Nes kommune, Akershus

Årsmelding 2010 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes www.nes-ak.kommune.no postmottak@nes-ak.kommune.no

Forside: Nes kirkeruiner Ferdig konservert 2010 Foto: Amalie Leistad 2

Innholdsfortegnelse 1 Forord...5 2 Hovedtrekk...7 2.1 Driftsregnskapet... 7 2.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter... 8 2.3 Utvikling i kommunens driftsutgifter... 10 2.4 Utvikling i Brutto driftsresultat... 12 2.5 Finansinntekter og finansutgifter... 12 2.6 Utvikling i netto driftsresultat... 17 2.7 Bruk og avsetninger til fond... 18 2.8 Kommunen vs andre.... 19 2.9 Oppsummering... 20 3 Investeringsregnskapet...21 3.1 Investeringsregnskapet... 21 3.2 Investeringsprosjekter... 22 4 Balanseregnskapet...27 4.1 Eiendeler... 28 4.2 Egenkapital og gjeld... 28 5 Felles driftsutfordringer...29 5.1 Sykefraværet... 29 5.2 Likestilling... 30 5.3 Etikk... 30 5.4 Innkjøp... 31 5.5 Internkontroll... 32 5.6 Tilsyn... 35 6 Sentraladministrasjonen...39 6.1 Organisering... 39 6.2 Driftsregnskapet... 41 6.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 42 6.4 Brutto driftsresultat per virksomhet Sentral administrasjon... 42 7 Etat for skole og barnehager...44 7.1 Organisering... 44 7.2 Driftsregnskap Skole... 45 7.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 46 3

7.4 Brutto driftsresultat per virksomhet - Skole... 47 7.5 Nes vs andre kommuner... 57 7.6 Driftsregnskap Barnehagene... 59 7.7 Generelt... 60 7.8 Resultater per virksomhet... 61 7.9 Nes vs andre kommuner... 63 8 Etat for helse- og sosiale tjenester...64 8.1 Organisering... 64 8.2 Driftsregnskap... 65 8.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 66 8.4 Brutto driftsresultat per virksomhet Helse og sosial... 67 8.5 Nes vs andre kommuner... 75 9 Etat for kultur og fritid...76 9.1 Organisering... 76 9.2 Driftsregnskap... 78 9.3 Avvik mellom regnskap og budsjett - Kultur... 79 9.4 Brutto driftsresultat per virksomhet - Kultur... 79 9.5 Nes vs andre kommuner... 85 10 Etat for utbygging og tekniske tjenester...86 10.1 Organisering... 86 10.2 Driftsregnskap... 87 10.3 Brutto driftsresultat per virksomhet - Teknisk... 88 11 Selvkostområder...98 11.1 Driftsregnskap... 98 11.2 Avvik mellom regnskap og budsjett... 99 11.3 Brutto driftsresultat per virksomhet - Selvkost... 99 12 Forretningsdrift...104 12.1 Driftsregnskap... 104 12.2 Avvik mellom regnskap og budsjett... 105 12.3 Brutto driftsresultat per virksomhet - Forretningsdrift... 105 4

1 Forord 2010 ble et økonomisk utfordrende år for Nes kommune. Ved inngangen til 2010 hadde Nes kommune et akkumulert underskudd på nesten 50 mill kroner. Resultatet ble at Fylkesmannen registrerte kommunen på ROBEK-lista og den økonomiske handlefriheten ble borte. De økonomiske utfordringene som lå i horisonten krevde et skjerpet og handlekraftig kommunestyre som tenkte smartere for å finne gode løsninger og som tok grep for å få mest mulig ut av kommunens knappe ressurser. For å komme ut av ROBEK-lista og gjenvinne økonomisk handlefrihet, ble budsjettet for 2010 preget av strukturelle endringer og innstramminger i alle etater. En økonomisk buffer måtte bygges opp og akkumulert merforbruket måtte dekkes inn i løpet av 2010 samt 2011. Det regnskapsmessige resultatet for Nes kommune ble et overskudd på 37,8 mill kroner. Av dette bidro tilbakebetaling av toll og avgifter i forbindelse med Esval med 11,2 mill kroner og momsrefusjon av investeringsmidler drift for 4,6 mill kroner. Regnskapet viser at arbeidet med budsjettkontroll og økonomistyring har båret frukter. Selv om regnskapet gikk i pluss i 2010, vil det fortsatt være viktig å forsterke arbeidet med å sikre kontroll over kostnadene og i størst mulig grad unngå tilleggsbevilgninger etter at budsjettet er vedtatt. Det er viktig å prioritere midlene vi har til dem som trenger kommunens tjenester aller mest. Kommunens fremtidige evne til å levere gode tjenester til innbyggerne er avhengig av å ha en langsiktig og god økonomi. For rådmannen er derfor ikke god økonomi og økonomistyring noe mål i seg selv, men et middel for å skape bedre tjenester ikke bare i dag men også i fremtiden. For at kommunen skal kunne gi gode tjenester til innbyggerne trenger vi dyktige og kompetente ansatte som trives på jobben. De strukturelle endringene og innstramningene i etatene har vært en utfordring for de ansatte. Sykefraværet økte fra 8,9 % til 9,3% i 2010. Veksten i fraværet har vært størst i innen helse og sosiale tjenester med en økning fra 10,2% til 11,5%. Alle andre etater viser ingen endring eller en nedgang i sykefraværet. Det er lagt ned et stort arbeid for å redusere sykefraværet gjennom tiltaksprosjektet nytt krafttak. Esval har i 2010 ett solid overskudd. Som skyldes et godt marked og tilbakebetaling av 11,3 mill kroner fra Toll og avgiftsdirektoratet. Klargjøring av tomta til biogassanlegget startet i 2010, mens byggestart er juni 2011 for selve biogassanlegget. Også betydelig investeringer i miljøtiltak, gassledninger med infrastruktur, pumper og motorer til sigevannspumpestasjon er gjennomført i 2010 Samlet sett framstår regnskapet for 2010 vesentlig forbedret i forhold til de to foregående årene. Nes kommune har fremdeles betydelige utfordringer på driftssiden. Gjennomføringen av de strukturelle grepene når det gjelder skolestruktur og helse- og sosialtjenesten vil være krevende. Generelt sett er kommunens samlede aktivitetsnivå for høyt, særlig når en tar hensyn til at kommunen er på ROBEK, gjeldsbelastningen som må inndekkes gjennom årlige renter og avdrag før driftsrammen fordeles ut på virksomhetene. Med de signaler som er kommet fra sentralt hold kan det forventes en innstramming for kommunesektoren i årene som kommer. Det blir derfor svært viktig at debatten knyttet til kommende budsjett- og økonomiplaner legger grunnlaget for et redusert aktivitetsnivå i årene som kommer. Årnes, 7.april 2011. Johnny Pedersen Rådmann 5

