Prøvemuntlig fransk Brannfjell uke 3 2010



Like dokumenter
Prøvemuntlig fransk Brannfjell uke Examen oral de français. Kurs eksamen fremmedspråk del 2. Informasjon:

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK PRIVATISTER 2016

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Hva er eksamensangst?

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Rælingen og Sandbekken skoler. (Samarbeidseksempler til etterfølgelse!)

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Mal for vurderingsbidrag

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Mal for vurderingsbidrag

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret

Mal for vurderingsbidrag

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Ungdomstrinn- satsing

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

Mal for vurderingsbidrag

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Trinn 4. Periodeplan 1. Gjennomgående læringsmål for alle periodene KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Tyngdekraft og luftmotstand

Forord, logg, informasjon og oppgaver

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Mal for vurderingsbidrag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Mal for vurderingsbidrag

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Tema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

STATISTIKK FRA A TIL Å

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO

ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN 2016 / 2017

Energiskolen Veiledningshefte

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Fransk. KLASSE / GRUPPE: 10.tr TALLET PÅ ELEVER: 9. SKOLE: Klepp ungdomsskule. FAGLÆRER: Marit Haga

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

Muntlig eksamen i fremmedspråk. Grete Sevje

Spansk og språkproblemer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET

Hvordan møte kritikk?

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Mal for vurderingsbidrag

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013

Læringsmiljø Hadeland

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Lokal læreplan i fremmedspråk

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

LUKE 1 den 1.desember 2010

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 2+3 ELEVER OG PRIVATISTER 2016

Stegark sosial kompetanse

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Studiedag om mobbing

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Mal for vurderingsbidrag

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen

Når foreldre møter skolen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

PRIMTALL FRA A TIL Å

Tilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet.

Muntlig eksamen i fremmedspråk

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Læreplan i norsk - kompetansemål

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

Idé- og erfaringsutveksling i faggrupper. Kurs i muntlig vurdering tysk nivå I og II

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

Muntlig eksamen som vurderingsform. Forslag og tips

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Transkript:

Prøvemuntlig fransk Brannfjell uke 3 2010 Examen oral de français Informasjon: Prøven består av tre deler. Gjennomsnittlig tidsbruk pr. pers. er 15 minutter. 1. Lyttetekst Du får høre en ukjent lyttetekst to ganger. Du får ta notater på støtteark underveis. Etterpå skal du ha en samtale med faglærer om innholdet i lytteteksten. Denne samtalen foregår på norsk. Comment [p1]: Ville det bli mindre skrive-fort-prøve og mer reell lytting hvis elevene også hadde noen bestemte ting de skulle lytte etter? Omtrentlig tidsbruk: Individuell/par: 5 minutter til lytting og samtale 2. Presentasjon Du skal ha en forberedt presentasjon om emnet (se oppgave neste side). Du kan velge hjelpemidler selv. Etter presentasjonen vil faglærer stille oppfølgingsspørsmål til presentasjonen og temaene du tar opp. Omtrentlig tidsbruk: Individuell: Ca. 5 minutter. Par: Ca.10 minutter til presentasjon. 5 minutter til samtale. 3. Spontan samtale Samtale på fransk med partner (hvis du går opp i par) og faglærer med utgangspunkt i temaer vi har hatt. Omtrentlig tidsbruk: 5 minutter Side 1 av 6

