Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for Et godt skolemiljø «TRYGGE BARN LEKER BEST, OG LÆRER MEST!» - Skoler frie for krenkende ord og handlinger - Skoler og barnehager med trygge og inspirerende læringsmiljø Prosessplan vedtatt av: Prosessplan sist endret den: 11.06. Endringene foretatt av: Prosjektgruppa
INNHOLD Bakgrunn og problemstilling... 3 Mål... 4 Forutsetninger... Feil! Bokmerke er ikke definert. Interessenter... Feil! Bokmerke er ikke definert. Organisering av arbeidet... 5 Rollebeskrivelse... 6 Oppdragsgiver:... 6 Styringsgruppe:... 6 Prosjektmedarbeider:... 6 Prosjektleder:... 6 Intern rådgiving... 7 Operativ prosjektgruppe:... 7 Motivasjon... 7 Analyse... 7 Tiltak/Endring... 7 Evaluering... 8 Framdrift / tidsplan... 9 Kritiske suksessfaktorer... 9 Side 2 av 9
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Bakgrunn for prosjektet er resultatene på de siste års elevundersøkelser og trivselsundersøkelsen som gjennomførers to ganger per år ved Hattfjelldal oppvekstsenter. Resultatene viser at vi har uro i skolemiljøet, og at det forekommer mobbing. Da mest i ungdomsskolen. Vurdering: Med bakgrunn i resultatet av elevundersøkelsene har rådmannen bedt Oppvekstavdelingene lage et anti-mobbeprogram som også favner helheten i læremiljøet, men fortsatt med hovedfokus på mobbing. Barneombudet sier dette om mobbing: Hva er mobbing? Mobbing er å plage noen om igjen og om igjen. For at vi skal kalle noe for mobbing, må det skje flere ganger over en viss tid og mellom de samme personer. Men den som utsettes for plaging vil oppleve det som mobbing selv om det er forskjellige personer som over tid plager litt hver. Det er den som mobbes som har rett til å definere om en har blitt utsatt for en krenkelse, og det er de voksnes ansvar å ta den opplevelsen på alvor. Ingen kan kreve at andre skal tåle å bli krenket. At en selv tåler mye gir ingen rett til å ignorere den urett andre utsettes for». Et godt og trygt skolemiljø er en av grunnforutsetningene for god læring. En trygg elev i et godt læringsmiljø gir godt grunnlag for faglig og sosial utvikling. Dette etterstreber kommunen å få til på alle nivå i skole og barnehage. Skolemiljøet vil selvsagt påvirkes av også andre forhold enn direkte mobbing. Respekt for andre og ansvar for egen oppførsel er forhold som må være tilstede hos den enkelte elv. Foreldres holdning og omtale av skole/barnehage påvirker også barnas syn på skolen. Dvs har foreldrene et negativt syn på skolen, vil med stor sannsynlighet også barna få dette. Foreldrenes rolle i å skape godt skolemiljø er derfor viktig. Etableringen av Oppvekstsentra som helhetlige enheter hvor barnehagene ble en integrert del av virksomheten, krever at man innretter evt. tiltak mot barn i barnehagene også. Dette prosjektet skal i så måte også favne barnehagene. Det er viktig å inkludere barnehagene for å hindre at uheldige mønstre i å sette seg tidlig. I hvilken grad må prosjektet selv definere. De undersøkelsene som er gjennomført viser altså at det er ting å forbedre på flere områder og på alle trinn. Prosjektet «Et trygt læremiljø» vil derfor måtte omfatte alle impliserte parter innen oppvekst, herunder elever, lærere, foreldre, skoleledere og politikere som skoleeiere. Prosjekt blir omfattende og krever en svært godt gjennomarbeidet prosessplan som viser hvilke handlinger som skal effektueres, hvem som skal involveres når og hvordan, samt en tidsplan som viser når aktivitetene skal gjennomføres. Konklusjon: Det startes et prosjekt for bedring av læremiljøet i skolen. Side 3 av 9
