FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR MARITIM NÆRING I NORD 2014

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR MARITIM NÆRING I NORD 2014

FORORD Kunnskapsbasert nyskaping står sentralt i norsk næringsliv. Maritim næring har nasjonalt en stor evne til innovasjon og derigjennom ivaretakelse av konkurranseevnen. Dette gjelder også forskningsbasert innovasjon. I Nord-Norge har forskningsinnsatsen vært betydelig lavere enn for resten av landet.maritimt Forum Nord (MFN), som paraplyorganisasjon for maritim næring i regionen,startet i 2010 et arbeid med utvikling av en FoU-plan for maritim næring i nord. Siktemålet har vært å se nærmere på nyskapingsarbeidet i næringenog å kartlegge næringens mer systematiske satsing på innovasjon. Et delmål har vært å vurdere behovet for mer omfattende forsknings- og utviklingsarbeider i næringen. MFN ønsket også å se på hvordan en kunne øke den maritime FoU-innsatsen i universiteter, høgskoler ogforskningsinstitusjonene i nord for å styrke tilbudssiden i det regionale innovasjonssystemet. Norut Narvik og Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland bisto i første fase av dette arbeidet. Første fase av arbeidet med FoU-plan var knyttet opp etablering av et sterkere nærings-samarbeide i nord under arbeidsnavnet Arktisk-maritim klynge.gjennom en bevilgning fra Landsdelsutvalget ble det mulig å gjøre et systematisk kartleggingsarbeid av FoU-aktivitet blant ledere i det maritime næringslivet i Nord-Norgeom hvilke satsingsområder de ønsket fokus på, behov for kompetanse, og aktuelle områder for forsknings- og utredningsoppgaver. Dette arbeidet startet i januar 2012 med en arbeidsgruppe bestående av professor Egil Pedersen, Universitetet i Tromsø, professor Peter Wide, Norut, rektor Sveinung Eikeland, Høgskolen i Finnmark. Professor Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland har vært leder for arbeidet og har koordinert arbeidet med datainnsamling, analyse og videre dialog med næringen.intervjuarbeidet har blitt gjennomført av forskerne ved de fire institusjonene ovenfor. Første versjonen av FoU-planen var ferdig i 2012 med ovenstående forskere som bidragsytere. I arbeidet med FoU-planeni 2012 haddeutvalgetfokus på felles tema som berører flere i næringen, ogmulige samarbeidskonsortier knyttet til den maritime næringen i nord som kan etterspørre forskningstjenester. Der har også vært fokusert på tilbudssiden og behovet for å bygge ut innovasjonssystemet i nord rettet mot de næringsmessige utfordringer og muligheter på bedrift-, næring og samfunnsnivå.det ble gjennom dialogmøter med rundt 60 3

bedriftergjorten omfattende kartlegging av aktuelle forsknings og innovasjonsområder i landsdelen og behovet for mer grunnleggende FoU-aktiviteter i den maritime næringen. Mye har skjedd de siste to årene i den maritime næringen i nord. Det har også vært behov for å gjøre en mer grundig næringsanalyse som fundament for FoU-planen. I 2014 gav MFN et oppdrag til Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland med revidering av FoUplanen. Dette ble gjort med basis i en gjennomgang av FoU- aktiviteten på nasjonalt nivå og en spørreskjemaundersøkelse til de samme bedriftene som deltok i undersøkelsene i forrige runde. Det ble her lagt vekt på å få frem hvor aktiv bedriftene er ift.å drive egne FoUprosjekter, bygge nettverk og ha samspill med forskningsinstitusjonene. Videre har der blitt sett nærmere på det arbeid som har funnet sted de siste to årene både når det gjelder bedrifters innovasjonssatsing, nettverksbygging og FoU-satsing i universitetene. Det er også gitt en mer dyptgående analyse av de ulike deler av den maritime næringen i Nord-Norge og deres utviklingspotensial. Bodo, 1.6.2014 Odd Jarl Borch Peter Wide 4

INNHOLD FORORD... 1 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 7 2. NOEN KARAKTERISTIKA VED NORD-NORSK MARITIM NÆRING... 7 2.1. Sentrale bidrag fra landsdelen til nasjonal maritim næring... 10 2.2. Områder der maritim næring i landsdelen har et utviklingspotensial... 13 3. NORD-NORSK MARITIM NÆRING s DELTAKELSE I NASJONALE FOU- SATSINGER... 16 4. MYNDIGHETENES AMBISJONER NÅR DET GJELDER MARITIM FOU I NORD... 18 5. UTVIKLINGSPOTENSIAL I DEN MARITIME NÆRING I NORD... 20 5.1. Havgående fiskeflåte.... 21 5.2. Passasjertransport og cruise... 21 5.3. Offshore.... 21 5.4. Bygging og skipsvedlikehold, utstyrsproduksjon og tjenesteyting.... 22 5.5. Overvåkning og beredskap.... 23 5.6. Sammenfatning... 23 6. TILBUDET AV KOMPETANSE OG FORSKNING I MARITIM NÆRING... 25 6.1. Utdanning av skipsarbeidere på operativt nivå... 25 6.2. Høyere maritim utdanning og forskning... 26 6.3. Internasjonalt undervisnings -og forskningssamarbeid... 28 7. NYE UTVIKLINGSOMRÅDER OG BEHOV FOR INNOVASJONER... 30 7.1. Fiskeflåten.... 30 7.2. Passasjertransport... 30 7.3. Kystfrakt... 32 7.4. Offshore servicefartøy (OSV)... 33 7.5. Havforskning, overvåkning og beredskap... 36 5

