Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten



Like dokumenter
Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter

Aktive barn i barnehage

Fysisk aktivitet i barnehagen - hvorfor og hvordan? Østfold

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

Fysisk aktive barn. Elisabeth Vågen Bø

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Trening med Gyro Board

Årsplan for gym 2. trinn.

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

Uteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker

Mestre med kroppen. Utforming: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen Illustratør: Maurizio Pavez

Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Kroppsøving 1. 4.trinn

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

HÅNDBALL SEKKEN. Vi ønsker flere barn fysisk aktiv

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Ballbehandling, 1 spiller

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

FINN KEEPEREN I DEG!

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

Tren sykkel på riktig måte!

Kunnskap og glede, Nylund er stedet

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø,

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

1 SPENST OG HURTIGHET

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Spicheren Treningssenter

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Antall kast. Tidtaking. Tidtaking

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

SoneUtviklingsMiljø år

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Hopp mot skulder. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev. 9.

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

Norges Gymnastikk og Turnforbund

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

Øvelser for bein. Øvelse 1. Øvelse 2. Øvelse 3. Knebøy. Beinpress. Markløft. Tren som en sykkelproff. Treningsprogram

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

Periodeplan i fridrett (høst)

SoneUtviklingsMiljø 14 år

Smidighetstrening/Uttøying

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

SoneUtviklingsMiljø 15 år

VÅR AKTIVITETER i skolegården / fritiden

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Bruk Airtrack. Norges Gymnastikk- og Turnforbund

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006

Progresjonsplan fagområder

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Transkript:

Små i aktivitet Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth Fysio- og ergoterapitjenesten

Bevegelsesutvikling 0-6 år Hvorfor er motorikk viktig i barnehagen?

Barns utvikling Kultur og samfunn i konstant endring Barnet i konstant endring og utvikling Innsikt og kunnskap i konstant endring Barnets nærpersoner og daglige miljø i stadig endring

Barn i alderen 0-2 år Det første leveår kjennetegnes motorisk av store individuelle forskjeller. Motoriske milepæler som rulle, åle, krabbe, sitting, oppreisning til stående, stå, gå sideveis og gå fritt tilegnes og perfeksjoneres i alderen 0-2 år. Vi er opptatt av variasjonen og kvaliteten av disse bevegelsene. Disse bevegelsene vil danne grunnlaget for mer funksjonelle ferdigheter som selvstendighet, lek og mer sammensatte motoriske aktiviteter.

Hva fremmer og hemmer aktivitet for de minste barna? Planer Barnets temperamentstil Det fysiske miljøet Personalet i barnehagen

Huskeliste barn 2 år Alle ferdigheter utvikler seg raskt Begynnende løp, mange mangler enda svevfase. Faller en del på ujevnt underlag. Armene ofte ut til siden Går opp/ned trapper med støtte, begge føtter på hvert trinn Ved hopp svikter de i hofter og knær uten å lette fra underlaget. Skritter ned, noen klarer å hoppe ned. Klarer ikke sette den ene foten foran den andre ved balansering

3-åring i aktivitet Grunnleggende motoriske ferdigheter som: gå løpe hoppe hinke klatre balansere -kaste utvikles.

Huskeliste barn 3 år Løper med svevfase og begynnende rotasjon i bolen Går opp trapp med annenhver fot, ned med begge bein på hvert trinn Hopper ned fra 30-40 cm med samlede føtter. Hopper opp med samlede ben, slipper gulvet helt Balanserer på 8 cm bred strek/bred benk. Står 1-2 sek på 1 fot Klatrer i lekeapparat med god kontroll Sykler på trehjulsykkel, bruker trøer Tar imot stor ball inn mot kroppen Grunnleggende motoriske ferdigheter som: gå løpe hoppe hinke klatre balansere -kaste utvikles.

