Utdanningssektoren. Årsplan for Volla barnehage 2015. Et godt sted å være få omsorg, leke og lære!

Utdanningssektoren Årsplan for Volla barnehage 2015 Et godt sted å være få omsorg, leke og lære!

Innhold: Innledning s. 1 Mål fra Virksomhetsplanen for barnehagene s. 1 1. Barnehagens verdigrunnlag og oppgaver 1.1 Et likeverdig barnehagetilbud s. 2 1.2 Barn og barndom s. 2 1.3 Barnehagens visjon s. 3 1.4 Barnehagens pedagogiske grunnsyn s. 3 1.5 Spesialpedagogisk arbeid s. 4 2. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø 2.1 Læring s. 4 2.2 Omsorg og danning s. 5 2.3 Lek s. 6 2.4 Plan for kvalitetssikring av barns omsorg og læringsmiljø s. 7 - Relasjon mellom den voksne og barna s. 8 - Voksenledelse s. 9 - Lek s. 10 - Relasjon mellom barna s. 11 - Språk s. 12 - Medvirkning s. 13 - Samarbeid barnehage hjem s. 14 2.5 Fagområdene s. 15 3. Planlegging, dokumentasjon og vurdering 3.1 Planlegging s.16 3.2 Dokumentasjon s.16 3.3 Vurdering s.16 4. Samarbeid 4.1 Overgang barnehage skole s.17 4.2 Andre samarbeidspartnere s.17 5. Organisering, tema og aktiviteter 5.1 Organisering av barnehagen s.18 5.2 Tema s.18 5.3 Aktiviteter s.18 6. Diverse informasjon 6.1 Planleggingsdager s. 19 6.2 Oversikt over tlf.nr. til avdelingene i barnehagen s. 19

Innledning Årsplanen skal vise grunnlaget for arbeidet over år og vil derfor i utgangspunktet ikke inneholde store endringer hvert år. Årsplanen er i tråd med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg har vi planer innenfor språk, matematikk og sosial kompetanse som ligger til grunn for arbeidet. I arbeidet vårt har vi alltid fokus på å forebygge barns fysiske og psykiske helse. Årsplanen har følgende funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Tema for våren 2015 vil være Jonas i jungelen av Hogne Moe. Mere informasjon på side18. Virksomhetsplan for barnehagene i Skedsmo kommune De kommunale barnehagene har felles virksomhetsplan, med fireårs mål og årsmål. Gjennom årsplanen vil vi synliggjøre hvordan vi arbeider med disse. E Programområde Barnehage Nr. HP-mål 2015 2018 Årsmål 2015 1. Implementere Plan for kvalitetssikring av lærings- og omsorgsmiljøet og institusjonalisere ny praksis. Alle barnehager kan dokumentere ny praksis i samsvar med kjennetegnene i Plan for kvalitetssikring av lærings- og omsorgsmiljøet med særlig vekt på kjennetegnene på god ledelse og språk. 2. Øke andelen barnehagelærere i barnegruppene. Andelen barnehagelærere har økt fra 28,2 til 33 %. 3. Fange opp og følge opp risikoutsatte barn. Utviklingsstøttende foreldresamtaler er gjennomført i alle barnehagene. 1

1. Barnehagens verdigrunnlag og oppgaver 1.1. Et likeverdig barnehagetilbud (Barnehagens verdigrunnlag) Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Verdiene representerer et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. Det er viktig at likestilling mellom kjønnene gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Voksne er viktige rollemodeller og veiledere i dette arbeidet. 1.2. Barn og barndom Barndommen er en livsfase med stor egenverdi. Omsorg, danning, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker. Dette vil skape motivasjon for læring nå og senere i livet. Vi ønsker å tilby alle barn et trygt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Guro Øiestad har i sin bok «Selvfølelsen hos barn og unge» satt opp noen egenskaper det er viktig å ha fokus på for å hjelpe barnet til å utvikle en god selvfølelse. Fem bud for bygging av selvfølelse hos barn og unge: 1. La barnets behov være en guide for dine handlinger 2. Vær større, sterkere og klokere enn barnet 3. Glem aldri å være varm og snill 4. Gled deg over mestring og aksepter feil 5. Våg å være i utvikling sammen med barnet Forklaring av de fem bud; 1. Barnet kan ikke ivareta sine egne behov, og de er avhengige av vår vilje til å forstå og imøtekomme dem. 2. Større betyr mer erfaren, sterkere betyr bestemt, at vi holder fast ved noe, klokere er at vi ser bakenfor barnets umiddelbare ønsker, slik at vi får tak i hva det har behov for. 3. Mest av alt trenger barn varme og snille voksne som er smilende og lyttende, som toner seg inn på barnets verden. 4. Barn trenger støtte når de møter nye utfordringer og skal mestre noe. Små øyeblikk med triumf er viktige å framheve. 5. Alle mennesker er ufullkomne. Og akkurat som barn trenger også voksne rom for egen ufullkommenhet og sårbarhet. Barns utvikling ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring (Rammeplanen s. 16). 2