7.6. Underleverandørsystemene verft, mekanisk industri, tjenesteyting... 38 7.7. Offentlig maritim forvaltning... 40 8. KOBLING OPP MOT NASJONALE FORSKNINGSSATSINGER... 41 9. PRIORITERTE OMRÅDER FOR FORSKNINGSBASERTE INNOVASJONPROSJEKTER I MARITIM NÆRING I NORD... 45 9.1. FOU PÅ NATURFAGLIGE OG TEKNOLOGISKE FAGOMRÅDER... 45 9.2. FOU PÅ BEDRIFTSØKONOMISKE FAGOMRÅDER... 46 9.2.1 Markedsforskning.... 47 9.2.2. Forskning på entreprenørskap og innovasjon.... 48 9.2.3. Forskning på organisasjon og samspill i verdikjeden.... 49 9.2.4. Forskning på innsatsfaktormarkedet og markedsimperfeksjoner... 50 9.3. FOU PÅ SAMFUNNSFAGLIGE FAGOMRÅDER... 51 10. STYRKING AV NORDNORSKE FORSKNINGSMILJØ INNENFOR MARITIM FORSKNING... 53 10.1. Kapasitets- og nettverksbygging i det maritime innovasjonssystemet... 53 10.2. Styrket finansiering av maritim FoU... 54 11. TILTAKSPLAN FOR MARITIM FOU I NORD... 56 11.1. FORSKER I BEDRIFT-ORDNING... 56 11.2. EGEN VRI- MARITIM NORD-VIRKEMIDDEL FOR REGIONAL FOU OG INNOVASJON... 57 11.3. UTVIKLING AV SPESIALISERTE MARITIME FORSKNINGSSTEAM... 57 11.4. ETABLERING AV MARITIMT CAMPUS NORD-NORGE... 57 11.5. ARKTISK-MARITIMT FORSKNINGSFOND... 58 11.6. REPRESENTASJON I STYRENDE ORGANER I FORSKNINGSRÅDET... 58 11.7. AKTIV DELTAKELSE I ARBEIDET MED NY NASJONAL MARITIM STRATEGI... 59 VEDLEGG 1. OVERSIKT OVER AKTUELLE FORSKNINGSPROSJEKTER... 61 6

1. BAKGRUNN OG FORMÅL Dette arbeidet har som siktemål å stimulere til økt nyskaping og verdiskaping i den maritime næring i nord gjennom en bredere satsing på forsknings og utviklingsprosjekter. Den maritime næringen i nord har gjennom sine bransjeorganisasjoner og ikke minst gjennom Maritimt Forum Nord lagt vekt på å styrke landsdelens innsats i det nasjonale FoU-systemet og å bruke FoU til å videreutvikle sin forretningsplattform. Med FoU menes her systematisk arbeid med å skaffe fram ny viten, som i neste omgang danner grunnlag for innovasjoner i form av nye produkter og tjenester, nye eller forbedrede forretningskonsepter, så vel som nye materialer, prosesser og systemer, for bedriften og for samfunnet som helhet. En skiller tradisjonelt mellom grunnforskning av mer eksperimentell og teoretisk karakter som styrker den generelle kunnskapsbasen, anvendt forskning rettet mot bestemte praktiske mål og anvendelser, og utviklingsarbeid som tar steget ut i anvendelse av forskningsbaserte resultater og kommersiell utnyttelse. I dette arbeidet har det vært lagt særlig vekt på mer anvendt forskning og innovasjonsprosjekter. FoU er tett knyttet opp mot innovasjon, som er den nyskaping som konkret finner sted i den enkelte virksomheten når det gjelder marked, produkter, teknologi, prosesser og organisasjon. Her har det vært viktig å se på FoU og innovasjonsaktiviteten ift den eksisterende næringsstruktur og ambisjoner i næringen. 2. NOEN KARAKTERISTIKA VED NORD-NORSK MARITIM NÆRING Den maritime næringen i Nord-Norge er i nasjonal og regional målestokk en omfattende næring, som også bidrar til innovasjon og nyskaping på et bredt sett av områder.samlet sett er maritim næring den tredje største næringen i den nordlige landsdelen. Største fylket er Nordland med rundt 60 % av den maritime næringen i Nord-Norge. Samtidig har næringen i Nord-Norge kommet noe i skyggen av næringen i sør og næringsklyngene på Vestlandet, som både har vært gode på å arbeide med større teknologiske FoU-prosjekter, ikke minst i skjæringspunktet mellom utstyrsleverandører, designselskaper og bygge/utrustningsverft, på nettverksbygging og ikke minst på profilering. Totalt omfatter den maritime næringen i Nord-Norge rundt 130 større bedrifter og rundt 1200 bedrifter totalt innenfor følgende bransjekoder: 7

