Fysisk aktive barn. Elisabeth Vågen Bø

Transkript

1 Fysisk aktive barn Elisabeth Vågen Bø

2 Fysisk aktivitet Ingen selvfølge lenger! Barns hverdag har endret seg dramatisk. Barn har i større og større grad blitt en del av et organisert samfunn der selv leken er regulert og organisert. Noen steder der barn tidligere utfoldet seg i fri lek, anses i dag som farlige på ulike måter. Barn bruker nå mer tid inne foran en skjerm enn ute i egenorganisert aktivitet. Barn og unge, akkurat som voksne, blir stadig mindre fysisk aktive, noe som kan føre til helseproblemer allerede i oppveksten og/eller i voksen alder.

3 Fysisk aktive barn Selv om samfunnet har endret seg fungerer kroppen vår på samme måte fremdeles!! Det som trenes utvikles! Det som ikke brukes forfaller! De fleste av oss har aktive hverdager med høyt tempo og mange gjøremål. Men det betyr ikke at vi nødvendigvis er så mye fysisk aktive!

4 Fysisk aktivitet: Barn som er fysisk aktive har svært mange fordeler sammenlignet med barn som ikke er det! Livsstil og helsevaner etableres i barne- og ungdomsårene!

5 Effekt av regelmessig fysisk aktivitet God kondisjon Sterkere muskulatur Bedre leddfunksjon og bevegelighet Bedre mage- og tarmfunksjon Bedre lungefunksjon Styrket immunforsvar Bedre søvn Bedre blodsirkulasjon

6 Effekt av regelmessig fysisk aktivitet Bedre kognitiv funksjon: Positiv effekt på læring! Språk og matteferdigheter stimuleres, konsentrasjon og hukommelse styrkes. Barn som regelmessig deltar i idrettsaktiviteter husker bedre og er mer konsentrerte enn mindre aktive barn og gjør det derfor gjerne også bra på skolen.

7 Effekt av regelmessig fysisk aktivitet Bedre psykisk helse: Økt selvtillit og selvfølelse Reduserer forekomsten av depressive plager/uro. Forebygger både psykiske og sosiale problemer Større sosial kompetanse Større trivsel God motorisk kompetanse gir status blant andre barn, og er dermed viktig for barnas generelle selvbilde. Motorisk flinke barn er mer populære. Det henger nok sammen med at de fungerer godt i leken, og rett og slett er morsommere å være sammen med. (førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn ved NTNU i Trondheim) Inaktive barn føler seg derimot mindre glade, mer ensomme og stresset.

8 Effekt av regelmessig fysisk aktivitet Styrker skjelettet: Stor beintetthet og stor ytre diameter på skjelettet reduserer frakturrisikoen hos voksne. Vektbærende fysisk aktivitet påvirker beintettheten og skjelettstørrelsen i oppvekstårene. De viktigste effektene av fysisk trening på skjelettet opptrer før puberteten.

9 Effekt av regelmessig fysisk aktivitet Reduserer risikoen for fedme og hjerte- karsykdommer: Fedme og overvekt blir stadig vanligere hos norske barn og unge. Dette øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom i voksen alder, uansett vekt som voksen. Fedme og overvekt er vanskelig å behandle når den først er etablert. Derfor er det svært viktig med forebygging! Fysisk inaktivitet, for eksempel mye TV- og databruk, er tydelig forbundet med overvekt hos barn.

10 Effekt av regelmessig fysisk aktivitet Reduserer risikoen for enkelte kreftformer: Fysisk aktivitet er i seg selv viktig for å redusere risikoen for kreft. Samtidig er det en hjelp til å unngå vektøkning og overvekt, som også øker kreftrisikoen. Reduserer risikoen for diabetes (type -2): Fysisk aktivitet i barneårene kan være med å forebygge utvikling av Type 2-diabetes i voksen alder. Reduserer risikoen for muskel- og skjelettlidelser.

11 Anbefalinger Det anbefales at barn og unge er i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet i minst én time hver dag. (Handlingsplan for fysisk aktivitet ) I tillegg til den daglige timen med fysisk aktivitet tilrår amerikanske anbefalinger også 20 min. middels hard/hard fysisk aktivitet 3 ganger i uken (fysisk aktivitet som gjør utøveren andpusten og svett!). Det er veldig viktig at barn får trene på å være i fysisk aktivitet med så høy intensitet og over så lang tid at de blir svette og varme og får høy puls! SVETT OG GLAD! Aktiviteten kan sannsynligvis deles opp i flere kortere økter i løpet av dagen. Intervalltrening er topp! Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å gi kondisjon, muskelstyrke, bevegelighet, hurtighet, kortere reaksjonstid og koordinasjon.

