Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Like dokumenter
Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Membranfilter som hygienisk barriere

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

grunnvannsforsyninger?

Praktisk bruk av vannprøver

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Vannbårne sykdomsutbrudd

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI

KILDESIKRING I PRAKSIS

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Parasitter i drikkevannet

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Vannbårne utbrudd i Norge i perioden

Drikkevannsforskriften

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Konsekvenser av svikt i vannforsyningen. Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

vannverk under en krise (NBVK)

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Drikkevannsforskriften etter

Erfaringer med klorering og UVstråling

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Smitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

NOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK

Tilsyn mot vannverkenes beredskap 2016 resultat og vurderinger

Vannkilden som hygienisk barriere

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA

Norsk VA- sektor i 2020 HOD s forventninger til tjenesteproduksjon og organisering

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Mattilsynets fokusområder VA- dagene i Vrådal april

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse

Ny drikkevannsforskrift

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i Utvikling av helseberedskapen siden 1995

God desinfeksjonspraksis

Beskyttelse av vannkilder?

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

NGU Rapport Grunnvann i Trondheim kommune

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Revidering av drikkevannsforskriften. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Ledningsnett ved norske vannverk

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Kurs i Næringsmiddelhygiene, Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

Kurs driftsoperatører Molde

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016.

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Ny drikkevannsforskrift

Transkript:

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no

Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter kan være noe annerledes...

Eksempel på vannkvalitet ved serveringssteder i fjellet 32 serveringssteder i fjellområder i Sør- Norge undersøkt av studenter fra NVH i 2000 Ved 15 serveringssteder ble det påvist fekale indikatorbakterier i drikkevannet og ved 6 av stedene ble det påvist E. coli (evt. TKB) De som benyttet grunnvann hadde stort sett bedre bakteriologisk vannkvalitet enn de som benyttet overflatevann

%-vis andel per fylke av personer forsynt fra små vannverk 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% Serie1 10,00% 5,00% 0,00%

Vannverksregister data 2010 35% av vannverkene > 50 personer var private, men forsynte kun 5% av befolkningen. Ca 600 000 personer forsynes fra ikkeregistreringspliktige vannverk

Innrapporterte utbrudd siste 10 år (2002-2011) 33 utbrudd Totalt >7500 syke Giardia i Bergen 6000 Campylobacter Røros 1500 Vannforsyningssystem Vannverk: 16 utbrudd (17% grunnvann) Privat: 13 utbrudd (70% grunnvann) smittestoff Campylobacter(11) Tularemi(7) Norovirus(6) Ukjent (6) Giardia(2), Crypto(1) EHEC(1)

Vannbårne utbrudd rapportert til VESUV 2006-2012 Type vannforsyning og vannkilde 48% av de syke var knyttet til vannverk og 34% til enkelthusholdninger med egen vannforsyning Utbrudd hvor enkeltvannforsyninger var involvert ble forårsaket av ubehandlet vann. De hyppigst oppgitte årsaker til utbrudd var: Forurensning av vannkilden Svikt i distribusjonssystemet

Vannbårne utbrudd mhp vannforsyning 1988-2011

Er det noen forvarsler vi bør være oppmerksomme på? Utbrudd kommer som oftest etter en hendelse Mye regn, driftssvikt (f.eks. Desinfeksjonssvikt), nye rutiner/personale, grave/sprengningsarbeid etc Feil ved overvåking av behandlingseffekt turbiditet, klornivå, UV dose etc Kommer for sent og er lite sensitivt: Vannprøver for indikatororbakterier Sykdomsovervåking

Hvorfor er vannbårne utbrudd så vanskelig å etterforske? Oppdages ofte for sent Kontaminering ofte kortvarig Alle eksponeres ila veldig kort tid 1-7d fra smitte til syk + 1-3d før evt legebesøk Ingen rester å prøveta Epidemiologiske undersøkelser desto viktigere Tekniske undersøkelser viktig! Systematisk innsamling og..sammenstilling av all informasjon nødvendig

Eksempel på vannbårne utbrudd i spredt bebyggelse År Sted Agens Ant. syke Årsak 1976 Skinnarbu, Telemark 1987 + 90 priv. hytter 1986 Kongsvoll, Dovre Norovirus (Norwalk virus) Ca 200 Kloakkforurensning av råvannskilde 100-200 Norovirus 200-300 Avløpsvann fra infitrasjonsanlegg i brønn 1999 Alpinstua, Norefjell Gastroenteritt >100 Borebrønn forurenset av avløpsvann pga kloakkstopp i en kum 1986 Sälen, Sverige Giardia lamblia og Entamoeba histolytica Totalt 3600 (1480 G.l 106 E.h) Avløpsvann inn i drikkevannet

Forekomst av Tularemi, fra MSIS, 2011 var et spesielt år

Hva vet vi om årsaksforhold? (Utbrudd 2002-2011) Forurensing i kilden, manglende desinfeksjon(17) 9 vannverk (6 overflatevann, 1 grunnvann) 8 private vannforsyninger (2 overfl., 5 grunnv. ) Svikt i desinfeksjon(2) Ledningsnett (3) Drakk vann ute i naturen (3)(Her er åpenbart ikke alle Tularemi tilfellene inkludert) Ukjent(8)

Oppsummering om årsaksforhold: De fleste store utbruddene: Forurensing av vannkilden svikt i vannbehandling De mindre utbruddene Dårlig kildebeskyttelse og manglende desinfeksjon Private brønner, hyttefelt, turisthytter

Men man venner seg øyensynlig til det meste: (Resultat fra spørreundersøkelser og vurderinger av vannkvalitet i spredt bebyggelse) Gjelder v.v. <100p EA Vik & P Kraft, 1989

Oppsummering: Trender Flest registrerte vannbårne utbrudd er fra private vannforsyninger og små private vannverk Trolig kraftig underrapportert Dårlig beskyttet vannkilde (lett påvirkelige av vær og vind), manglende vannbehandling MEN svikt i større vannverk gir mange syke Behov for bedre kartlegging, utredning og rapportering av utbrudd og endemisk vannbåren sykdom.

I Protokoll for vann og helse står det under: «Områder med behov for økt tilknytning til felles vannforsyning eller hvor drikkevannsforsyningen kan forbedres på annen måte» Målsetting b): «Eksisterende private vannforsyningssystemer med uklare eierforhold og/eller utilfredsstillende vannkvalitet og leveringssikkerhet skal oppgraderes eller knyttes til eksisterende vannforsynings-systemer slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende,hensiktsmessige og kostnads- og driftseffektive enheter.»

Takk for meg!