Shipping 50.101 Utenriks sjøfart med passasjerer 50.102 Innenlandske kystruter med passasjerer 50.201 Utenriks sjøfart med gods 50.202 Innenriks sjøfart med gods 50.203 Slepebåter 50.204 Forsyning/sjøtransporttjenester offshore Verft 2 30.111 Bygging av skip og skrog 2 33.15 Reparasjon/vedlikehold av skip og båter Forretningsmessig tjenesteyting 4 46.692 Engroshandel med skipsutstyr 3 52.221 Drift av havne- og kaianlegg 3 52.223 Forsyningsbaser 3 52.229 Tjenester tilknyttet sjøtransport ellers 3 52.292 Skipsmegling Industri 4 26. Produksjon navigasjonsinstrumenter 4 28. Produksjoner av motorer og turbiner, hydraulikk Totalt hadde nord-norsk maritim næring i 2012 en omsetning på 14,8 mrd,en verdiskaping på 5.1 mrd kroner, og ensysselsetting pånærmere 7300 personer. Økningen i verdiskaping var på rundt 8% fra 2011 1. Dette er svært gledelige tall, etter at det over flere år har vært stagnasjon og til dels nedgang i omsetningen. Tabellennedenfor viser hovedstrukturen i den nordnorske maritime næringen målt ved medlemskap i ulike interesseorganisasjoner.vi ser at landsdelen er svært godt representert når 1 Maritim verdiskapingsbok 2014 8

det gjelder andel sjøfolk. En har 20 % av medlemstallet i sjømannsorganisasjonene, og har dermed landets største tetthet av ansatte i handelsflåten. Ettersom Nord-Norge bare har 10 % av landets befolkning viser dette at landsdelen er en svært viktig rekrutteringsbase for norsk sjøfart.dette har ikke minst sammenheng med Nord-Norges historisk sterke posisjon innenfor fiskeriene, der mange har blitt rekruttert fra fiskebåten og videre inn i handelsflåten. På fiskerisiden er landsdelen dominerende når det gjelder kystfiskeflåten, og er også godt representert innenfor den havgående fiskeflåte. NORGE NORD-NORGE Norsk sjømannsforbund 9900 2000 Rederienes landsforening (hurtigbåt, ferge) 50 7 Hurtigbåtenes rederiforbund 46 15 Fraktefartøyenes rederiforening rederier 270 30 Fiskebåtredernes forbund 207 34 Norges fiskarlag rederier 7000 (medl) 3000 medl,1100fart Norges kystfiskarlag 600 fartøy 4-500 fartøy Verftsringen Nord-Norge- reperasjonsverft 24 (av 40 verft) Norsk industri maritim bransjeforening 120 14 Norske maritime leverandører 36 4 Norges rederiforbund 163 4 Norske maritime eksportører 120 7 INTSOK 215 8 Norske skipsverft (Norwegian shipbuil.) 20 0 Maritimt forum 700 66 Tabell 1. Oversikt over maritime organisasjoner og medlemmer nasjonalt og i Nord- Norge (Kilde: Borch, 2011). Tabell 1 viser at landsdelen også er meget sterkt tilstede når det gjelder ferge- og hurtigbåtdrift. I dette segmentet har en to store nasjonale aktører (Torghatten og Boreal Nord). I tillegg har en svært mange små rederi med bare ett eller to fartøy, mange av disse medlemmer av Hurtigbåtenes rederiforbund. En småskala struktur finner en også innenfor fraktefart med mange små rederi. Rundt tretti rederier i landsdelen er medlemmer av Fraktefartøyenes rederiforening. Hurtigruten er foruten å være en av landets store 9

cruiseaktører og lokomotiv innen maritimt reiseliv også fortsatt en viktig bidragsyter når det gjelder kystnær passasjertransport. På landsiden har Nord-Norge et finmasket nettverk av skipsverft, med seks verft som kan ta opp større båter. Landsdelen har tre verft med dokk, hvorav en overbygd. Det er bare de største verftene som er organisert i maritim bransjeforening i NHO. De fleste har valgt å delta i en egen nordnorsk organisasjon med fokus på faglige spørsmål og kompetanseutvikling, nemlig Verftsringen Nord. Her har det blant annet vært arbeidet med å ivareta miljøsiden, og med sertifiseringsordninger for å kunne ta større og krevende kunder, og blant annet yte tjenester til olje og gassektoren. Når det kommer til utstyrs- og tjenesteleverandører, og ikke minst nybygg og utrustningsverft, står landsdelen svakere. Dette gir seg utslag i manglende deltakelse fra landsdelen i organisasjonen Norske Skipsverft, og Norske Maritime Eksportører, som organiserer utstyrsleverandører som opererer i et internasjonalt marked. Nord-Norge har også få rederi i deepsea shipping segmentet organisert i Norges rederiforbund, og relativt få leverandører til olje og gassektoren med medlemskap i Intsok. Her finner en imidlertid sentrale bidragsytere til oljevernberedskap nasjonalt og internasjonalt som NOFI og Norsk Oljelense. Med økende petroleumsaktivitet i nord ser en konturene av en sterkere satsing på dette området. Paraplyorganisasjonen Maritimt Forum Nord spiller her en aktivt mobiliserende rolle over bransjegrensene med sine rundt femti medlemmer, som også inkluderer offentlige institusjoner. Som vi ser ovenfor har ikke Nord-Norge den samme tetthet av utstyrsprodusenter og bygge/utrustningsverft, men spiller en svært viktig rolle nedstrøms i den maritime næringen når det gjelder operasjon og drift på sentrale områder, en rolle som har vært svakt belyst i de nasjonale presentasjoner av næringen. Viktige bidrag fra den maritime næringen i Nord- Norge finner vi på en rekke områder. 2.1. Sentrale bidragfra landsdelen til nasjonal maritim næring Viktig rekrutteringsbase for kompetente sjøfolk. Nord-Norge er den landsdelen som har størst tetthet av sjøfolk. Tettheten av sjøfolk er det dobbelte av hva en finner i snitt nasjonalt. Landsdelen er sådan en meget viktig rekrutteringsbase for kompetent arbeidskraft i norsk sjøfartsnæring. Samspillet mellom fiskeflåten og handelsflåten er særlig sterk, der fiskeflåten representerer en svært viktig rekrutterings og erfaringsarena for handelsflåten.landsdelen 10

