LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SØRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SØRUM KOMMUNE

FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette har resultert i at denne utgaven, sammenlignet med tidligere års utgaver, hovedsakelig tar for seg endringer og utvikling fra siste lokale energiutredning i 2011. I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen, har Hafslund Nett engasjert Rejlers Consulting til å bistå med innsamling og sammenstilling av data, samt utarbeidelse av dokumentet. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003 og ble fornyet i 2012 (FOR 2012-12-07 nr 1158). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle Hafslund Nett, å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune minimum hvert andre år. Mer informasjon om forskriften og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE sine hjemmesider - www.nve.no. Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i dagspressen og på www.hafslundnett.no. Utredningen, presentasjoner og møtereferat legges også ut på hjemmesiden til Hafslund Nett etter hvert som de blir ferdige. Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Hafslund Nett håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. Oslo, desember 2013 Per Edvard Lund Direktør Netteier

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Leveringspålitelighet... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Fjernvarmeforbruk... 9 Utviklingstrekk i energibruk... 10 Energiforbruk i kommunale bygg... 11 Utviklingstrekk effekt... 12 Alternative energiløsninger... 13 AMS... 14 Kilder... 15 Vedlegg 1: Utvalgte tabeller/grafer... i Vedlegg 2: Regionalnettet... iv Foto forside (til høyre), side 2, 3 og 6: Hafslund Nett Foto forside (til venstre og i midten), side 5, 13 og bakside: Rejlers Illustrasjon side 13: NVE, hentet fra www.energimerking.no Illustrasjon side 14: Energi Norge

OM SØRUM KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 16 562 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 2,8 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 2,3 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Sørum bor 80 % av befolkningen i tettbygde strøk, og andelen er noe lavere enn gjennomsnittet for Akershus som er 90 %. Trenden for kommunene i Akershus er at andelen av boligene som er eneboliger synker. I Sørum har andelen eneboliger gått ned, og var i 2012 på 70 %. Andelen aleneboere øker og var i 2012 på 12 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 75 %, som er noe lavere enn gjennomsnittet for Akershus. Industrien sysselsetter 22 % og primærnæringen 3 %. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID vedtok i 2011 en energi- og klimaplan. Målsettinger for kommunen er blant annet å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 10 % innen 2015. I kommunen for øvrig skal andelen av fornybare energikilder øke med 10 % og energibruken reduseres med 10 %. Kommunen vil også øke vannkraftproduksjon med 40 GWh, biobrensel med 11 GWh og fjernvarme av fornybare kilder til 18 GWh. 4

ENERGIRESSURSER VANN Det er to store vannkraftverk i Sørum. Rånåsfoss er det største med en installert effekt på 98 MW og en årsproduksjon på 519 GWh. På Rånåsfoss bygges nå en ny kraftstasjon med 6 nye aggregater som skal erstatte de 90 år gamle aggregatene på Rånåsfoss I. Prosjektet er forventet ferdig i 2016 og vil øke årsproduksjonen med 60 GWh 3. Det andre er Bingsfoss med installert effekt på 36 MW og årsproduksjon på 187 GWh. I følge NVE er det ikke potensial for utbygging av flere vannkraftverk i kommunen. AVFALL OG BIOGASS er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) som eies av kommunene Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Enebakk. Via ROAF Miljøpark blir restavfallet sendt til Klemetsrud og Haraldrud for energigjenvinning. Husholdningsavfallet i Sørum utgjorde ca. 10 GWh i 2012 4. Gassen fra ROAFs nye deponi på Bøler i Skedsmo kommune utnyttes til fjernvarmeproduksjon i Akershus EnergiPark 5. BIOBRENSEL I Sørum er det energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Akershus 6. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 61 GWh 7. Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er ca. 54 GWh og av dette er det beregnet at ca. 6 GWh er egnet for energiformål 8. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. OMGIVELSESVARME Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. ANDRE ENERGIRESSURSER Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Det er ikke kjennskap til vindkraftprosjekter i kommunen. 5

INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. FJERNVARME Akershus Energi Varme AS har konsesjon for fjernvarme i Sørumsand. I sentrum er det bygget ut et fjernvarmenett på rundt 1,3 km, som forsyner næringsbygg, borettslag og offentlige bygg 9. I Vedlegg 1 vises konsesjonskart. ELNETTET Hafslund Nett har områdekonsesjon i Oslo, det meste av Akershus og to kommuner i Østfold. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Sørum er et område hvor HN har stort fokus på med hensyn til reinvestering av linjenett. Det gjennomføres flere større ombyggingsprosjekter av linjestrekk der blanke linjer erstattes av isolerte ledninger eller erstattes med kabel i bakken. Målet er at alle hovedlinjer skal være ombygd innen utgangen av 2014, og ledningene vil da samtidig oppgraderes med større tverrsnitt for ytterligere øke reserve- og forsyningskapasiteten. Hafslund har også ansvaret for regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold. Omtale av viktige tiltak er lagt i Vedlegg 2. 6