1. 3 Barnehagens visjon Et godt sted å være - få omsorg, leke og lære 1.4 Barnehagens pedagogiske grunnsyn 3

1.5 Spesialpedagogisk arbeid Volla barnehage er en ressursbarnehage og har derfor mange barn med særlige behov. Vi har ansatte med spesialpedagogisk kompetanse (spesialpedagog og barnehagelærere med tilleggsutdanning). I tillegg har vi to omreisende spesialpedagoger som arbeider med barnet når det har fått en sakkyndig vurdering og det er fattet vedtak om spesial pedagogisk hjelp. Med spesialpedagogikk mener vi pedagogisk arbeid som er systematisk, strukturert og som krever tid og ulike innfallsvinkler. I arbeidet med barn med særlige behov er vi opptatt av sosial integrering, sosialt samspill og kommunikasjon. Vi tilrettelegger slik at alle kan delta i aktivitetene i barnehagen uansett forutsetninger. Barnas sterke sider og interesser er utgangspunktet. Alle voksne på avdelingene har et felles ansvar for at barna får den oppfølgingen de trenger slik at de kan tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter. For barn som er utredet av pedagogisk psykologisk tjeneste utarbeider vi individuelle opplæringsplaner (IOP) med mål og tiltak tilpasset hver enkelt. Vi evaluerer barnas utvikling gjennom hele året for å sikre progresjon. Som dokumentasjon skrives årsrapporter i juni. Fange opp og følge opp : Fange opp følge opp er en handlingsveileder for ansatte som er i kontakt med barn i familier preget av rus, vold og eller psykisk helseproblematikk. Målet er å oppdage barn som har behov for ekstra hjelp og sammen iverksette tiltak. Målene med tiltakene er å øke sjansen for at barn kan vokse opp i hjem preget av trygghet og forutsigbarhet og at foreldrene får oppleve glede og mestring i foreldrerollen. Skjema for utviklingsstøttende foreldresamtale er et verktøy i dette arbeidet. Tversteam (repr. fra helsestasjonen, pedagogisk psykologisk avdeling, barnevernet og barne- og ungdomsbasen) er et lavterskeltilbud hvor ansatte og foreldre kan diskutere små og store utfordringer. 2. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Rammeplanen s29. 2.1 Læring Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Utvikling av egenledelse skjer ved de erfaringer barna gjør gjennom sosiale relasjoner og lek. Det er viktig at de voksne skaper et miljø der barna får mulighet til å undre seg, søke nye utfordringer, utvikle sine ferdigheter og uttrykke følelser. En forutsetning for læring er at barna er trygge, har gode relasjoner og opplever vennskap, mestring og glede. Derfor må personalet ha en anerkjennende, støttende og motiverende væremåte. Barnehagen skal knytte de syv fagområdene til både formelle og uformelle læringssituasjoner (se side 15). Sosial kompetanse har vist seg å være svært viktig når det gjelder å forebygge problematferd, faglige vansker, stress, motgang og depresjon (Knapzcyk og Rodes, Elias m.fl. i Lamer 2001). 4

DET HELHETLIGE LÆRINGSBEGREP: Læring av sosial kompetanse og egenledelse foregår: i samspill med andre barn, og er en viktig arena for barns tilegnelse av disse ferdighetene. Samtidig bidrar vennskap til en følelse av deltagelse og fellesskap, som er viktig for utvikling av positiv selvfølelse og trivsel. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i nye vennskap (PKOL side 25). i måten den voksne svarer og bekrefter barna på, er avgjørende for hva barn lærer og hvordan de opplever seg selv. Sensitive, trygge voksne hjelper barn å utvikle seg ut fra sine forutsetninger og bruker det aktivt (PKOL side 19). i direkte formidling fra voksen til barn både i formelle og uformelle samhandlingsprosesser. Formelle aktiviteter kan være; samlingsstund, ulike regelleker, dramaleker, formingsaktiviteter og bevegelsesleker. Erfaringsdeling - som deltager i et sosialt miljø Uformell læringssituasjon Formell læringssituasjon Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens felleskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre (Rammeplanen s.29). 2.2 Omsorg og danning Omsorg og trygghet er forutsetningen for barns utvikling og læring. Omsorg forbindes med evne til nærhet, ømhet, varme, godhet, hengivenhet, oppmerksomhet, tålmodighet, innlevelse og regulering. Samspillet med barn skal preges av omsorg. De voksne må være åpne overfor barnet, se dets behov og ha evnen til å hjelpe, støtte, gi anerkjennelse og bekreftelse. Danning er en prosess der personalet veileder barna i samfunnets normer og verdier. Omsorg og danning er nært knyttet til hverandre. Ved å gi barna et variert, trygt og anerkjennende miljø vil barnehagen hjelpe barna til å utvikle sosial kompetanse. Trygghetssirkelen (se side 6), er en veileder som har som målsetting å fremme den voksnes evne til å ha en riktig forståelse for barnets relasjonelle behov. Videre skal den fremme den voksnes evne til observasjon, refleksjon, emosjonell regulering og empati. 5

Trygghetssirkelen Jeg trenger deg til å.. Fokus på barnets behov Støtte min utforskning Pass på meg Vær god mot meg Hjelp meg Vis glede når vi er sammen Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine Være der for meg når jeg søker deg Jeg trenger deg til å.. 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell 2.3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2) Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken fører til læring og utvikling på alle områder som egenledelse, det sosiale, emosjonelle, intellektuelle, språklige og fysiske. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken er utforskende og utvikler fantasi og kreativitet. Leken hjelper barnet å forme sin identitet og selvfølelse. Gjennom lek utvikler barna evnen til å regulere andre, bli regulert av andre og selvregulering. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språk og kulturell ulikhet. Gjennom opplevelser i nærmiljøet, utelek og uteaktiviteter får barna impulser og inspirasjon til leken. Leken fremmer glede og humor. (Illustrasjon side 10) 6

2.4 Plan for kvalitetssikring av barns omsorgs- og læringsmiljø «Forskning vi har redegjort for, tyder på at den beste måten å utvikle pedagogikk av høy kvalitet er at de voksne som jobber med de små barna, forstår konsekvensene av sine handlinger og den påvirkning de har på barnas utvikling, samtidig som de er utdannet til å tilrettelegge for et miljø av høy kvalitet.» (Bjørnestad og Pramling Samuelsson (red) 2012) Vi følger kommunens plan for kvalitetssikring av barns omsorgs- og læringsmiljø (PKOL). Planen er et verktøy for videreutvikling av barnehagen og er begrunnet i forskning. Små barn har et grunnleggende behov for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Personalet må derfor legge stor vekt på å bygge gode relasjoner til hvert barn. Barn trenger samspill med voksne med særskilte kvaliteter tilpasset deres behov og kapasitet, samt gode relasjoner med andre barn. Når barn føler seg trygge og ivaretatt, er utgangspunktet for læring det beste. Planen er delt inn i 7 områder; Relasjon mellom den voksne og barna Voksenledelse Lek Relasjon mellom barna Språk Medvirkning Samarbeid barnehage - hjem I 2014 har vi arbeidet med områdene relasjon mellom den voksne og barna, relasjon mellom barna, språk og god ledelse av endrings -og utviklingsarbeid. I 2015 skal vi arbeide videre med kjennetegnene for språk og god ledelse. (se VIP 2015). Sistnevnte vil vi jobbe med i pedagogisk ledergruppen. I tillegg vil vi arbeide med området lek. Målet er at kjennetegnene skal være synlig i «handlingsrommet». Områdene i «Plan for kvalitetssikring av barns omsorgs- og læringsmiljø», illustreres i årsplanen. Språk og lek synliggjøres med mere farger, da dette er fokusområder i 2015. 7