MÅL Formål: (se 9a i Opplæringsloven, Lov om barnehager 1 ) Skoler frie for krenkende ord og handlinger Skoler og barnehager med trygt og inspirerende læringsmiljø Sentrale elementer: Voksne som gode, trygge og tydelige rollemodeller Elever / barn som tør å stå fram som seg selv, og sier raskt ifra og / eller handler dersom de ser antydning til mobbing. Resultatmål: Bedre læringsresultater i 10.trinn og sosialt kompetente ungdommer som unngår å droppe ut av videregående skole Bedre og tryggere læringsmiljø som kommer til uttrykk i elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsen Prosessmål: Ansatte, elever / barn og foresatte skal involveres, engasjeres og ansvarliggjøres i prosessen Fordele oppgaver og ansvar i grove trekk slik at alle involverte parter skal kunne virke sammen i prosjektperioden og i et lengre tidsaspekt Videre arbeid: I løpet av 20/2014 skal felles tiltaksplan mot mobbing. Handlingsplan for bedre skolemiljø skolemiljøplanen revideres Side 4 av 9
ORGANISERING AV ARBEIDET Oppdragsgiver/eier: Rådmannen Styringsgruppe/styringsnivå: Rådmannen Rektor (H-dal ), Spesialkonsulent Miljøterapeut for barnevern, elevrådrepr. og foresatterepr. Intern rådgivning/referanser: Spesialkonsulent Miljøterapeut for bv Prosjektleder: Rektor H-dal oppv. senter Ekstern rådgivning/referanser: Konfliktrådet PPT FM Operativ prosess/prosjektgruppe: Rektorteamet Stedlig leder i bhg Adhoc grupper: På hver skole / bhg, og FAU og SMU på hver skole Side 5 av 9
ROLLEBESKRIVELSE Oppdragsgiver: Rådmannen har forankret arbeidet gjennom sak til politisk nivå, hvor det er gitt klarsignal til å iverksette arbeidet med å forebygge mobbing i skolen. Eierskapet til prosjektet tilfaller rådmannen som administrativ leder av kommuneorganisasjonen (administrativ del). Styringsgruppe: Styringsgruppas oppgave skal være å ta beslutninger underveis i arbeidet. Gruppas sammensetning har basis i rektornettverk, stedlig leder i bhg i sentrum, miljøterapeut og spesialkonsulent for skole og bhg i kommunen. Styringsgruppa er prosjektlederens nærmeste overordnede organ og er styrende part i selve plan- og utviklingsarbeidet/prosjektarbeidet. Styringsgruppa: skal sørge for at mandat og mål er klart før prosjektet detaljplanlegges og igangsettes skal godkjenne prosessplan/prosjektplan m/tids-, ressurs- og kostnadsplan skal utnevne prosjektledelse og gi rammer for prosjektorganisering skal sørge for at deltakerne fritas for andre oppgaver og gis de nødvendig ressurser til arbeidet skal behandle større endringer i prosjektets framdrift skal ta (eller godkjenne) strategiske beslutninger underveis i prosessen f.eks. knyttet til milepæler. Prosjektmedarbeider: Prosjektmedarbeider skal bistå prosjektleder i gjennomføringen av prosessen. Prosjektleder: Prosjektleders ansvar er å lede og gjennomføre prosessen i samsvar med vedtatte mål. Kan være med eller ha ansvaret for å velge medarbeidere gjennom prosjektgruppe/arbeidsgruppe. Er som regel leder av prosjektgruppe/arbeidsgruppe og deltar i møtene i styringsgruppa. skal fordele oppgaver og følge opp at de gjøres skal legge til rette for at medarbeiderne gjør jobben sin (krav, nødvendig støtte, kontakt med basisorganisasjonen vedr ressursavtaler og arbeidsbetingelser) har det operative og daglige ansvaret som innebærer