MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland

Transkript

1 MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland

2 Innhold: Hva skjer i maritim næring i nord Hva er utdanningsbehovet? Byggeklosser for nye forretningsplattformer Innovasjon i maritim næring Framtidige markedssatsinger og operasjonsområder Utdanning og forskning som plattform for klyngebygging

3 Hva skjer i maritim næring i nord?

4 Nord-norsk maritim næring-særtrekk Svært stor andel av norske sjøfolk (20%) Dominerende posisjon innenfor fiskeflåten Meget sterk innen passasjertransport Hovedarena for kystvakt og forskning Hurtigruten lokomotiv innenfor cruise God posisjon når det gjelder kystgods/bulk Stort antall reparasjonsverft og noen toneangivende utstyrsleverandører En økende aktivitet innenfor offshore Økende vilje til nyinvesteringer

5 Troms Offshore Torghatten Hurtigruten Kystvakt/Forsvar Chriship Prestfjord Seaworks

6 Grovfjord mek Langset-Hammerfest industriservice

7 Hva vil skje i nord de kommende årene?

8 Ekspansjon innenfor mange operasjonstyper 1. Torskefiskerier og sildefiskeriene - stadig større bestander og stadig lengre nord (81 grader) 2. Cruise i Svalbardområdet - flere og større fartøy 3. Økt polar og marin forskning 4. Kystvakt/overvåkning/beredskap fra Grønlandsstredet til Østhavet opp til 90ºN 5. Mer godstrafikk på sjø- transitt 6. Olje og gassaktivitet på hele Nordkalotten -tyngdepunkt i Norskehavet og Barentshavet

9

10 Rystad Energy: Total forventet investeringer i Barentshavet

11 Operasjonsområder med visse utfordringer

12 IMO GUIDELINES IN ARCTIC ICE-COVERED WATERS-POLAR CODE

13 Operasjonsområder Usikkerhet/ Turbulens/ manglende forutsigbarhet Greenland North East Barents Sea East and North Greenland NW Barents Sea South Lofoten North Sea Norwegian Sea Mexican Gulf Kompleksitet -antall faktorer vi må forholde oss til/bredt samfunnsansvar

14 Hvordan skaper vi fundamentet for nærings- og bedriftsutvikling i nordområdene?

15 OMGIVELSER BEDRIFTEN MARKEDS- INNOVASJONER KOMPETANSE TEKNOLOGI KAPITAL INNSATS- INNOVASJONER OMFORMINGS- PROSESSER PROSESS-INNOVASJONER PRODUKTER/ TJENESTER/ KUNDERELASJONER PRODUKT INNOVASJONER TJENESTE- INNOVASJONER ORGANISATORISKE INNOVASJONER AVDELINGER -PARTNERSKAP 1. INNOVASJONSOMRÅDER?

16 NYE FORRETNINGSPLATTFORMER Sentrale innsatsområder: 1. Innovasjonsorientering internt i bedrifter -fra mange små skritt til radikale sprang 2. Skaffe seg de beste innsatsfaktorene: Organisasjon og ledelse, Kapital, Kompetanse 3. Tett samspill med krevende kunder relasjonsmarkedsføring, ideutveksling,uttesting 4. En entreprenøriell orientering -se muligheter, gripe sjansen, ta risiko 5. Bruke tid på samspill i utviklingsnettverk -fra løs bransjeorganisering til FoU-partnerskap

17 Har vi de kompetanseressurser vi trenger?

18 Store regionale forskjeller i maritim utdanning og FoU-kapasitet Sør-Norge Nord-Norge Høyere maritim utdanning 3 institusjoner 1 institusjon Tromsø Ny aktør 2013:UiN Andel nautiske offiserer med høgskoleeksamen Tilbud innenfor maritim økonomi Samarbeid fagskoleruniversitet 40% 20% 2013: 15 nye pr år 6 institusjoner 0 Fra 2012: UiN Ved alle de tre maritime høgskoler Begrenset Fra 2012 i nord Antall gaveprofessorat 20 0 Fra 2013: UiN Offentlig finansiert maritim forskning Samarbeid maritimt næringsliv mill kr Svært begrenset 2013: Maroff Sterke klyngestrukturer Svært begrenset Fra 2013: IN-Arena

19 Radikal, bredskala innovasjon og innovasjon på nye temaområder kan oppnås gjennom åpne innovasjonsprosjekter =>samarbeid bedrift, myndigheter, utdanning og FoU-miljø (Tripple Helix)