6

2 Hovedtrekk 2.1 Driftsregnskapet Nes kommune 2010 2009 Hele kommunen Regnskap Revidert Oppr Avvik ift Regnskap Tall i hele 1000 Budsjett Budsjett rev budsj totalt Driftsinntekter Brukerbetalinger -38.232-36.798-37.708 1.434-40.625 Andre salgs- og leieinntekter -114.542-107.816-100.988 6.726-101.548 Overføringer med krav til motytelse -111.157-99.676-83.105 11.481-110.928 Rammetilskudd -238.503-240.511-240.511-2.008-224.497 Andre statlige overføringer -109.091-97.030-91.579 12.061-102.083 Andre overføringer -312-410 -410-98 -418 Skatt på inntekt og formue -379.078-370.500-370.500 8.578-356.607 Eiendomsskatt -18.292-19.000-19.000-708 -19.062 Andre direkte og indirekte skatter -4.422 4.422-3.954 Sum driftsinntekter -1.013.630-971.741-943.801 41.889-959.721 Driftsutgifter Lønnsutgifter 449.985 456.464 439.342 6.479 441.403 Sosiale utgifter 114.276 132.104 125.294 17.827 113.023 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod.. 130.293 126.575 115.316-3.718 126.406 Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon 112.112 107.447 109.391-4.665 118.012 Overføringer 97.462 94.745 87.963-2.717 103.837 Avskrivninger 31.471 33.832 33.099 2.361 30.589 Fordelte utgifter -842-750 -630 92-1.107 Sum driftsutgifter 934.758 950.417 909.774 15.659 932.162 Brutto driftsresultat -78.872-21.324-34.027 57.548-27.559 Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte -8.872-6.500-12.000 2.372-11.139 Mottatte avdrag på utlån -444-80 -80 364-135 Sum eksterne finansinntekter -9.316-6.580-12.080 2.736-11.275 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 19.392 13.200 22.200-6.192 22.987 Avdragsutgifter 30.955 30.550 30.550-405 40.287 Utlån 67 80 80 13 110 Sum eksterne finansutgifter 50.413 43.830 52.830-6.583 63.383 Resultat ekst. finanstransaksjoner 41.098 37.250 40.750-3.848 52.109 Motpost avskrivninger -31.471-33.567-33.099-2.096-30.589 Netto driftsresultat -69.245-17.641-26.376 51.604-6.039 Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk -373 373 Bruk av disposisjonsfond -58-58 0-2.522 Bruk av bundne fond -8.069-7.788-5.559 281-6.354 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger -8.500-7.846-5.559 654-8.876 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 1.164-1.164 15 Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk 12.050 19.600 22.500 7.550 3.870 Avsatt til disposisjonsfond 14.398 520 520-13.878 Avsatt til bundne fond 12.280 5.367 4.710-6.913 10.657 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger 39.891 25.487 27.730-14.404 14.542 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -37.854 0-4.205 37.854-373 7

2.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter Kommunens inntekter økte med 5,6 % i 2010. Økningen er mindre enn økningen i 2009 som var på 9,5 %. Gjennomsnittet de siste 5 år er på 7,7 %. Økning i rammetilskudd i 2010 var på 13,2 %, en liten reduksjon i % fra året før (13,8 %). Kommunen er i større grad avhengig av andre inntekter, som i 2010 hadde en vekst på 10,4 % og nå utgjør 39,1 % av alle inntektene som kommunen har. Eiendomsskatten utgjør 4,8 % av totale andre inntekter i 2010. Og det var i hovedsak andre salgs og leieinntekter som utgjorde økningen av andre inntekter i 2010 med 74,5 % av økningen. i 1000 kr Utvikling av inntektene 1.000.000 900.000 800.000 700.000 600.000 500.000 400.000 300.000 200.000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.2-1 Driftsinntekter Andre inntekter Ramme-tilskudd Skatt Skatteinntektene har i 2010 økt med 4,6 %, noe lavere enn i 2009 (5,9 %). Sammenlignet med ØRU kommuner og Kostra-gruppe 7, er veksten på det jevne. 34.000 Frie inntekter per innbyggere 32.000 30.000 28.000 26.000 24.000 Nes Gr 7 Øru 22.000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.2-2 Driftsinntekter Veksten i frie inntekter skatt og rammetilskudd per innbygger viser at Nes har hatt en vekst om lag på nivå med snittet i Kostra-gruppe 7 og ØRU-kommunene i de seineste årene. I frie inntekter per innbygger lå Nes (kr 32.556) i 2010 litt over ØRU-snittet (kr 31.557), men litt lavere enn snittet for Kostra-gruppe 7 (kr. 33.297). Gjennomsnitt for landet, utenom Oslo, er kr 35.013. Korrigert for lønns- og prisstigning var veksten om lag 4,6 prosent i 2010. Det er da ikke korrigert for økte oppgaver som følge av statlige pålegg. 8

Befolkningsveksten i Nes kommune i 2010 ble på 201 personer (1,11 %), omtrent på samme nivå som i året før. Per 31.12.2010 var folketallet i Nes på 19.049 personer. Ant personer Befolkning Nes kommune per 31.12.2010 19.500 19.000 18.500 18.000 17.500 17.000 16.500 16.000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.2-3 Folketall i Nes kommune Nes er fortsatt en skattesvak kommune, tabellen under viser 2009 og 2010 tall. Skatteinngang per innbygger i utvalgte Akershuskommuner 2009 2010 Tot skatt Kr per innb Tot skatt Kr per innb Endring I prosent 0236 Nes (Ak.) 356.607 18.941 379.078 19.900 959 5,06 0234 Gjerdrum 134.702 23.141 145.003 24.208 1.067 4,61 0235 Ullensaker 605.763 20.825 690.304 22.948 2.123 10,19 0237 Eidsvoll 384.473 18.583 418.074 19.788 1.204 6,48 0238 Nannestad 217.996 19.950 233.938 21.022 1.072 5,37 0239 Hurdal 45.142 17.250 48.390 18.476 1.227 7,11 0214 Ås 343.969 20.992 375.961 22.468 1.477 7,03 0216 Nesodden 383.604 22.112 422.865 24.143 2.031 9,18 0217 Oppegård 690.817 27.764 749.821 29.907 2.143 7,72 0226 Sørum 320.038 20.824 352.688 22.484 1.661 7,97 0231 Skedsmo 1.083.486 22.704 1.180.307 24.210 1.507 6,64 Selv om Nes har lave skatteinntekter per innbygger, medfører inntektssystemet at vi får kompensert mye av forskjellene opp til nivået for gjennomsnittskommunen. Nes kommune hadde en økning i skatteinngangen på 5,1 %, mens øvrige ØRU kommuner lå på 6,3 % i 2010. 9

2.3 Utvikling i kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftskategorien. I 2010 utgjorde disse to postene til sammen 60,4 % (lønn 48,2 % og sosiale utgifter 12,2 %) av de totale driftsutgiftene, mot 59,5 % i 2009. i % 68,0 66,0 64,0 62,0 Lønn og Sos.utg i % av total Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter har i 2010 hatt en liten økning i forhold til totale driftsutgifter. Fra 2009 økte andelen med 0,9 %. Nominelt sett har lønn og sosiale utgifter steget med 1,77 % (til 564 mill) i 2010. 60,0 58,0 56,0 54,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.3-1 LFigur 2.3-1 Lønn og sosiale utgifter De øvrige driftsutgiftene ble på 370,5 mill kroner, en reduksjon på 1,9 % sett i forhold til 2009. Det er utgifter til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, reduserte med 5,2 %. Kostnadene vedrørende overføringer, hadde en reduksjon på 6,5 % i 2010. i 1000 kr 1.000.000 Totale driftsutgifter 800.000 600.000 400.000 200.000 Andre driftsutg. Lønn ink sos 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.3-2 Driftsutgifter Totalt har driftsutgiftene økt med 0,3 %, som er mye mindre enn veksten i driftsinntektene, 5,6 %. I forhold til tidligere år, er dette en betraktelig forbedring. Vi ser dette bedre i grafen som er vist nedenunder. 10

i 1000 kr Utvikling i driftsutgifter og inntekter 1.000.000 900.000 800.000 700.000 600.000 Drifts inntekter Drifts utgifter 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.3-3 Driftsinntekter og -utgifter Figuren viser historien fra 2007/2008 med en betydelige ubalanse mellom inntekter/utgifter før finanskostnader. I disse årene gikk Nes kommune med underskudd. Regnskapet for 2009 viser at trenden snudde, og det bekreftes av tallene i 2010, hvor Nes kommune hadde hele 37,9 mill kroner i mindreforbruk (overskudd). Figurene under viser hvordan driftsutgiftene er fordelt mellom etater og funksjoner i Nes. Brutto driftsutgifter per kostrafunksjon Driftsutgifter per etat/område Kultur 3 % Fys. planl./kult. minne/natur/nærmil jø 1 % Vann, avløp, renov./avfall 5 % Barnevern 3 % Kirke 1 % Samferdsel 1 % Bolig 1 % Næring 2 % Brann og ulykkesvern 1 % Adm, styring og fellesutg 7 % Barnehage 12 % Teknisk etat 13 % Kirken 1 % Selvkost 6 % Forretningsdrift 2 % Finans 0,02 % Sentraladm 5 % Fellesposter 1 % Skoleetaten 22 % Sosialtjeneste 2 % Kulturetaten 3 % Pleie og omsorg 29 % Grunnskole opplæring 26 % Kommunehelse 6 % Figur 2.3-4 Driftsutgifter per etat/område Helseetaten 35 % Barnehager 12 % Figur 2.33-5 Driftsutgifter pr kostrafunksjon 11

2.4 Utvikling i Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, er de midlene kommunen har til overs etter at løpende driftsutgifter er betalt. Den gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Brutto driftsresultat bør ikke være mindre enn budsjettert. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag, er kommunen i en underskuddssituasjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er dekket opp, er kommunens netto driftsresultat. i 1000 kr 120.000 Brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger 100.000 80.000 60.000 40.000 20.000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.4-1Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat for 2010 korrigert for avskrivinger ble kr 110 mill kroner, noe som er betydelig høyere enn 2009 på 58 mill kroner. 2.5 Finansinntekter og finansutgifter 2.5.1 Finansrapportering Kommunens nye finansreglement foreskriver regelmessig rapportering til kommunestyret. Det legges opp til at dette skal gjøres i hver regnskapsrapport og i årsmeldingene. Nes skilte i forrige reglement ikke mellom midler til driftsformål og midler avsatt til reserver og investeringsformål mht. plasseringsbestemmelser. Kommunen har finansielt fulgt en oversiktlig og forsiktig plasseringspolitikk - med meget lav risiko for tap, men med begrenset avkastningsmulighet. Nytt finansreglement har åpnet for noe større risikotakning I finansforskriften som reglementet bygger på, skilles det mellom forvaltning av: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Langsiktige finansielle aktiva. Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Dette skillet er også nedfelt i kommunens nye finansreglement. 12

Hele Nes kommunes finansportefølje kan pr i dag forvaltes etter reglene for forvaltning av ledig likviditet beregnet til driftsformål. For likevel å skille mellom de to forvaltningskategoriene, foreslås det at kommunens ledige likviditet til driftsformål defineres som midler plassert i konsernkontosystemet i kommunens hovedbank og at midler som i dag er plassert i pengemarkedsfond, betraktes som kommunens langsiktige finansielle aktiva. 2.5.2 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler for driftsformål Kommunens driftslikviditet er i sin helhet plassert i kommunens hovedbank DnBNOR og har endret seg slik gjennom året: 31.12.2009 31.12.2010 Rente inntekter Kontantbeholdning 50.109.494 107.295.000 2.499.440 Innskuddene forrentes etter en referanserente lik NIBOR 3 mnd som ved periodens utløp tilsvarte 2,60 % per år. Bankavtalen ble inngått med virkning fra 01.01.2007 og forutsettes lagt ut på anbud i løpet av inneværende år. Kontantbeholdningen svinger betydelig gjennom året. Rådmannen er av den oppfatning at kontantbeholdningen bør ligge i nærheten av rapportert beløp per 31.12.10. Det er mulig å plassere deler av et slikt beløp i alternative, kortsiktige instrumenter. Dette krever imidlertid en helt annen form for oppfølging internt og/eller bruk av midler til kjøp av forvaltningstjenestene. Risikoen for tap av innskutte midler anses som svært lav. Det er ingen avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets risikorammer. 2.5.3 Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Plassering av kommunens langsiktige finansielle aktiva begrenses i følge finansreglementet, både av risikoklasser og aktivaklasser. Grensene for aktivaklassene er som følger: Minimum Nøytral Max A Innskudd i bank 0 % 10 % 30 % B Plassering i obligasjoner, sertifikater, rentefond (Risikoklasse 1, 2 og 3) 60 % 75 % 100 % C Plassering i Risikoklasse 4 0 5 10 D Plassering i Risikoklasse 5 0 5 10 Kommunens langsiktige midler er i sin helhet plassert i aktivaklasse B og ligger således trygt innen forvaltningsbestemmelsene. Kapitalen er plassert i to pengemarkedsfond. Fondene utviklet seg slik i 2010. 13

31.12.2009 31.12.2010 Endring Avkastning Benchmark DnBNOR likviditet 20 26.577.161 27.242.571 665.410 2,50 % 2,26 % Nordea likviditet Pluss 92.371.604 94.928.339 2.556.735 2,77 % 2,26 % SUM 118.948.765 122.170.910 3.222.145 Gjennom finansreglementet pålegges kommunen å plassere minimum 60 % av langsiktig kapital i aktivaklasse B som i hovedsak omfatter risikoklasse 2 og 3. Anledningen til å ta i bruk aktivaklasse C/risikoklasse 4 og aktivaklasse D/risikoklasse 5 er begrenset til totalt 20 % (10+10). Ved å utnytte reglementet til maksimal risiko, vil det være mulig å oppnå til dels betydelig høyere avkastning på disse 20 %. Samlet sett vil dette likevel ikke kunne gi de helt store gevinster, mens faren for tap av deler av kapitalen vil øke i takt med avkastningsmuligheten. Nes kommune har gjennom flere år valgt en konservativ plasseringspolitikk. Det ligger ikke i kortene å endre denne i vesentlig grad de kommende årene. I 2010 var avkastningen moderat, men likevel godt over referanseindeksen (benchmark). Avkastningen ble lavere enn opprinnelig budsjettert, men bedre enn forutsatt i revidert budsjett. 2.5.4 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje Tabellen nedenfor viser: - Endringer i låneporteføljen gjennom året - Sammensetting og verdi av låneportefølje ved nyttår - Gjeldende rente ved årets begynnelse og slutt - Gjennomsnittlig gjenstående løpetid for hver lånegiver Lånegiver Rente vilkår Gjeld per 1.1.10 Avdrag totalt i 2010 Nye lån i 2010 Gjeld per 31.12.10 Rente per 1.1.10. Rente per 31.12.10 KOMUNALBANKEN Flytende 533.589.778 20.980.208 38.400.000 551.009.570 1,95 % 2,60 % 16 HUSBANKEN Flytende 15.812.457 1.485.054 14.327.403 2,30 % 2,30 % 7 HUSBANKEN. ETABL./STARTL Fast 12.250.000 500.000 11.750.000 2,80 % 18 HUSBANKEN. ETABL./STARTL Flytende 60.829.934 4.530.668 26.000.000 82.299.266 2,30 % 2,84 % 21 KLP Flytende 23.722.478 2.062.824 21.659.654 2,24 % 2,85 % 16 KLP KOMMUNEKREDITT Flytende 64.006.731 5.906.504 58.100.227 2,15 % 2,85 % 7 OPPLYSNINGSVESENETS FOND Nibor 1.509.562 331.705 1.177.857 2,20 % 2,60 % 5 Sum for 2010 711.720.940 35.796.963 64.400.000 740.323.977 2,19 % 2,69 % Esklusiv Startlån 638.641.006 30.766.295 38.400.000 646.274.711 Gj.snitt restlevetid i ant år Kommunen har de siste årene i all hovedsak gått over til lån med flytende rente. Dette anses over tid som det absolutt gunstigste. Finansmiljøene har løpende fokus på renteutviklingen. Prognosene går ut på en moderat renteøkning de nærmeste årene. Rådmannen anser dette som håndterbart. Kommunen må være forberedt på at en relativt større andel av fremtidige kostnader vil måtte brukes til lånefinansiering. Dette vil dog selvsagt være avhengig av omfanget av fremtidige investeringer. Uansett anser rådmannen det for svært viktig å minimalisere finanskostnadene. Dette kan gjøres ved å redusere lånefinansieringsandelen generelt, ved å låne til lavest mulig rente og ved å holde løpetiden på lånene på et minimum. 14

2.5.5 Stresstest av kommunens plasseringer i langsiktige finansielle aktiva I følge finansreglementet skal det en gang i året gjennomføres en stresstest av de langsiktige finansielle aktivaene. Stresstesten skal vise ytterlighetene ved eventuelle endringer som kan oppstå i løpet av året. Følgende parametere er lagt inn i stresstesten av de langsiktige finansielle aktivaene til kommunen. +2 %-poeng parallelt skift i rentekurven -10 % verdiendring på eiendom -20 % verdiendring på utenlandske aksjer -30 % verdiendring på norske aksjer Stresstesten skal vise samlete verdifall på langsiktige finansielle aktiva. Den største risikoen ligger i endring av renten for lån med pt/flytende rente. Det beregnes til et tap på ca 13 mill kroner. Med kommunens lave lånegjeld anser rådmannen det likevel for relativt uproblematisk å håndtere en renteøkning på 2 %. Fordelen med at avkastningen på de langsiktige plasseringene også vil øke, reduserer tapet med ca 2,4 mill kroner. Kommunen eier en betydelig eiendomsmasse. Verdifallet på fast eiendom anses heller ikke som noe stort problem. Gjenværende eiendommer er i realiteten lite omsettbare og trengs til egen drift. Hva disse eiendommene er bokført til, betyr lite for kommunens økonomiske situasjon. Det samme er i stor grad tilfelle med hensyn til kommunens aksjer som i all hovedsak er knyttet opp til kulturhuset og Kanmer. Kanmers aksjekapital på kr 0,8 mill kr kan gå tapt, mens dette bare er teoretisk mulig når det gjelder kulturhusets aksjekapital. Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet (tall oppgitt i mill kroner) % MNOK parameter tap Gjeld med p.t./flytende rente 100,0 % 646 2 % -12,9 Gjeld med fast rente 0,0 % 0 2 % 0,0 Finanspassiva (gjeld) 100 % 646-12,9 Kortsiktig likviditet 2 % 0,0 Innskudd i bank og korte pengem. 14,9 % 122 2 % 2,4 Anleggsobligasjoner 0,0 % 0 2 % 0,0 N. omløpsobligasjoner 0,0 % 0 2 % 3,0 0,0 U. omløpsobligasjoner 0,0 % 0 2 % 0,0 Fast eiendom 82,3 % 673-10 % -67,3 Norske aksjer 2,8 % 23-30 % -6,9 Utenl. aksjer 0,0 % 0-20 % 0,0 Netto valutaposisjon 0,0 % 0-20 % 0,0 Langsiktig aktiva 100 % 818-71,8 Samlet finansaktiva 818 Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -84,7 * Testen er eksklusiv etableringslån Stresstest - Nes kommune Rådmannen vurdere det ikke nødvendig å endre på reglementet og sammensetninger av den risikobærende portefølje. 15

2.5.6 Finansutviklingen i 1000 kr Utvikling i renteutgifter 30.000 Netto renteutgifter 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.5-1 Netto renteutgifter Netto renteutgifter hadde en stigende kurve fra 2005 til 2008, men sank betydelig i 2009. I 2010 falt netto rentekostnader ytterligere med 1,3 mill kroner. i 1000 kr Utvikling i avdragsutgifter 40.000 35.000 30.000 25.000 20.000 15.000 Netto avdragsutgifter 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.5-2 Netto avdragsutgifter (korrigert for ekstraordinære avdrag i 2007 (20 mill kroner)) I løpet av 2010 ble det tatt opp 38,4 mill kroner i nye lån til investeringsformål. Det ble tatt opp 20 mill kroner til startlån (videreformidlingslån). Nes kommune fikk for 2010 og 2011 avdragsutsettelse for to lån som et ekstraordinært tiltak i forbindelse med nedbetalingen av tidligere års merforbruk. Avdragsutgifter er derfor betydelig lavere enn i 2009. Opprinnelig nedbetalingsplan forutsettes fulgt igjen fra 2012. 16

i 1000 kr 750.000 Utvikling i langsiktig gjeld 740.324 712.413 700.000 690.350 655.843 650.000 622.514 617.410 627.348 600.000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.5-3 Utvikling i lånegjeld langsiktig Den langsiktige gjelden inneholder også formidlingslån (startlån) i kroner 45.000 40.000 35.000 Nes Øru Gr 7 Lånegjeld per innbygger 30.000 25.000 20.000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.5-4 Lånegjeld per innbygger Nes kommune har et relativt stabilt gjeldsnivå per innbygger. Gjeldsnivået er lavt og bør være håndterbart. Kommunen har i så måte større utfordringer ved at finansinntektene er begrenset som følge av små finansielle reserver. 2.6 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. 17

i 1000 kr 70.000 Utvikling i Netto driftsresultat 50.000 30.000 10.000-10.000-30.000-50.000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.6-1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat i 2010 ble 69,2 mill kroner. Dette er betydelig bedre enn året før, som hadde 6 mill kroner i netto driftsresultat. Netto fondsavsetning ble på 31,4 mill kroner, noe som gir et mindreforbruk (overskudd) i 2010 regnskapet på 37,8 mill kroner. 2.7 Bruk og avsetninger til fond Bruk av fond I 2010 ble det brukt 8,5 mill kr av kommunens fond. Av dette er driften finansiert med 8 mill kr av bundne fond, 0,1 mill kr av disposisjonsfond, samt 0,4 mill kr av mindreforbruket i 2009. Bundne fond er øremerkede midler, som kun kan benyttes til det formål de er bestemt til. Bruk av fond fordeler seg slik per etat: Skole og barnehage midler 0,6 mill kr Helse og sosial 0,75 mill kr Kultur 0,7 mill kr Teknisk etat 2,2 mill kr Selvkostområde 1,5 mill kr Forretningsdrift 0,05 mill kr Finans 2,7 mill kr Avsetning til fond Det ble avsatt 40 mill kr i 2010. Av disse er 1,2 mill kr overført til investeringsregnskapet, 12 mill kr er dekning av tidligere års merforbruk, 14,4 mill kr er avsatt til disposisjonsfond og 12,2 mill kr er avsatt til bundne fond. Avsetningene i 2010 fordelte seg slik per etat: Sentraladministrasjonen 0,6 mill kr Skole og barnehage 0,7 mill kr Helse og sosial 2,4 mill kr Kultur 1,2 mill kr Teknisk 0,1 mill kr Selvkostområde 1,6 mill kr Forretningsdrift 2,5 mill kr Finans og skatt 30,9 mill kr 18

Avsetningene til disposisjonsfond på 14,4 mill kr gjelder følgende saker: 7,5 mill kr: Oppretting av tidligere negativt disposisjonsfond (del av merforbruket i 2007) 3,8 mill kr: Eldremilliarden 2010 2,1 mill kr: Fondsopprydding 0,6 mill kr: Bilfond på Frivillighetssentralen 0,4 mill kr: Avsetning mindreforbruk 2009 2.8 Kommunen vs andre. i kroner 4.000 Administrasjon, styring og fellesutgifter - alle etater 3.500 3.000 2.500 2.000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.8-3 Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter - alle etater Nes kommune hadde i 2009 en økning i utviklingen i netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter som følge av innføringskostnadene i forbindelse med eiendomsskatten. Nes kommune har i 2010 økt noe og kommet på nivå med ØRU. KOSTRA 1 -gruppe 7 kommunene har til sammen økt andel årsverk i administrasjon mer enn Nes kommune har gjort i 2010. Nes ØRU Gr 7 1 Inndelingen av kommuner i Kostragrupper skjer langs tre dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader pr innbygger og frie disponible inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger. Nes kommune inngår i gruppe 7 som beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbyger og lave frie disponible inntekter. Nes kommune har siden starten av Kostra publiseringen vært i gruppe 8 (mellomstor med lave bundne kostnader og middels frie inntekter), men etter ny gruppeinndeling basert på 2003 tall, ble Nes flyttet til gruppe 7. Den nye grupperingen ble publisert 15. mars 2006 og medførte at 47 % av kommunene i landet fikk nye kostragrupper. 19

17,0 % 16,0 % Andel årsverk i administrasjon vs totalt i kommunen Nes Gr 7 Øru 15,0 % 14,0 % 13,0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.8-4 Andel årsverk i administrasjon vs totalt i kommunen Nes kommune har en relativ slank administrasjon, målt som årsverk i forhold til totale årsverk. Kommunen ligger under Kostra-gruppe 7 og likt med ØRU gjennomsnittet. 2.9 Oppsummering Driftsinntektene økte i 2010 med 53,9 mill kr sammenlignet med året før. Dette representerer ingen rekordøkning for et enkelt år. Det spesielle for 2010 var at driftsutgiftene ble holdt i sjakk og kun økte med 2,6 mill kr. Dette ga et meget positivt brutto driftsresultat. På finanssiden sank rentenivået slik at inntektene ble ca 2 mill kroner lavere enn i 2009. Renteutgiftene ble av samme grunn ca 3,6 mill kr lavere. Avdragsutgiftene ble 9,3 mill kr lavere enn året før. Dette skyldes avtalen om avdragsutsettelse for to lån. Resultatet ble et netto driftsresultat på hele 69,2 mill kr. Dette ga en resultatgrad på 6,8 % som er i overkant av fylkesmannens anbefaling om 3 5 %. 20

3 Investeringsregnskapet 3.1 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Tall i hele tusen Regnskap 2010 Rev bud 2010 Regnskap 2009 Investeringer i anleggsmidler 58.623 45.200 49.452 Utlån og forskutteringer 25.078 21.700 15.796 Avdrag på lån 5.031 5.263 5.912 Avsetninger 24.530 0 10.125 Årets finansieringsbehov 113.262 72.163 81.284 Bruk av lånemidler -81.921-58.400-50.845 Inntekter fra salg av anleggsmidler -7.230 0-2.376 Tilskudd til investeringer 0 0-300 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -10.573-9.500-19.964 Andre inntekter -68 0-359 Sum ekstern finansiering -99.791-67.900-73.843 Overført fra driftsregnskapet -1.164 0-15 Bruk av avsetninger -12.307-4.263-5.817 Sum finansiering -113.262-72.163-79.675 Udekket/udisponert 0 0 1.609 I 2010 ble det investert for til sammen 59 mill kroner i brutto investeringsutgifter for bygg og anlegg.. 21

3.2 Investeringsprosjekter Investeringsprosjekt 2010 - kommentarer til årsmelding Prosjektnavn Regnskap 2010 Rev budsjett 2010 Akk Regnsk tom 2010 Akk Budsjett tom 2010 PS 10/75 - Skogbygda bh 0 0 0 0 0 PS 10/75 - Nes sykehjem 0 0 0 0 0 Nes kirkeruiner 262.172 0 400.000 400.000 0 Tomteråsen - Balkan -963.758 0 1.700.000 1.700.000 0 PS 10/75 - Egenkapitalinnskudd KLP 731.949 0 736.204 0-736.204 Uteanlegg skoler/bhg 49.609 0 450.163 450.000-163 PS 10/75 - Utbedring sosialkontoret 29.756 0 130.280 161.000 30.720 PS 10/75 - Mørdresamlingene 129.750 0 201.750 200.000-1.750 Nærmiljøtiltak 228.451 0 566.263 1.000.000 433.737 PS 10/75 - Årnes skole - ventilasjon 6.306 0 3.308.380 3.310.000 1.620 Vormsund u skole - nybygg 9.669.085 0 9.708.015 10.000.000 291.985 PS 10/75 - Utskifting varmtvannsberedere 57.095 0 133.263 200.000 66.737 Enøktiltak 0-325.000 0 0 0 Digitalisering av kinosalene 600.000 0 230.431 1.150.000 919.569 PS 10/75 - Div utstyr kommunale bygg 33.582 0 587.519 605.000 17.481 Inventar Vormsund US 447.941 0 936.357 1.000.000 63.644 PS 10/75 - Sanering Knauserudvn 31.505 0 2.783.772 2.800.000 16.228 Utbedringer vannforsyningsnett 576.869 0 1.600.000 1.600.000 0 Forsyningsledning Dyste høydebaseng 1.539.973 0 1.893.822 8.800.000 6.906.178 Gjenvinnigstasjon 75.000 2.000.000 75.000 2.250.000 2.175.000 IKT investeringer 198.774 0 708.730 1.000.000 291.270 Ballbinge Årnes skole 62.774 0 62.774 0-62.774 BMX bane - Auli 0 0 0 0 0 Omtekking av tak Rådhuset 0-350.000 299.000 300.000 1.000 Gang- og sykkelveier 0 0 0 700.000 700.000 Kommunale veier 290.838-825.000 2.475.000 2.475.000 0 Maskiner samferdsel 1.325.000 825.000 1.325.000 1.325.000 0 Skilting 115.126 0 119.198 200.000 80.802 Gangveg Haga 881.521 2.000.000 952.965 2.000.000 1.047.035 Utvendig maling Auli skole 0-78.000 196.184 197.000 816 PS 10/75 - Utskifting panel Årnes skole 18.750 0 193.125 200.000 6.875 Utvendig maling NBSS 0-307.000 354.946 355.000 54 Utvendig maling Runnitunet 0-112.000 518.445 519.000 555 PS 10/75 - Maskiner/utstyr komm bygg 517.198 0 517.198 500.000-17.198 PS 10/75 - Tak Stein skole 16.921 0 461.977 500.000 38.024 Trygdeboliger Fenstad, Brårud, Skogbygda 756.112 0 3.483.396 4.000.000 516.604 Rehabilitering prestebolig Fenstad 538.411 250.000 1.727.250 1.750.000 22.750 Utstyr brann og redning 95.929 0 561.214 600.000 38.786 Utbedringer avløpsnett 282.030-210.000 785.336 790.000 4.664 Utvidelse avløp Årnes 391.557 0 585.408 11.500.000 10.914.592 Vorms.-Eidsv.vegen vann/avl. 3.239.626 2.098.000 5.181.596 5.198.000 16.404 Grensevegen - avløp 63.988 0 117.514 400.000 282.486 Overløp Funnefoss 80.411 0 113.180 600.000 486.820 Fjellf.RA - dr.kontr. system pump.(756) 1.959.428 0 3.675.118 4.500.000 824.882 Fjellf.RA - rådgiver (756) 3.344.676 0 3.702.938 1.500.000-2.202.938 Utbedringer vannforsyningsnett 158.604-500.000 312.597 500.000 187.403 PS 10/75 - Esval fyllplass 16.800 0 999.998 1.000.000 2 Omlasting husholdnigsavfall Esval 79.833 0 112.836 1.000.000 887.164 PS 10/75 - VUS - rehab tiltakspakke 0 0 0 0 0 Sprinkling div. bygg 20.315 0 20.315 0-20.315 Egenkapitalinnskudd KLP 1.425.652 1.700.000 1.425.652 1.700.000 274.348 IKT-investeringer 355.482 500.000 355.482 500.000 144.518 Akk. rest 22