Barn har et grunnleggende behov for trygghet, forutsigbarhet og for tilknytning til personer i barnehagen. Samtidig har barnet behov for utforskning og læring. Når barn føler seg trygge og ivaretatt, er utgangspunktet for utforskning og læring det beste. Måten den voksne svarer og bekrefter barna på, er avgjørende for hva barn lærer og hvordan de opplever seg selv. Sensitive, trygge voksne hjelper barn å utvikle seg ut fra sine forutsetninger. ser, forstår, bekrefter og responderer på barnas signaler avpasser støtte ut i fra barnas behov gir barnet en rask og tilpasset respons Relasjon voksenbarn bekrefter og setter ord på barnas følelser og opplevelser ser hvor barnet har sin oppmerksomhet, og forsøker å forstå hva barnet vil formidle gjør seg tilgjengelig for barna ler og gleder seg sammen med barna, og viser glede over barnas mestring følger barnas initiativ, og undrer seg og utforsker sammen med barna bruker et kroppsspråk som samsvarer med det den sier samspiller og snakker med barna Barnet søker trøst og støtte hos den voksne Praksisen sannsynliggjør Barna søker nærhet hos de voksne Barna undrer seg Barna viser og setter ord på følelser Barna deltar i samspill Barna tar kontakt med andre Barna viser glede Barna tar kontakt med voksne og andre barn 8

De voksne i barnehagen skal fremme barns læring gjennom både planlagte situasjoner og aktiviteter som oppstår spontant i hverdagen hvor barnas initiativ er utgangspunktet. Tydelig rammer og faste rutiner strukturerer dagen og aktivitetene for barna. Slike rammer gjør det enklere for barna å rette oppmerksomheten mot innholdet i samspillet. Barn trenger i varierende grad den voksne som en «ytre regulator» for å mestre dette. støtter barna i planleggingen av egne aktiviteter forbereder barna på hva som skal skje i ulike situasjoner organiserer dagen gjennom en tydelig dagsrytme gir tydelige og vennlige beskjeder legger til rette for varierte læringsaktiviteter VOKSENLEDELSE håndhever reglene på en trygg og vennlig måte hjelper barna å sette i gang, gjennomføre og fullføre en aktivitet inviterer barna til ulike aktiviteter, og etablerer felles oppmerksomhet i rundt aktivitetene hjelper barna å se sin egen rolle i samspill med andre Barna minner hverandre på beskjeder og regler Barna venter på tur Praksisen sannsynliggjør Barna vet hva som forventes i ulike situasjoner og handler ut i fra dette Barna stopper egne handlinger når situasjonen krever det Barna fullfører aktiviteter Barna samarbeider med de voksne Barna er i aktivitet over tid Barna forholder seg til barnehagens dagsrytme Barna forholder seg til reaksjonene dets egne handlinger og væremåte skaper hos andre 9

I barns verden er lek og læring uatskillelige. Gjennom lek utforsker barn nye ideer, prøver ut ulike roller, og bearbeider ulike opplevelser. Samtidig gir leken barna mulighet for å øve på og lære nye ferdigheter. For å hjelpe barna å utvikle god lekekompetanse må de voksne være tilstede der barna leker, og vurdere hvordan de bør hjelpe til. De voksne har ansvaret for at alle barn i barnehagen er inkludert i lekefellesskapet. følger barnas ideer og forslag, og utvikler leken ved å tilføye nye elementer er tilgjengelig for barna og avpasser sin støtte og involvering etter behov støtter barna i å kommunisere tanker, meninger, ønsker og intensjoner i leken LEK setter i gang regel- og sangleker hvor alle kan delta gir barna felles erfaringer, og hjelper barna til å omsette de felles erfaringene til lek setter i gang lek med barn som ikke kommer med i lek med andre barn hjelper barna å tolke andre barns lekesignaler hjelper barna å inkludere andre barn i lek støtter barna i å planlegge leken Barna forhandler om roller, regler og lekens innhold Praksisen sannsynliggjør Barna bearbeider erfaringer og inntrykk Barna leker med hverandre Barna viser glede Barna forstår lekesignaler Barna er i lek over tid Barna prøver ut nye ord og ferdigheter 10