Oppgave: Du/dere har vært på ferie et sted og skal holde en presentasjon om stedet og oppholdet ditt/deres. Stedet du/dere vil presentere kan være en storby eller et lite sted, på kysten eller i fjellene, i Norge eller i utlandet. Du/dere velger selv. Målet er å få oss til å få lyst til å dra dit. Du/dere bør også ha med en dialog som viser hva dere kan av fransk språk, kultur og samfunn (se kompetansemål). Det kan være en dialog mellom en av dere og en dere traff på reisen, et intervju av noen som bodde der eller en fortelling om noe du har sett og gjort. Comment [p2]: Ulemper og fordeler ved å velge et sted i Norge uten referanse til målspråklandet???? Kan det gjøres slik at viten om målspråkkulturen må dras inn? Comment [p3]: Er det sensor og faglærer? Kunne mottakerne velges slik at elevenes fremstilling blir enda mer personliggjort? Comment [p4]: Denne vil sannsynligvis bli utenatpugget. Mulig med en annen vri? Idéer til presentasjonen: La Corse Les vacances d été La vie et traditions en Norvège et la vie en France Lecture et musique Nourriture Ikke ta med manus på eksamensdagen, bare stikkord. Det er viktig at du bruker ditt eget språk og at du forstår hva du sier. Husk at du også bør bruke mye av forberedelsestiden på å jobbe med temaer som du tror kan være aktuelle å snakke om under resten av eksamen. Comment [p5]: Utrolig viktig at ikke elevene bruker for mye tid på det rent utvendige med en ppt-presentasjon! Side 2 av 6

ROLLEKORTENE Comment [p6]: Spent på å høre hvilke som fungerte best og hvorfor 1 Det har vært sommerferie, og du/dere er kommet hjem. Du treffer bestevennen/venninnen din. Fortell fra ferien. Ting å ha med: Sted, mat, hva du har gjort, familien din, du har fått en ny venn eller kjæreste. Spør hvordan vennen din har hatt det, hvor han/hun har vært, hva han/hun har gjort osv. Snakk også om hva dere skal gjøre til helgen dere avtaler f.eks. kino. 2 Du er på ferie i Paris sammen med foreldrene dine. Dere besøker Louvre. Plutselig finner du dem ikke hvor kan de ha blitt av? Du ser deg rådvill rundt, og får øye på en gutt/jente som ser hyggelig ut. Du vil gjerne ha kontakt. Dere kommer i prat. Det viser seg at din nye venn/venninne er fransk, bor i Paris og kjenner byen godt. Begge forteller om seg selv; hva dere heter osv. for å bli kjent. Still spørsmål om hva man bør se og gjøre i Paris. Du forteller om din by Oslo. 3 Du er fransk og bor i Paris. Det er en helt vanlig morgen, og du sitter på metroen på vei til skolen. En gutt/jente dumper ned på plassen ved siden av deg. Han /hun åpner en cola som dessverre bruser over. Du sier at det går bra, men du hører på gutten/jenta at han/hun ikke er fransk. Du blir nysgjerrig og spør hvor vedkommende er fra. Han /hun er faktisk norsk. Dere kommer i prat. Dere forteller om dere selv; for eksempel om landet, skolen, venner, familie, vaner, litteratur, film. 4 Du møter på en venn/venninne du ikke har sett på en stund. Dere har mye å snakke om, og bestemmer dere for å gå på café for å spise litt og prate. Fortell om hva du/dere har gjort siden sist. Dere bestiller mat og drikke av servitøren. Du har fått en kjæreste fortell om hvordan han/hun er både personlighet og utseende. Dere avtaler å møtes på en restaurant til helgen så vennen din kan treffe kjæresten. Om situasjonen: Vi valgte å skulle bruke ca. 15 minutter pr. elev. Lyttingen ble gjennomført i klasserommet, som en del av eksaminasjonen. Det ville være vanskelig å gjøre det på noen annen måte det skyldes ressurser og organisering. Når eksaminasjonen var over gikk eleven ut av rommet, vi diskuterte vurderingene våre og kalte eleven inn igjen for å gi karakter. Elevene fikk vite fag og tema mandag ettermiddag, med eksaminasjon torsdag. Det var nok en del som heller ville kommet opp i et annet fag, men i ettertid var det ok De kom til veiledning tirsdag og onsdag (en del av tirsdagen var kortere fordi elevene hadde fått fri til å besøke videregående skoler). Alle møtte opp til veiledningen begge dager. Sensor fikk vi fra Kastellet (Anita Nyberg) og noen elever ble filmet underveis. Siden dette var frivillig, valgte bare 6 elever å bli filmet. Side 3 av 6