Total avbruddstid per nettstasjon Antall avbrudd per nettstasjon Lokal energiutredning 2013 LEVERINGSPÅLITELIGHET Figurene viser gjennomsnittlig antall avbrudd per nettstasjon og gjennomsnittlig total avbruddstid for hver nettstasjon i perioden 2006-2012. Antall avbrudd i Sørum har store årlige variasjoner, og ligger litt over statistikken for HN som helhet men gjennomsnittlig under landsstatistikken. Avbruddslengden ligger generelt lavt i Sørum, og er omtrentlig på nivå med HN som helhet. Unntaket er 2011, da hele Norge, men spesielt Sørum ble hardt rammet av stormen Dagmar. Sørum har en god leveringspålitelighet med en oppetid på 99,96 % i 2012. Gjennomsnittlig oppetid siste 5 år er også på 99,95 %, og er på samme nivå som et landsgjennomsnitt for Norge i samme periode. Dersom man ser bort i fra 2011, der stormen Dagmar førte til høy avbruddslengde, ligger oppetiden i området 99,96 % - 99,98 % for 2006-2012. 9 8 7 6 5 4 3 2 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Sørum 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Sørum 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 7

ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 10. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Sørum var i 2012 på 184 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på 65 %. Tjenesteytende næring står for 27 %, mens industri, landbruk og fritidsboliger har en mindre andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket innen husholdninger har blitt effektivisert med 9 % per innbygger, tross en økning på 21 GWh. Innen tjenesteyting er forbruket redusert med 11 GWh. Det tilsvarer 38 % per innbygger. Det spesifikke forbruket er redusert inne landbruk og industri også. I Vedlegg 1 vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 119,6 65 Tjenesteyting 49,8 27 Landbruk 2,2 1 Fritidsboliger 0,4 0 Industri 11,8 6 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 20,7-9 Tjenesteyting -11,1-38 Landbruk -3,8-47 Fritidsboliger 0,2 +144 Industri 0,2-6 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8

FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 11. Forbruket er temperaturkorrigert. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert 6,3 GWh fjernvarme i Sørum. Fjernvarmen produseres i hovedsak av biobrensel. UTVIKLING Anlegget i Sørum startet opp i 2010. Produksjonen er basert på biobrensel med bioolje og elektrisitet som spisslast/reservelast. Det forventes ikke noen stor økning i produksjonsvolum. 2012 Prosentandel Energiforbruk (GWh) Elektrisitet 10 0,6 Biogass/-olje 3 0,2 Biobrensel 87 5,5 ANNEN INFORMASJON OM FJERNVARME Fordeling mellom brukergruppene er ca. 6 % til husholdninger, 48 % til tjenesteytende næringer og 46 % til industri. I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune vist grafisk. 9

GWh Lokal energiutredning 2013 UTVIKLINGSTREKK I ENERGIBRUK 300 250 200 150 100 50 0 2000 2005 2010 2015 2020 2025 -----Historisk--------- -------------Prognose--------------------- Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde ca. 84 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde ca. 10 %. Petroleumsforbruket ble redusert fra 10 % i 2000 til 6 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 12. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 13. Det er sannsynlig at reduksjonen er tilsvarende i Sørum. Både el- og fjernvarmeforbruk innen tjenesteyting er betydelig lavere enn forventet. Total mengde fjernvarme er som i prognosen, men en stor del benyttes innen industrien. UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke. Biobrensel vil trolig erstatte mer av petroleumsforbruket. Fjernvarmeproduksjonen vil holde seg stabil. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 4,6 5,3 FV husholdninger 0,0 0,4 El tjenesteyting 0,3-2,1 FV tjenesteyting 6,6 3,0 El industri 0,0-0,1 FV industri 0,0 2,8 El til FV 0,3 0,6 Biobrensel til FV 6,3 5,5 Biogass/-olje til FV 0,0 0,2 Totalt til FV 6,6 6,3 10

ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Sørum i 2012. Tallene er opplyst fra kommunen 14 og temperaturkorrigert av Rejlers Consulting. Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål. Samlet er sparepotensialet på 3 %, som tilsvarer et økonomisk sparepotensial på ca. 360 000 kroner i året. I Vedlegg 1 er det lagt inn en graf som viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Akershus og Oslo. Byggeår Areal Forbruk 2010* Forbruk 2012* Spesifikk forbruk 2012* ENØK Normtall** Potensial Potensial *** Type bygg / Navn på anlegg før 1987 (m 2 ) (kwh) (kwh) (kwh/m 2 ) (kwh/m 2 ) (kwh/år) (%) Helsebygg Blaker aldershjem 1959/1978 2 157 354 816 341 913 159 284 0 0 % Sørum sykehjem 1980 4 778 1 156 246 692 645 145 284 0 0 % Fjuk bofellesskap 2003 1 850 402 418 360 798 195 219 0 0 % Sørumsand servicesenter for eldre 1981 642 74 335 80 198 125 284 0 0 % Sørvald bo- og behandlingssenter***** 2010 403 972 1 789 770 219 Barnehage Blaker barnehage 1985 281 51 175 47 318 168 205 0 0 % Frogner barnehage 1987 650 114 577 127 151 196 171 16 001 13 % Idrettsparken barnehage og Sørumsand helsestasjon 2008 2 246 299 631 248 005 110 122 0 0 % Nordli barnehage***** 2011 0 166 465 122 Sennerud barnehage 1990 525 91 677 82 173 157 122 18 123 22 % Skolebygg Bingsfoss ungdomssskole**** - 6 900 1 130 185 969 990 141 134 45 390 5 % Melvold ungdomsskole 1976 4 982 630 030 722 049 145 175 0 0 % Fjuk skole 1972/1998 3 605 412 061 429 213 119 175 0 0 % Frogner skole 1914/2006 6 296 741 419 661 479 105 175 0 0 % Haugtun skole 1969/1998 2 721 139 656 157 889 58 175 0 0 % Sørum skole 1923/2002 4 152 770 368 788 618 190 175 62 018 8 % Sørumsand skole***** 1909/2006 6 404 1 114 780 978 615 153 175 0 0 % Vesterskaun skole 1975/1994 2 199 385 720 420 074 191 175 35 249 8 % Kultur-/idrettsbygg Bingsfosshallen**** 2003 2 527 456 655 359 570 142 208 0 0 % Administrasjonsbygg Rådhuset 1975 2 772 600 500 698 929 252 198 150 073 21 % Helsebygget 1975 998 50 299 45 104 45 198 0 0 % Kuskerudgården 1921 517 89 077 85 822 166 198 0 0 % Vektergården 1996 1 015 178 648 160 362 158 174 0 0 % Verkstedgården 1982 2347 387 999 390 628 166 198 0 0 % Frogner helsesenter 2001 1901 117 467 127 533 67 135 0 0 % Andre bygg Botjenesten Bekkedroga 1989 530 108 827 111 927 211 173 20 237 18 % Botjenesten Bekkefaret 2004 711 42 180 46 927 66 118 0 0 % Botjenesten Brattli 1994 287 60 147 51 696 180 173 2 045 4 % Botjenesten Heggelia 1989 380 88 023 79 498 209 173 13 758 17 % Botjenesten Sennerud 1997 518 21 931 22 924 44 118 0 0 % Totalt**** 64 891 10 474 818 11 245 285 362 894 3 % *Temperaturkorrigert **Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) ***Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk ****Har fjernvarme *****Tall for oljeforbruk mangler 11

UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. UTFORDRINGER Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. LØSNING Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 12

ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 15. 13

AMS INNFØRING AV AMS Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha tatt i bruk Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). AMS innebærer at alle husstander og næringskunder får erstattet sine eksisterende strømmålere med en moderne strømmåler som registrer strømforbruket på timesbasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Samtidig vil AMS muliggjøre såkalt Smart Grid, som er teknologi som gjør netteieren i stand til bedre å overvåke nettet og finne og utbedre feil raskt. Utrullingen av AMS er landsomfattende og initiert av myndighetene ved Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). FOR DEG SOM KUNDE Innføringen av nye moderne toveismålere gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier som vil sikre korrekte fakturaer. Innføringen gjør det også mulig for kunden å koble forbruk mot timespriser på strøm (spotpris), og justere strømforbruket deretter. Denne muligheten øker verdien av å anskaffe styringsenheter fra en tredjepartsleverandør. En annen fordel med de nye målerne er at ved strømbrudd vil den moderne strømmåleren umiddelbart kunne gi nettselskapet beskjed slik at strømforsyningen kan gjenopprettes raskere. MODERNISERING AV NETTET Moderne strømmålere er nødvendig med økt etterspørsel etter strøm og behov for å tilpasse nettet til nye former for klimavennlig energiproduksjon og stimulere til endret forbruksmønster, samt bidra til at vi kan holde nettleien lav også i framtiden. UTRULLING I HAFSLUND NETTS KONSESJONSOMRÅDE Hafslund Nett er i gang med å planlegge utrullingen av de nye moderne strømmålerne til dagens 570 000 nettkunder, i tillegg til tilveksten Oslo forventes få de kommende tiårene. Hafslund Nett er nå i full gang med å planlegge og utarbeide spesifikasjoner i forbindelse med anskaffelser og implementering. Fra 2015 blir det gjennomført en gradvis pilotering av utrullingen med sikte på full utrulling og drift fra 2016 frem til tidsfristens utløp 1. januar 2019. 14

KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Akershus omtale av Rånåsfoss III, http://www.akershusenergi.no, desember 2013 4 Basert på avfall- og innbyggertall fra SSB og en anslått brennverdi på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 5 ROAFs Årsrapport 2012, http://www.roaf.no 6 Norsk Energi nr. 4/2012 7 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA). 8 Informasjon om tilvekst oversendt fra skogbrukssjef, 2007 9 Akershus Energi Varme, http://www.akershusenergi.no, desember 2013 10 Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Hafslund Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 11 Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 12 Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 13 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 14 Oversendt fra Vebjørn Pollen,, høst 2013 15 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 15

Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, SØRUM KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 98,9 99,3 96,9 87,9 84,3 99,6 101,0 104,3 110,2 114,3 117,1 119,8 119,6 Tjenesteyting 60,9 89,4 85,9 52,3 42,8 47,2 45,5 45,1 80,7 51,9 51,6 52,0 49,8 Landbruk 6,0 5,6 5,1 3,8 4,7 3,8 4,7 4,2 3,3 3,0 3,0 2,4 2,2 Fritidsboliger 0,2 0,2 0,1 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 Industri 11,6 17,0 15,8 9,4 12,7 9,6 11,5 12,7 11,8 11,9 11,9 11,6 11,8 Totalt 177,6 211,4 203,8 153,8 144,8 160,5 163,0 166,5 206,3 181,4 183,9 186,2 183,8 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, SØRUM KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,7 0,6 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,1 5,5 Biogass/bioolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,2 0,2 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 6,0 6,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) Tallene er temperaturkorrigerte.

ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) ENERGIBRUK KOMMUNALE BYGG 2012 (KILDE: KOSTRA, HTTP://WWW.SSB.NO) PÅLØPTE KILE KOSTNADER, HAFSLUND NETT KILE-ordningen gir nettselskapene en redusert inntekt som følge av avbrudd (ikke levert energi). Info: http://www.nve.no/no/kraftmarked/regulering-av-nettselskapene/om-beregning-av-inntektsrammer/kvalitetsincentiver/

Kartet er datert 2007, og viser planlagte traséer i to trinn.

VEDLEGG 2: REGIONALNETTET Innen 2040 vil innbyggertallet i Oslo, Akershus og Østfold trolig øke med over en halv million fra dagens 1,4 millioner, i følge Statistisk Sentralbyrå. I Oslo bygger Hafslund Nett nytt hovedfordelingsnett, og dette skal stå ferdig i 2017. Dette vil gi bedre kapasitet og redusert risiko for avbrudd, samtidig som overføringstapet i nettet reduseres tilsvarende forbruket til cirka 3500 husstander. På grunn av hovedflyplassen er Ullensaker blant kommunene i Norge med størst vekst i befolkning og næring. Hafslund Nett har bygget om og utvidet to transformatorstasjoner i 2012 og planlegger å bygge en helt ny transformatorstasjon for å møte det kommende behovet for elektrisk effekt og energi. I Eidsberg- og Marker kommune bygges en ny kraftlinje. Denne er en av de første i Norge med ny mastetype i kompositt. Dette sikrer strømforsyningen og øker leveringssikkerheten. For å sikre strømforsyningen til Hvaler kommune er det søkt konsesjon på ny kabel og kraftlinje fra Fredrikstad. Dette gjøres for å dekke forespørselen ved stor befolkningsvekst og for å kunne levere nok strøm til fastboende og hyttefolk. For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen for området Oslo, Akershus og Østfold for 2012-2022 som er tilgjengelig på Hafslund Nett AS sin nettside, www.hafslundnett.no.

Utarbeidet av: Arild Olsbu Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold