2009 1
Hva er problemet? - alkohol - Drøyt 10 % drikker mer enn det helsen har godt av: 4-5% av arbeidstakerne drikker mer enn WHOs anbefalte grenseverdier (Nesvåg 2005) 6-7% av arbeidstakerne har et bekymringsfullt alkoholkonsum (Nesvåg 2005) Hvor mange har et så stort problem at de trenger hjelp? 1000 bedrifter rapporterte om til sammen 450 individuelle AKAN-opplegg i 2007 2
Rusmiddelbruk en privatsak? Sikkerhetsrisiko Kvalitetsproblem Fraværsfaktor Arbeidsmiljøbelastning Bedriftens renommé 3
Hvor stort er problemet? - alkohol - Alkoholbrukens kostnader for arbeidslivet anslått til 11,5 mrd pr år! (Gjelsvik 2004) Omtrent 30 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk (Nesvåg 2005) En av ti har vært borte fra jobben dagen derpå (MMI 2006) 29% av ansatte har opplevd at rusmiddelbruk har ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet (Lie og Nesvåg 2001) 23% av ansattes alkoholforbruk er arbeidsrelatert (Lie og Nesvåg 2001) 4
Forebyggingsparadokset Den samlede skadevirkningen for bedriftene kan i større grad tilskrives de som drikker moderat enn de som drikker mye, rett og slett fordi disse er langt flere. Nesvåg 1999 5
Hva er AKAN? 1. AKAN kompetansesenter 2. Modell for rusmiddelforebygging i arbeidslivet 3. AKAN i bedriften 6
Formål Forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv Gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i - og ansatte til tidlig å ta opp - risikofylt rusmiddelbruk og spilleatferd Bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer og pengespillproblemer får et tilbud om hjelp 7
Perspektiver på rusmiddelforebygging Tiltak rettet mot alle universell tilnærming Arbeid med utvalgte grupper og situasjoner selektiv tilnærming Alle Grupper/situasjoner med høyere risiko Arbeid med enkeltindivider indikativ tilnærming Individer som viser tegn på mulig problemer 8
Nivåer i AKAN-arbeidet En konstruktiv rusmiddelkultur - hvordan vil vi ha det hos oss? Et aktivt forebyggende arbeid - skape bevissthet om egne vaner Universelt - alle - ta den nødvendige diskusjonen Risikovurdering Tidlig reaksjon/intervensjon - den nødvendige samtalen Et sikkerhetsnett - individuelle AKAN-opplegg Selektivt utvalgte Grupper/situasjoner Indikativt individer i risiko/problem 9
3 veier til tidlig intervensjon i arbeidslivet 10
1 Tidlig intervensjon med enkeltpersoner Indikativt nivå 11
NOE ER DET MEN HVA? Tegn og signaler Legg merke til forandringer Sett det du ser inn i en sammenheng 12
Fravær Økende sykefravær og korttidsfravær Upresis kommer seint / går tidlig Hyppige avbrekk forsvinner fra arbeidsplassen lange lunsjpauser Glemmer avtaler Fravær uten gyldig grunn Utnytter flexitidsordningen Fraværet viser et mønster 13
Arbeidsutførelse Nedsatt arbeidskapasitet opphoping, klarer ikke tidsfrister Nedsatt kvalitet feil, uhell, skader Ukonsentrert vansker med å lære nytt, glemmer Interesseløs og likegyldig Overaktiv Sikkerhetsrisiko 14
Atferd Sløv og trøtt, fjern Humørsvingninger irritabel og aggressiv, eller trist, nedstemt og nervøs Rastløs og urolig Dårlig forhold til kolleger skylder på andre Isolerer seg / unngår lederen Mange gode historier og forklaringer 15
Noen spesielle rusrelaterte tegn Beruset bakrus alkohollukt Utydelig, snøvlete tale Urolig, flakkende blikk, røde øyne og snufsete Store eller bittesmå pupiller (bruker solbriller) Uvanlig (søtlig) lukt av kropp og klær Tørst og/eller søt-hunger Tilsynelatende lite behov for mat og søvn (taper vekt) Funn av brukerutstyr Skifter miljø og omgangskrets 16
Den nødvendige samtalen (a) Forberedelse Bakgrunn for samtalen Hva er din bekymring Hva har du observert - Fraværsmønster, atferdsendringer, jobbutførelse, rusrelaterte signaler Målet for samtalen Tenk på hva du vil si ikke si 17
Den nødvendige samtalen (b) Rammer Rolige, uforstyrrede omgivelser Sett grenser for tidsbruk Hvem deltar 18
