervjuer med nøkkelinformanter. Dette er personer med god innsikt i rusmiljøet i Bergen sentrum. Informantene representerer ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester, politi og frivillige organisasjoner. INTERVJU AV MÅLGRUPPEN Det ble gjennomført ti semistrukturerte intervjuer med personer som har tilknytning til de åpne russcenene, fire kvinner og seks menn. Alle ble rekruttert via Utekontaktens oppsøkende virksomhet. Personene som ble intervjuet fikk et sentrumsgavekort, pålydende 150 kr som en kompensasjon for at de bidro. FOKUSGRUPPER Det ble gjennomført to fokusgrupper med ulike instanser og velforeninger som holder til i tilknytning til Nygårdsparken og Korskirkeallmenningen. Til sammen ti ulike foreninger og instanser deltok. 3
OBSERVASJON / GJENNOMGANG AV UTEKONAKTENS FELTRAPPORTER Det ble gjennomført 60 oppsøkende økter i Bergen sentrum. Øktene ble gjennomført i uke 13-16, 2014, på hverdager mellom kl. 09-22 og lørdager mellom kl. 14-22, til sammen 96 timer. Det ble utarbeidet egne observasjonsskjema, og de oppsøkende øktene ble gjennomført både som deltakende- og ikke deltakende observasjon. I tillegg ble et utvalg av Utekontaktens tidligere feltrapporter gjennomgått. Alle informanter er anonymisert og informasjonen er behandlet konfidensielt. ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM Hva definerer en åpen russcene? Begrepet åpne russcener er blitt mye brukt av medier, politikere og hjelpeapparatet de siste årene. Ulike rapporter og handlingsplaner omtaler begrepet «åpne russcener», men selve betydningen av begrepet synes å være noe uklar. Det har vært vanskelig å finne en god definisjon på hva som menes med en åpen russcene. I løpet av kartleggingen har alle kildene blitt bedt om å forklare hva de legger i begrepet åpne russcener. Nesten samtlige kilder omtaler åpne russcener som et allment og offentlig kjent sted hvor man inntar rusmidler åpenlyst. Videre blir det omtalt som et sted hvor det foregår kjøp og salg av illegale rusmidler. På bakgrunn av innsamlet informasjon, har Utekontakten valgt å definere åpne russcener slik: Kjente, etablerte, offentlig tilgjengelige områder som preges av åpenlys narkotikarelatert kriminalitet som kjøp, salg og inntak av illegale rusmidler, samt med en betydelig grad av ordensforstyrrelser. I tillegg til dette er det viktig å si noe om scenebegrepet som blir brukt. En åpen russcene blir tydelig ved at omgivelsene rundt ser hva som foregår, som på en scene. «Noen» står utenfor og kan se hva som foregår, uten å være en del av miljøet. Dette skaper et tydelig skille mellom de som er i rusmiljøet og «andre». Det kan i tillegg oppleves ubehagelig og delvis skremmende for personer som ikke er en del av rusmiljøet å bevege seg inn på, eller i nærheten av, en åpen russcene. Kildene har også blitt bedt om å beskrive hvor det er åpne russcener i Bergen sentrum. Samtlige kilder (intervjuede tjenester, nøkkelinformanter, målgruppeinformanter og fokusgrupper) omtaler Nygårdsparken som en åpen russcene, og noen mener at Nonneseter og området rundt, Bryggeparken og Korskirkeallmenningen også er åpne russcener. Områder som Lille Øvregate/Sverresborg, Domkirken, Utsikten, Teaterparken og ulike parkeringshus blir også nevnt av noen kilder. Med utgangspunkt i definisjonen, har kartleggingen konkludert med at Nygårdsparken fyller samtlige kriterier for en åpen russcene. I tillegg oppfyller Vågsbunnen og området rundt de fleste kriterier i definisjonen. Gjennom kartleggingen har det ikke kommet tilstrekkelig 4
informasjon til at andre området fyller kriteriene for en åpen russcene. Det er likevel kommet informasjon om at det foregår jevnlig rusrelatert aktivitet på flere andre områder i sentrum. Nygårdsparken Den sterke befolkningsveksten i Bergen på slutten av 1800-tallet gjorde at behovet for parker og friområder ble etablert i byen. Nygårdsparken ble offisielt åpnet i 1885. Parken har hatt mange funksjoner gjennom sin 200-årige historie og har, i tillegg til å være et friområde for byens befolkning, blant annet blitt brukt som utstillingsområde, konsertertarena og andre underholdningsarrangementer. Siden slutten av 1960-tallet har deler av Nygårdsparken vært et tilnærmet «fristed» for rusmisbruk, en åpen russcene. Den øvre, nordøstre delen av parken, kalt Flagghaugen har gjennom 40 år vært dominert av rusmisbrukere, og salg og bruk av illegale rusmidler har foregått åpenlyst. På 60- og 70- tallet var parken mest brukt av bohemer og studenter som brukte cannabis og hallusinogener. På 80-tallet ble heroin og amfetamin tilgjengelig, og det ble etter hvert etablert et injiserende rusmiljø, som også er dominerende i 2014. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet intensiverte politiet innsatsen mot det åpne rusmiljøet, og brukerne ble bortvist fra Nygårdsparken. Rusmiljøet spredte seg da til andre deler av byen, for eksempel Torgallmenningen. Dette ble en uholdbar situasjon, og resulterte i at Nygårdsparken igjen ble et fristed for rusmiddelbrukene. For å bedre brukernes helsevilkår ble da Flagghaugen opprustet med vannkran og søppelspann. Kartleggingen viser at øvre del av Nygårdsparken i dag er hovedarena for kjøp, salg og bruk av narkotiske stoffer i Bergen. Det er åpenlyst omsetting og inntak av legale og illegale rusmidler store deler av døgnet. Miljøet er sammensatt av personer med ulik nasjonalitet, som grovt kan deles inn i norske, nord-afrikanske og øst-europeiske grupperinger. Observasjonsøktene viser at på dag- og kveldstid er det gjennomsnittlig mellom 30-70 personer til stede i parken til en hver tid. Arenaen bærer preg av pågående selgere, mye åpenlys injisering av rusmidler, støy, forsøpling, aggressiv atferd, vold og kriminalitet. Slik aktivitet oppleves ubehagelig og truende for personer som ikke er en del av rusmiljøet, og medfører at allmennheten ikke bruker denne delen parken. Nedre del av Nygårdsparken benyttes ofte av familier og studenter til rekreasjon, lek og sosialt samvær. Det blir også arrangert parkdager med musikk, teater og aktiviteter, i regi av velforeninger, kommunen og ulike bedrifter. Vågsbunnen Målgruppeinformanter, nøkkelinformanter, intervjuede instanser og fokusgrupper har alle omtalt Vågsbunnen og området rundt, det vil si Korskirken, Hollendergaten og Hamburgersmauet som en åpen russcene. Ut fra definisjonen har området flere kjennetegn på en åpen russcene, men kan ikke sies å være en russcene av samme dimensjon som Nygårdsparken. Ut fra Utekontaktens observasjoner, har det vært synlig rusede personer jevnlig til stede mellom klokken 09.00-17.00 i dette området, mens det på ettermiddag og kveldstid har vært mindre rusrelatert aktivitet. Dette kan ha en sammenheng med at mange av Kirkens Bymisjon sine tiltak er i dette området, og de har i hovedsak åpent på dagtid. Det har blitt truffet mellom tre til 25 personer fra rusmiljøet på arenaen når Utekontakten har gjort 5
feltobservasjoner. Videre ble det observert en del tydelig inntak av rusmidler, mens en i mindre grad observerte salgssituasjoner. Det var generelt færre personer til stede i Vågsbunnen enn det var i Nygårdsparken, og det ble observert få utenlandske selgere der sammenlignet med Nygårdsparken. Det ble observert mye brukerutstyr, annet søppel og menneskelig avføring og urinlukt. Dette samsvarer med det nøkkelinformantene forteller om området. De viser til at det hovedsakelig er norske kjøpere og selgere, og at det er mest aktivitet på dagtid. Nøkkelinformanter fortalte også at noen av rusmisbrukerne de kjente fra miljøet i Nygårdsparken har flyttet seg fra Nygårdsparken og etablert seg i Vågsbunnen. Nøkkelinformantene fortalte at brukerne begrunner det med at det er et roligere miljø der. Det har også blitt gjennomført observasjonsøkter i området Domkirken, Gamle Latinerskolen, Bryggeparken, Sverresborg og Støletorget. I Bryggeparken er det påtruffet personer som drikker alkohol, og det er funnet brukerutstyr som for eksempel sprøyter og kanyler, men ikke observert åpenlyse inntaks- eller salgssituasjoner. Nonneseter og omegn Fra Nygårdsparken går Strømgaten ned til Bergen Storsenter, og videre til Togstasjonen i Bergen. Derfra går Kalfarveien videre til Jægergarasjen og Assistentkirkegården. Av kartleggingsmaterialet kommer det frem at flere informanter er bekymret for at dette området er blitt en åpen russcene. Gjennom observasjonsøkter er det registrert en del rusaktivitet blant rusmiddelavhengige i Strømgaten. Videre oppholder det seg en del personer, kjent fra rusmiljøet i Nygårdsparken på området mellom Bergen Offentlige bibliotek og Bergen Storsenter, og utenfor inngangene til Bergen Storsenter. Det har også vært observert personer fra rusmiljøet i kjøpesenterets første etasje, særlig i området ved Vinmonopolet. Togstasjonen blir i hovedsak brukt til gjennomfart av rusmisbrukere på vei til Jægergarasjen eller Assistentkirkegården. Fra observasjonsøktene ble det jevnlig funnet brukerutstyr og søppel i Jægergarasjen og på Assistentkirkegården. Dette samsvarer med informasjon både fra målgruppe og nøkkelinformanter om at det foregår en del rusaktivitet i dette området. Torgallmenningen og Nordnes På Torgallmenningen og området rundt, det vil si Torget, Lille Lungegårdsvannet, Festplassen, Musikkpaviljongen, Teaterparken og ulike parkeringsanlegg er det få personer kjent fra rusmiljøet som oppholder seg over tid. I observasjonsøktene ble det registrert at en del personer fra rusmiljøet er i bevegelse gjennom disse områdene, men at få oppholder seg der. I tillegg er det observert få kjøp og salg situasjoner. Det er funnet noe brukerutstyr bak Den Nationale Scene, i Citypark og i Klostergarasjen. Gjennom kartleggingen er det ikke funnet noe som tyder på at det er mye etablert rusrelatert aktivitet i offentlige rom på Nordnes. Fra Utekontaktens tidligere registreringer og observasjoner ser man at det generelt er mye aktivitet i Nordnesparken på fine sommerdager. Da er det hovedsakelig bergensere flest, særlig unge voksne som bruker parken til sosialt 6