Prosjektnavn Regnskap 2010 Rev budsjett 2010 Akk Regnsk tom 2010 Akk Budsjett tom 2010 Smartboard -Skoler 317.918 300.000 317.918 300.000-17.918 Mixebord kultur 309.049 250.000 309.049 250.000-59.049 Investeringer Kirker 235.000 2.550.000 235.000 2.550.000 2.315.000 Busslomme - Auli skole 0 100.000 0 100.000 100.000 Skilt pålegg og adressering 0 100.000 0 100.000 100.000 Kommunale veger 476.270 1.000.000 476.270 1.000.000 523.730 Busslomme - Neskollen 741.950 742.000 741.950 742.000 51 Gang- og sykkelveier 35.888-8.000 35.888-8.000-43.888 Gang-/sykkelvei - Hvamsmoen 428.926 0 428.926 0-428.926 Maskiner samferdsel 12.745 250.000 12.745 250.000 237.256 Fortau Tomteråsen -5.696 0-5.696 0 5.696 Rehabilit. Komm bygg 1.581.820 1.900.000 1.581.820 1.900.000 318.180 Ny porter Runni 200.938 200.000 200.938 200.000-938 Utbedring tak NBSS 0 632.000 0 632.000 632.000 Årnes skole tilpassing 870.455 2.000.000 870.455 2.000.000 1.129.545 Tilpasn. Fenstad skole 842.631 866.000 842.631 866.000 23.369 Tilpasn. Skogbygda skole 1.550.181 1.550.000 1.550.181 1.550.000-181 Aggregat Nes sykehjem og rådhuset 383.725 250.000 383.725 250.000-133.725 Legionellakrav 0 250.000 0 250.000 250.000 Maskiner/utstyr renhold 13.758 200.000 13.758 200.000 186.243 Vedlikeholdsfond Østgård skole 0 0 0 0 0 Rehab. Gl e-verksgården 719.549 440.000 719.549 440.000-279.549 Kjøp av utleieboliger 11.873.824 18.400.000 11.873.824 18.400.000 6.526.176 Utstyr brann og redning 31.110 150.000 31.110 150.000 118.890 Utbedringer avløpsnett 115.552 4.450.000 115.552 4.450.000 4.334.448 Utredninger vannforsyningsnett 0 1.120.000 0 1.120.000 1.120.000 Nytt anlegg Togstad 304.857 310.000 304.857 310.000 5.143 Sør Odal vannverk - filterskift 0 800.000 0 800.000 800.000 Vorms. u-skole vann/avløp 231.523 232.000 231.523 232.000 477 Feierbil 164.570 200.000 164.570 200.000 35.430 Esval avfallsdeponi 1.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000 0 Esval gård -500 0-500 0 500 GPS-utstyr 136.500 0 136.500 0-136.500 Akk. rest 52.313.583 46.900.000 79.358.131 121.669.000 42.310.869 Det fremkommer en differanse mellom Investeringer i anleggsmidler i tabell Investeringsregnskapet og Regnskap 2010 i tabell Investeringsprosjekt 2010, på 6,3 mill kroner. Årsaken til dette er at tabell Investeringsprosjekt 2010 også inkluderer refusjoner og bruk av fondsmidler. 23

Beskrivelse prosjekter PS 10/75 - Skogbygda bh PS 10/75 - Nes sykehjem Kommentarer Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Nes kirkeruiner Det er kommet nye midler til litt ekstra småarbeider sommeren 2011. Tomteråsen - Balkan PS 10/75 - Egenkapitalinnskudd KLP Uteanlegg skoler/bhg PS 10/75 - Utbedring sosialkontoret PS 10/75 - Mørdresamlingene Nærmiljøtiltak PS 10/75 - Årnes skole - ventilasjon Vormsund u skole - nybygg PS 10/75 - Utskifting varmtvannsberedere Enøktiltak Prosjektet er avsluttet. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Investering i utanlegg som husker, klatrestativer, lekehus, ballvegg, sand og bark på følgende skoler: Fenstad, Fjellfoten, Framtun, Neskollen, Opaker, Udnes, Vormsund og Østgård, samt Fjellfoten barnehage Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Prosjektet er gjennomført etter planen. Utstillingen ble svært vellykket og har fått god mottakelse både av publikum og av Berit Mørdre selv. Prosjektet ble avsluttet ved 4. regnskapsrapportering. Pengene er bevilget til ulike lag og foreninger, men utbetales når prosjektene er ferdig. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Gjenstår å ferdigstille noe tilleggsarbeider. Midler som benyttes ved behov, ved havarier. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Prosjektet er avsluttet. Digitalisering av kinosalene Digitaliseringen er i rute og blir gjennomført og ferdigstilt 2011 PS 10/75 - Div utstyr kommunale bygg Inventar Vormsund US PS 10/75 - Sanering Knauserudvn Utbedringer vannforsyningsnett Forsyningsledning Dyste høydebaseng Innkjøp av renholdsmaskiner. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Det gjenstår et par regninger til ny kjøkkeninnredning. Ellers er midlene brukt til bla stoler/bord i aula, kontorskranke, pultplater, elektrikerarbeid (nettverk i klasserom), solavskjerming gymsal, maling kontor. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Prosjektet er avsluttet. Påbegynt Gjenvinnigstasjon Påbegynt IKT investeringer PC-er er utskiftet iht rulleringsplan. Noen innkjøp utsatt til 2011 Ballbinge Årnes skole Ballbingen er dekket av FAU, samt spillemidler fra Norsk tipping. Utgiften for Nes kommune er kun mva og det blir kompensert i momsoppgjøret. BMX bane - Auli Dekket av Gjensidigefondet. Kostnad ca kr 280 000,- Omtekking av tak Rådhuset Gang- og sykkelveier Kommunale veier Maskiner samferdsel Skilting Gangveg Haga Utvendig maling Auli skole Kommentarer investeringsprosjekt 2010 Prosjektet er avsluttet. Ikke påbegynt Prosjektet er avsluttet. Kjøpt gravemaskin. Under arbeid. Grunnerverv Haga. Prosjektet er avsluttet. 24