12 Hvordan kan man fremme fysisk aktivitet hos barn og unge? Engasjerte familier. Barn av fysisk aktive foreldre er mer fysisk aktive enn barn av inaktive foreldre. Om barn skal bli fysisk aktiv eller ikke, avhenger mye mer av miljø og forbilder enn av medfødte egenskaper. Betydningen av foreldrenes aktivitetsvaner for barnas aktivitetsnivå er godt dokumentert gjennom omfattende vitenskapelig kartlegging.

13 Fysisk aktive barn Foreldre er forbilder, på godt og vondt. Det en gjør i praksis taler sterkere enn ord! Lystbetont lek har smitteeffekt. Foreldre har lov til å klatre i trær!

14 Holdninger Barn overtar lett foreldrenes holdninger. Viktig å være bevisst på hva en signaliserer. Bekreft gjerne barnets oppfatning, men vær bevisst på hvordan du tolker det! Ofte blir det å være sliten i kroppen, varm, svett, høy puls omtalt som noe negativt. Men det er jo veldig viktig at kroppen blir varm, svett og fysisk trøtt/sliten i løpet av dagen, for det er bare bevis på at den er blitt brukt. Og en kropp som ikke blir brukt forfaller.

15 Fysisk aktive barn Prioriter søndagsturen, uansett vær! Turgleden og gå-gleden må dyrkes fram. Start med korte turer. Legg inn pauser, gjerne med en oppmuntring. Sørg for at barna får opplevelser underveis. Se på fugler, studér treslag, se på skyene og lær om vindretninger. Ta en god pause med matpakke og drikke på stedet som var målet for turen. Øk lengden på turene etter hvert som barna blir mer vant til å gå på tur/eldre.

16 Fysisk aktive barn Hovedfokus bør være på: Kondisjon Stabilitet/balanse Ballferdigheter

17 Kondisjon Gå tur i terreng, gjerne med stigning Sykle, også i oppoverbakker Jogge/springe Hoppe på trampoline Hoppe strikk Hoppe tau Leke tikken, boksen går osv. Stafetter Veldig effektfullt med intervalltrening, for eksempel 4 x 4 min. Veksle mellom høy intensitet og snakketempo.

18 Stabilitet/balanse Stabilitet = et optimalt samspill mellom muskelgrupper på ulike sider av kroppen som gjør at individet klarer å holde kroppen i ro mot ytre påvirkninger, eller kan bevege den kontrollert. Gå på skøyter/rollerblades Gå på ski Sparke på sparkesykkel Gå på bokser eller stylter Hoppe på hoppeball Klatre Hoppe på trampoline Balansere på strek på gulvet, kanter, line Hinke Hoppe strikk / hoppe paradis

19 Ballferdigheter Beherske kast og mottak med hendene Begynne med ertepose, deretter stor ball og etter hvert mindre ball. Etter hvert dabbe, kaste ball i basketballkurv, drible fotball, sparke ball i mål osv.

20 Hvordan legge opp treningen? Viktig med mengde, dvs. mange repetisjoner hver dag. Lite, men ofte! Aktivitetene bør bakes inn i hverdagen Lurt å legge til rette for motorikk inne også, spesielt om vinteren når en gjerne tilbringer mer tid inne. Lurt å fokusere på én, noen få ferdigheter om gangen og trene mye på dette i en periode.

21 Finn den riktige idretten til barnet: Det er lurt å la små barn få allsidig motorisk trening, slik at de får inn grunnleggende bevegelsesmønstre. Ferdigheter som gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, balansere, kaste utvikles. Individtilpasset trening: velge en form som passer barnets interesser og forutsetninger.

22 Finn den riktige idretten til barnet: Er barnet ditt glad i musikk og rytmer, er det opplagt å la det få prøve dans. Det finnes mange former for dans for små barn, og enkelte danseskoler tilbyr også «barnedans», som kombinerer lek og dans. I tillegg tilbyr mange danseskoler både ballett og showdance for de yngste. Er barnet ditt glad i å leke med ball, er ballspill tingen. Det finnes mange fotball-, håndball- og golfklubber som også tilbyr trening til de yngste. I noen av disse klubbene kan det være ball og lek som er i sentrum, og fokus er på balanse, koordinasjon og motorikk i tillegg til ball-leker og småspill.

