Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø



Like dokumenter
Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Velkommen til Bergen. Byråd Lisbeth Iversen Byutvikling, klima og miljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Kvalitet i bygde omgivelser

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

3. KARTLEGGING OG ANALYSE

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer

Kommuneplanen samfunnsdel

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Framtidens bygg i framtidens by

Verksted KVU Oslo-navet, Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Framtidens byer, Klimatilpasningsnettverket

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET PROSJEKTSAMLING FUTUREBUILT OG FRAMTIDENS BYER

Stavanger næringsråd Ellen Grepperud, sekretariatsleder

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør. Signe Gunn Myre

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri byggutvikling

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Bærekraftig stedsutvikling. Tord Bakke

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Norske perspektiver; Bergen

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

Bergen næringsråd. Tirsdag 17. mars 2015

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Miljøverndepartementet

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen

Fornebu fra planer til ferdig by

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009)

Kommunedelplan for Alna miljøpark

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kunnskap, læring og endring erfaringer fra tre norske programmer. Bjørg Tysdal Moe, nestleder KS, varaordfører Stavanger

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

KAPITTEL 1. BEDRE BYMILJØ. Byen som ressurs

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

Attraktive byer i Nordland

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Økonomisk bærekraft i framtiden Arenaer for samarbeid med Næringslivet Bystrategikonferansen 2014

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar

Omdømmerapport Markedsinfo as 2010

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

HO 24. august Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Støy og stillhet i fremtidens byer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

By- og regionsenterpolitikk i Nordland

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Statens innsats for bærekraftig mobilitet

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Transkript:

Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø

Bedre bymiljø i Framtidens byer Hva er Bedre bymiljø? Hva gjør vi? Hva må vi forsterke? Utfordringer til nettverkene Eksempler fra pågående prosjekter 26.10.2011 framtidensbyer.no 2

Framtidens byer Hovedmål: - redusere klimagassutslipp fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall - utvikle strategier for å møte klimaendringene Delmål - forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på helse, opplevelse og næringsutvikling Varighet til 2014

Innsatsområder Areal og transport Energi i bygg Forbruk og avfall Klimatilpasning Utslippskilder i byene

SD OED/KRD MD MD

Hva er Bedre bymiljø? 26.10.2011 framtidensbyer.no 6

Overordnede mål Byen skal være for alle og bidra til høy livskvalitet for innbyggerne. Byene skal utvikles med utgangspunkt i sin egenkarakter og utnytte sine fortrinn Byene skal ha høy kvalitet i tilbud og utforming Byene skal være bærekraftige og utvikles slik at det er enkelt å leve klimavennlig 26.10.2011 framtidensbyer.no 7

Hva er Bedre bymiljø? 5 kriterier 1. Sunn by Ren jord, luft og vann. Helse. Bevegelse. Mindre farer 2. Levende by Den tette attraktive byen å bo i, oppholde seg i og bevege seg i. 15-minuttersbyen Den pulserende byen for handel og kultur. Dynamikk, kompleksitet og det uforutsigbare 3. Gå-, sykkel og kollektivby Effektive og attraktive gater, ruter og stier for gående og syklister. Effektiv og attraktivt kollektivtilbud. 4. Byrom og møteplasser Mangfold av byrom og møteplasser for aktivitet, lek, handel og kultur. Sikre sammenhengende strukturer. Høy kvalitet i urbane fellesrom / byens mellomrom og universell utforming. 4. Blå-grønn by for rekreasjon, naturopplevelser, lek, aktivitet og ro. Biologisk mangfold. Resipient for vann, klimatilpasning

1. Sunn by 26.10.2011 framtidensbyer.no 9

Utfordringer: Ren luft reduserte luftutslipp fra biler og fyring Rent vann - ren vannkvalitet Ren jord, utslipp, fyllinger, dyrking i by Helse Bevegelse Trygg by, mindre farer 26.10.2011 framtidensbyer.no 10

2. Levende by 26.10.2011 framtidensbyer.no 11

Utfordringer Strategisk byutvikling. Samordnet areal og transport. Attraktive bomiljøer og boliger i byen. Fortetting krever nye svar? Redusere byspredning. Kort avstand til alt, 15 minutterbyen Mellomromstrukturen Handel i sentrum Kulturtilbud i sentrum God miks av boliger, handel, kultur og rekreasjon Høy kvalitet i arkitektur, livskvalitet og grønne løsninger 26.10.2011 framtidensbyer.no 12

3. Gå-, sykkel og kollektivbyen

Utfordringer Den enkle og attraktive byen å bevege seg i Hierarki 1. Fotgjengere 2. Syklister 3. Kollektivtransport 4. Bilen Skape lyst til å gå og sykle Skala, opplevelse, den menneskelige dimensjon Gatesnitt Sammenhengende strukturer ruter for gående, sykkelveinett, grønnstrukturen med mer Bybaner som bybygger, generator for utvikling i trasèområdene 26.10.2011 framtidensbyer.no 14

4. Byrom og møteplasser

Utfordringer Konteksten; Hva trenger byen, nærmiljøet av møteplasser Møteplasser. For hvem? Mellomromsstruktur; gater, plasser, parker, løkker, stier Årstider; Sommer og vinter Utfordre befolkningen, medvirkning Riktig kvalitet 26.10.2011 framtidensbyer.no 16

5. Blå-grønn by

Utfordringer Rekreasjon Naturopplevelser Lek Aktivitet og ro Biologisk mangfold, biodiversitet Resipient for vann, klimatilpasning, regnbed. Grønne tak Vann som potensiale for å skape kvalitet i gater og byrom. Parsellhager, urbant jordbruk, takhager Temporære parker. (Larvik havn) 26.10.2011 framtidensbyer.no 18

Hvor og når - Ved utvikling av alle deler av byen sentrum bydelsentra bydeler knutepunkter - Ved byomforming, fortetting og transformasjon - Ved planlegging av større og mindre byområder

Hvordan jobbe i FB:Hvor og når SD OED/KRD MD MD

Prosess Alle prosjekter i programmet skal fokusere på bedre bymiljø Ulike prosjekter, sett i en helhet, kan skape synergier som kan utnyttes Sette igang nye innovative og framtidsrettede prosjekter og piloter. 26.10.2011 framtidensbyer.no 21

Hva har vi gjort? Eksempler ENERGI I BYGG AREAL OG TRANSPORT FORBRUK OG AVFALL KLIMATILPASNING 26.10.2011 framtidensbyer.no 22

Energi i bygg HVA HAR VI GJORT Framtidens bygg : 10 godkjente prosjekter + 2 referanseprosjekter + 4 i prosess. Futurebuilt ; Oslo og Drammen prosjekter ( hvor mange? ) - Skoler Sommerlyst skole, Tromsø - Barnehager Sollien barnehage, Bergen. - Kvamstykke barnehage, Tromsø - Vålandshaugen barnehage, Stavanger - Møllestua barnehage, Kristiansand - Bofellesskap Husabøryggen bofellesskap, Stavanger. - Rådalslien bofellesskap, Bergen. - Boliger Europan Svartlamoen, Trondheim. - Familieboliger Rosenvang, Stavanger. Krisesenter Krisesenter telemark, Skien. Referanseprosjekter Storøya barnehage, Fornebu, Bærum Slotthaug energihus, (lekehus) Stavanger Områdeutviklingsprosjekter : 3 godkjente, 3 på gang Godkjente: FB Brøset, Trondheim, Strømsø, Drammen og Furuset, Oslo. Nye på gang: Område i Kristiansand, Værste i Fredrikstad og Hamang i Sandvika Energiledelse og styring 26.10.2011 framtidensbyer.no 23

HVA MÅ VI FORSTERKE Rehabilitering av eksisterende boligområder / borettslag og enkeltbygninger til passivhusstandard. Benytte overfaltevann som ressurs i fornyelse av uteområder Flest mulig grønne tak Bygningene bidra til offentlige møteplasser / sambruk i 1 etg ( det 4 byrom) Utelys energieffektive løsninger universell utorming, attraktive byer og tettsteder og trygge gode steder 26.10.2011 framtidensbyer.no 24

Areal og transport HVA HAR VI GJORT Bypakkene Belønningsordningen Sykkelsatsing Næringslivets transporter Sentrumsutvikling HVA MÅ VI FORSTERKE Få bymiljøfokuset sterkere inn i bypakkene og belønningsordningen Gjør gater og plasser mer attraktive for gående og syklende. Sammenhengende gang- og sykkelnett. Fokusere mer på gående; Når får vi den første gåbyen? Gjøre person- og godstransport i næringslivet grønnere Sentrumsutvikling fra organisasjonutvikling til attraktivt innhold og utforming.. 26.10.2011 framtidensbyer.no 25

