Karahavet. Barentshavet. Havforskningsrapporten 2013. www.imr.no. Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet



Like dokumenter
Karahavet. Barentshavet. Havforskningsrapporten Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Kolmule i Barentshavet

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

Kolmule i Barentshavet

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Hva er bærekraftig havbruk?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

«Marine ressurser i 2049»

Fjordar i endring? Kva veit vi og kva trur vi. Otte Bjelland

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Faglig strategi

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Soneforvaltning som verktøy

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Mette Skern-Mauritzen

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Forskrift om endring av forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard

BEREGNING AV UNDERVISNINGSKVOTER SKOLEÅRET

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Saksbehandler: Anne Marie Abotnes. Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Kolmule i Norskehavet

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008

HAVBRUK I TAKT MED VILLFISKEN OG KONSUMENTENE?

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap. v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger

Referat fra møte i Oslo 21. mars 2018, 10-15

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Forord. Denne rapporten refereres slik: This report should be cited: Fosså, J.H. (red.), Havets miljø Fisken og havet, særnr

Innhold. Hvorfor blir tareskogen beitet ned av kråkeboller? Kan vi gjøre noe med det?... K. Sjøtun og K. Sivertsen

Imiddelalderen var landbruksområdene

Modell for spredning av lakselus

Norsk fiskeriforvaltning

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Miljø eller ikke miljø - et være eller ikke være

Fysiske inngrep i kystsonen

Vedlegg 13 a TABELL I

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Utvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter

Overført fra Overført fra )

Fisken og havet, særnummer ISSN Havets miljø Redaktører Lars Asplin og Einar Dahl

Norge verdens fremste sjømatnasjon

det er forskjell pålaks

Fakta om fiskeri og havbruk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011

Makrell i Norskehavet

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Fiskeri og havbruk 2003

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Transkript:

Karahavet Barentshavet Fisken og havet, særnummer 1 2013 Havforskningsrapporten 2013 Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet Redaktører: Ingunn E. Bakketeig Harald Gjøsæter Marie Hauge Harald Loeng Beate Hoddevik Sunnset Kari Østervold Toft www.imr.no Kapittel havforskningsrapporten 1

ISSN 0802 0620 Redaksjonen avsluttet mars 2013 Tegninger til enkelte fiskearter er utført av Thorolv Rasmussen Karen Gjertsen og Eva Marie Skulstad har bidratt til utbredelseskart og Per Arne Horneland til kart over fiskerisonene Grafisk design: Harald E. Tørresen Grafisk produksjon: John Ringstad Trykk: A2G Grafisk

Innhold Forord...7 Akvakultur Oversikt akvakultur...9 K.K. Boxaspen og T. Svåsand Indikatorer for en bærekraftig oppdrettsnæring... 10 G.L. Taranger, T. Svåsand og K.K. Boxaspen Frå rettsmedisin til sporing av urapportert rømt fisk... 12 Ø. Skaala, A.G. Sørvik og K.A. Glover Utvikling av steril fisk ved hjelp av nye vaksinasjonsmetoder... 15 A.T. Wargelius, R.B. Edvardsen og G.L. Taranger Otolittmerking av oppdrettsfisk... 16 T. Hansen, P.G. Fjelldal, T. Dempster, S. Swearer og F. Warren-Myers Kva skjer med oppdrettslaksen sitt avkom i naturen?... 18 Ø. Skaala, K.A. Glover, T. Svåsand, F. Besnier, M.M. Hansen, B.T. Barlaup og R. Borgstrøm Ny metode for overvåking av fiskevelferd i laksemerder... 20 L.H. Stien, O. Folkedal, J.M. Pettersen og T.S. Kristiansen Kan vi sikre nedsenket laks nøytral oppdrift?... 22 Ø.J. Korsøen, J.E. Fosseidengen, T.S. Kristiansen, F. Oppedal og T. Dempster Betydning av lakselus for utvandrende smolt fra Daleelven... 25 O. Skilbrei, G. Bakke, B. Finstad, R. Strand, K. Urdal og F. Kroglund Å beregne bærekraftig havbruk med modeller... 27 L. Asplin og I.A. Johnsen Identifisering av tripolid fisk ved bruk av flowcytometri... 29 H.C. Morton Utvikler designervaksine mot lakselus... 30 H.C. Morton, T. Furmanec og R. Skern-Mauritzen Leter etter løsninger på luseproblemet... 32 S. Dalvin Norsk-indisk samarbeid: Utvikler vaksiner til fisk og reker... 34 S. Patel, H. Mikkelsen, K. Vishwanath, Ø. Evensen og R. Dalmo Utfordringer ved fangst og bruk av leppefisk... 36 S. Mortensen, A.C.U. Palm og A.B. Skiftesvik Status for norsk østers... 38 S. Mortensen og T. Bodvin Kulturlandskap under vatn?... 40 V. Husa, T. Strohmeier og R. Bannister Oppdrett og oksygen i Hardangerfjordbassenget... 42 J. Aure Bunndyr spiser av opprettsutslipp... 44 S.Aa. Olsen Sørøst-Asia etterspør norsk oppdrettskompetanse... 46 R. Engelsen Er villfisk til oppdrettsfôr bærekraftig?... 48 H. Gjøsæter og O. Torrissen Produksjon av hunnfiskbestander av kveite... 50 B. Norberg, T. Harboe, T. Haugen, I. Babiak, J. Babiak og B. Erstad Naturlig dyreplankton best for torskelarver... 52 Ø. Karlsen, T. van der Meeren og R.B. Edvardsen Grønne konsesjoner... 54 K.K. Boxaspen