23 Finn den riktige idretten til barnet: Er barnet ditt en badeløve, er det masse muligheter for både baby- og barnesvømming. Mange svømmeklubber tilbyr opplæring på forskjellige nivåer, slik at det er gode muligheter at barnet ditt kan utfordres på sitt eget nivå. Fra «plask og lek» til mer målrettet svømme-undervisning. Er barnet ditt en riktig villstyring, som liker å herje og lekeslåss, kan dere kanskje prøve kampsport, som judo, aikido, bryting og kick-boxing. Noen kampsport-foreninger tilbyr kurs for barn fra fire år og oppover. For de yngste fokuseres det gjerne på å utvikle basisferdigheter, slik at de får god kroppskontroll, samt lære disiplin gjennom oppgaver de får av instruktørene. Kampsportdelen blir større når de blir eldre.

24 Finn den riktige idretten til barnet: Har du et rolig og mer beskjedent barn, som synes ballspill er litt skummelt og som foretrekker å sitte for seg selv og lese og tegne, kan du vurdere om en individuell konsentrasjonsidrett kan passe bedre enn lagsport. For eksempel golf, skiskyting, turn, friidrett og orientering, ballett.

25 Finn den riktige idretten til barnet: Ifølge Mari Bjone, rådgiver i Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, er det viktig at spesialiseringen ikke skjer for tidlig. Ikke fokuser på at barna skal bli verdensstjerner fra starten av, det er viktigere med allsidig idrettsliv, og det bør foreldre oppmuntre til. De som til slutt blir best, har ofte en allsidig idrettsbakgrunn. Og husk at av alle barn som driver idrett, er det bare en liten promille som en gang vil bli OL-vinnere. Det nytter med andre ord ikke å tvinge lille Lars ut på fotballbanen to ganger i uka bare fordi far selv en gang drømte om å bli fotballproff.

26 Finn den riktige idretten til barnet: Talentbegrepet er dessuten veldig misforstått. Skal man bli ordentlig god, krever det timer med trening, eller ti år med trening. Den tiåringen som er best i dag, vil ikke nødvendigvis være det når han eller hun er 20 år, forklarer Bjone. For det å bli blant de beste, krever mer enn en naturlig god motorikk og fysikk. Det handler vel så mye om lyst og viljestyrke til å trene iherdig, og ikke minst om psykologiske faktorer som å klare å være best når det gjelder.

27 Finn den riktige idretten til barnet: Bestemmelser om barneidrett: Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett ble behandlet og vedtatt på Idrettstinget i Her står det blant annet: «Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter, de vil delta i og bestemmer selv hvor mye de vil trene.» «Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke, og ha like muligheter til å delta». Viktige huskeregler til overivrige foreldre?

28 Fysisk aktive barn Det aller beste for barn er å drive med uorganisert aktivitet, slik barn gjorde for 30 år siden. Det er uorganisert fotball på løkka som får barn til å leke og utfolde seg på best mulig måte, sier Mari Bjone. Den organiserte aktiviteten er helt avhengig av en dyktig og engasjert trener for å fungere optimalt, mener hun. Treneren betyr alt. Han eller hun skal engasjere barna, slik at de ikke stort sett står i kø i løpet av den timen de er på trening. Du må være en god organisator for å være en god barnetrener. Det er det samme om treningen er organisert eller uorganisert. Men det holder ikke å sykle til skolen, det er snakk om aktiv, bevisst trening. (Per Egil Mjaavatn)

29 Hva nå? Analyser hverdagen. Hvor mye fysisk aktivitet får mitt barn i løpet av en vanlig uke? Lag gode rutiner i hverdagen Øk forutsetningene for daglig fysisk aktivitet, for eksempel ved transport. Bruk beina eller sykkelen istedenfor bil!

30 Fysisk aktive barn Det er de voksne sitt ansvar at barna blir motivert til å være i fysisk aktivitet! Barn tenker her og nå og klarer ikke forholde seg til en helsegevinst i fremtiden! Noen barn har behov for mye ytre motivasjon og støtte for å være i fysisk aktivitet. Noen ganger er det vært nødvendig at de voksne er med på aktiviteten, i hvert fall i begynnelsen. For andre barn er det mest motiverende å gjøre aktiviteten sammen med andre barn.

31 Mental trening Hjelp barnet til å strekke seg litt og holde ut litt lenger for hver gang. Tro på barnet og hjelp barnet til å tro på seg selv og egne evner! Snakk med barnet om sammenhengen mellom å tro at en klarer det og sannsynligheten for at en lykkes. Bevisstgjør barnet på sammenhengen mellom trening og mestring. Øvelse gjør mester! Repetisjon! Viktig for å automatisere ferdigheter. Når en ferdighet er automatisert bruker en mindre energi på å gjøre den og frigjør kapasitet til andre ting.

