Rotpersille, Pastinakk & Runde Rødbeter

Like dokumenter
Olje- og proteinvekster

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

WATERMARK. Fuktighetsmåler i jord Installasjons- og bruksmanual

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Dyrkingsveiledning April Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

135 sorter på 15 mål med 450 hjelpere. Med gartnerne Greg Bråthen og Kurt Oppdøl

«Økologiske bringebær»

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Økologisk dyrking av grønnsaker

Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997.

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Gjødslingsmøter 2016

Kinakål fortsatt. Lus

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Fosfor og kalium. Startgjødsling til korn. Innledning. Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Plantevernplan Grønnsaker på friland

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving Ugrasmidler.

Vanning til grønnsaker

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

NM i speiding. Totall resultat: Oppgave navn: Praktisk 2. Patrulje nr: Patrulje navn: Gruppe: Krets: Poeng for oppgaven. Trekk.

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Bruk av kompost til hagebruksvekster

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

2. Parkanlegg med mange elementer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Vurderinger rundt bruk av Fenix og Sencor i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Gjødslingskonsepter i hvete

Monteringsanvisning. Brukerveiledning. Vannsystempakke 230V

Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Gjødsling Gaute Myren 1

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster

Økologisk frøavl av engsvingel

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Vekstnytt grønnsaker

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Bakervarer for storhusholdning

Legge i flerbruksmateren

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Transkript:

Rotpersille, Pastinakk & Runde Rødbeter Rotpersille/ Pastinakk og Rødbete Jord og jordarbeiding Såing Dyrkningsmetoder og planteavstand Gjødsling Sorter Plantevern : Ugras, Sopp, Skadedyr Vanning Høsting Lagring

Pastinakk og Rotpersille

Jord og Jordarbeiding Dypt matjordlag m/ god jordstruktur Lavt steininnhold Ikke utsatt for klump eller skorpedanning Silt, silt- eller moldholdig sandjord Lett sandjord v/ vanntilgang Optimalt vekstskifte 6-7 år Surjordskader, ph > 5,5

Såing Rotpersille Sentspirende frø Forspirte frø Dårlig spireprosent Så på 1,5/2 2,5 cm Fuktig såbed Piller/naturfrø Såtidspunkt Jordtemperatur Pastinakk Sentspirende frø Pilletert/naturfrø Så på 1-2 cm Fuktig såbed Såtidspunkt

Dyrkingsmetoder og planteavstand - Rotpersille Bed/seng: To eller tre rader på senga Enkeltrader/dobbelrader Enkelrad Optimalt 5 cm mellom frøene til konsum. Dobbelrad 7 cm mellom radene, 6-7 cm mellom frøene 20-30 planter pr løpem. Drill: Enkeltrad Dobbelrad

Dyrkingsmetoder og planteavstand - Pastinakk Seng/bed: To eller tre enkeltrader Drill: Enkeltrad 8-10 cm mellom plantene er ønskelig til konsum Flatland: God jordstruktur Nedbør

Gjødsling Rotpersille NPK: 10-14,3-4,12-16 Pastinakk NPK: 10-14,3-4,14-18 Jordart, Jordanalyser, forgrøde Delgjødsling 50-70% av fullgjødsel før såing, resten etter oppspiring Siste rest N i August som Bor-Kalksalpeter eller Opti-Kas (langtidsvirkende N) Kraftig vekst utover i sesongen krever N seint. Best med langtidsvirkende N i August Bor Utsatt for surjordskader bruk klorfattig gjødsel

Sorter Rotpersille Lengde, fylling, form, glatthet, farge, ris, resistens Arat Tidligst Bra gras fin bunterot Eagle Ligner Berliner Bero Litt mer fylt Berliner Bero Litt kraftigere gras enn Eagle

Sorter Pastinakk Lengde, fylling, form, glatthet, farge, ris Archer Hovedsort Gladiator White Gem Paragon

Plantevern - UGRAS Falskt såbed hvis tid. Kjemisk Sjekk ALLTID etikett og sprøyteplan Off-Label på Fenix ut 2012 Mekanisk Vær tidlig ute!