samvær. Det er ikke funnet noe i denne kartleggingen som tyder på at personer fra det etablerte rusmiljøet oppholder seg i Nordnes området i stor grad. Åpne russceners innvirkning på omgivelsene Gjennom kartleggingen kom det frem at for omgivelsene er det svært utfordrende å ha en åpen russcene i nærmiljøet. Det medfører mye søppel, sprøytespisser, ordensforstyrrelser og kriminalitet. Nøkkelinformanter forteller at det kan være sjokkerende for utenforstående å se hva som foregår i for eksempel Nygårdsparken, og at det kan oppleves skremmende og ubehagelig. Dette bekrefter velforeningene som er tilknyttet områdene rundt Nygårdsparken og Vågsbunnen. Gjennom fokusgruppeintervjuene ble det gitt uttrykk for at de var oppgitte, frustrerte og sinte på grunn av situasjonen, og føler at de bor i et svært risikoutsatt område. De opplever blant annet åpenlys injisering, støy store deler av døgnet, tyveri, hærverk og kjøring i ruspåvirket tilstand. En del mennesker har også åpne russcener som nærmeste nabo. Informantene sier at er det skremmende å leve med dette tett innpå seg, både i forhold til frykt for å bli utsatt for kriminelle handlinger, men også det å måtte plukke sprøytespisser for å hindre at noen blir utsatt for smitte. Naboer, spesielt til Nygårdsparken, opplever at rusmisbrukere injiserer narkotika i inngangspartiet til boligene sine. De har også hatt innbrudd og er redde for å la barna gå ute alene. Velforeninger er frustrerte over at Nygårdsparken har fått utvikle seg til å bli en åpen russcene preget av vold og kriminalitet. Det problematiseres at rusmiddelbrukere får anledning til å annektere enkelte områder over tid, og gis sterkt uttrykk for at Bergen kommune må legge til rette for at rusmiddelbrukerne ikke skal få etablere åpne russcener. Det vises til at det er ønskelig at det i større grad stilles krav til rusmiddelbrukerne og at dette også handler om respekt for enkeltindividet. Nøkkelinformantene bekrefter at et åpent rusmiljø har en negativ innvirkning på omgivelsene. De beskriver at det er skremmende, ubehagelig og til sjenanse for naboene. Forsøpling, kriminalitet og åpenlys injisering blir trukket frem som negative konsekvenser. Flere nøkkelinformanter peker også på at det er ubehagelig for andre å se hva som foregår på en åpen russcene. Målgruppen er også enig i at det er ubehagelig for andre, spesielt barn, å se det åpenlyse rusmiddelmisbruket som foregår i Nygårdsparken. De trekker også frem forsøplingen, med brukte sprøyter og kanyler, som negativt. En målgruppeinformant sier at de burde vært flinkere til å kaste brukte sprøyter, samtidig som at kommunen bedre kan legge forholdene til rette, for eksempel med flere søppelspann. Det er også uttrykt sterk uro fra allmennheten for hva som kommer til å skje når Nygårdsparken stenger 25. august. Utekontakten er i løpet av kartleggingsperioden blitt kontaktet av enkeltpersoner som observerer rusmisbrukere i sitt nærmiljø, og er bekymret for 7
at rusmiljøet skal flytte seg dit. Eksempelvis har flere beboere fra Fjellsiden uttrykt bekymring for at rusmiljøet i større grad skal flytte seg til Vågsbunnen og oppover i Fjellsiden. Sammendrag I Bergen sentrum er det per definisjon to åpne russcener; Vågsbunnen og Nygårdsparken. Det er synlig rusaktivitet flere steder i Bergen sentrum, men i mindre grad enn på de åpne russcenene. Nygårdsparken er hovedarena for kjøp, salg og bruk av narkotiske stoff i Bergen. Der er åpenlys omsetting og inntak av legale og illegale rusmidler store deler av døgnet. Arenaen bærer også preg av kriminalitet, pågående selgere, åpenlys injisering, støy, forsøpling og voldsbruk. Det er en sammensatt arena bestående både av nordmenn, nord-afrikanere og øst-europeere. Vågsbunnen er en åpen russcene, men i noe mindre skala enn Nygårdsparken. Her er det i hovedsak rusaktivitet på dagtid. Der ble observert åpenlyst salg og inntak av rusmidler. Det er i hovedsak norske kjøpere og selgere som oppholder seg her. Det er utfordrende for omgivelsene å ha et åpent rusmiljø i nærområdet, da det fører med seg mye støy, søppel, ordensforstyrrelser og kriminalitet. HVA KJENNETEGNER PERSONER SOM OPPHOLDER SEG PÅ ÅPNE RUSSCENER? Brukergruppe Tradisjonelt sett har Nygårdsparken vært et tilholdssted for rusmisbrukere som har vært der for å kjøpe, selge og bruke narkotika. Både nøkkelinformanter og målgruppe forteller at de siste årene har dette endret seg, og brukergruppen har blitt mer sammensatt. Kartleggingen viser at det i dag i hovedsak er tre ulike grupper knyttet til rusmiljøet i Nygårdsparken. Hovedvekten er etnisk norske kvinner og menn i alderen 20 til 60 år. Disse omtales av hjelpeapparatet som en hard kjerne av personer med et langvarig rusmiddelbruk. I tillegg beskrives det en stadig nyrekruttering av yngre brukere. Den andre hovedgruppen er nord-afrikanere. I følge kilder oppholder disse personene seg i Nygårdsparken i hovedsak for å selge narkotiske stoffer. Nøkkelinformanter og målgruppeinformanter kjenner til at en del av dem også har rusproblemer. Fra Utekontaktens eksisterende materiale fra det oppsøkende arbeidet, er det kjent at den åpne russcenen i Nygårdsparken på salgssiden i tiltagende grad er dominert av unge nord-afrikanske menn. Disse er i hovedsak nyankomne asylsøkere som har reist fra mottaksplass de har hatt på Østlandet. 8