Elevene var enten i par eller alene. Jeg tror/mener at det er større sjanse for å klare seg bedre hvis man er to. Det kan være tyngre å stå helt alene, men det er klart lærer og sensor hjelper til. Tidsskjemaet sprakk, det kan nok være at for mye skulle puttes inn i disse 15 minuttene. Det må være klarere til neste gang. Lyttedelen: Alle fikk høre den to ganger. De kunne notere underveis (det gjorde de også, ganske flittig). Teksten var tatt fra C est chouette 3 (læreboken vår), men teksten var helt ukjent. Målet er jo å se hva de forstår og kan gjenfortelle på norsk, i hvilken grad man får med seg detaljer osv. Vi hadde en samtale om teksten, der eleven fortalte og svarte på spørsmål som del av samtalen. Jeg har aldri gitt en egen karakter på lytteprøve før, synes det er vanskelig å karakterfeste. Jeg vurderer til høy, middels eller lav og lar den justere en karakter til sammen. Presentasjonen: Flere var veldig avhengig av manuset sitt, så her har vi fremdeles en jobb å gjøre. Denne delen var godt forberedt i betydning av at dette var jobbet mye med i forkant. Fine ting på PowerPoint, med punkter og bilder. Noen fremføringer bar preg av klipp og lim - metoden, andre hadde kanskje manus først og fremst som en slags støtte. Det er ganske klart at denne type oppgave i seg selv ikke alltid egner seg til å måle kompetansen i fransk, derfor er det jo viktig å ikke glemme samtalen rundt presentasjonen etterpå. Det er lettere å se hvor eleven står. En ting er innholdet (egne ord osv.), en annen er uttale og intonasjon som jo lider under opplesning. Noen elever hadde vanskeligheter med å forstå spørsmålene etterpå og viste vel med det en usikkerhet i forhold til egen presentasjon. Vi forsøkte å stille både lette og litt vanskeligere spørsmål. På den måten kan eleven bruke egne strategier for å løse problemet/svare på spørsmålet. Spontansamtalen: Jeg hadde laget noen kort med beskrivelse av noen situasjoner. Her er det viktig at oppgaven ikke er komplisert, det er viktigst å få frem det eleven kan og derfor har mulighet til å vise. Slike oppgaver krever egentlig en del initiativ og vilje til innsats fra elevens side. Her gjorde parene det bedre, fordi de kunne dra hverandre opp. Strategiene elevene brukte her var veldig fokusert på å løse situasjonen. Alle gjorde jo så godt de kunne, og en elev våknet for eksempel da hun kunne fortelle om seg selv på fransk. Det kunne likevel være vanskelig å holde en samtale i gang. Her erfarte jeg særlig at det er viktig å kunne stille spørsmål som eleven kan bruke som en hjelp. Det er lurt å stille både enkle, vanlige spørsmål og mer detaljerte. Egentlig er det læreren og sensor som bør være pådriverne, setter eleven i gang. Dette vet jeg at jeg må jeg øve mer på, så blir kanskje situasjonen bedre neste gang. En annen ting å jobbe med, er at elevene selv jobber med å kunne stille spørsmål og svare slik at de trener på samtale. Vi var stort sett enige i vurderingen av elevene, det opplevde jeg som betryggende. Utrolig kjekt å ha en annen lærer tilstede, altfor sjeldent at det skjer. Som lærer er jeg tryggere på hva muntlig eksamen i fremmedspråk innebærer. Ikke umulig at det kommer elevene til gode! Comment [p7]: På vg.skole skjer alltid lyttingen i eget rom med en passe-påperson Comment [p8]: Bruk av lyttestrategier i virkelighetens verden forutsetter at man vet noe om hva man skal lytte etter Comment [p9]: Lyttingen blir jo også prøvet i oppfølgingssamtalen og i spontansamtalen. Comment [p10]: Viktig! Comment [p11]: Noe av dette kunne kanskje unngås hvis målgruppen for presentasjonen er og hensikten med den er slik at klipp og lim ikke fungerer Comment [p12]: Og av den grunn sier mange at det er lettere ved denne typen rollespill hvis læreren innehar en av rollene, det er ofte lettere for læreren å dytte litt forover. Ok? Med vennlig hilsen Inger Myklegård, Brannfjell skole Side 4 av 6