Den nødvendige samtalen (c) Gjennomføring av samtalen Hva sier du? Jeg vet ikke om du har noen problemer, bare hvordan jeg opplever situasjonen og hva det fører til her på jobben Fortell hva saken gjelder vær direkte, tydelig og konkret Vær åpen for forklaringer ha en lyttende holdning Ikke krev innrømmelser Ikke still diagnose Påpek ikke påstå Vær spørrende ikke insisterende Sett ord på det du ser og stol på det du har sett. 19
Den nødvendige samtalen (d) Reaksjoner Sinne, tårer, taushet Forsvar som benekting, beskyldninger, bagatellisering og appellering Fortvilelse eller lettelse Bryt samtalen hvis den ikke fører frem du har likevel satt i gang en prosess! 20
Den nødvendige samtalen (e) Avslutning av samtalen Har vi forstått hverandre? Gjør rede for jobbmessige konsekvenser dersom situasjonen ikke endrer seg Si også positive ting Legg opp til at vedkommende selv er med på å tenke løsninger Hva nå? Ny samtale - når? Aktuelt å knytte kontakt med andre ressurspersoner 21
2 Tidlig intervensjon på gruppenivå den nødvendige diskusjonen Arbeid med utvalgte grupper/situasjoner Universelt eller selektivt nivå 22
Gråsone = jobbrelatert sammenheng utenom fast arbeidstid / arbeidssted Ved hvilke anledninger serveres / drikkes det alkohol? Hvem deltar? Hvor mye drikkes? (alkoholenheter) Opplever noen drikkepress? Er det noen som drikker for mye? Vurder både formelle og uformelle situasjoner 23
Ansattegrupper med høyere risiko Forbruksnivå varierer med: Kjønn Alder Sivilstatus Religion/etnisk bakgrunn Å ha barn 24
Unge arbeidstakere Unge arbeidstakere har klart høyere alkoholforbruk enn andre grupper av ansatte 16 14 12 10 8 6 4 2 0 15-20 21-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 51-55 56-60 61-65 66-70 71+ 1973 1979 1985 1991 1994 1999 2004 (Horverak 2007, Skutle/Buvik 2009) 25
Lederne Ledere deltar i langt flere jobbrelaterte situasjoner der alkohol inngår, enn øvrige ansatte. Alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner månedlig, ukentlig eller flere ganger i året 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kvinner Menn Toppledelse Mellomledelse Arbeider/funksj onær (Skutle/Buvik 2009) 26
Kjønnsperspektivet Unge norske kvinner drikker i dag dobbelt så mye som sine mødre, og er den gruppen som har bidratt til den merkbare økningen i konsumet av alkohol i Norge de siste årene (se bla Horverak 2007) 27
Dialogverksted Et verktøy for å ta den nødvendige diskusjonen og skape bevissthet om alkoholkulturen - Kartlegge drikkesituasjoner - Vurdere alkoholbruken i de enkelte situasjonene - Formulere/revidere en rusmiddelpolitikk Praksis: Hvordan er det hos oss? Vurdering: Hva synes vi om det? 28
Målgruppe Unge arbeidstakere Avdelingsvis Utplukkede representanter for bedriften Ledere Andre 29
30
Hvorfor drikkesituasjonen? Som oftest drikker vi sammen i sosiale sammenhenger Situasjoner gir oss et så konkret bilde av virkeligheten/praksis som mulig Utfordre felles kultur i stedet for å kartlegge individuelle drikkevaner 31
32
Vurderingskriterier Vurdere drikkesituasjonene i forhold til: Fysisk helse Psykisk opplevelse Sosialt felleskap for de som deltar Sosialt felleskap for bedriften (hele arbeidsmiljøet) Bedriftens omdømme Den enkelte arbeidstakers rykte Kvalitet på arbeidet dagen derpå Juridiske og etiske regler Volds- og ulykkesrisiko 33
Positive og negative sider Positivt: Inkluderende Hygge, moro, osv Lettere å flørte Fellesskapsrituale Time-out Negativt: Ekskluderende Krangel, bråk Ubehagelige seksuelle tilnærmelser Fylleangst Dårlig rykte/omdømme 34
35
36
3 Hvordan nå og gi et tilbud til personer med et høyt alkoholforbruk lenge før problemer er synlig? Selektivt nivå gjennom universell tilnærming 37
Hva virker i rusmiddelforebygging? Mest effektivt er regulative virkemidler: Å regulere tilgjengelighet Pris Tiltak mot promillekjøring Kortvarige tidlige intervensjoner overfor personer med høyt alkoholforbruk framstår også som best practice De mest populære virkemidlene er mindre effektive: Informasjon, opplæring og utdanning (Babor et al 2003/Room 2001) 38