Et flertall av nord-afrikanerne i Nygårdsparken vurderes å ha svært dårlig psykisk helse og har omfattende hjelpebehov. Enkelte vurderes av flere kilder å kunne være til fare for seg selv og andre. Flere påberoper seg å være under 18 år, og viser til dokumentasjon fra UDI. UDI bekrefter at det er den alder som de selv oppgir ved registrering av søknad om asyl som legges til grunn, og at enkelte forlater mottaket før alder kan fastslås. Alderstesting har ved flere tilfeller bekreftet at disse personene er eldre enn det som oppgis. Usikkerhet knyttet til alder bidrar til at det er særlig utfordrende å sikre dem rettigheter og presise tiltak. Ut i fra de historiene disse unge mennene forteller, er det ikke usannsynlig at det finnes mulige offer for menneskehandel blant dem. Utekontakten anslår at de var i kontakt med cirka 40 personer i denne gruppen i 2013. Barnevernvakten i Bergen hadde 32 saker knyttet til unge nordafrikanske menn med papirer som tilsa at de var mindreårige i 2013. Den siste grupperingen som oppholder seg i Nygårdsparken er øst-europeere, de fleste fra Romania og Polen. De er i Nygårdsparken i hovedsak for å selge hasj, alkohol og tobakk. Østeuropeerne oppholder seg stort sett på plenen ved Smultringen, det vil si i krysset nedenfor Flagghaugen. I tillegg til disse hovedgrupperingene av personer som oppholder seg i Nygårdsparken over tid, er det også en annen gruppering som både målgruppeinformanter og nøkkelinformanter omtaler. Felles for disse personene er at de kun kommer for å kjøpe rusmidler, og forlater parken når de har fått det de er ute etter. Personer som kommer til Nygårdsparken for å handle på denne måten, beskrives av målgruppeinformanter og nøkkelinformanter som «personer fra alle samfunnslag», som studenter, håndverkere og andre tilsynelatende velfungerende personer som kommer til Nygårdsparken for å kjøpe hasj, amfetamin eller medikamenter. I Vågsbunnen er det hovedsakelig norske kjøpere og selgere. De fleste som bruker denne arenaen er voksne, og godt etablerte rusmiddelmisbrukere. Fra observasjonsøktene fremkommer det at hovedvekten av de som ble observert på arena var mellom 25-50 år. Det har også vært observert øst-europeere på denne arenaen på kveldstid, men dette blir knyttet opp mot Kirkens Bymisjons overnattingstilbud for fattige tilreisende som er i dette området. Fysisk helse Både nøkkelinformanter og målgruppeinformanter forteller at mange i rusmiljøet har dårlig fysisk helse. Overdoser, deling av sprøyter, bomskudd (injeksjoner ved en feiltakelse satt utenfor venen), vold og den generelle livsstilen til rusmisbrukere gjør at de er i økt risiko for å få fysiske plager. Sykdommer som kilder mener er relativt vanlig i rusmiljøet, er hjerte- og karsykdommer, blodpropp, sår, infeksjoner og abscesser, kjønnssykdommer og hepatitt. I tillegg er det vanlig med dårlig tannhelse, feilernæring og dårlig hygiene. Målgruppen forteller at man får hjelp dersom man oppsøker det selv, men at mange ikke tar i mot den hjelpen de blir tilbudt, eller at en venter for lenge med å oppsøke hjelp fordi en tenker at det ordner seg selv. Dette samsvarer med det nøkkelinformantene sier om at det er mye ubehandlet sykdom, som handler om at brukerne enten ikke oppsøker helsehjelp eller at de avbryter behandling. 9
Psykisk helse Samtlige av målgruppeinformantene oppgir at de selv eller noen de kjenner i rusmiljøet har psykiske vansker. Flere oppgir vanskelige oppvekstforhold, med traumer etter vold eller overgrep, som mulige grunner til de psykiske vanskene. Angst, depresjon, bipolar lidelse og selvmordstanker er blant noen av diagnosene som blir nevnt av både målgruppe og nøkkelinformanter. Også her er det i følge nøkkelinformanter mye ubehandlet sykdom grunnet avbrutt behandling, eller utfordringer med å få gjennomført en god nok kartlegging og diagnostisering. I tillegg opplever flere målgruppeinformanter at de ikke får den hjelpen de trenger. De forteller at det ikke er lett å stille til avtaler eller oppsøke hjelp når man er psykisk syk. En målgruppeinformant sier at han grunnet angst ikke klarer å stille til møter eller lignende uten ta tabletter. Flere av de nord-afrikanske får ikke hjelp med sine helseproblemer, fordi de ikke har rett til helsehjelp i Norge, annet enn i form av akuttbehandling. Behandling Av ti målgruppeinformanter, oppgir seks av dem at de flere ganger har vært i rusbehandling. Flere oppgir at tiden etter behandling var vanskelig å håndtere. De forteller at de trengte noen og snakke med og at de savnet denne hjelpen. Flere nøkkelinformanter forteller at det finnes gode behandlings- og etterverntilbud, men at det er for dårlig samarbeid og kommunikasjon mellom de ulike instansene som jobber med rusmiddelbrukere, i tillegg til at det er lang ventetid for å få plass i behandling. Nøkkelinformantene mener at det trengs et bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og en bedre overføring mellom ulike etater og instanser. Av målgruppeinformantene oppgir noen personer