Beskrivelse prosjekter PS 10/75 - Utskifting panel Årnes skole Utvendig maling NBSS Utvendig maling Runnitunet PS 10/75 - Maskiner/utstyr komm bygg PS 10/75 - Tak Stein skole Trygdeboliger Fenstad, Brårud, Skogbygda Rehabilitering prestebolig Fenstad Utstyr brann og redning Utbedringer avløpsnett Utvidelse avløp Årnes Vorms.-Eidsv.vegen vann/avl. Grensevegen - avløp Overløp Funnefoss Fjellf.RA - dr.kontr. system pump.(756) Fjellf.RA - rådgiver (756) Utbedringer vannforsyningsnett PS 10/75 - Esval fyllplass Omlasting husholdnigsavfall Esval PS 10/75 - VUS - rehab tiltakspakke Kommentarer Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Prosjektet er avsluttet. Prosjektet er avsluttet. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Gjenstår noe etterarbeider/tilleggsarbeider. Gjenstår maling av garasje Kjøpt inn brannslukningsutstyr Prosjektet er avsluttet. Påbegynt Prosjektet er avsluttet. Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Påbegynt Prosjektet ble avsluttet ved 4.regnskapsrapportering. Sprinkling div. bygg Egenkapitalinnskudd KLP Prosjektet er avsluttet. IKT-investeringer PC-er er utskiftet iht rulleringsplan. Noen innkjøp utsatt til 2011 Smartboard -Skoler Alle skolene har fått en smartboard-tavle hver. Enkelte skoler har fått noen flere. Mixebord kultur Mixebord er kjøpt inn, avvik er forårsaket av at det ble budjsettert uten mva. Investeringer Kirker Restfinansiering av bårehus med nytt avløp som ble ferdigstilt i 2009. Konsulentutgifter ifbm løsningsutvikling og innheting av anbud for varmepumper. Innkjøp av senkeapparat. Kirkegårdsbefaring i forbindelse med utvidelse av Udnes kirkegård. Busslomme - Auli skole Ikke påbegynt Skilt pålegg og adressering Kommunale veger Busslomme - Neskollen Gang- og sykkelveier Ikke påbegynt Div. asfaltering og kontroll av bruer Prosjektet er avsluttet. Aksjon skolevei Gang-/sykkelvei - Hvamsmoen Forprosjekt, bevilgningen kommer i 2011 Maskiner samferdsel Fortau Tomteråsen Rehabilit. Komm bygg Ny porter Runni Under arbeid Under arbeid Under arbeid - div. rehabiliteringsoppgaver Prosjektet er avsluttet. 25

Beskrivelse prosjekter Kommentarer Utbedring tak NBSS Taktekking, snøfanger og isolering Årnes skole tilpassing Prosjektet er avsluttet. Tilpasn. Fenstad skole Prosjektet er avsluttet. Tilpasn. Skogbygda skole Prosjektet er avsluttet. Aggregat Nes sykehjem og rådhuset Kjøpt inn 2 aggregater, tilleggsbevilg. i 2011 Legionellakrav Ikke påbegynt Maskiner/utstyr renhold Vurderes hele tiden opp mot behov hos renhold og håndverkere. Vedlikeholdsfond Østgård skole Tømt og rengjort pumpekum, dekket av fond. Rehab. Gl e-verksgården Venter på forsikringsoppgjør Kjøp av utleieboliger Herkulesv., Pegasusv., Grønnbakkvn., Orionv.og Hagasletta Utstyr brann og redning Kjøpt inn brannslukningsutstyr Utbedringer avløpsnett Under arbeid Utredninger vannforsyningsnett Ikke påbegynt. Nytt anlegg Togstad Prosjektet er avsluttet. Sør Odal vannverk - filterskift Ikke påbegynt. Vorms. u-skole vann/avløp Prosjektet er avsluttet. Feierbil Kjøpt feiebil Esval avfallsdeponi Prosjektet er avsluttet. Esval gård Innløsing av andel Årnes kornsilo og Mølle GPS-utstyr Oppmålingsutstyr, bevilgning 2011 26

4 Balanseregnskapet Regnskapsskjema 3 - Balanseregnskap 2010 Kap i Tekst 1 kr. EIENDELER 2.2 (A) Anleggsmidler Regnskap 2010 Regnskap 2009 Endring i % 2.27 Faste eiendommer og anlegg 762.417 770.962-1,1 % 2.24 Utstyr, maskiner og transportmidler 10.870 9.143 18,9 % 2.22 Utlån 84.508 66.978 26,2 % 2.21 Aksjer og andeler 37.209 35.784 4,0 % 2.20 Pensjonsmidler 750.384 690.620 8,7 % Sum anleggsmidler 1.645.388 1.573.487 4,6 % 2.1 (B) Omløpsmidler 2.13 Kortsiktige fordringer 62.910 59.133 6,4 % 2.19 Premieavvik 19.778 12.603 56,9 % 2.18 Aksjer og andeler 122.171 118.949 2,7 % 2.10 Kasse, postgiro, bankinnskudd 125.219 66.617 88,0 % Sum omløpsmidler 330.078 257.302 28,3 % SUM EIENDELER (A + B) 1.975.465 1.830.789 7,9 % EGENKAPITAL OG GJELD 2.5 (C) Egenkapital 2.56 Disposisjonsfond -7.247 6.988-203,7 % 2.51 Bundne driftsfond -56.628-52.418 8,0 % 2.53 Ubundne investeringsfond -45.106-31.294 44,1 % 2.55 Bundne investeringsfond -4.426-10.298-57,0 % 2.581 Endring i regnskapsprinsipp, påvirker AK (drift) 9.157 9.157 0,0 % 2.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk -37.854-373 10040 % 2.5900 Regnskapsmessig merforbruk 25.268 37.318-32,3 % 2.5970 Udekket i investeringsregnskapet 0 4.389-100,0 % 2.5990 Kapitalkonto -66.706-99.478-32,9 % Sum egenkapital -183.543-136.010 34,9 % (D) Gjeld 2.4 Langsiktig gjeld 2.40 Pensjonsforpliktelser -922.900-863.661 6,9 % 2.45 Andre lån -740.324-712.413 3,9 % Sum langsiktig gjeld -1.663.224-1.576.075 5,5 % 2.3 Kortsiktig gjeld 2.32 Annen kortsiktig gjeld -128.699-118.147 8,9 % 2.39 Premieavvik 0-557 0,0 % Sum kortsiktig gjeld -128.699-118.704 8,4 % Sum GJELD -1.791.923-1.694.779 5,7 % SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) -1.975.465-1.830.789 7,9 % (E) MEMORIAKONTI 2.91 Ubrukte lånemidler 84.544 102.065-17,2 % 2.92 Andre memoriakonti 1.911 1.869 2,3 % 2.99 Motkonto for memoriakontiene -86.456-103.934-16,8 % SUM MEMORIAKONTI 0 0 0,0 % 27

4.1 Eiendeler Balanseførte eiendeler har i 2010 økt med 7,9 % eller 145 mill kroner. De største bevegelsene har vært økte pensjonsmidler, økt utlån, og økt kasse/bankinnskudd. 4.2 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er økt med 35 % i 2010 (47,5 mill kroner). Det skyldes i hovedsak avsetningen av overskudd i driftsregnskapet (regnskapsmessig mindreforbruk), økning i avsetning på fond og nedbetaling av tidligere merforbruk. Kapitalkontoen som er beskrevet i note 7 til regnskapet, er redusert med 33 % (33 mill kroner). Det er avsatt totalt 26,4 mill kroner til fond. Disposisjonsfond er økt med 14,2 mill kroner, bundne driftsfond er økt med 4,2 mill kroner og investeringsfond er økt med 7,9 mill kroner. Regnskapet for 2010 har et mindreforbruk på 37,9 mill kroner (overskudd). I 2010 har Nes kommune redusert tidligere merforbruk med 12,1 mill kroner. Gjenstående tidligere merforbruk per 31.12.2010 er på 25,3 mill kroner som tilhører en del av underskuddet fra 2008. Det er også dekket inn 4,4 mill kroner av tidligere års (2009) merforbruk i investeringsregnskapet. Gjelden har økt med 97,1 mill kroner. Av dette utgjør økte pensjonsmidler 59,2 mill kroner som økte til totalt 923 mill kroner. Øvrige langsiktige lån har økt med 28 mill kroner, til 740 mill kroner. 28

