BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 18.08.09
Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall ved Universitetet i Tromsø
Heimbeck J. 1928. Arch Intern Med 41:336-342. 420 ikke vaksinerte sykepleie studenter i utdanning, Ullevål 1924-1927 Start Pirquet pos After 3 years Diseased Pirquet neg 220 210 (95%) 48 (22%) Pirquet pos 200 3 (1.5%)
Utslipp av skadelig biologisk materiale eller faktorer 1989: Bovin spongiform encephalopathy (BSE) England 2001: Antrax i USA etter 11. September 2004: Giardia i drikkevann i Bergen 2005: Legionella i kjøletårn i Sarpsborg 2006: E. coli fra dyr i Morrpølse
Relevante problemstillinger: Studenter eller ansatte arbeider med patogene organismer eller infisert material og blir smittet eller skadet. Eksempel: Eksperimenter med bestemte organismer Analyser av humant vev og kroppsvæsker Skada med infisert nål eller kniv
Risiko sannsynlighet x konsekvens
Risikovurdering Trinn 1: Finn farekildene - Hva arbeider jeg med? Må jeg verne meg og andre mot dette? Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Hvilke trinn i prosessen er forbundet med risiko? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Hvordan kan jeg verne meg og andre? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid
Smittekjeden
Smittestoff Levende og døde bakterier Virus Sporer DNA/RNA/protein Smittekilde Mennesker Kontaminert utstyr Eksperimentelt material
Smitteveier Kontakt smitte Dråpesmitte Luftbåren smitte Blodsmitte (inokulering eller seksuell overføring)
Smitte effektivitet Avstand mellom kilde og mottaker Overlevelse av agens: Mycobacterium tuberculosis overlever lenge i støvpartikler i luft Stafylokokker overlever en tid i tørr tilstand E. coli trenger fuktighet til enhver tid Dose og eksponering Mottaker
Dråper/luftbåren smitte Partikkeltype Diameter Hastighet Tid for å falle 1m Dråpe 100μm 30 cm/s 3 s Hudfragment 14μm 0.6 cm/s 3 min dråpekjerne 1 μm 0.003 cm/s 9 h
Blod smitte Nålestikk Hepatitt B 30% Hepatitt C 3% HIV via nålestikk 0.3% HIV via blod over slimhinne ca 0.03% HIV via blodkontakt er mindre effektiv enn overføring inn i sår
Mottaker Immunstatus Immunsuppressiv behandling Steroider HIV/AIDS Immundefekt Vaksinasjon Ernæring
Hvordan stoppe smitte Lover, instruksjoner, prosedyrer, informasjon Helseinformasjon, vaksinasjonsprogram, mathygiene, drikkevannhygiene Behandling, sanering, isolasjon av smittekilde, dekontaminering, sterilisering Redusere oppførsel som leder til smitte Verneutstyr, ventilasjon, luftfiltrering
Retningslinje for arbeid med biologisk materiale Universitetet i Tromsø 18. december, 2008 http:///medfak/hms/5
1. Formål og omfang Verne mot smitte, allergi og annen helsefare ved arbeid med biologisk materiale Hindre spredning av smitte, antibiotika og DNA fra GMO til miljøet Gjelder alt forsknings- og utviklingsarbeid samt undervisning, inkludert felt og toktarbeid.
2. Ansvar Universitetsdirektøren Fakultetsdirektøren Instituttleder Den enkelte bruker
3. Definisjoner Biologisk materiale: mikroorganisme, plante eller dyr som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale Biologisk faktor: levende eller død mikroorganisme, cellekultur eller endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos menneske.
