1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN 1.1 Omfanget av statistikken Tabellene inneholder data om ansatte i virksomheter som er medlem av KS eller KS bedrift. Fra og med publikasjonene pr. 1. desember 2008 er Oslo med i alle tabeller dersom ikke annet er angitt i tabellhodene. Tabeller med tall pr. 1. desember 2013 og seinere er bare blitt publisert på nettet (og ikke på papir). Tabellene omfatter nå - fastlønte hovedstillinger - fastlønte bistillinger - timelønte stillinger dersom det ikke dreier seg om ferievikarer, ekstrahjelp etc. med en gjennomsnittlige ukentlig arbeidstid på mindre enn 14 timer. Innholdet i den enkelte tabell fremgår av tabellhodet. Tabellene omfatter ikke - timelønte som både har en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på mindre enn 14 timer og et arbeidsforhold av mer tilfeldig art (f. eks. ekstrahjelp og tilfeldige vikarer). - lærlinger - unge ansatte - lønnede tillitsvalgte - politikere - ansatte på sysselsettingstiltak - engasjement med en varighet på mindre enn 6 måneder Se ellers punkt 1.4 om endringer i omfang og begreper. 1.2 Innsamling av oppgaver Data til statistikken hentes fra Personaladministrativt Informasjonssystem (PAI-registeret). Oppgavene til dette registeret hentes inn fra lønns- og personalsystemer i kommuner og fylkeskommuner og andre oppgavegivere. 1.3 Mangler i datagrunnlaget Noen ansatte er forkastet i våre kontroller som følge av gal eller mangelfull utfylling fra oppgavegiver. Dette kan f. eks. være: ikke utfylt fødselsnummer, ikke utfylt stillingskode.
1.4 Endringer i datagrunnlaget/begrepene Endringer i antall ansatte og antall årsverk fra et år til et annet er ikke nødvendigvis utrykk for reelle sysselsettingsendringer. Endringene kan skyldes forandringer i statistikkgrunnlaget eller bedre rapporteringsrutiner. Tall for faste og variable tillegg og variabel overtid i publikasjonene er ikke direkte sammenlignbare med tall publisert før 1991. Dette skyldes endringer i datagrunnlaget. Omfang, begreper og kjennetegn historikk - Private helseinstitusjoner Fra og med 1986 er private helseinstitusjoner ikke med i denne statistikken. - Stillingsgrupper I 1987 ble det foretatt endringer i stillingsgruppeinndelingen. En ny gruppe, "ledere", ble tilføyd. - Sykehjem Fra 1.1.1988 er det administrative ansvar for de fleste sykehjem ført over fra fylkeskommunesektoren til kommunesektoren. - Psykisk utviklingshemmede Fra 1.1.1991 er ansvaret for psykisk utviklingshemmede overført fra fylkeskommunene til kommunene. - Landbrukskontor Fra 1.1.1994 ble statlige landbrukskontor overført til KS' tariffområde. - Skolesjefer og skoleinspektører Fra 1.5.1994 ble skolesjefer og skoleinspektører overført fra statlig til kommunalt tariffområde. Noen av disse har vært med i PAI-registeret også før denne datoen. - Fra og med 1.10.1994 er Bærum kommune med i KS tariffområde. - Fra og med publikasjonen fra 1.10.1995 er både hovedstillinger og bistillinger med i en del tabeller. - Fra og med publikasjonen fra 1.10.1996 telles hver kommunal virksomhet av forretningsmessig art innen en og samme kommune med i antall virksomheter. Tidligere ble all forretningsdrift i samme kommune talt som én virksomhet. Dette betyr at f.eks. havnevesen og energiverk i samme kommune nå telles som to virksomheter, mens de tidligere ble talt som en. Antall ansatte og årsverk påvirkes ikke av dette.