En viktig oppgave for de voksne i barnehagen er å hjelpe barna å bygge relasjoner til hverandre. Dette forutsetter voksne som gode modeller for positive sosiale handlinger, som er tilstede og observerer samspillet mellom barna, og vurderer grad av egen involvering. Samspill med andre barn er en viktig arena for barns tilegnelse av sosial kompetanse. Samtidig bidrar vennskap til en følelse av deltagelse og fellesskap som er viktig for utvikling av positiv selvfølelse og trivsel. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i nye vennskap. lærer barna konfliktløsningsstrategier inviterer barna til refleksjon om sosiale tema støtter barnas vennskapsrelasjoner Relasjon mellom barna setter i gang felles aktivitet og lek tilrettelegger for lek og samspill i mindre grupper bruker uventede hendelser som mulighet for å skape felles opplevelser snakker med barna om positive erfaringer barna har hatt sammen i lek og samspill hjelper barna å sette ord på det de gjør sammen gir barna tid til å stoppe, reflektere og vurdere egen handlingsmåte i samspill med andre barn Barna deltar i fellesskapet Barna har venner Praksisen sannsynliggjør Barna inkluderer hverandre Barna viser omsorg for hverandre Barna viser glede og humor i samspill Barna leker sammen Barna løser konflikter Barna tar hensyn til andre 11

Barn med god språklig kompetanse har gode forutsetninger for samspill med andre, deltagelse i lek, vennskap og læring. De voksne i barnehagen må skape et språkmiljø hvor barna møter et rikt ordforråd, og hvor de får mulighet til å delta i språkutviklende samtaler. God språkutvikling kan fremmes gjennom aktiviteter i barnehagehverdagen, ved at de voksne lar dagens handlinger ledsages av språk. Samtidig fremmes god språkutvikling gjennom at voksne inviterer barna til samtaler, og lytter til deres språklige uttrykk med en vilje til å forstå. Dette bidrar til et miljø hvor barn har lyst og mot til å uttrykke seg. møter barnas språklige initiativ med vilje til å forstå hjelper barnet å dele erfaringer gjennom språk inviterer barna til språklige aktiviteter som å fortelle, forklare og beskrive SPRÅK lytter til barnas innspill i samtaler, gir barna rom for å svare, og holder samtalen i gang bekrefter barnas uttrykk, utvider og gir respons følger barnas språklige initiativ i aktiviteter og samtaler velger ut bøker, sanger, rim og regler som repeteres forteller og leser om ulike tema, og forklarer og repeterer sentrale ord og begreper knyttet til temaet Praksisen sannsynliggjør Barna bruker språket i alle dagens aktiviteter Barna deltar i samtaler Barna forteller om egne erfaringer og felles opplevelser Barna bruker nye ord og uttrykk Barna leker med språket Barna bruker språket til å uttrykke frustrasjon 12

Medvirkning kan forstås ut fra ulike perspektiver. Det handler om å bli sett, forstått og tatt hensyn til som et subjekt. Samtidig handler det om å være en del av et fellesskap hvor man virker inn og blir påvirket, og hvor man tar hensyn til og blir tatt hensyn til. Dette gjelder både i forhold til barnefellesskapet og i relasjonen mellom barn og voksen. Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til virkeliggjøringen av barns rett til medvirkning. Ofte vil ulike hensyn komme i konflikt med hverandre i ulike situasjoner. Voksnes virkeliggjøring av barns rett til medvirkning krever derfor stor grad av profesjonelt skjønn. oppmuntrer barna til å gjøre handlinger som betyr noe for andre enn dem selv åpner for diskusjoner der ulike barns stemmer blir hørt og utdypet MEDVIRKNING møter uenigheter og motstand med forhandlinger og dialog hjelper barna å se andre barns signaler og innspill, og til å ta hensyn til disse bekrefter at barnas behov og initiativ, og følger opp på en hensiktsmessig måte tar barna med i planlegging av ulike aktiviteter Praksisen sannsynliggjør Barna hevder egne behov og ønsker ovenfor barn og voksne Barn gir uttrykk for motstand Barna kommer med innspill Barna tar hensyn til andres meninger Barna inkluderer andre Barna gjenkjenner forslagene sine Barna står opp for andre 13

Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom hjem og barnehage er viktig for det enkelte barns trivsel, utvikling og læring. Det er viktig at barnehagen har gode tilvenningsrutiner for barnet og foreldrene. Det er i denne perioden grunnlaget for trygghet, tillit og respekt legges. Barnehagens personale er den profesjonelle aktøren i samarbeidet. De må ta ansvar for å invitere foreldrene inn i et gjensidig samarbeid, hvor man også samarbeider om viktige overganger i barnets liv. Styrer er synlig i samarbeidsforaene mellom barnehage og hjem Kjennetegn på god styrerpraksis Styrer inkluderer og inviterer foreldrene til samarbeid og dialog om barnehagens innhold og oppgaver Styrer har rutiner for å informere foreldrene om barnehagens planer SAMARBEID BARNEHAGE-HJEM Praksisen sannsynliggjør kommuniserer tydelige forventninger til foreldrene gir foreldrene informasjon om hvordan barnets dag har vært tar imot tilbakemeldinger fra foreldrene på en konstruktiv måte. Kjennetegn på god praksis ser på foreldrene som en ressurs, lytter til dem og anerkjenner dem og foreldrene utveksler informasjon om barnet støtter og veileder foreldre som kan ha behov for hjelp i oppdragelsesspørsmål og i vanskelige situasjoner De voksne inviterer foreldrene til dialog om barnets læring og utvikling gir informasjon om endringer i bemanningssituasjonen Foreldrene tar opp (problemer) med barnehagen Foreldrene snakker positivt om barnehagen Foreldrene føler seg sett, hørt og inkludert Foreldrene er trygge på at barnet blir sett og ivaretatt i barnehagen Foreldrene deltar på foreldresamtaler, foreldremøter og jevnlige samtaler med de voksne Barna hører at foreldrene snakker positivt om barnehagen 14

2.5 Fagområdene Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter (Rammeplanen s. 39). Gjennom barnehageåret jobber vi med de syv ulike fagområdene; Kommunikasjon, språk og tekst Vi har et språkstimulerende miljø i alle aktiviteter, samtaler og gjennom temaer vi jobber med. Dette bidrar til at barna utvikler et variert språk og evnen til god kommunikasjon. Vi bruker «plan for kvalitetssikring av opplæring i de grunnleggende lese- og skriveferdighetene», «milepælene i barns språkutvikling» og kjennetegnene i PKOL. Kropp, bevegelse og helse Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Dette er viktig for å ivareta barnas læring, psykisk- og fysiske helse og livskvalitet. Barnehagens uteområde og nærmiljøet er variert og innbyr til ulik grovmotorisk lek og rollelek. Kunst, kultur og kreativitet Det er viktig at barna utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Vi jobber i samspill med barna gjennom ulike temaer og bruker uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur og film. Natur, miljø og teknikk Vi ønsker å gi barna en begynnende forståelse til bærekraftig utvikling ved å gi dem opplevelser og aktiviteter knyttet til alle årstider, og i all slags vær. På denne måten vil de få kjennskap til planter, dyr og landskap. Barna skal erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Etikk, religion og filosofi Temaer vi jobber med er en kilde til å bli kjent med ulike religioner, etikk og filosofi. Målet er at barna skal ha respekt for verdier som menneskeverd og natur, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Gjennom dette tilegner barna seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Nærmiljø og samfunn Vi arbeider for at barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Vi ønsker at barna får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Dette gjør vi ved å anerkjenne barna og lar de medvirke i sin hverdag. Barna får mulighet til å utvide sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Antall, rom og form Gjennom utforsking og undring tilegner barna seg gode og anvendbare matematiske begreper. Vi arbeider med matematikk gjennom hele dagen (eksperimentering, spill, sortering, påkledning, dekking av bord, telling, rom og form, konstruksjonslek, klatring, regelleker sammenligning av størrelser med mer). Vi bruker «plan for kvalitetssikring av opplæring i de grunnleggende regneferdighetene». 15

3. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes (Rammeplanen s. 53). Når vi planlegger, dokumenterer og vurderer arbeidet vårt er det viktig å huske på at barn lærer mye gjennom prosessen i aktivitetene, og at dette ikke alltid er like målbart. 3.1 Planlegging Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre (Rammeplanen s. 53). Det er viktig å planlegge for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom barnehageoppholdet. Planene må være fleksible slik at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. I tillegg til Årsplanen, lager vi periodeplan (vår/ høst) og månedsplaner. 3.2 Dokumentasjon Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen (Rammeplanen s. 55). Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Det er viktig at et etisk perspektiv legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek og læring. Vi dokumenterer bl.a. ved planer, referater, hendelsesrapporter, praksisfortellinger, tegninger med barnas tekst, bilder, evalueringer og observasjoner (matematikk, språk, motorikk m.m.). 3.3 Vurdering Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende (Rammeplanen s. 56). Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforstått het og taus kunnskap. Dette er det viktig å sette ord på, og reflektere over, for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. I tillegg observerer vi barnets språk, matematiske utvikling, sosiale kompetanse, motorikk m.m. for å ivareta det enkelte barn. Resultatet av foreldreundersøkelsen blir vektlagt i vårt vurderingsarbeid, i tillegg til tilbakemeldinger vi får i foreldresamtalene. 16