spiller en meget viktig rolle i utdanningssammenheng med sine fire maritime fagskoler. Disse har de siste årene utviklet sterke nettverk mot universitetssektoren for å styrke kapasiteten og få mer fokus på nye fagområder som økonomi og ledelse, blant annet med oppbygging av partnerskap med Universitetet i Nordland. Videre arbeides det ved Universitetet i Tromsø med fokus på teknologisk kompetanse innenfor næringen. Samlet sett utgjør dette nettverket en viktig del av det norske maritime utdanningssystemet. Her har det de siste årene vært arbeidet for å utvikle enda tettere relasjoner i felles campuskonsepter, et arbeid der Maritimt Forum Nord har vært en sterk pådriver. Innovative eiere og investorer fiskeflåten Når det gjelder fartøysiden har landsdelen et nasjonalt tyngdepunkt innenfor kystfiskeriene og havfiskeflåten. Det skjer her en kontinuerlig fornyelse med stadig mer effektive fartøy. Havfiskeflåten har i særlig grad vært innovative i å søke nye fiskeområder, og forskjellig grad av bearbeiding om bord.de har i neste omgang omsatt denne kunnskapen nedstrøms i verdikjeden gjennom å være kompetente bestillere av fartøyer fra designere, verft og utstyrsleverandører. Nordnorske leverandører var fram til syttitallet sterkt med når det gjelder utvikling og bygging av større fiskefartøy. Fortsatt er nordnorske designselskaper med gjennom de to selskapene i Harstad: Polarkonsult og NSK- Nord-norsk skipskonsult, og norske utstyrsleverandører står fortsatt sterkt, men på byggesiden har utenlandske verft, herunder danske, i stadig større grad tatt over byggingen. Dominerende innenfor passasjertrafikk. Det andre tunge driftsområdet i landsdelen er innenfor kystnær passasjertransport.. Et eksempel her er Torghatten ASA, som har utviklet seg til å bli landets største passasjertransportselskap etter overtakelsen av Widerøe. Den andre store aktøren er Boreal som del av et internasjonalt konsern.innenfor passasjertrafikk bidrar en aktivt med nyskaping innen ferge og hurtigbåtdrift. Her er det et tett samspill mellom rederiene, fylkeskommunene og Statens vegvesen på etterspørselssiden, og vestlandske designere og verft på tilbudssiden. Nyskapingsarbeidet har ikke minst vært knyttet til mer miljøvennlig drift. Eksempler her er fire store LNG-drevne, lukkede ferger i Vestfjordbassenget i Nordland i et samarbeid mellom Torghatten Nord og Statens vegvesen, og hurtigbåter med karbonskrog i et samarbeid mellom Boreal og Troms fylkeskommune. Videre representerer Hurtigruten fortsatt en innovatør innenfor maritime reiseliv og opplevelsescruise. 11