Løp

Bevegelsesutvikling Fokus på perioden 4-6 år

Barn i alderen 4 6 år Er i forandring Er i bevegelse Økt kvalitet av grunnleggende motoriske ferdigheter som: Gå løpe hoppe- hinke- klatre - balansere - kaste Økt kvalitet betyr mer rytmiske og koordinerte bevegelser, samt avtakende medbevegelser

Økende evne til motorisk planlegging Behersker mer komplekse ferdigheter Lærer best ved handling og egenaktivitet

Huskeliste barn 4 år Løper med svevfase Går opp og ned trapper med annenhver fot Hopper 10-12 cm høyt, klarer flere sammenhengende horisontale hopp med samlede ben Balanserer på 8 cm bred strek Kan stå på ett ben en kort stund, noen kan hinke litt på dominant ben Ekspert på trehjulsykkel, kan lære tohjulsykkel Setter fart på dissen selv

Huskeliste barn 5 år Har et godt utviklet løpesett Løper i trapp Balanserer med letthet på linje, mange greier 2 hjulsykkel Kan stå på en fot ca 10 sek Kan hinke noen meter fremover på hver fot Er dyktig til å klatre, rutsje og disse Kan delta i ulike ball leker som har enkle regler

Trapp

Huskeliste barn 6 år Beveger seg ofte vilt og voldsomt, høyt og lavt Løper fort med god kvalitet Hopper med god kvalitet (samlet sats, kontrollert landing) Hinker rytmisk Står ca 15-20 sek på en fot Kan balansere kontrollert på tå på flere meter lang linje Mestrer tohjulsykkel Kaster med rimelig god kvalitet (ikke fullt utviklet diagonalmønster) Tar i mot kontrollert og koordinert med begge hender

Praktisk tilrettelegging av aktiviteter i barnehage hverdagen Viktig med mengde, dvs. mange repetisjoner hver dag Lite men ofte Aktivitetene bør bakes inn i hverdagen En er ofte flink til å tenke motorikk på tur. Mye å hente på å tenke motorikk inne og ute i barnehageområdet Ofte lurt å jobbe med tema i en avgrenset periode. Evaluering før og etter Skøyter, sykkel for 5 åringene, balanse, hopp, kondisjon, ball og lignende

Alle barn har behov for grunnleggende motoriske ferdigheter. Disse ferdighetene bør være automatisert før skolestart. Aktivitetene må være voksenstyrt for å nå de barna som strever motorisk. Vær spesielt oppmerksom på de barna som sitter mye på sykkel, disse og i sandkassen, samt de som dekker over motoriske vansker ved å innta klovnerolle. Barn bør ikke alltid få velge aktivitet. Stasjonstrening der alle må delta er en måte å gi barna ulike erfaringer.

Praktisk tilrettelegging av: Hopp Begynn med svikt på trampoline/ madrass. Hold i hendene og svikt sammen med dem, gradvis mindre hjelp. Hoppe ned fra lav høyde (10-20 cm) Instruer barnet i å bøye i knærne, gi dem en hånd i starten. Barnet vil først skritte ned, for så å mestre hopp med begge bein. Tren på å lande uten å falle/stående.

Horisontale hopp over strek/ruter. I begynnelsen strever de med å hoppe med samla bein. Etter hvert med samla bein. Sammenhengende hopp. De fleste 4 åringer mestrer 3-4 sammenhengende hopp. Tips: Tape opp ruter på avd. eller kritt/mal opp ute. Hoppe opp på/over lave høyder, hoppe over bevegelige hinder (tau).

Hinking Når barnet mestrer sammenhengende hopp og kan stå på 1 fot, kan en begynne å øve på hinking. Start med den foten barnet selv velger. De fleste 5 åringer mestrer hinking.

Hopp - hink

Balanse Statisk balanse: balanse uten bevegelse Dynamisk balanse: balanse i bevegelse Generelt: Viktig å gi minst mulig støtte (eks. holde i tau isteden for å leie) Langsomt tempo er mer krevende Fokuser blikket rett fram Begynn på bakken, øk høyden gradvis

Gå i ulendt terreng, opp/ned bakke Balansere på sandkassekant, ulike gjenstander i naturen Tape på golvet; Gå vanlig gå hæl mot tå plukke opp gjenstander underveis gå baklengs Bred benk smal benk Gå på bevegelig underlag (madrass/puter/luftmadrass/vippebrett) Gå over hindringer (tau, rokkeringer)