Plantevern - Sopp Forebyggende: Avstand ikke få for tett kultur Vekstskifte ph Kjemisk: Beiset frø Ridomil Gold Granulat over frøet ved såing (Rotpersille) Amistar/Signum Thiovit Jet

Plantevern - Skadedyr Gulrotflue Bruk gule limfeller i kant og inne i åkeren Gulrotsuger Kan se krusesyke i rotpersille og pastinakk Lus Enkelte år Kilde: GaFa

Vanning Rotpersille Ømfintlig for tørke Vekststans Greina røtter Spirevanning Må ha vann helt ned til under røttene Først begynt å vanne fortsett med det!! Teori/praksis Pastinakk Ikke mest ømfintlig for tørke, men på lette jordarter bør det være tilgang på vann Generelt for pastinakk og rotpersille: Vanning først i juli kan redusere angrep av jordflylarver (hvis angrepsår) Vanning mot flatskurv

Rotpersille Buntevare Handhøsting Vannbeholdere vask -> Lagervare Høste for hand: Langtidslagring Maskinopptak Mer skader kortere lagring Ikke tørke ut Rett i skygge/lager Høsting Pastinakk Som hos Rotpersille Frosttolerant

LAGER 0 C og 98-100 % RL Utsatt for uttørking. Fuktig lager eller: Plastfora kasser før fylling Pallehette over kassa etter fylling Kan sette inn 2-3 dreneringsrør for å drenere ut luft/overflødig fuktighet. Husk: temperatur i kassa er ofte 1-2 grader høyre enn i rommet ved bruk av plast! Målinger /følere i kassene Tin opp før vask og Lagringstid levering Pastinakk kan lagres på jordet under halmdekke

RUNDE RØDBETER

Jord og Jordarbeiding Kan dyrkes på de fleste jordtyper Moldrik sand,silt eller morenejord er best Lett sandjord - vann Leirjord og stein kan gi ujevne, kantete beter God jordstruktur Godt drenert Vekstskifte 4-5 år Utsatt for surjordskader ph bør ligge over 6 Bed/seng, Drill, Flatmark

Polygerme Såing Spirer mer enn 100% (flere frø pr. frukt) Størrelsesortert frø (slipt frø) Monogerme sorter i prøving Varm jord (min 8-10 C) midten av mai Kan så frem til St.Hans (etter tidligkulturer) 75-100 frø/gram Vanligst med 1-1,4 kg/daa Fuktig såbed Tromle viktig med god kontakt frø/jord

Dyrkingsmetoder & planteavstand Bed/Seng: 2-3 enkeltrader på senga (35-50 cm avstand) Drill 65-70 cm radavstand Flatmark God jordstruktur og drenering Nedbørfattige distrikt Avstand: Avhenger av ønsket størrelse 5-6(10) cm mellom fruktene/frøene Sådybde 2-3 cm

Gjødsling NPK: 12-16, 2-4, 14-18 BOR 150-250 g/daa (evt. mer ved svake tall og lett jord, mye nedbør) Annen mikronæring Mg, Mn, Na, Ca Jordart, Jordanalyser, forgrøde, radavstand, plantetetthet og ønsket størrelse Delgjødsling N og også K på lett jord Utsatt for surjordskader bruk klorfattig gjødsel

Sorter Jevnhet, form, glatthet, farge, bladverk, stokk, sykdom Pablo Action Boro Hovedsort

Plantevern - ugras Falskt såbed Kjemisk Les plantevernplan og godkjent etikett NØYE før bruk! Betanal og Goltix Mekanisk

Plantevern - Sopp Frøbeising Vekstskifte Lite sprøyting mot soppsykdommer ved bra vekstskifte. Flatskurv Phoma (blad og lager) Bladflekker 4 typer ligner hverandre Sterke sorter Storknolla råtesopp(lager)

Plantevern - skadedyr Tege Jordloppe Jordfly Beteflue (Beteminerflue) Betelus Kjølmark Snegle

Vanning Bør vanne slik at plantene er saftspente Spesielt under spiring og når rottilveksten begynner Lett tørke når de første 3-4 varige blad er synlig kan være gunstig? Røttene trekker nedover

Tåler lite frost Bunt Plukkhøsting Lagervare Manuell høsting Høsting Skånsom behandling god kvalitet Lengst lagring Maskinell høsting Øker faren for sår- og kuttskader

Lager Kan selge fjorårets rødbeter fra kjøle og bunt fra ny avling samtidig 3-4 C Unngå kjøleskade lagersykdommer 95-100 % RL Plastfore kassene /pallehette Fuktig lager unngå uttørking