4. Samarbeid For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, samarbeider barnehagen med andre tjenester og institusjoner i kommunen og fylket. I dette samarbeidet blir bestemmelsene om taushets og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdt. I Skedsmo kommune har vi en samarbeidsmodell; SAMBUS (samarbeid mellom barn og unge i Skedsmo kommune) for å sikre et tverrfaglig samarbeid. Der samordner vi ressurser, personale og kompetanse, samtidig som vi skal involvere brukeren som en likeverdig samarbeidspartner med egne ressurser. For mer informasjon, se Velkommen til Volla barnehage som ligger på MLG. 4.1 Overgang barnehage - skole Det er utarbeidet Plan for overgang barnehage skole i Skedsmo kommune. Vi samarbeider på flere måter for å sikre barna en god overgang fra barnehage til skole: 5 årsklubben går på tur til en barneskole i nærmiljøet. 1. klasse og 5 årsklubben synger og leker sammen på Megakor. Overgangssamtale med foreldrene før skolestart. Referatet (med foreldrenes godkjenning) sendes skolen barnet tilhører. Samarbeidsmøter med skolen og foreldre til barn som trenger ekstra tilrettelegging. 4.2 Andre samarbeidspartnere For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, samarbeider barnehagen med andre tjenester og institusjoner i kommunen og fylket. I dette samarbeidet må bestemmelsene om taushets og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Vi samarbeider blant annet med følgende tjenester; helsestasjonen, barnevernet, Pedagogisk Psykologisk Avdeling (PPA), Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP), logoped, ergoterapeut og fysioterapeut. 17

5. Organisering, tema og aktiviteter 5.1 Organisering av barnehagen Volla barnehage har 5 avdelinger. Billa og Humla har barn i alderen 3-6 år, Marihøna i alderen 0-6 år, Gresshoppa i alderen 2-6 år og Vepsen i alderen 0-3 år. Marihøna er spesielt tilrettelagt for barn med særlige behov. Avdelingen er fysisk større og har flere ansatte enn de andre avdelingene. For å synliggjøre dagsrytmen for barna har avdelingene en dagtavle. Den består av enkle bilder som gir barna oversikt over dagen. Barnehagen er et positivt fellesskap og vi har mange aktiviteter på tvers av avdelingene, se punkt. 5.3. Store deler av dagen benytter vi oss av det flotte uteområdet vårt. At barna er mye ute i lek gir dem god helse, mulighet til å utfolde seg, bli kjent med barna fra andre avdelinger, utvikle motoriske ferdigheter, mestringsopplevelser og bevegelsesglede. Informasjon om stillingskategorier i barnehagen, samarbeidspartnere, praktiske opplysninger m.m. finnes i Velkommen til Volla barnehage som ligger på MLG. 5.2 Tema I 2015 starter vi året med å fordype oss i Jonas i Jungelen av Hogne Moe. Boken handler om Jonas som er allergisk mot dyr, men ønsker seg veldig en hund. Jonas drømmer om at han er i jungelen og møter mange forskjellige dyr. Gjennom temaet vil vi arbeide med ulike følelser (for eksempel redd, lei seg, spenning, glede og sint), PKOL og fagområdene. I tillegg er det mange fine sanger barna vil bli kjent med. Hver avdeling vil arbeide med temaet (januar mars), og i uke 11 vil vi ha grupper på tvers av alle avdelingene. Arbeidet med Jonas i Jungelen dokumenteres ved oppslag på avdelingene, utstillinger, på MLG og Facebook. 5.3 Aktiviteter Femårsklubben: Aktivitetsdager: Fellessamling: Gymsalen: Tradisjoner: I femårsklubben møtes barna som skal begynne på skolen neste høst. Her vektlegges blant annet sosialt samspill, selvstendighetstrening, turer, Megakor og skoleforberedende aktiviteter. En dag i måneden har hver avdeling ansvar for å tilrettelegge for en annerledes lekedag ute for hele barnehagen. Avdelingene møtes til musikkstund og/ eller dramalek på fellesrommet. Vi benytter gymsalen på Kjellervolla ungdomsskole en dag i uken. Vi har aktiviteter knyttet til årstidene som for eksempel jul, karneval, sommertur, og FORUT dagen. Mer informasjon på MLG. 18