4. Klassifisering Biologiske faktorer risikogruppe 1-4 Laboratorium innesluttingsnivå 1-4
Klassifisering av biologiske faktorer Risikogruppe 1 sannsynlegvis ikkje sjukdom hos menneske. Risikogruppe 2 kan gje sjukdom hos menneske og vere til fare forarbeidstakarane usannsynleg at det vil spreie seg til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak ellerbehandling
Risikogruppe 3 kan gje alvorleg sjukdom hos menneske og utgjere ein alvorleg fare for arbeidstakarane risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak eller behandling Risikogruppe 4 gjev alvorleg sjukdom hos menneske og utgjer ein alvorleg fare for arbeidstakarane stor risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis ingen effektive førebyggjande tiltak eller behandling
Eksempler Microorganism class comment Bacillus anthracis 3 Bordetella pertussis 2 Vaksine Corynebacterium diphteriae 2 Toxin,Vaksine Enterokokker 2 Escherichia coli 1/2/3 Toxin Meningokokker 2 Vaksine Mycobacterium tuberculosis 3 Vaksine Pneumokokker 2 Vaksine
Salmonella enteritidis 2 Salmonella typhi 3 Vaksine Staphylococcus aureus 2 Streptokokker ABCG 2 Treponema pallidum 2 Vibrio cholera 2 Vaksine Yersinia pestis 3 Vaksine Adenovirus 2 Lassavirus 4 Marburgvirus 4 Ebolavirus 4
Norovirus 2 Hepatitis C 3 10 års registrering av eksponert personal Japaneese encephalitis 3 Vaksine Hepatitis A 2 Vaksine Hepatitis B 3 Vaksine, 10 års registrering av eksponert personal Cytomegalovirus 2 Epstein Barr virus 2 Herpes simplex-virus 2 BK, JC 2 HIV 3 Rotavirus 2 10 års registrering av eksponert personal 10 års registrering av eksponert personal
Biologisk faktor Risiko klasse Kuru 3 Creutzfeldt Jacob 3 Bovine spongiform encephalitis 3
Parasitt Ascaris Risiko klasse 2, Allergi risiko Malaria (Plasmodium falciparum) 3 Ekinococci 3 Entamoeba/giardia 2
Klassifisering og krav til laboratorium Laboratorieklasse 1 for arbeid med biologiske faktorer i risikogruoppe 1 Vanlig laboratorium ingen beskrivelse
Laboratorieklasse 2 - for risikogruppe 2 Varselskilt for biologisk fare Observasjonsvindu i dør (anbefalt) Kommunikasjonssystem inne i lokalet (anbefalt) Arbeidsbenkene skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel (anbefalt) Desinfeksjonsprosedyrer skal være spesifisert Tilgjengelig for autorisert personal (anbefalt) Biologiske faktorer skal oppbevares på sikkert sted Levedyktige MO skal innesluttes (UiT-regel)
Laboratorieklasse 3 for risikogruppe 3 Lokalet skal være skilt fra andre aktiviteter (anbefalt) Lokalet skal ha et for-rom evt med luftsluse Dør må være utstyrt med observasjonsvindu Kommunikasjonssystem skal finnes handsfree anbefales Redusert lufttrykk (anbefales) Absolutte filter (HEPA) for utluft i alle ventilasjonskanaler I lokalet skal det finnes sikkerhetskabinett Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm (anbefalt) Laboratoriet skal ha komplett og dedikert utstyr Lokalet skal ha autoklav Avstengingsmekanismer som muliggjør desinfeksjon (anbefalt) Gulvet skal være tett og tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmidler og desinfeksjonsmidler Lokalet skal kunne stenges av for dekontaminering Avløpvann skal desinfiseres for utslipp (anbefales) Adgang kun for autorisert personal
Laboratorieklasse 4 - for risikogruppe 4 Lokalet skal være skilt fra annen aktivitet Det skal finnes et luft-sluse system Lokalet skal ha redusert lufttrykk med kontroll system Absolutte filter (HEPA) for inn- og utluft i alle ventilasjonskanaler Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm Vegger og tak skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel Avløpvann skal desinfiseres for utslipp Tilgjengelig for autorisert personal gjennom luftsluse
Sammenligning Klasse 2 3 4 Skilt lokal Nei Anbefalt Ja Luft filter (HEPA) Nei Ut In & ut Lavt lufttrykk Nei Anbefalt Ja Tette overflater Benk + gulv Alle Dedikert utstyr Nei Ja Ja Autorisert personal Nei Ja Ja
Observer at: Instituttleder skal melde til Arbeidstilsynet minimum 30 dager før arbeid med biologiske faktorer i risikoklasse 2, 3 og 4 starter. Universitetsdirektøren og fakultetsdirektøren skal ha kopi av meldingen.
Generelle kommentarer: Bruk lokale med lavest mulig restriksjonsnivå Bruk verneutstyr som er dedikert til laboratoriet Bruk om mulig engangsutstyr Dekontaminer overflater før (?) og etter bruk Minimere aerosoldannelse Munnpipettering er forbudt
15 min pause 15 min pause
5. Forebyggende tiltak 1. HMS infromasjon og risikovurdering 2. Opplæring 3. Helseundersøking 4. Vaksinasjon 5. Arbeidsrutiner
5.1 HMS informasjon og risikovurdering Alle biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4 skal være registrert med HMS informasjon i stoffkartoteket Risikovurderingen skal ende opp i en skriftlig handlingsplan med prosedyrer for minimalisering/eliminering av risikofaktorer
5.2 Opplæring Alle som arbeider med biologiske faktorer skal ha opplæring Før arbeidet starter lokal opplæring i regelverk og rutiner Innen ett år etter oppstart skal de ha en kompetanse som tilsvarer relevante deler av sentral opplæring i Biologisk materiale
5.3 Eksponeringsregister og Helseundersøkelse UiT register over arbeidstakerre og studenter som arbeider med stoffer og kjemikalier som: Er kreftfemkallende og arvestoffskadelige Inneholder asbest eller blyforbindelser Er ioniserende Er biologiske faktorer gruppe 3 og 4 Utfører blodprøvetaking Dersom risikovurdering viser at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak skal arbeidstaker ha egnet heleundersøkelse
5.4 Vaksinasjon Hepatitt B: for de som arbeider med humant blod eller blodprodukt Tetanus (stivkrampe): for de som arbeider ofte med dyr og risikerer å bli bitt av dyr Rabies: for de som utfører feltarbeid på Svalbard og som der kan bli bitt av dyr Mikrobiologisk lab: etter behov avhengig av mikroorganisme
5.5 Arbeidrutiner Generelle rutiner Verneutstyr Handhygiene Handtering av kanyler Desinfeksjon Allergi Arbeid med biologiske faktorer, mikroorganismer eller humant material Isolasjonslaboratorium
6. Avfallshandtering Den som produserer farlig avfall skal sørge for at: Avfall er merket og oppbevart forsvarlig Laboratoriet har nødvendig faremerking Avfallet er sikret ved transport
Klassifisering av avfall Biologisk avfall EE avfall Eksplosiver Kjemisk avfall Radioaktivt avfall Risikoavfall Smitteavfall
Klassifisering av avfall 6.1 smitte 6.2 biologisk materiale 6.3 forsøksdyr 6.4 GMO 6.5 antibiotika
6.1 Smitte Smittefarlige mikroorganismer, planter, dyr eller humant materiale som kan formere seg eller overføre genetisk materiale (i.e. alle biologiske faktorer). Smitteavfall (gul etikett, waste class 7) Brennes (bruk tette beholdere eg. gul plastboks) Autoklavere eller desinfisere på annen måte Etter desinfeksjon behandles avfall som ikke smittefarlig avfall iht relevant avfallsklasse.