Regionalt tilpasset verftsindustri og maritim tjenesteyting.på verftssiden har Nord-Norge et stort antall vedlikeholdsverft spredt langs hele kysten. Flere av disse var tidligere aktive innen fartøybygging.verftene har god dokk-kapasitet tilpasset fiskeflåten og oppdrag knyttet til ferge- og hurtigbåtvedlikehold. Det har de siste årene vært gjort omfattende innovasjoner i verftene knyttet til nye markedsområder, som også innbefatter investeringer i økt kapasitet. Eksempler her er Westcon Helgeland og verftsmiljøet i Tromsø med fokus på vedlikeholdsarbeid knyttet til oljeplattformer, og Skarvik mek. i Svolvær med vedlikeholdsoppdrag knyttet til Kystvakten. Det er også en begrenset nybyggsaktivitet. Bedriften Grovfjord mek verksted har funnet en interessant nisje knyttet til fartøybygging av spesialtilpassede fôrbåter for fiskeoppdrett, samt transportfartøy for vindmølleparker. Denne bedriften har sterke koblinger til det teknologiske fagmiljøet i Trondheim. Det er også en vissutstyrsproduksjoni landsdelen. Rapp-gruppen i Bodø er et eksempel på dette med sin winchproduksjon og branndører for et internasjonalt marked. Denne bedriften satser offensivt på FoU-basert produktutvikling og nye markeder, blant annet innenfor olje og gassrelatert virksomhet.innenfor maritim tjenesteyting er elektrobedriftene i landsdelen viktige aktører i et stort marked, inklusiv olje og gass, med Elektro i Bodø som toneangivende aktør. Innenfor skipshandel har bedriften Kraemer Maritime i Tromsø ekspandert nasjonalt gjennom organisatoriske og driftstekniske innovasjoner med stor suksess. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting som bank, finans og skipsmegling er miljøene i nord relativt små. Erfarne skipsmeglermiljø finner en imidlertid på Mo og i Tromsø knyttet til nærskipsfarten. I bankene i nord er det også maritim kompetanse knyttet til finansiering av særlig fiskebåter og passasjerfartøy. Sentrum for maritim beredskap. Nord-Norge og særlig Nordland spiller en meget viktig rolle innenfor maritim beredskap. Flere av de mest sentrale beredskapsinstitusjonene har sin forankring i landsdelen. Dette gjelder blant annet Hovedredningssentralen for Nord-Norge, 330-skvadronen med sine redningshelikopter, Forsvarets operative hovedkvarter, jagerflybase, Orion overvåkningsfly, og ikke minst Kystvakten med sine fjorten skip. Det skjer her en stadig utvikling knyttet til å styrke beredskapsarbeidet. Her er det et tett samarbeid i skjæringspunktet mellom privat og offentlig beredskap med utgangspunkt i et stadig større ansvarsområde og økt trafikk i nordområdene. Et av de maritime næringsområdene der det er sterkest teknologisk innovasjon i landsdelen er innenfor oljevernberedskap. Her har en to oljelenseprodusenter, Norlense og NOFI, som hevder seg i internasjonale markeder gjennom høy FoU-innsats. 12

Nasjonal innsats i det maritime innovasjonssystemet i nord.de siste årene har det vært styrking av FoU-kapasiteten rettet mot maritim næring ved de to universitetene i Nord-Norge og ved Høgskolen i Narvik. Interne ressurser i universitetene i form av forskningsledelse og doktorgradsstipendiater, bidrag fra Regionale forskningsfond, fylkeskommuner og partnerskap med næringsaktører har gitt grunnlag for flere større forskningsprosjekter støttet av forskningsrådet og andre nasjonale midler. De tre offshorerederiene i landsdelen har vært aktivt med i flere satsinger. Den mest aktive av disse er Troms Offshore, som deltar i begge de forskningsprosjekter som er finansiert av forskningsrådets Maroff-program. Disse to prosjektene er innenfor tema som har vært prioritert i den maritime FoU-planen og Maritimt Forum Nord har vært en aktiv pådriver i utviklingen av bedrift-universitetspartnerskapene. Det samme gjelder innenfor beredskap der det siste året har vært etablert to store prosjekter knyttet til maritim beredskap i nordområdene i et spleiselag mellom Utenriksdepartementet, Nordland fylkeskommune og næringsliv. Det økte fokus på kommersiell aktivitet i nord ikke minst knyttet til olje og gassutvinning i Barentshavet bringer inn mer fokus på FoU også rettet mot maritim næring. For de bedrifter som driver nyutvikling er Innovasjon Norge-midler og Skatte-Funn svært viktig. Kunnskaps og forskningsparkene spiller en viktig rolle som nettverksbygger knyttet til utviklingsprosjekter. I 2013 ble de etablert et Arena-prosjekt finansiert av Innovasjon Norge med formål å bygge en arktisk-maritim klynge. Maritimt Forum Nord er prosjekteier. 2.2. Områder der maritim næring i landsdelen har et utviklingspotensial Maritim FoU-satsing i hele verdikjeden. FoU-utfordringene i den nordlige landsdelen er blant annet knyttet til at næringen er fragmentert med mange mindre og spesialiserte bedrifter i geografisk avgrensede markeder. En annen utfordring er at en har få bedrifter som er rettet mot mer avansert utstyrproduksjon og bygging/utrustning av skip, for eksempel innenfor mekanisk industri. Dette gjør at en har få FoU-lokomotiver innenfor verft og utstyrsleverandører. Samtidig er det en rekke bedrifter som ønsker å få oppfølging i forhold til å komme i gang. Tilgang på nødvendig kompetanse er fortsatt en utfordring. Det er begrensninger knyttet til utdanningsnivået i næringslivet i nord, der antallet med mastergrad er betydelig lavere enn nasjonalt. Dette, sammen med små ledelsesgrupper gir en begrenset kontaktflate opp mot FoU-miljøene. Det kan derfor være behov for å styrke bedriftene med FoU- 13