Kyst Tilstanden i økosystem kystsone... 55 E. Dahl Kystklima... 57 J. Aure Det usynlige mangfoldet havets gress... 59 L.-J. Naustvoll Hardt å være vosso-smolt: Stadig søken etter forklaringer på laksenedgangen i Vosso... 62 J.C. Holst Fiskerieffekter på bunn og bunndyr slik kan skadene begrenses... 64 L. Buhl-Mortensen og I. Røttingen Ny bestandsmodell gir sikrere estimat for havert... 67 K.T. Nilssen, T.A. Øigård og A.K. Frie Oppdrettsanlegg påverkar seien si vandring... 70 H. Otterå og O. Skilbrei Svamp og utslipp av borekaks... 72 R. Bannister, J.H. Fosså og T. Kutti Larver av skjell i fremtidens hav... 74 S. Andersen, E.S. Grefsrud og T. Harboe Situasjonen for torsk og hummer med og uten fangst og fiske... 76 T. Bodvin, S.H. Espeland og A.R. Kleiven Store urapporterte fangster i hummerfisket... 79 A.R. Kleiven, J.H. Vølstad, K. Ferter og E.M. Olsen Korallrev langs kysten en truet naturtype... 81 P. Buhl-Mortensen og L. Buhl-Mortensen Hvordan påvirkes Porsangerfjorden av kongekrabbe og klimaendringer?... 84 A. Bjørge og L.L. Jørgensen EPIGRAPH Hardangerfjorden: Frå forsking og kartlegging til heilskapleg forvaltingsplan... 87 Ø. Skaala, L. Asplin, V. Husa, P. Buhl-Mortensen og E. Dahl Atlantisk torsk én art, flere ulike bestander... 90 M.S. Myksvoll, K. Jung og S. Sundby Hav Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak... 93 E. Torstensen Tilstanden i økosystem Norskehavet... 95 I. Røttingen Stoda i økosystem Barentshavet... 96 K. Sunnanå Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet... 98 J. Albretsen, S.S. Hjøllo, M.D. Skogen, K.A. Mork og R. Ingvaldsen Dyreplankton i de norske havområdene...102 T. Falkenhaug, C. Broms, W. Melle, P. Dalpadado og T. Knutsen Klimaendringer og issmelting i Polhavet: Hvem vinner og hvem forsvinner?...108 Ø. Skagseth, R. Ingvaldsen, P. Fossum, H. Gjøsæter og H. Loeng Norge i Antarktis: Forsker og fisker på krill...116 O.R. Godø, S. Iversen, B. Krafft, G. Skaret og K.M. Kovacs Økosystemtoktene legger grunnlaget for en helhetlig økosystembasert forvaltning...118 K. Sunnanå og I. Røttingen På jakt etter radioaktivt avfall i Karahavet...120 H.E. Heldal, G. Bakke, B. Lind, J. Gwynn, H.-C. Teien, O.C. Lind og R.S. Sidhu Luft må de ha hva skjer når sildelarvene skal fylle svømmeblæra første gang?...123 A. Folkvord Utvikler ansvarlig notteknologi i samarbeid med fiskerne...124 B. Isaksen, J. Saltskår og A. Vold Marin bioprospektering på jakt etter unike molekyler fra marine dyr og alger...127 K.L. Gabrielsen Variert dyreliv og landskap i Nordland VI...130 P. Buhl-Mortensen