at de er i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). De forteller at de noen ganger selger medisinen sin, for å ha råd til å kjøpe andre narkotiske stoffer. Hjelpeapparat og nøkkelinformanter ønsker mer fokus på rehabiliteringsdelen av LAR. De mener at i tillegg til medisinutdeling og bolig, må dagtilbud, i form av meningsfull aktivitet eller arbeidstrening, tilbys. I tillegg trengs det bedre oppfølging i bolig og hjelp til å mestre hverdagslige gjøremål. Hjelpeapparat, nøkkelinformanter og målgruppeinformanter påpeker også viktigheten av et differensiert behandlingstilbud med tilbud om en helhetlig og koordinert behandlingskjede, og et godt ettervern for de som gjennomfører behandlingen. Bolig Mangel på fast bolig er en bekymring som går igjen i telefonintervjuene, hos nøkkelinformanter og hos målgruppen. Instansene som er kartlagt, nøkkelinformanter og målgruppeintervjuede forteller at de kjenner til at det er flere av de som oppholder seg på de åpne russcenene som ikke har fast bolig. De benytter seg av de akutte overnattingsstedene, eller overnatter hos venner eller utendørs. Dette samsvarer med Strax-huset sin HKH kartleggingsrapport fra 2013 om boligsituasjonen til personer over 30 år med alvorlige rusproblem. Her oppgir de fleste at de enten i kortere eller lengre perioder har vært bostedsløse. Instansene som er telefonintervjuet, nøkkelinformanter og målgruppen i nåværende kartlegging forteller at brukerne trenger mer hjelp, da de har lite eller dårlig 10
erfaring med å ha eget bosted. En målgruppeinformant forteller at han bor i en kommunal leilighet, hvor det er personell tilgjengelig på dagtid og han er svært fornøyd med dette tilbudet. Hjelpeapparatet er opptatt av at brukerne trenger tilrettelagte boliger med tett oppfølging og veiledning, men at det er for få slike boliger i dag. I Bergen kommunes Ruspolitiske strategi- og handlingsplan er et av tiltakene at flere skal bo i egen bolig. For å nå dette målet skal flere tilbys individuelle oppfølgingstjenester ved behov. Her er det prioritert 400 boliger med oppfølging til personer som er vanskeligstilte, herunder personer med rusproblem. Det er et pågående arbeid for å oppnå dette målet. Sammendrag I rusmiljøet i Nygårdsparken er det en hoved andel norsk etniske personer med et langvarig rusmiddelbruk. Det er også en gruppering nord-afrikanske menn som i hovedsak er i parken for å selge narkotiske stoffer. Øst-europeere er i hovedsak i parken for å selge hasj, alkohol og tobakk. Mange i rusmiljøet har dårlig fysisk helse, grunnet overdoser, deling av sprøyter, bomskudd, vold og livsstil. Kildene mener at sår, infeksjoner, abscesser, kjønnssykdommer og hepatitt er relativt vanlig. Mange kilder kjenner til personer som har dårlig psykisk helse. Angst, depresjon, selvmordstanker er blant diagnosene som blir nevnt. Mangel på tilrettelagte boliger med oppfølging er en utfordring som flere i hjelpeapparatet nevner. En del har ikke fast bolig, og benytter seg av de ulike akuttovernattingene som finnes eller overnatter hos bekjente. ÅPNE RUSSCENERS SAMMENSATTE FUNKSJON Et sosialt miljø En bruker forteller i intervju at «jeg har ingen annen omgangskrets enn den i rusmiljøet». Dette er en situasjon som gjelder for mange i rusmiljøet. Flere av målgruppeinformantene forteller at det er sosialt å være i Nygårdsparken, og at det er der de har venner. De trekker frem samholdet og det å ha noen å snakke med som viktig. De bruker ord som sosialt, sammenkomst, felleskap og samhold når de beskriver hva det er som gjør at de selv og andre oppholder seg på åpne russcener. Målgruppeinformantene beskriver åpne russcener som et sted de kan være sammen med likesinnede. Mange av brukerne har erfaring med å bli bortvist fra andre steder i byen, som eksempelvis kjøpesentrene, og føler lite tilhørighet andre steder enn på åpne russcener. I tillegg opplever de å bli sett ned på og stigmatisert på arenaer der folk flest oppholder seg, og føler at de får være i fred i rusmiljøet. Også hjelpeapparatet omtaler Nygårdsparken som et tilholdssted og en sosial møteplass for rusmiddelbrukere. 11
Både brukere og hjelpeapparat mener at en stenging av Nygårdsparken vil føre til en spredning av rusmiljøet. En alvorlig konsekvens av dette vil være økt risiko for overdoser. I Utekontaktens kartlegging av Overdoser i Bergen (2011) oppgir informanter fra rusmiljøet at det å være sammen med andre er noe av det viktigste for å forhindre overdosedødsfall. Dette fordi en da passer på hverandre, utfører førstehjelp eller ringer ambulanse når noen går i overdose. Det vises til at terskelen er lavere for å ringe ambulanse i offentlige rom, enn i private boliger. Flere informanter fra hjelpeapparatet, nøkkelinformanter og målgruppeinformanter mener at et brukerrom eller sprøyterom vil være den beste løsningen for å hindre en spredning av miljøet og etablering av nye åpne russcener, fordi rusmiddelavhengige alltid vil ha behov for et sted å innta rusmidler. Et brukerrom antas av flere informanter å forebygge overdosedødsfall. Markedsplass Et kjennetegn for at en arena