Kirkelige stillinger - Fra 1.1.1997 er arbeidsgiveransvaret for disse overført til menighetsråd/kirkelige fellesråd. Fra denne dato er ikke lenger disse stillingene med i publikasjonene. Det er et lite antall årsverk som står igjen på tjenestested 5000. Dette gjelder ansatte som kommunene fremdeles har arbeidsgiveransvaret for. - Fra og med tariffoppgjøret i 2000 har energiverk med selvstendig medlemskap i KS sin egen Hovedtariffavtale og bruker ikke lenger lønnstrinn. - Fra 1. januar 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til Staten. Etter denne dato er ansatte i spesialisthelsetjenesten ikke lenger med i publikasjonene. - Lønnsoppgjøret 2002. Lønnstrinn ble fjernet og antall stillingskoder/-betegnelser redusert. - Fra 1. januar 2004 er næringsmiddeltilsyn, fylkeskommunalt familievern og barnevern overført til Staten. De er ikke med verken i forrige eller inneværende utgave av publikasjonen. - Fra og med 2005 skal tellingstidspunktet være 1. desember. Tellingstidspunktet har tidligere variert, men for enkelhets skyld har man alltid angitt tellingstidspunktet som 1. desember selv om det i realiteten kan ha vært 1. november eller 1. desember. Dette vil fremgå av B-rundskriv 200 for det enkelte år. - I datagrunnlaget for 2006 var det en feil i dataene knyttet til en av gruppene med sentral lønnsfastsetting (høgskolegruppen). Dette er korrigert i de data som ble lagt til grunn ved beregning av lønnsvekst i publikasjonen pr. 1.12.2007. - Fra og med 2007 er tall for KOSTRA funksjonskode blitt publisert. - Fra og med 2008 er det to avtaler for energisektoren. Energiavtale I omfatter ansatte tilknyttet EL&IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Det Norske Maskinistforbund, Parat og Universitetsog Høyskoleutdannedes Forbund. Energiavtale II omfatter ansatte tilknyttet NITO, Tekna, Siviløkonomene og Norges Juristforbund. - Sentral generell særavtale for konkurranseutsatte bedrifter (SGS 1701) ble etablert i 2008. Særavtalen gjelder for tilsatte i bedrifter innen revisjon, vann og avløp, avfall, næring/eiendom, parkering og IKT-virksomhet. Det ble samtidig innført egne stillingskoder for disse virksomhetene. - Timelønte som arbeider mindre enn 14 timer pr. uke er med i tabellene fra og med 2009, men ikke er vikarer, ekstrahjelp etc. - Med virkning fra 1. mai 2015 ble Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter (SGS 1701) erstattet av Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter - Fra og med 1. desember 2015 er vikarer for ansatte som mottar lønn og engasjementer på pensjonistvilkår med i PAI-registeret.
1.5 Kommunesammenslåinger Nedenfor vises kommunesammenslåinger i perioden 1. januar 1988-1. januar 2013. I perioden 1975-1987 var det ingen kommunesammenslåinger. 2013 01.01.2013 1901 Harstad 1903 Harstad 01.01.2013 1915 Bjarkøy 1903 Harstad 2012 01.01.2012 1723 Mosvik 1756 Inderøy 01.01.2012 1729 Inderøy 1756 Inderøy 2008 01.01.2008 1503 Kristiansund 1505 Kristiansund 01.01.2008 1556 Frei 1505 Kristiansund 2006 01.01.2006 1154 Vindafjord 1160 Vindafjord 01.01.2006 1159 Ølen 1160 Vindafjord 01.01.2006 1569 Aure 1576 Aure 01.01.2006 1572 Tustna 1576 Aure 2005 01.01.2005 1804 Bodø 1804 Bodø 01.01.2005 1842 Skjerstad 1804 Bodø 2002 01.01.2002 0716 Våle 0716 Re 01.01.2002 0718 Ramnes 0716 Re 1994 01.01.1994 0103 Fredrikstad 0106 Fredrikstad 01.01.1994 0113 Borge 0106 Fredrikstad 01.01.1994 0131 Rolvsøy 0106 Fredrikstad 01.01.1994 0133 Kråkerøy 0106 Fredrikstad 01.01.1994 0134 Onsøy 0106 Fredrikstad 1992 01.01.1992 2001 Hammerfest 2004 Hammerfest 01.01.1992 2016 Sørøysund 2004 Hammerfest 01.01.1992 0903 Arendal 0906 Arendal 01.01.1992 0918 Moland 0906 Arendal 01.01.1992 0920 Øyestad 0906 Arendal 01.01.1992 0921 Tromøy 0906 Arendal 01.01.1992 0922 Hisøy 0906 Arendal 01.01.1992 0401 Hamar 0403 Hamar 01.01.1992 0414 Vang 0403 Hamar 01.01.1992 0102 Sarpsborg 0105 Sarpsborg
01.01.1992 0114 Varteig 0105 Sarpsborg 01.01.1992 0115 Skjeberg 0105 Sarpsborg 01.01.1992 0130 Tune 0105 Sarpsborg 1988 01.01.1988 0707 Larvik 0709 Larvik 01.01.1988 0708 Stavern 0709 Larvik 01.01.1988 0725 Tjølling 0709 Larvik 01.01.1988 0726 Brunlanes 0709 Larvik 01.01.1988 0727 Hedrum 0709 Larvik 01.01.1988 0705 Tønsberg 0704 Tønsberg 01.01.1988 0721 Sem 0704 Tønsberg 01.01.1988 0703 Horten 0701 Borre 01.01.1988 0717 Borre 0701 Borre 2.1 Lønnsbegrepene. Statistikken inneholder 4 lønnsbegreper. - Grunnlønn pr. månedsverk - faste tillegg pr. månedsverk - variable tillegg pr. månedsverk - variabel overtid pr. månedsverk Faste tillegg er kompensasjon for en viss type arbeid eller arbeidsbyrde som må antas å utgjøre en ekstra belastning og/eller som det er vanskelig å måle omfanget av. Størrelsen på faste tillegg er som regel uavhengig av den ansattes grunnlønn og arbeidsmengde. Funksjonstillegg for undervisningspersonell er et eksempel på et fast tillegg. Variable tillegg er tillegg som for det meste er knyttet til den ansattes ordinære arbeidstid. Mange av dem som mottar slike tillegg arbeider i en form for turnusordning. Satsene for variable tillegg avhenger av den ansattes grunnlønn og av arbeidsmengden. Helge- og høytidstillegg er et typisk eksempel på et variabelt tillegg. I tabellene er faste og variable tillegg slått sammen til en kolonne med betegnelsen Faste og var. tillegg. Månedsfortjeneste er grunnlønn + faste og variable tillegg. Godtgjøring for variabel overtid inngår ikke i månedsfortjeneste. 2.2 Månedsverk Beløpene i tabellene er oppgitt som lønn pr. månedsverk. (Eks.: en ansatt i halv stilling med lønn i full stilling tilsvarende kr.17 833 får utbetalt kr. 8 917 i grunnlønn, mens vedkommendes grunnlønn pr. månedsverk er kr. 17 833.)