32 Barn er ulike! Noen barn har en sterk indre drive til fysisk aktivitet. De er født med en stor motivasjon til å gyve løs på utfordringer og konkurrerer med seg selv hele tiden. De trenger som regel lite ytre motivasjon fra omgivelsene. Slike barn mestrer ofte mye fysisk. Andre barn har mindre indre drive til å være i fysisk aktivitet. De velger ofte stillesittende aktiviteter og har sannsynligvis andre interesser og ferdigheter de mestrer godt. Alle har en kropp som fungerer nokså likt fysiologisk uansett interesser, egenskaper og alder!

33 Motorisk utvikling -er en kontinuerlig forandring i bevegelsesatferd gjennom hele livet, forårsaket av en interaksjon mellom oppgavens krav, individets biologiske forutsetninger og miljøet. (Gallahue and Ozman, 1998) Det første leveåret kjennetegnes motorisk av store individuelle forskjeller. Dette vil prege 2-åringens ferdigheter. De motoriske forskjellene blir mindre i løpet av 3-års alderen.

34 Motorikken hos 2-åringer Ferdighetene utvikler seg raskt. Begynnende løp, mange mangler enda svevfase. Faller en del på ujevnt underlag. Armene ofte ut til siden. Ved hopp svikter de i hofter og knær uten å lette fra underlaget. Skritter ned. Noen klarer å hoppe ned fra høyder. Klarer ikke å sette den ene foten foran den andre ved balansering.

35 Motorikken hos 3-åringer Løper med svevfase og begynnende rotasjon i bolen. Går opp trapp med annenhver fot, ned med begge føtter på hvert trinn. Hopper opp med samlede føtter, slipper gulvet helt. Balanserer på bred gymbenk (8 cm). Står 1-2 sek. På ett bein. Klatrer i lekeapparat med god kontroll. Sykler på trehjulssykkel, bruker trøer. Tar imot stor ball inn mot kroppen.

36 Motorikken hos 4-6 -åringer 4-6 år: kvaliteten på de grunnleggende motoriske ferdighetene (gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, balansere, kaste) øker. Økt kvalitet betyr mer rytmiske og koordinerte bevegelser, samt avtakende medbevegelser. Men dette forutsetter at barnet får mange repetisjoner på disse ferdighetene!

37 Motorikken hos 4-åringer Løper med svevfase Går opp og ned trapper med annenhver fot Hopper cm høyt, klarer flere sammenhengende horisontale hopp med samlede bein. Balanserer på 8 cm bred strek/benk Kan stå på ett bein en kort stund, noen kan hinke litt på dominant bein. Ekspert på trehjulssykkel, kan lære tohjulssykkel Setter fart på dissen selv.

38 Motorikken hos 5-åringer Har et godt utviklet løpesett Løper i trapp Balanserer med letthet på linje, mange greier 2- hjulsykkel Kan stå på én fot i ca. 10 sek. Kan hinke noen meter fremover på hver fot Er dyktig til å klatre, rutsje og disse Kan delta i ulike ball-leker som har enkle regler.

39 Motorikken hos 6-åringer Grovmotorisk: Beveger seg ofte vilt og voldsomt, høyt og lavt Løper fort med god kvalitet Hopper med god kvalitet (samlet sats, kontrollert landing), mer enn 7 m sammenhengende Hinker rytmisk på begge bein Står ca sek. på én fot, både høyre og venstre Kan balansere kontrollert på tå på flere meter lang linje Stupe kråke kontrollert Mestrer tohjulsykkel Kaster med rimelig god kvalitet (ikke fullt utviklet diagonalmønster) Tar i mot ball kontrollert og koordinert med begge hender. Finmotorisk: Klippe etter rett linje, vinkler, buer og sirkel Fargelegge jevnt og mest mulig innenfor strekene Være selvstendig i av- og påkledning, inkludert glidelås, knapper og skolisser

40 Fysisk aktive barn Fysisk form er ferskvare! Hvordan skaper man varig endring? Hvordan kommer vi fra å vite hva som er bra/sunt til å gjøre det som er bra/sunt/riktig Det dreier seg om å omsette kunnskap til handling Det å innføre en ny livsstil er veldig krevende (går ofte på tvers av lyster/behov). Gamle vaner må byttes ut med nye. Endringens katalysator: Motivasjon

41 Fysisk aktive barn Takk for oppmerksomheten! Lykke til med en fysisk aktiv hverdag!