Ressurser Blåkveite nordøstarktisk... 135 E.H. Hallfredsson Breiflabb... 136 O. Bjelland Brisling kyst- og fjord... 137 C. Kvamme og E. Torstensen Brisling i Nordsjøen/Skagerrak... 138 C. Kvamme og E. Torstensen Hummer europeisk... 139 A.R. Kleiven og E.M. Olsen Hvitting i Nordsjøen... 140 T. Jakobsen Hyse i Nordsjøen/Skagerrak... 141 T. Jakobsen Hyse nordøstarktisk... 142 G. Dingsør Kolmule... 143 Å. Høines Kongekrabbe... 144 J.H. Sundet Krill Antarktisk... 145 B. Krafft og S.A. Iversen Kveite Atlantisk... 146 E. Berg LAKS Atlantisk... 147 V. Vennevik Lange, Brosme og Blålange... 148 K. Helle Leppefisk... 150 K. Nedreaas og A.B. Skiftesvik Lodde Barentshavet... 152 S. Tjelmeland Lodde ved Island/ Øst-Grønland/Jan Mayen... 153 K. Enberg og S. Tjelmeland Makrell nordøstatlantisk... 154 L. Nøttestad Makrellstørje... 155 L. Nøttestad Pigghå... 156 O.T. Albert Polartorsk... 157 S. Tjelmeland Reke i Barentshavet... 158 C. Hvingel Reke i Nordsjøen/Skagerrak... 159 G. Søvik Reke fjord og kyst... 160 C. Hvingel Rognkjeks/-Kall... 161 C. Durif Rødspette i Nordsjøen... 162 T. Jakobsen Sei nordaustarktisk... 163 S. Mehl Sei Nordsjøen/Skagerrak... 164 I. Huse og T. Jakobsen Sel Grønlandssel... 165 T. Haug og T.A. Øigård Sel Klappmyss... 166 T. Haug og T.A. Øigård Sel Havert og Steinkobbe... 167 K.T. Nilssen Sild Nordsjøsild... 169 C. Kvamme og E. Torstensen Sild Norsk vårgytende... 170 E.K. Stenevik Sjøkreps kyst/fjord... 171 G. Søvik Sjøkreps Nordsjøen/Skagerrak... 172 G. Søvik SNØKRABBE... 173 J. Sundet Steinbit... 174 K. Nedreaas Stort kamskjell... 176 Ø. Strand Stortare... 177 H. Steen Taggmakrell... 178 L. Nøttestad Taskekrabbe... 179 G. Søvik Tobis... 180 E. Johnsen Torsk Kysttorsk nord for 62 n... 181 E. Berg Torsk Kysttorsk sør for 62 n... 182 T. Johannessen Torsk nordaustarktisk... 183 B. Bogstad Torsk i Nordsjøen/Skagerrak... 184 T. Jakobsen Uer snabeluer i irmingerhavet... 185 K. Nedreaas og B. Planque Uer Snabeluer i Barents-/Norskehavet... 186 B. Planque og K. Nedreaas Uer Vanleg uer... 187 B. Planque og K. Nedreaas Vågehval... 188 N. Øien Øyepål... 189 E. Johnsen Ål europeisk... 190 C. Durif oversiktstabeller og kart Forkortelser...191 Liste over arts- og slektsnavn...192 Fiskerisoner...193 ICES' fiskeristatistiske områder...194