Forbruk og avfall HVA HAR VI GJORT MÅL: Legge til rette for at folk kan leve mer miljøvennlige liv Nettverket handler om forbrukeradferd og handlemønster Byene driver kampanjer; går inn i alle temaområder å og sykle til jobben aksjoner Øke kollektivbruk Earth Hour levere energibruk Oljefri Undervisningsopplegg miljøvennlig adferd, energi bruk og gjenvinning Søppelsug færre søppeldunker i gater og plasser Redesign klær, møbler, byrom mange byer har gjennomført arrangementer; Skien, Porsgrunn, Bergen HVA MÅ VI FORSTERKE Redesign; klær, byrom/ mosaikk De viktigste kampanjene er å få mennesker til å og sykle mer og redusere bilbruken ( sosiale medier) 26.10.2011 framtidensbyer.no 26

Klimatilpasning HVA HAR VI GJORT Bygd opp kompetanse ved å utvikle metoder, verktøy ( klimagis), definere flomveier, retningslinjer og kurs Målsetning: Få alle byene til å implementere klimatilpasning i kommuneplanen Regnbed Risvollan i Trondheim Nansenparken påfornebu, Bærum. ( ikke FB eksempler på lokale tiltak for overvannshåndtering, kanalisering og fordrøyning i terreng) Grønne tak ( Pilestredet park )og Veolia, Oslo Åpning av bekker og fosser Groruddalen Ilabekken i Trondheim Planl. åpning av en bekk mellom Store og Lille Lungegårdsvann i Bergen Haukåsvassdraget; Regplan under arbeid, våtmarksområde skal etableres Sarpsborg- Ny gågate med vann som hovedelement? 26.10.2011 framtidensbyer.no 27

HVA MÅ VI FORSTERKE - Grønne tak og vegger - Utforming av vann i by; bruke de blå og grønne strukturer - Boligområder overflatevann som ressurs i fornyelsene av uterom - Alle tiltak for lokal overvannshåndtering som tar utgangspunkt i blågrønne strukturer må utprøves under norske forhold for et norsk klima. - Pågående studier av regnbed under norske forhold. 26.10.2011 framtidensbyer.no 28

Bedre bymiljø Landskapets forutsetninger Store bygrep som gjør en forskjell Den levende komplekse byen bolig, kultur, næringsliv Mellomromsstrukturen som en infrastruktur; parker, plasser, gater og stier Sammenhengende og lesbare strukturer Universelt utformede miljøer God arkitektur og Riktig kvalitet Bærekraftig Sosialt bærekraftige miljøer Den morsomme byen og leve i Mennesket i fokus byen som biotop for mennesket 26.10.2011 framtidensbyer.no 29

Hvilke prosjekter ønsker vi oss: eksempler- 1. Overflatevann i byens gater, plasser og parker. 2. Levende gater og plasser 3. Gåbyen 4. Universell utforming 5. Temporære byrom 6. Grønne tak ( byen) 7. Parsellhager / takhager 8. Renovering av boligområder Passivhusstandard, overflatevann 9. Lys utebelysning 10. Det 4. byrom - sambruk av 1 etg i lokaler 11. Gjenbruksprosjekter 12. Landskap som infrastruktur 26.10.2011 framtidensbyer.no 30

mål 1-2 stk Bedre bymiljøprosjekter hver by 26.10.2011 framtidensbyer.no 31

Oppfølging: Møte i desember m Dep. og koordinatorene om aktuelle bymiljøprosjekter i nettverkene / på tvers av nettverkene Work shop i januar i MD med aktuelle Bedre bymiljøprosjekter Områdeutviklingsprosjekter får eget subnettverk der EcoBox organiserer arbeidet 26.10.2011 framtidensbyer.no 32

Forslag til organisering Prosjektene organiseres gjennom eksisterende nettverk og samarbeidsområder, dvs det opprettes ikke eget nettverk Prosjektene meldes inn til MD / Ellen Husaas, nettverkseierne, fagkoordinatorerer, hovedkontaktene i Byene Eget sted på Framtidens byers hjemmeside der Bedre bymiljøprosjekter presenteres

To eksempler 1. Skiens utfordringer Sammensatte utfordringer; Sentrumsutvikling, energi i bygg, ATP, Bedre bymiljø, sosial bærekraft, lokal kortreist mat som ressurs 2. Områdeutviklingsprosjekter Subnettverk ved EcoBox - Brøset nytt boligområde - Strømsø - sentrumsprosjekt - Furuset Drabantby Mulige nye: - Værksted / Fredrikstad - Område i Kristiansand - Hamang / Sandvika - - 26.10.2011 framtidensbyer.no 35