er en åpen russcene, er at det uavhengig av værforhold, årstid eller tid på døgnet foregår rusrelatert aktivitet. Dette gjelder i all hovedsak for Nygårdsparken, og til dels Vågsbunnen. Både Nygårdsparken og Vågsbunnen bærer preg av åpenlyst kjøp og salg av narkotiske stoffer. I Nygårdsparken er det imidlertid en mer pågående salgsteknikk, og narkotika tilbys de fleste som går forbi. Dette gjelder i hovedsak de nord-afrikanske selgerne. I Nygårdsparken er det alltid aktivitet, store deler at av døgnet, hele året. I Vågsbunnen er det mest aktivitet på dagtid 3. Målgruppen beskriver at det er svært enkelt å skaffe seg ulike rusmidler. De forteller at i Nygårdsparken er det stort sett tilgjengelighet på alt det de ønsker. I tillegg til narkotiske stoffer, omsettes det også sigaretter, alkohol og tyvgods på de åpne russcenene, særlig i Nygårdsparken. Nøkkelinformantene forteller at det selges en del LAR-medisiner (legemiddelassistert rehabilitering) på åpne russcener. Dette bekreftes også i telefonintervjuene og av målgruppeinformantene. De forteller at det er et utbredt salg av metadon, Subutex og Subuxone. Enkelte informanter fra hjelpeapparatet uttrykker også bekymring for at personer med pågående rusadferd selger LAR medisiner på åpne russcener, og at disse medisinene for noen er en vei inn i opiatmisbruk. Dette samsvarer også med Utekontaktens HKH kartlegging, Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum fra 2008 som viste en økende tendens til at debut på heroin går via syntetiske opiater (eksempelvis Subutex), ofte kjøpt på åpne russcener. Flere etterlyser mer kontroll på utlevering av LAR medisiner, særlig til personer med pågående rusadferd. En målgruppeinformant forteller at han opplever at LAR har strammet inn på reglementet, slik at medisinen må tas mens man er på utdelingsstedet. Helgemedisinen får man derimot med seg hjem, og den kan derfor selges illegalt. Målgruppeinformantene 3 Hvordan det er i Vågsbunnen om vinteren, kommer ikke frem av denne kartleggingen, da den har foregått våren 2014. 12
forteller at det er en god del rusmiddelbruk blant LAR-pasienter, og kjenner til at noen selger LAR-medisinen for å få råd til andre stoffer, som amfetamin eller hasj. I følge Føre Var rapporten (02/13) koster en brukerdose heroin (ca. 1/8 gram) mellom 150-200 kr. Prisen for en brukerdose amfetamin/metamfetamin (1/4 gram) er også mellom 150-200 kr. Et dagsforbruk av eksempelvis heroin vil koste ca. 800-1000 kr. På spørsmål til målgruppeinformantene om hvordan de finansierer rusmiddelbruket sitt, oppgir de fleste at de har trygd, stønad til livsopphold eller arbeidsavklaringspenger fra NAV. Dette er ikke nok til å finansiere rusmiddelbruken, og flere av dem oppgir derfor at de eller personer som de kjenner stjeler, selger narkotika eller prostituerer seg. Hjelpetjenestene bekrefter at dårlig økonomistyring er et kjent problem blant deres rusmiddelbrukende klienter. De oppgir at mange har gjeld i rusmiljøet og ubetalte regninger, og derfor trenger hjelp til å ha kontroll på økonomien. Inntak av rusmidler På spørsmål om hvilke rusmidler som brukes, oppgir målgruppeinformantene en mangfoldig liste; hasj, marihuana, heroin, Rivotril, amfetamin, metamfetamin, GHB, Subutex, Subuxone, metadon, kokain, MDMA, Lyrica, Xanor, LSD, khat, ketamin og alkohol. Dette stemmer godt med det bildet hjelpeapparatet har av hva som er tilgjengelig og blir brukt av deres klienter. Av rusmidler som er mest vanlig å bruke, oppgir de fleste målgruppeinformantene at heroin er vanligst. De forteller at noen røyker heroin, men at flertallet injiserer. I følge Føre Var rapporten (01/14) er injisering fortsatt det mest brukte inntaksmåten av heroin, men det rapporteres om at flere brukere har gått over til å røyke/inhalere heroin. Målgruppeinformantene forteller også at noen pakker heroin i sigarettpapir og svelger det, dette kalles «dropping». Med denne inntaksmåten tar det noe lengre tid å få effekt, men rusen varer lengre. Amfetamin er et annet rusmiddel som er vanlig å injisere. I tillegg til illegale rusmidler og medisiner, brukes det også en del alkohol blant de rusavhengige. I følge telefonintervjuene og nøkkelinformantene er det en del blandingsmisbruk. I Nygårdsparken foregår det meste av injisering på Flagghaugen, hvor det er benker og tilgjengelighet til rent vann fra vannkran som ble utplassert av Bergen kommune på begynnelsen av 1990-tallet. Målgruppeinformantene er samtidig tydelig på at injisering foregår overalt i Bergen sentrum. Kriminalitet: En åpen russcene kjennetegnes blant annet av betydelig grad av ordensforstyrrelser i tilknytning til aktivitetene som foregår der. Åpne russcener kan også medføre økt belastning på nærområdet i form av vinningskriminalitet som for eksempel nasking, tyveri og innbrudd. Kjøp, salg og bruk av narkotiske stoffer er i seg selv en kriminell handling jfr. Straffeloven og Legemiddelloven. Mange kilder omtaler Nygårdsparken som et døgnåpent marked, hvor de som oppsøker stedet stor sett alltid får tak i det de ønsker av narkotiske stoff. I tillegg blir det omsatt tyvgods og 13