20 Maritimt utdanningssamarbeid 1. Mellom universitet og fagskoler Universitetene sammen med maritime fagskoler 2. Mellom universitetene/høgskolene/ forskningsinstituttene samarbeidsavtaler MARKOM Nasjonale og internasjonale kompetansenettverk

21 MARITIMT CAMPUS BODØ Bodin maritime fagskole + Universitetet i Nordland -tilbyr fleksible grunn- og videreutdanningskonsepter Støtte: Nordland fylkeskommune Maritimt Forum Nord næringsliv

22 Nye studietilbud ved UiN 1. Videreutdanningstilbud Årsstudium i maritim økonomi og ledelse H-2012 Sjøoffiserer og ansatte rederiorganisasjoner 2. Ny grunnutdanning for sjøoffiserer 1. Bachelor nautikk, økonomi og ledelse H Bachelor skipsteknisk drift og ledelse H Mastergradstilbud Høst Teknologiledelse, Samfunnsberedskap 4. Doktorgradsutdanning H-2013 Skreddersom doktorgradsstipendiater HHB

23 Akademisk doktorgrad (PhD) Næringsforankret doktorgrad (PhD) Komplett utdanningsløp -fra fagbrev til doktorgrad PhD 3-4 år skreddersøm forskerutdanning 2-årig Erfaringsmaster eller Master of Science (MBA, teknologiledelse, Sikkerhetsledelse) Bachelor: 80 poeng fordypning Økonomi og ledelse 2-årig maritim fagskole Nautikk/skipsteknikk Full bachelor Samlesing fagskole190 poeng Forkurs realfag (Maritimt fagbrev) Forkurs maritim (Allmennfag) (Realkompetanse)

24 Kompetanseoppbygging UiN Tre nye professorater (ledelse, logistikk og kald klimateknologi) Gjesteprofessorater (nautikk, logistikk) Nytt maritimt gaveprofessorat Doktorgradsstipendiater (maritim økonomi, logistikk/operasjonsledelse, finans) Bred satsing på samfunnssikkerhet og beredskap Videreutdanningsplan for faglærere i maritim fagskole

25 Hva kreves på forskningssiden? 1. Skreddersøm av forskerkompetanse knyttet til maritime markedsområder 2. Samspill mellom teknologi, økonomi og samfunnsforskning 3. Betydelig kapasitetsoppbygging innen maritim utdanning og forskning i nord 4. Utvikling av et regionalt innovasjonssystem og en maritim klyngestruktur

26 Eksempel på FoU-samarbeid (1): Eks: Operasjonell offshore logistikk i nordområdene -initiert av Universitetet i Nordland og Troms Offshore -fire norske og to utenlandske universitet -finansiering fra forskningsrådet og fem - bedriftspartnere TO, ENI, DOF, CS, NSO (7.1 mill) Eks: Maritim beredskap i nord -initiert av Nordland fylkeskommune og Nordområdesenteret, HHB, Universitetet i Nordland -Partnere: UoG, UNIS, UoM, UoA,, UiT, FHS, PHS

27 Eksempel på FoU-samarbeid (2): Felles nettverksatsinger Arktisk-maritim klynge Initiert av MFN Nord Utvikling av samarbeidsnettverk Arena prosjekt Innovasjon Norge FoU-plan for maritim næring i nord Maritim 21 -Maritime operasjoner i Nord SARINOR-fokus på søk- og redningsteknologi i nordområdene

28 Veien videre 1. Proaktiv satsing- skape engasjement i og bidra til strategisk retning i bedriftene: -bransjeorganisasjoner, offentlige myndigheter og FoU-miljø 2. Forskningsgrupper med bedriftsallianser Skape konsortier og finansieringsopplegg 3. Langsiktig opptrappingsplan for arktisk, maritim FoU- egen programsatsing

29 Konklusjon Det er stort potensial for å utvikle den maritime nærings konkurransefortrinn i nord Krav til mobilisering innenfor innovasjon med økt fokus på åpen, FoU-basert innovasjon Må utvikle et regionalt innovasjonssystem og skape tette klyngestrukturer Utdanning og forskningsmiljøene må styrke sin kapasitet og utvikle sine relasjoner til bedriftene Allianser og spleiselag mellom bedrifter, det offentlige og FoU-miljø nødvendig for raskt å kunne utnytte potensialet