kompetent personell. Landsdelens næringsliv har ikke klart å mobilisere ressurser til maritime gaveprofessorat som spleiselag mellom Stat og næringsliv. Av de tyve gaveprofessorater som er opprettet finansiert av Staten og bedrifter er ingen blitt allokert til Nord-Norge. I Nordland har Nordland fylkeskommune bevilget midler til et gaveprofessorat i maritim økonomi. Det har hittil ikke lykkes å få næringslivet i landsdelen til å bidra med sin andel av finansieringen. Utfordringen når det gjelder mangelen på forskningsressurser illustreres godt av tall fra Nordland, som viser at en i fylket i 2010 hadde 7 forskere/faglig personale pr 1000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet var 18. Antallet personer med doktorgrad var 0,01 % mens gjennomsnittet nasjonalt var tre ganger så høyt. Det er derfor et stort behov for å få styrket både etterspørselssiden og prosjektlederkapasiteten i bedriftene, og å styrke forskningsmiljøenes kapasitet rettet mot maritim sektor. Fra små, skrittvise innovasjoner til FoU-basert nyskaping. Verdiskapingsrapporten for maritim næring i de fire nordligste fylkene som Maritimt Forum Nord og Landsdelsutvalget stod bak i 2009 viste at volumet på den mer systematiserte prosjektrettede forskning er relativ lav. Det kom også fram at det er et begrenset samarbeid mellom landsdelens forskningsmiljø og næringslivet. En konsekvens av dette har også vært at nordnorske bedrifter har vært relativt lite aktive på FoU-siden innenfor de nasjonale innovasjons- og forskningssatsingene. Statistikk fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd viser at verken forskningsinstitutter eller bedrifter er spesielt aktive i å utnytte de rundt 250 mill kroner som årlig bevilges til maritime FoU- og innovasjonsformål nasjonalt, og støtteordninger som Skatte-FUNN og Industrielle utviklingskontrakter. Dette kan ha med markedsføringen av disse verktøyene å gjøre, men også mye med at det mangler samarbeidsnettverk som gjør bedriftene søkegode. Her har bransjeforeningene og de større bedriftene en viktig mobilisering- og nettverksbyggende oppgave å gjøre. En annen hindring vurdert fra bedriftenes side er at det er for store krav til dokumentasjon og for tidkrevende ift potensiell gevinst å gå gjennom en søkeprosess. Oppfølging ift nettverksbygging og dokumentasjon blir her svært viktig. Lærdom fra og synergier med den marine næringen. Den manglende satsing på maritim næring står i sterk kontrast til innsatsen for en annen sjøbasert næring, nemlig de marine næringer, og særlig havbruk. Innenfor lakseoppdrett og andre oppdrettsarter har det vært et stort antall forskningsprogrammer, det er etablert flere forskningsinstitutt i landsdelen, og den marine næringen har tunge fakultet ved landsdelens to universiteter. Den maritime næringen 14

har således manglet mye av den ekspertisen og kapasiteten som er nødvendig i forskningsmiljøene for å initiere næringsrettet FoU-samarbeid, jobbe fram konkrete FoUprosjekter og å sørge for disse bidrar til konkrete innovasjoner i bedriftene. Et unntak her er byggeverftet Grovfjord mek. Verksted, som gjennom omfattende innovasjonsarbeid og lang erfaring fra Sintef-Marintek har vært eksponent for radikal innovasjon gjennom å gå fra å bygge mindre fiskebåter til å utvikle fôringsbåter for oppdrettsnæringen og hurtiggående servicefartøy for vindmølleparker. Denne bedriften er også aktiv innenfor Skatte-Funn programmene. Ser en på de marine næringene og eksemplet ovenfor er det grunn til å anta at den maritimenæringenhar et uutnyttet potensial knyttet til en forskningsbasert kompetanse- og innovasjonssatsing. Noe av utfordringene framover vil være å få styrket relasjonene og møteplassene mellom næringsaktørene og forskningsmiljøene. Arbeidet med en maritim FoUplan inngår derfor som en del av en større satsing på et arktisk-maritimt klyngearbeid der en samler de maritime bedriftene, forvaltning, organisasjoner, utdanning og FoU-miljø i en målrettet satsing inn mot framtidige muligheter i nordområdene. Dette vil gi et godt fundament for videre bedriftsstyrt FoU-satsing. Fiskeri og havbruksnæringen har etablert sitt eget Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond. Dette er noe som de maritime bransjene også bør kunne vurdere. 15