Kjennetegn på måloppnåelse til muntlig eksamen i fransk (nivå 1) Karakter Lytte Presentasjon (snakke om) Samhandling (samtale om tema og spontansamtale) 6 5 Kan gjengi hovedinnholdet i lytteteksten Får med seg en del detaljer Kan si noe om budskapet i teksten 4 3 Får med seg hovedinnholdet i lytteteksten Presenterer temaet på en strukturert og mottakerorientert måte Presenterer temaet stort sett fritt i forhold til en skriftlig støttetekst Har et godt ordforråd Har god flyt i språket 1 Bruker språkets grunnleggende strukturer 2 og enkle former for tekstbinding Har god intonasjon og uttale Presenterer temaet på en ganske strukturert og mottakerorientert måte Presenterer temaet relativt fritt, men er avhengig av skriftlig støttetekst Bruker språket stort sett riktig. Feil ødelegger ikke for forståelsen. Har et enkelt ordforråd Har forståelig uttale Viser god evne til å samtale 3 Viser gode kunnskaper om emnet og kan snakke om egen presentasjon Forstår eksaminators spørsmål og svarer godt. Stiller spørsmål på fransk dersom han/hun ikke forstår ord/uttrykk Har et godt ordforråd, kommunikasjonen stopper sjelden opp Har god flyt i språket Bruker språkets grunnleggende strukturer og enkle former for tekstbinding Har god intonasjon og uttale Viser evne til å snakke om egen presentasjon Viser evne til å holde en samtale i gang Forstår de fleste av eksaminators spørsmål og kan svare på en del av dem Har et enkelt ordforråd og kan stoppe opp noen steder. Har forståelig uttale 1 Selv om han/hun har false starts og kan nøle mens han/hun leter etter ord/uttrykk/strukturer, brytes ikke fremstillingen, dvs. ikke mange påfallende lange pauser; ganske effektiv bruk av kommunikasjonsstrategier; binder språklig sett fremstillingen bra sammen 2 Eleven kan gjøre feil i ordvalg og strukturer, men dette ødelegger ikke for forståelsen 3 God evne til samtale: deltar aktivt i samtalen, tar initiativ og bidrar til å holde samtalen i gang; bruker en rekke språkfunksjoner (for eksempel stiller spørsmål, gir uttrykk for egne meninger, følelser, holdninger ) der kommunikasjonssituasjonen gjør det naturlig eller nødvendig Side 5 av 6

Karakter Lytte Presentasjon (snakke om) Samhandling (samtale om tema og spontansamtale) 2 Får kun med seg bruddstykker av innholdet i teksten. Presenterer tilfeldig/fragmentert kunnskap om emnet Viser ingen evne til å samtale om emnet utover presentasjonen Er avhengig av skriftlig støttetekst, leser opp Forstår få av eksaminators spørsmål, og svarer uten å bruke hele setninger 1 Viser ingen forståelse av innholdet i lytteteksten. Bruker et svært enkelt ordforråd eller et avansert/uforståelig ordforråd direkte fra kilden Viser stor usikkerhet i bruk av språkets grunnleggende strukturer Uttalen vanskeliggjør forståelsen Presentasjonen er helt tekstavhengig Mangelfullt språk og mangelfull uttale Mangel på ordforråd stopper opp kommunikasjonen Viser stor usikkerhet i bruk av språkets grunnleggende strukturer Uttalen vanskeliggjør forståelsen Kan ikke samtale eller gjøre seg forstått Forstår ikke eksaminators spørsmål Side 6 av 6