våpen. Både målgruppeinformanter og nøkkelinformanter forteller om tyveri, både internt i miljøet og i omgivelsene. Internt i miljøet øker risikoen for å bli utsatt for tyveri ved overdoser. Da «letter» man gjerne personen, forteller flere kilder, det vil si at man stjeler verdisaker, penger og rusmidler som personer har på seg, før eventuelt førstehjelp utføres og ambulanse kontaktes. Det kommer frem at det er vanlig at rusmiddelbrukere selger narkotika for å finansiere eget bruk. Fra målgruppeintervjuene fremkommer det at de utenlandske selgerne i hovedsak selger hasj, amfetamin, rivotril. Heroin selges i hovedsak av norske rusmiddelbrukere for å finansiere eget bruk. En målgruppeinformant forteller at dersom han ikke har penger til å kjøpe rusmidler, så ringer han en kontaktperson som forskutterer narkotika som han kan selge. Slik får han penger til å kjøpe det han selv trenger. Rusmiljøet skaper en god del støy, som er sjenerende for nærområdet. I tillegg melder personer i nærområdet om nasking, tyveri og annen kriminalitet fra boliger og næringsområder i nærhet av Nygårdsparken. Det er til tider en amper stemning og interne konflikter i miljøet kan oppleves ubehagelig og truende, både internt i rusmiljøet og for utenforstående som blir vitne til dette. Både målgruppeinformanter, nøkkelinformanter og fokusgrupper rapporterer om slåsskamper, overfall, trusler med våpen, knivbruk og høylytt skriking og bråk i Nygårdsparken. Sammendrag Rusmiljøet blir omtalt som en sosial arena for rusmiddelbrukere. Flere bruker ord som sosialt, sammenkomst, felleskap og samhold når de beskriver en åpen russcene. Brukere og hjelpeapparat er bekymret for at det skal bli flere overdosedødsfall når Nygårdsparken stenger. Målgruppen beskriver at det er svært enkelt å få tak i ulike rusmidler og medikamenter, spesielt i Nygårdsparken. I tillegg til rusmidler omsettes også sigaretter, alkohol og tyvgods der. Målgruppeinformanter oppgir at de begår vinningskriminalitet og selger narkotika for å finansiere eget bruk. Heroin oppgis som det mest vanlige rusmiddelet som brukes på åpne russcener. Det foregår en del kriminalitet på en åpen russcene; kjøp, salg og bruk av narkotika, vinningskriminalitet, vold, omsetning av tyvgods Det kan oppleves som ubehagelig for personer som ikke er en del av rusmiljøet å være på en åpen russcene, dette grunnet slåsskamper, overfall, trusler, knivbruk og høylytt skriking. I tillegg er det i Nygårdsparken selgere som har en aggressiv salgsteknikk og tilbyr narkotika til alle som går forbi. 14
PÅGÅENDE INSATS Direkte mot åpne russcener Det er mange ulike organisasjoner som jobber i det åpne rusmiljøet i Nygårdsparken. Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF) er til stede i parken to ganger i uken, hvor rusmiddelbrukerne får arbeidstrening i form av å rydde i parken. I tillegg er fem religiøse organisasjoner/menigheter som samlet er representert i parken stort sett hver dag. Disse tilbyr mat, samtale og inviterer til åpent hus i organisasjonenes lokaler. I tillegg er det flere enkeltpersoner som er til stede i parken, og tilbyr samtaler, hjelp til å ordne praktiske ting og mat. Av kommunale tiltak, har Utekontakten oppsøkende virksomhet i Nygårdsparken hver dag, bortsett fra søndager. De jobber med oppsøkende sosialt arbeid som metode rettet mot ungdom under 25 år. Ansatte ved Strax-huset oppsøker også Nygårdsparken ukentlig og informerer om sine tilbud og tjenester. I Vågsbunnen har Kirkens Bymisjon et oppsøkende team. Dette er et lavterskeltilbud som jobber for å bedre helse, forebygge overdoser og videreformidle kontakt med hjelpeapparatet. Teamet har også en helsebil med utstyr til helsevurderinger, sårstell og lignende. I tillegg finnes det flere lavterskeltilbud rettet mot denne brukergruppen. Strax-huset skal bidra til at personer over 18 år som oppholder seg i rusmiljøet skal få en bedre livssituasjon gjennom å redusere psykiske, fysiske og sosiale problemer som oppstår grunnet rusmiddelbruket. Kirkens Bymisjon driver Møtestedet og Hallvardsstuen, som er lavterskeltilbud til rusmiddelavhengige. Møtestedet tilbyr mat og noen å prate med, mens Hallvardstuen tilbyr aktiviteter med mål om å gi gode mestringsopplevelser, og er også behjelpelig med råd, veiledning og støttesamtaler. Utekontakten har åpen rådgivingstjeneste hverdager for de yngste i denne målgruppen. Det tilbys individuell samtaler, og videre oppfølging til de som ønsker det, i tillegg til lån av telefon og pc. Bergen Storsenter har engasjert vektere som ikke tillater rusmiddelbruk på og utenfor senteret. Disse er synlige på senteret, tydelig i sin jobb, og viser bort de som ikke følger senterets regler. Senteret vil i tillegg ha ekstra bemanning av vektere når Nygårdsparken stenger for å forebygge at rusmiljøet flytter seg til dette området. Det er også vektere på togstasjonen i Bergen sentrum. Indirekte mot åpne russcener Behandling Det er Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen, som har ansvar for å vurdere henvisninger og koordinere behandling til personer med rusproblematikk i regionen. Avdelingen tar hånd om alle henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilbudet består av avrusning, stabilisering, døgnbehandling, poliklinisk behandling og Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I tillegg er de også ansvarlig for Akuttposten på Bergen legevakt. Her tilbys akutt medisinsk undersøkelser, akutt avrusning og kortere avgiftningsforløp for pasienter med rusproblematikk. 15
Arbeidstiltak for personer i aktiv rus Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF) har ulike former for arbeidstiltak for denne brukergruppen. Gatemagasinet Megafon er et av disse. Her kjøper selger bladet for 50 kr, for så å selge det videre for 100 kr. Mellomlegget beholdet selger som lønn. Dagsverket er et annet arbeidstiltak i regi ALF. Målgruppen for Dagsverket er personer i aktiv rus. Her møter de opp til arbeid om morgenen, og de 15 første får jobb den dagen. Arbeidsoppgavene varierer for eksempel mellom vaskeri, forefallende arbeid, vedlikehold av grøntarealer og fasadevask. Arbeidstaker får utbetalt 50 kr timer skattefritt og inntekten medfører ikke avkortning i utbetaling av sosialhjelp. Selv om ALF har gode arbeidstiltak for denne brukergruppen, påpeker flere nøkkelinformanter og personer i hjelpeapparatet at det er behov for flere dagtilbud for rusmiddelbrukerne hvor de kan oppleve mestring. Det finnes mange ulike aktivitetstilbud til denne gruppen i dag, men det kan synes som om hjelpeapparatet må bli bedre til å informere om de ulike aktivitetene. Overnattingstilbud (akuttsenger) Det finnes flere ulike overnattingstilbud, såkalte akuttsenger i Bergen. Strax-huset har et natthjem, med 6 plasser. Her får brukerne overnatting, dusjmuligheter, mat og mulighet til å få vasket klærne sine. Frelsesarmeen har et tilbud i Bakkegaten, dette botilbudet har seks akuttplasser for overnatting. Fire av sengene krever ingen henvisning, mens de to siste krever henvisning fra politiet. På Bakkegaten får man mat, tilbud om samtale og eventuelt tilbud om videreformidling i hjelpeapparatet. Omsorgsbasen for kvinner, Kirkens Bymisjon, tilbyr overnatting for kvinner i rus og prostitusjon. De har seks sengeplasser og to beredskapsplasser. Her kan man få et måltid, dusj, tilgang til vaskemaskin og ulike typer brukerutstyr. I tillegg har Akuttposten 10 plasser, hvor seks av dem er reservert til ruspasienter. Dette er ikke et akutt overnattingstilbud for personer uten bosted, men et tilbud til personer som har behov for avrusning og medisinsk undersøkelse. Forebyggende innsats Flere kilder viser til at det er svært viktig med tidlig innsats og gode forebyggende tjenester som kan tilby presise og målrettede tilbud til barn og unge, og slik sett forebygge ny rekruttering til rusmiljø og behov for tjenestene tidligere nevnt. Som eksempel på slike tiltak kan nevnes: Tidlig Ute (rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) Oppsøkende arbeid på ulike arenaer Forebyggende arbeid i skole ved miljøterapeuter og skolehelsetjeneste Ulike tverretatlige samarbeid i bydel og på skoler Kompetanseheving i regi av Korus Vest Aktivitetshus for barn og unge SLT-arbeid (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) 16
Planlagte tiltak I tillegg til Strax-huset, vil Bergen kommune åpne to nye mottaks- og oppfølgingssenter (MOsenter) for rusavhengige 1.juli 2014, et på Wergeland og et på Nesttun. MO-senterne skal tilby helse- og sosialfaglige tjenester. Det er lagt til rette for individuell oppfølging og rådgiving. I tillegg vil det tilbys gratis sykepleiertjenester. MO-senterne vil ha fokus på et tilrettelagt dagtilbud, gjennom fritidsaktiviteter og arbeidstrening. Dette er et gratis lavterskeltilbud, og brukerne trenger ikke timeavtaler for å komme dit. I tillegg til nevnte tjenester vil det også være LAR-utdeling i egne åpningstider. 17
LITTERATURLISTE Bergen Kommune (2011). Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016. Flesland L., og Knoff R. V. (2014) Føre Var 01/14. Kompetansesenteret Rus Region Vest, Bergen. Stiftelsen Bergensklinikkene. Mounteney J. og Utne Berg E.K. (2008) Youth, risk and rapid assessment: a new model for community social work assessment? European Journal of Social Work, 11:3, s. 221-246. Strax-huset (2013) Kartleggingsrapport om boligsituasjonen til personer over 30 år med alvorlige rusproblem. Utekontakten i Bergen (2008) Kartleggingsrapport om Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum Utekontakten i Bergen (2011) Overdoser i Bergen. En kartleggingsrapport om risiko og beskyttende faktorer. Ørn, Morten (2011) Nygårdsparken, ingen mulighet for «kvikkfiks». Mangfoldige problemer krever mangfoldige løsninger, tydelige valg, koordinerte handlinger og organisasjonsutholdenhet. Politiet, Hordaland Politidistrikt. Internettsider: http://www.emcdda.europa.eu/countries/norway http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1902-05-22-10/kapittel_2-7# 162 http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-12-04-132/kapittel_11# 31 18
UTEKONTAKTEN I BERGEN StrømgAtEN 10, 5008 Bergen utekontakten@bergen.kommune.no