2.3 Årsverk Årsverk angitt for en ansatt er det kjennetegn som ansatte får lønn utbetalt etter. Dette kjennetegn vil være lik 1 for heltidsansatte og mindre enn 1 for deltidsansatte. 2.4 Heltid/deltid Dersom den ansatt har en eller flere stillinger som til sammen utgjør en hel stilling, regnes den ansatte som heltidsansatt. I motsatt fall regnes den ansatte som deltidsansatt. 2.5 Hoved- og bistillinger Når en ansatt har mer enn ett ansettelsesforhold (mer enn én stilling) i kommunal sektor, skal den ansatte tas med i oppgavene til PAI-registeret én gang for hvert ansettelsesforhold. I slike tilfelle vil største den stillingen bli definert som hovedstilling og den (de) andre stillingen(e) som bistilling(er). 2.6 Utdanningsnivå Du finner utdanningskodene her. Nedenfor ser du hvordan utdanningskodene er gruppert. Utdanningsnivå I - Universitets- og høgskoleutdanning, høyere grad Denne gruppen inneholder alle utdanninger i gruppe 1 her. I tillegg er utdanningskode 448, utdanning fra Norges Sykepleierhøgskole, tatt med i denne gruppen. Utdanningsnivå II - Universitets- og høgskoleutdanning, lavere grad Denne gruppen inneholder alle utdanninger i gruppe 2 og 3. I tillegg inneholder gruppen alle utdanninger på høgskolenivå i gruppe 4, 5 og 6. Utdanningsnivå III - Utdanning fra videregående skoler Denne gruppen inneholder all utdanning fra videregående skole, d.v.s. inntil tre års utdanning utover grunnskolenivå. Disse utdanningene finner en i gruppe 4, 5, 6 og 9. Utdanningsnivå IV - Grunnskoleutdanning I denne gruppen inngår bare utdanningskodene 915, 9-årig ungdomsskole/middelskole/realskole, og 950, 7-årig folkeskole eller framhaldsskole. Ubestemt utdanningsnivå Denne gruppen inneholder utdanningskoder som ikke lar seg plassere på et bestemt nivå, f.eks. utdanningskode 699 - annen spesialutdanning.
Uoppgitt utdanning. Denne gruppen inneholder ansatte hvor ingen utdanningskode var oppgitt. 2.7 Andre kjennetegn. - kjønn - fylke - kommune - innbyggertall i kommuner/fylkeskommuner pr. 1.januar. - stillingsbetegnelse - stillingskode - tjenestested - utdanning - aldersgrupper - relative lønnsforhold. Dette kjennetegn viser de respektive gruppers gjennomsnittlige grunnlønn i prosent av gjennomsnittlig grunnlønn for alle grupper i den enkelte tabell, f.eks. gjennomsnittlig grunnlønn i den enkelte kommune i prosent av gjennomsnittlig grunnlønn i alle kommuner. - KOSTRA funksjonskode Når det gjelder stillingsbetegnelse, stillingskode, tjenestested og utdanning viser vi til B-rundskriv nr. 200. 3. KOMMENTARER TIL TABELLENE 3.1 Generelt I en del tabeller er tall ikke oppgitt av følgende grunner: - datagrunnlaget er for usikkert til å kunne brukes Dette gjelder bl.a. når det har vært store endringer i antall årsverk i gruppen i forhold til året før (mer enn 20 % endring). - datamassen er for liten til at tall kan oppgis Dette gjelder bl.a. når gruppen utfører mindre enn 10 årsverk. - data mangler I stedet for tall er prikk (.) benyttet. 3.2 Noen tall som trenger kommentarer Mange av tabellene inneholder en kolonne for faste og variable tillegg, og en for variabel overtid. På grunn av endringer i datagrunnlaget er disse tallene ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende tabeller i publikasjonene før 1991.