6.2 Biologisk materiale Ikke smittefarlige mikroorganimser, planter, dyr eller humant materiale skal behandles som problem avfall. Merkes Biologisk avfall (Blå etikett; merkes risikoavfall evt. Spesifisert etter annet innhold) Brennes (bruk tette beholdere eg. gul plastboks). Løsninger kan skylles ut i avløp.
6.3 Forsøksdyr Dyr/avfall av dyr ikke påført biologiske faktorer behandles som biologisk materiale. Dyr/avfall av dyr påført biologiske faktorer skal behandles som biologiske faktorer. Kadaver lagres i frys før videre behandling.
6.4 GMO Genetisk modifiserte organimer skal autoklaveres og brennes. Genetisk modifiserte dyr skal avlives før destruksjon. Genetisk modifiserte planter (se spesifserte instrukser).
6.5 Antibiotika Merkes risikoavfall (blå etikett, avfallsklasse 6) og brennes. Noen antimikrobielle midler kan inaktiveres ved varmebehandling og autoklavering kan aksepteres. Antimicrobial agents can be inactivated by heating and autoclaving might be acceptable. Avfall skal brennes etter inaktivering.
7. Opplæring Obligatorisk opplæring Før arbeidet starter skal brukere ha lokal opplæring i rutiner og regelverk. Innen et år etter oppstart skal den enkelte bruker ha kompetanse som svarer til relevante deler av sentral opplæring I Biologisk materiale del av HMS opplæringen.
8. Tiltak ved uhell 8.1 Arbeid med humant materiale Rask vurdering av smitterisiko Blodprøve av den skadde Blodprøve av mulig smittekilde Behandling av den skadde
8.2 Arbeid med biologiske faktorer Søl av biologiske faktorer Stikkskader Søl av biologiske faktorer i sår Sprut av biologiske faktorer i øye eller munn Meldeprosedyre ved kontaminasjons- eller smittefare
8.3 Arbeid med mikroorganismer Mikroorganismer i risikogruppe 1 behandles som biologisk materiale Mikroorganismer i risikogruppe 2, 3 og 4 samt alle GMO og fritt DNA/RNA fra disse behandles som biologiske faktorer
8.8 Skademelding Alle uhell som har ført til personskade eller materiell skade, eller som kunne ha ført til personskade (nestenulykker) skal meldes internt på skademeldningsskjema. Alle uhell som har medført sykemelding eller medisinsk behandling skal meldes til Rikstrygdeverket på eget skjema.
Prosedyrer for arbeid med biologisk materiale Gå igjennom metodene FØR du starter Type biologisk materiale/faktor Utstyr Verne utstyr Dekontaminering av overflater føre/etter bruk Avfall Uhell
Verneutstyr Laboratoriefrakk av bomull Hansker riktig type Laf benk / ventilert skap Underlagspapir
Mikroorganismer Desinfisere hender: såpevask/etanol+glycerol Dekontaminere utstyr Engangsutstyr autoklaveres, pakkes og brennes Bakteriekultur på agar eller i væske autoklaveres, pakkes og brennes/vaskes Benkoverflater desinfiseres med 70% etanol Laboratorier dekontamineres med UV-lys
DNA og RNA Dekontaminering av benkoverflate og utstyr v h a UV stråling eller kjemikalier Dekontaminering av laboratorium og avtrekkskap v h a UV-lys
Til slutt Tenk over din egen situasjon Finnes det sikre prosedyrer for de vanlige metodene? Diskuter rutiner med kollegaer og gjør forandringer om nødvendig