3. NORD-NORSK MARITIM NÆRINGSDELTAKELSE I NASJONALE FOU- SATSINGER Som diskutert foran har de nordnorske bedriftene i stor grad fulgt en skrittvis og lukket innovasjonsstrategi der nyskapingsarbeid har kommet gjennom små forbedringer i produktspekter, ny produksjonsteknologi i forbindelse med utvidelser og modernisering, og et godt samarbeid med underleverandørsystemet når det gjelder ny kompetanse. En finner dermed færre eksterne samarbeidsprosjekter og utskilte FoU-prosjekter i landsdelen enn det en finner i andre deler av den maritime næringen der særlig utstyrsleverandørene driver et omfattende FoU-arbeid. Denne innovasjonstilnærmingen gjør seg også uttrykk i at begrenset engasjement i nasjonale FoU-programmer som Skattefunn og Maroff-programmet. Statistikken nedenfor viser antallet aktive skattefunnprosjekter i Nord-Norge de siste årene. 2010 2011 2012 2013 Nordland 15 (7) 19 (5) 9 (1) 8 (4) Troms 4 (2) 7 (3) 2 (1) 4 (4) Finnmark 2 (0) 1 (0) 2 (1) 0 (0) Totalt 22(9) 27 (8) 13 (3) 12 (8) Tabell 2. Fordelingen av Skatte-funn prosjekter for maritim næring og petroleum i Nord-Norge (antallet petroleumsprosjekter i parentes) 2 Tallene ovenfor viser at det har vært en nedgang de to siste årene i antallet prosjekter i maritim næring, mens antallet petroleumsrettede prosjekter ser ut til å holde seg rimelig stabilt. Nasjonalt var det en økning fra 2011 til 2012 på 31% i antallet nye prosjekter, mens det altså i Nord-Norge var en halvering. Vi ser også at det er de maritime bedriftene i Nordland som dominer, mens Finnmark kommer veldig dårlig ut. 2 Det kan være et visst overlapp mellom bransjekoden for maritimt og for petroleum avhengig av hvordan bedriftene selv koder sine prosjekter. 16

Når det gjelder forskningsprogrammer i Norges forskningsråd er nivået svært lavt. I 2013 ble det innvilget midler til et kompetanseprosjekt (forskningsstyrt) innenfor offshore logistikkledelse i nordområdene ledet av Handelshøgskolen, Universitetet i Nordland. I 2014 ble innvilget et innovasjonsprosjekt ledet av Troms Offshore innenfor fartøy-vinterisering og bruk av sensorer. Dette er de første prosjektene som har vært bevilget til nordnorske fagmiljø og bedrifter. Innenfor det nyetablerte Arena-prosjektet Arktisk-maritim klynge finansiert av Innovasjon Norge er det arbeidet fram flere mindre FoU-prosjekter som en nå arbeider med å få i gang. Her vil det kunne ligge en kime til større nasjonale prosjekter. Vi ser også at et mindre knippe bedrifter som Troms Offshore, oljelensebedriftene Norlense og NOFI og utstyrsleverandører som Rapp-gruppen går igjen når det gjelder engasjement i FoU-prosjekter og større innovasjonsnettverk. Det generelle bilde er imidlertid at den maritime næringen i Nord-Norge fortsatt har problemer med å komme i gang med mer omfattende FoU-relaterte prosjekter og med eksternt FoU-samarbeid. En får dermed ikke bidratt så mye som en kunne til den nasjonale innovasjonssatsingen, og får heller ikke ta del i de relativt store statlige ressursene som bevilges årlig. 17

4. MYNDIGHETENES AMBISJONER NÅR DET GJELDER MARITIM FOU I NORD En FoU-plan krever en forankring i behovene til den maritime næring og i de utfordringer og muligheter som ligger i maritim aktivitet i nordområdene i årene som kommer, som belyst i Regjeringens Nordområdemelding fremlagt høsten 2011 3. FoU-arbeidet i nord har blitt knyttet opp mot nasjonale satsinger som Marut Regjeringens råd for maritim næring nasjonale plan for maritim FoU Maritim 21. Her er det etablert en egen satsing rettet mot nordområdene. Det strategiske policydokumentet Stø kurs fra Nærings og Handelsdepartementet i 2007 har de siste årene vært et viktig utgangspunkt for nasjonal FoU-satsing. Sentralt i dette dokumentet er politikkutvikling for maritim sektor innen miljøvennlig verdiskaping, fiskeri og oppdrett, fornybar energi til havs og en oppmerksomhet rundt endringer i global arbeidsdeling. Videre er det viktig å koble seg opp mot internasjonale satsinger, blant annet innenfor EUs programmer.en satsing innenfor Horizon 2020-programmene krever imidlertid en mer omfattende forskningsinfrastruktur. Både regjeringens Stø Kurs og forskningsrådets MAROFF 2 vektlegger utviklingen i nord. Dokumentene er relativt samstemte i sin framheving av betydningen av issmelting, olje og gassnæringens inntog, nye former for utnytting av marine ressurser og det nye geopolitiske sentrum i nord. Begge dokumentene trekker også fram to store utfordringer og mangler i 4 nordområdepolitikken (se også Regjeringens Nordområdemelding fremlagt høsten 2011 ). Til tross for fokuset på nordområdene mangler det imidlertid en klar vilje til å sørge for den nødvendige maritime forskningsinfrastruktur i nord, og en forankring i næringslivet i landsdelen gjennom egne FoU-programsatsinger. I Forskningsrådet sine maritimt rettede programmer er det ikke noen klar målsetting om å sikre en bredere geografisk forankring av innovasjons og FoU-innsatsen. Vi finner heller ikke klare ambisjoner i Regjeringens Stø kursstrategi. 3 Meld. St. 7 (2011-2012), Nordområdene - visjon og virkemidler. 4 Meld. St. 7 (2011-2012), Nordområdene - visjon og virkemidler. 18