Stå på 1 fot stå på matte stå på vippebrett/pute Sparke fotball Gå i trapp Bevegelsesleker på bevegelig underlag Slå ballong Tau som spennes opp mellom trær

Balanse

Ball Generelle prinsipper: Mange baller av ulikt materiale og størrelse tilgjengelig på hver avd. Hvert barn må ha mange ball-berøringer Begynn med store baller og baller som går langsomt (ballong, badeball, myke baller) Be barnet se på ballen og holde hendene klare

Kast Begynn med overarmskast Liten ball/ertepose som passer fint inn i hånden Holde ballen løst, ikke knip Motsatt fot fremst Instruksjon: kast hardt La barna få mange kast Etter hvert kast mot en blink, øk avstanden til blinken etter hvert

Mottak Fokusere på ballen Hold hendene klare med riktig avstand mellom hendene Begynn med kort avstand og stor ball Mange repetisjoner Barnet vil etter hvert justere kroppen etter ballen Viktig med fine kast i brysthøyde

Dabbing/stussing Bruk en stor ball med god sprett Begynn med å dabbe med begge hender, ta imot ballen for hver gang. Etter hvert dabb med en hånd De som mestrer dette kan bruke hø og ve hånd Dabbing mens en forflytter seg i rommet Til slutt; Dabbing i rommet- avslutt med kast mot mål

Ball-lek/ballspill Viktig med voksenstyring Sett basisferdighetene inn i lek og enkelt ballspill Begynn med 1 i lånå, 2 mot 1 2 lag, hold ballen i laget, tell antall ganger de klarer å holde ballen i laget For 5-åringene er det viktig å lære dem enkle prinsipper for ballspill. 2 lag, samspill-mål-enkle regler-vinn/tap

Ball

Klatring Viktig med motoriske utfordringer i høyden Mange barn blir engstelige i høyden, spesielt de motorisk usikre Klatring i ribbevegg fremmer styrke, resiprok koordinasjon, motorisk planlegging og mestring Legg leker, baller eller erteposer i ulike høyder som barna skal hente Vær til stede for sikring, ikke hold. Bruk naturen til klatring

Klatring

Liste over billig utstyr Bevegelsesleker/sanger; www.stavanger.kommune.no/kip/fysioergo.nsf Erteposer; kan sy selv i ulike fasonger (fisker og lignende) fyll dem med ulikt materiale Baller; ulik størrelse og materiale. Ballonger, badeballer, med pigger, plastballer. Kjøp dem gjerne på lekebutikk. Kurver; til oppbevaring, blink ol

Tau; kjøp metervis i ulik tykkelse. Slengtau, hoppetau, klatring Ballonger Luftmadrass; Flere etterhverandre. Stimulerer balanse, hopp, rulle/stupe kråke. Kjegler med hull og stang; stimulerer til hopp i ulike høyder, krype under, gå over.

Hoppestrikk; fix-mixbarbratriks Bowlingkjegler; Fint for rom, retning og kraft Tryllestav; trylle til ulike dyr.

Rockeringer; Hopp, balanse, rocking. Matte; Bør være min 1 cm. Selges billig på sportsbutikker og babybutikker Liten sivpuff (IKEA);Fin for de minste. Stimulerer hopp, styrke bein, oppreisning (baby). Dusker. Fine til koordinasjon, innlæring av enkel dans Fysio- og ergoterapitjenesten

Balansesykkel; kjekt å ha ute i barnehagen Madrass;

Konsultasjon i barnehagen Dette er et lavterskeltilbud. Gjelder barn dere er usikre på om bør henvises til Fysio- og ergoterapitjenesten. Henvendelser i forhold til enkeltbarn og på systemnivå. Fysio- og ergoterapitjenesten

Rutiner ved konsultasjon Barnehagen sender mail til: fysio.ergo@stavanger.kommune.no Husk samtykke fra foreldre før du kontakter oss. Terapeut tar kontakt med barnehagen, innhenter nødvendig informasjon og avtaler konsultasjon ute i barnehagen. Fysio- og ergoterapitjenesten