5 Felles driftsutfordringer 5.1 Sykefraværet Samlet sykefravær for hele Nes kommune i 2010 var 9,3 %. Dette er en økning sammenlignet med 2009 hvor fraværsprosenten var 8,9 %. Oversikten under viser utviklingen i sykefraværet siden 2002. Samlet sykefravær i % 2002-2010 10,0 8,0 7,5 8,1 7,6 8,2 7,5 8,6 8,2 8,9 9,3 6,0 4,0 2,0 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 5.1-1 Utvikling av sykefraværet Sykefraværet fordelt på etatene de siste 5 år er slik ETAT 2006 2007 2008 2009 2010 Sentraladministrasjonen 6,8 7,6 3,2 6,5 5,3 Etat for skole og barnehager 6,8 8,3 7,6 8 8 Etat for helse og sosiale tjenester 8,5 9,1 9,9 10,2 11,5 Etat for kultur og fritid 5,6 6,5 7,1 10,1 4,6 Teknisk etat 7,5 8,7 7,4 8,4 8,5 Sykefraværet for hele 2010 ble redusert betydelig innen sentraladministrasjonen og kultur, mens det ligger relativt stabilt sammenlignet med 2009 for skole/barnehage og teknisk. Men for helse- og sosial har det dessverre økt betydelig sammenlignet med året før. Dette skjer til tross for at det har vært nedlagt et stort arbeid ute på det enkelte tjenestested og sentralt i administrasjonen for å redusere sykefraværet tiltaksprosjektet nytt krafttak nevnes spesielt i så måte. Tyngden av sykefraværet ligger i langtidsfraværet, dvs over 16 dager. Av et gjennomsnittlig fravær på 9,3 % i 2010, utgjorde 7 % langtidsfravær. 2010 har vært et spesielt år med nedbemanning/omplassering/oppsigelser av nærmere 100 stillinger. Prosessene har vært gode og samarbeidet med tillitsvalgte har vært godt, men bemanningssituasjonen kan ha blitt krevende, særlig innen enkelte virksomheter innen helseog sosialsektoren. 29

5.2 Likestilling Blant Nes kommunes 1247 2 faste ansatte, totalt 935 årsverk, er det en klar overvekt av kvinnelige ansatte. Det er 759 kvinnelige årsverk og 176 mannlige årsverk: 450 400 350 Antall 300 250 200 150 M K 100 50 0 70-60- 69 50-59 40-49 30-39 20-29 - 20 Aldersgruppe Fig 5.2-1 Aldersgruppefordeling av menn og kvinner i antall årsverk.. Blant Nes kommunes 45 overordnete ledere, er det 31 kvinner (69 %) og 14 menn (31 %). Likestillings- og diskrimineringsombudet innkalte 18. oktober til seminar om likestilling og mangfold, der Nes kommune deltok. I etterkant av seminaret ble innholdet fra seminaret kompetanseoverført til personalavdelingen og toppledergruppen. Ett av tiltakene kommunen har etablert i etterkant av seminaret, er positiv særbehandling av kjønn i forbindelse med stillingsannonsering. Det er for øvrig etablert et tiltak i personalavdelingens aktivitetsplan å utvikle likestillingsrapport i tråd med anbefalingene på seminaret. Fra tidligere er rutine for likestilling en del av kommunens personalhåndbok. Kommunen har som del av IA-handlingsplan et mål om å ha 15 praksisplasser til personer med redusert funksjonsevne. Etter en avgjørelse hos likestillings- og diskrimineringsombudet, ble det etablert handikaptoalett på rådhuset i tilknytning servicetorget. 5.3 Etikk Det er primært innenfor innkjøp at etiske utfordringer oppstår i offentlige virksomheter. Kommunen fokuserer kontinuerlig på riktig praktisering av lov om offentlige anskaffelser, samt vedtatte retningslinjer i kommunen og for ØRU innkjøp. I tillegg er det i kommunens HMS-rapportering tatt inn et krav om at virksomhetene skal fokusere på kommunens etiske reglement og utarbeide egne retningslinjer for virksomheten. 2 Per rapporteringstidspunktet medio mars 2010 30

5.4 Innkjøp E-Handel Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid (ORIK) og ØRU-kommunene har iverksatt et forprosjekt med formål å identifisere organisasjonens modenskap og potensial for innføring av E-handel. Med E-handel menes å bruke elektroniske verktøy i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av et kjøp av en vare eller tjeneste Til forprosjektet engasjerte ORIK konsulentfirmaet PwC som blant annet har sett på avtalelojalitet og foretatt en gjennomgang av produktkategorier og leverandører som det er hensiktsmessig å starte med. Forprosjektet konkluderte med at ØRU-kommunene vil kunne oppnå bedre kontroll på innkjøpene, større avtalelojalitet, mer effektive innkjøpsprosesser og bedre internkontroll ved å ta i bruk E-handel. Enkeltanskaffelser: Det har vært en økende mengde enkeltanskaffelser, og dette har vært en prioritert oppgave for innkjøpssamarbeidet. Nedenfor følger en liste over de enkeltanskaffelser Nes kommune har foretatt i 2010 i samarbeid med ORIK og statusen for disse: Enkeltanskaffelser: Status Utredning Esvall Valgt leverandør, Bull & Co Advokatfirma Renovasjon Valgt leverandør, Avfallshandel AS Utredning, tilstand, organisering. Eiendomsforvaltning. Prosjekt og Teknologiledelse. Ledningsanlegg Vormsund Øst Valgt leverandør, Karlsen Anlegg AS Sprinkleranlegg Runnitunet Valgt leverandør, Arne Aulie AS Nødoverløp Funnefoss AVLYST Slaminnsamling Valgt leverandør, Brødrene Stenskjær AS Tilbygg Årnes barneskole Valgt leverandør, Glåma Bygg AS Brukt paviljong Skogbygda skole Valgt leverandør, Malthus AS Matavfall Valgt leverandør, Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Overføringsanlegg for vann, Dyste Valgt leverandør, Rønningen Maskin AS Biovarme til Vormsund ungdomsskole AVLYST Søppelhenting kommunale bygg Karensperiode Konsulentbistand rekruttering av rådmann Valgt leverandør, Hopland & Co AS Nødstrømanlegg Valgt leverandør, Magndal Elektriske AS Spylebil Karensperiode Brukt brakkerigg Karensperiode Nytt renseanlegg Under arbeid Nye rammeavtaler 2010 Følgende nye rammeavtaler er inngått i 2010. Vikartjenester helse/sosial og barneverntjenester Kontor- og skolemateriell Byggvarer Bøker/medier til skole Gass, mat og medisinsk bruk Bøker/medier til bibliotek Kontor, skole og sykehjemsmøbler It utstyr Filter til ventilasjonsanlegg Bedriftshelsetjeneste 31