39
Bakgrunn for Digitale Intervensjoner Digitale intervensjoner har dokumentert effekt for en ulike typer helseatferd: Røykeslutt (e.g. Brendryen & Kraft, 2008) Diabetes (e.g. Williams, Lynch & Glasgow, 2007) Fysisk aktivitet (e.g. Vandelanotte, Spathonis, Eakin & Owen, 2007) Depresjon (e.g. Andersson, Bergström, Holländare, Carlbring, Kaldo & Ekselius, 2005) Stoffmisbruk (e.g. Copeland & Martin, 2004) En meta-analyse av 75 randomiserte kliniske studier viste effekten av digitale intervensjoner og deres evne til å øke kunnskap, forbedre holdninger, sosiale normer og mestringsfølelse (i.e. self-efficacy) (Portnoy, Scott-Sheldon, Johnson & Carey, 2008) 40
Bakgrunn for Alkoholintervensjoner Meta-analyser har dokumentert en gunstig effekt for korte person-person intervensjoner for alkoholproblemer (Kaner, Beyer, Dickinson, Pienaar, Campbell, et al. 2007; Moyer & Finney, 2004/2005; Moyer, Finney, Swearingen & Vergun, 2002) 15 20 studier har dokumentert en gunstig effekt for korte menneske-maskin intervensjoner for alkoholproblemer (e.g. Chiauzzi, Green, Lord, Thum & Goldstein, 2005; Kypri, Saunders, Williams, McGee, Langley & Cashell-Smith, 2005; Riper, Kramer, Smit, Conijn, Schippers & Cuijpers, 2007) 41
Hva er Balance? En internettbasert atferdsintervensjon som hjelper brukeren til å justere sine alkoholvaner til et sunnere liv og til å føle seg bra. Programmet er ikke ute etter å få folk til å slutte å drikke, men å hjelpe brukere til sunne drikkevaner og nyte livet gjennom små og store endringer som er nødvendige akkurat for ham eller henne. Det er lagt stor vekt på at innholdet skal være lett tilgjengelig, morsomt og lystbetont, i tillegg til å gi brukeren ønsket effekt. 42
Faglig bakgrunn for programmet Balance bygger på omfattende forskning om alkohol, atferdsendring og positiv psykologi. Programmets komponenter er bygget rundt en kronologisk rekkefølge av de psykologiske prosesser som oppstår når man forsøker å endre seg, og gir brukeren aktiv hjelp til å takle disse. Her er motivasjon, viljestyrke, humør og forebygging av tilbakefall sentrale elementer. 43
44
Del 2 daglig oppfølging i 56 dager De som har et bekymringsfullt alkoholforbruk anbefales å gå videre i programmet, men må selv ta stilling til om de ønsker å gjøre det. Også ansatte med et trygt alkoholforbruk kan gå videre i programmet dersom de ønsker det. De som går videre får daglig oppfølging i 56 dager via mail og mobil, med oppfølging i 10 mnd etter på. 45
Hva får brukeren i del 2 av programmet? 1. Individualisert hjelp til å legge om sine alkoholvaner. 2. Lære om alkohol og om seg selv som person. 3. Hjelp til åholde motivasjonen oppe. 4. Tips om hva han eller hun skal gjøre, og aktiv hjelp dag for dag til å gjennomføre det. 5. Støtte, både under og etter programmet, for åøke og vedlikeholde humøret og til åføle seg bra. 6. Et system som fanger opp brukeren og hjelper han/henne til åholde seg til planen sin og i programmet. 46
1. Test av alkoholvaner basert på Audit 1 & 2. 2. Dag til dag program i 8 uker. 3. Leveres gjennom internett og mobiltelefon. 4. Opp til 10 måneders oppfølging. 5. Individualisering basert på Marlatt s taxonomi. 6. Individuell ukentlig målsetting. 7. Daglig oppfølging av målsettingene. 8. Individuell forebygging av tilbakefall. 9. Individuell registrering av tilbakefall. 10. Daglig støtte til atferdsendring på 3 områder: 1. Øke og beholde motivasjonen. 2. Øke og beholde viljestyrken (selvregulering). 3. Løfte og beholde det gode humøret. 11. Individualiserte terapier 3 dager i uken. 12. Ukentlig rapport om status og framgang. 13. Alle intervensjoner er dokumentert effektive gjennom vitenskapelige studier. 47
48
49
50
51
52
Dit høna sparker? Mer info: www.akan.no Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter kjetil.froyland@akan.no 53