Regjeringen Solberg har nå bebudet en ny nasjonal strategi for maritim næring. Det er viktig at nordnorsk maritim næring sin særegne kompetanse og utviklingspotensial kommer sterkere inn her. 19

5. UTVIKLINGSPOTENSIAL I DEN MARITIME NÆRING I NORD De kommende årene forventes en økt verdiskaping innenfor flere områder, både når det gjelder passasjertransport, fiskeri, kysttransport, forskning og kystvakt, og ikke minst innenfor olje-og gassvirksomhet i det nordlige Norskehavet og Barentshavet med en økende offshore serviceflåte og flere plattformer og installasjoner. Dette gjenspeiles blant annet i mekanisk industri og verftsindustrien der det investeres betydelige beløp i både fysisk kapasitet og kompetanse. I lys av disse utsiktene er det nødvendig å diskutere om næringen har de nødvendige innsatsfaktorer og den nødvendige kraft for mer radikale innovasjoner rettet mot nye forretningsområder. Det er også viktig å vurdere hvordan innovasjonssystemet fungerer rundt bedriftene, og utdanningsinstitusjonenes muligheter til å sikre rekrutteringen og gi en forskningsbasert utdanning. Det er også viktig å få frem innovasjonssamspillet mellom privat og offentlig sektor, for eksempel innenfor et område som beredskap.det ligger også spennende muligheter i tverrfaglig erfaringsutveksling og samarbeid, som gir mulighet til å tenke større og mer helhetlig. For eksempel kan det være svært interessant å koble miljø- og oljevernberedskapskompetanse tettere sammen, der man ved en satsning kan legge til rette for kunnskapsproduksjon på internasjonalt nivå. I det følgende gjøres en gjennomgang av maritim næring i den nordlige landsdel, mulige utviklingsområder, og forskningsbehov som kan utkrystalliseres ut fra både dagens ressurser og fremtidens behov. Maritim næring spiller en svært viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting i de fire nordligste fylkene. Det dreier seg om den 4. største næring i landsdelen når en tar med offentlig sektor, med totalt rundt 10.000 ansatte, 14 milliarder i omsetning (2009) og 7 % av samlet verdiskaping i landsdelen.aktiviteten i nordnorsk maritim næring har vært relativt stabil. Noen sektorer som kystbulk og den havgående fiskeflåte har vært gjennom krevende perioder og en omfattende strukturrasjonalisering, mens for eksempel passasjertransport (ferge, hurtigbåt) har styrket sin posisjon. Innovasjonsaktiviteten skjer først og fremst gjennomkontinuerlige forbedringer i den enkelte bedrift for å styrke verdiskapingen, slå gjennom på nye markedsområder og øke kostnadseffektiviteten. 20

5.1. Havgående fiskeflåte. Den nordnorske fiskeflåten har vært gjennom en svært omfattende reduksjon i antall fartøy knyttet til sterkt fluktuerende fiskeressurser og stor overkapasitet. Dette har vært en smertefull prosess for fiskebåtrederiene så vel som for deres under-leverandører, da særlig verftene. Resultatet er imidlertid blitt en mer moderne og ressurstilpasset havgående fiskeflåte, med gode fremtidsutsikter knyttet til økende fiskebestander.dette gir også positive ringvirkninger for verft, utstyrs- og tjeneste-leverandører. Det skjer en sterk teknologiutvikling knyttet til fangst og dekksmaskineri, til skrog og framdriftssystemer, og når det gjelder foredling om bord. Dette gir med behov for høyere kompetanse, også i underleverandørsystemet og knyttet til drift og organisasjon. 5.2. Passasjertransport og cruise Innenfor passasjertransport har det på markedssiden vært en krevende overgang til anbudsregimer med sterk priskonkurranse. Her har det vært en nasjonal fusjonsbølge der nordnorske rederi har kommet godt ut, med Torghatten-konsernet som en ledende nasjonal aktør. Det er og en sterk nordnorsk representasjon innenfor det nasjonale konsernet Boreal. Hurtigruten som nasjonalt lokomotiv innenfor kysttransport reiseliv har vært gjennom en prosess med sterk satsing i nye markeder, samtidig med kostnadskutt. De har også høstet omfattende erfaring med opplevelsescruise i Arktis og Antarktis med flere båter, og med Fram som spesialisert fartøy i disse farvannene. Kundegrunnlaget for Hurtigruten har blitt sterkt forbedret den siste tiden, og faller også sammen med en betydelig satsing på reiselivssiden i landsdelen. Her fungerer Hurtigruten som en sentral kunnskapsaktør langs kysten, ikke minst gjennom et stort antall lærlinger og kadetter om bord. Etter hvert vil det bli behov for fornyelse i flåten. 5.3. Offshore. På offshoresiden har en ikke hatt den samme sterke utvikling i Nord-Norge som på Vestlandet. Landsdelen har imidlertid spilt en viktig rolle når det gjelder å bidra med sjøfolk til denne sektoren. Videre har en to veletablerte managementselskap samt ytterligere to eierselskap for offshorefartøy. Disse representerer en viktig plattform for satsing med en 21