Forord Norge har en av verdens lengste kystlinjer. Her utspiller det seg et mangfold av aktiviteter; både kommersiell virksomhet og fritidssysler. Havforskningsinstituttet gir råd om hvordan de levende marine verdiene i kystsonen best skal forvaltes. Omfattende kartlegging, feltstudier og spennende tverrfaglige forskningsprosjekter lærer oss stadig mer om kystøkosystemene; de ulike naturtypene, dyrene som lever der og samspillet dem i mellom. Epigraph-prosjektet har undersøkt miljøtilstanden i Hardangerfjorden, og viser blant annet hvordan fiskeoppdrett har påvirket fjordsystemet. Nå kommer også de første resultatene fra de marine bevaringsområdene på Sørlandet. Selv små nullfangst-områder ser ut til å ha god effekt på hummerbestanden, som ellers lider under et fiske med store mørketall. I kystkapitlet presenterer vi også nye resultater fra en havforsuringsstudie med larver fra kamskjell, og viser hvordan svamp reagerer på bunntråling og borekaks fra oljeindustrien. Klimaendringer og økt etterspørsel etter naturressurser har fått temperaturen opp i Polhavet, som var isfritt store deler av høsten 2012. Mer enn 40 skip gikk gjennom Nordøstpassasjen det året. I temaserien Polhavet hvem vinner og hvem forsvinner? trekker vi linjene mellom oseanografi og biologi, og viser hva som kan skje når Polhavet åpner seg for arter som normalt ikke trives med de ekstreme livsbetingelsene så langt nord. Omfattende forskning og overvåking innen områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd gjør at Havforskningsinstituttet kan gi kunnskapsbaserte råd innen akvakultur. De siste årene har vi arbeidet med grenseverdier og indikatorer som kan måle om oppdrettsnæringen er bærekraftig. Et av de store problemene er effektene rømt fisk kan ha på villaks. Unike resultater viser hva som skjer med avkommet når oppdrettslaks gyter i en elv sammen med villfisk. I tillegg blir det jobbet med metoder for å gjøre oppdrettsfisk steril, og ulike måter å merke den på. Også lakselus er et stort problem. Forskerne våre undersøker hvor stor betydning lusa har, og om det er mulig å utvikle en vaksine mot denne parasitten. Etter hvert kan kanskje spredningsmodellene våre brukes til å gi et lusevarsel på samme måte som værmeldingene. Leppefisk er en miljøvennlig måte å bekjempe lakselus på, samtidig ser vi at det er høyt svinn på leppefisk i merd og at dette er den drivende faktoren i fisket. Havforskningsinstituttet er en betydningsfull aktør innen akvakulturforskning internasjonalt. De siste årene har vi blant annet samarbeidet med forskere i India for å utvikle vaksiner til fisk og reker, og mange sørasiatiske land ønsker et akvakultur-samarbeid med oss. Siste del av rapporten inneholder oppdatert kunnskap og nøkkeltall om de kommersielle fiskebestandene og noen av de lite utnyttede ressursene langs kysten og i havet. Årets liste inneholder nykommerne snøkrabbe, laks og makrellstørje. Sistnevnte er på vei tilbake til norske farvann, og ble fanget med line ved Island høsten 2012. På grunn av den kritiske bestandssituasjonen for makrellstørje har Norge foreløpig avsatt sin kvote til bevaringsformål. Ressursene er å finne i alfabetisk rekkefølge fra side 135. De som ønsker å gå enda dypere inn i forskningsmaterialet inviteres til våre nettsider www.imr.no. Her ligger mer informasjon lett tilgjengelig for videre fordypning. Redaksjonen har bestått av: Ingunn E. Bakketeig, Harald Gjøsæter, Marie Hauge, Harald Loeng, Beate Hoddevik Sunnset og Kari Østervold Toft. Tore Nepstad administrerende direktør Kari Østervold Toft kommunikasjonsdirektør Denne rapporten refereres slik: / This report should be cited: Bakketeig I.E., Gjøsæter H., Hauge M., Loeng H., Sunnset B.H. og Toft K.Ø. (red.) 2013. Havforskningsrapporten 2013. Fisken og havet, særnr. 1 2013.