å lede prosjektgruppe/arbeidsgruppe, team, arrangere nødvendige møter, seminarer, verksteder og idédugnader. Sørge for referater, holde kontakt med sentrale aktører og orientere om viktige saker som dukker opp og motivere til innsats skal ta initiativet til å ta tak i problemer eller muligheter som dukker opp som kan innebære endring av prosjektet store endringer legges fram for styringsgruppa skal rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt med denne skal sørge for god informasjon og kommunikasjon både innad i prosjektet/prosessen og til omgivelsene Side 6 av 9
INTERN RÅDGIVING Spesialkonsulent og Miljøterapeut for barnevern skal i prosjektet bidra i forhold til aktuelle konkrete problemstillinger i forbindelse med utformingen og utviklingen av bedre læringsmiljø. Ekstern rådgivning vurderes i arbeid med tiltaksplanen Operativ prosjektgruppe: I det daglige arbeidet er det viktig å sikre nødvendig fremdrift. Utviklingsprosesser av denne karakter skal ikke gå for fort frem, men heller ikke for sakte. Prosjektet involverer mange personer som skal ha nok informasjon og mange oppgaver skal gjennomføres i alle fasene av prosjektet. Operativ prosjektgruppe må derfor sammensettes av sentrale personer fra hver av dagens avdelinger. Delformål/faser Motivasjon Kartlegge nåsituasjonen Aktivitet alle deltagere om arbeidet Motivere alle til deltagelse Kartlegge hvordan situasjonen er på skolene i dag. Arbeidsmåte/ Arbeidsform Informasjonsmøter møter Kartleggingsskjema Møter Observasjon Aktører Ansatte Rektorer Elevråd FAU, SU, SMU. HOK ( info 17/6 ) Ansatte Elever Foresatte Milepæl eller tidsrom Mai / juni 20 Jan Juni Analyse Sammenfatte kartleggingen. Avdekke mulige måter å gjøre endringer på. Tiltak. Tiltak/Endring På bakgrunn av resultatet i analysefasen defineres en del tiltak som skal iverksettes. Oppgavefordeling møter møter Politisk nivå Prosjektgruppa Arbeidsgrupper Prosjektgruppa Arbeidsgrupper ved behov. ( ansatte ) Aug/ sept Sept / okt Møter Side 7 av 9
Iverksetting av tiltak Utarbeide nye rutinebeskrivelser Iversette tiltak Prosjektgruppa Arbeidsgrupper ved behov Høst Sept des Evaluering / status Evaluering Møter Politisk nivå Ståstedsanalyse Undersøkelse: Elev Foresatte Underveis i arbeidet Spørreskjema Ansatte må det foretas en kontinuerlig arbeidstakerorganisasjon evaluering og justering av arbeidet. Elevundersøkelsen skal gjennomføres høst og høst 14. Trivselsundersøkelsen gjennomføres høst og vår. Resultatene fra disse undersøkelsene brukes i evauleringsarbeidet, og her vil vi i noen grad se resultater av tiltakene som settes i verk. ( vår og høst 14 ) møter NB! PROSESSEN GJENTAS HØSTEN 2014 Okt / nov Kontinuerlig + des + juni 14 Side 8 av 9
FRAMDRIFT / TIDSPLAN Fremdriftsplanen følger i hovedsak tabellen ovenfor. Det vil for hver enkelt fase være nødvendig å utforme detaljerte fremdriftsplaner hvor de enkelte spesifikke oppgaver tidfestes. Slike detaljerte framdriftsplaner vil bli synliggjort på intranett under organisering Oppvekst. Dat Innhold Mål Hvem Ansvar o 15/5 Møte med FAU på Drøfting og informasjon Rektor, FAU Rektor skolen i oppvekstsentrene ( skole og bhg ) om dagens sit. og involvering av de foresatte Få innspill fra de foresatte til det videre arbeidet Juni Aug Alle ansatte Rektorteam Aug ust Møte med de ansatte i alle skolene / bhg + FAU skoler Møte med elevrådene Aug Møte med elevråd Aug Møte med de foresatte, FAU / SMU Aug Avdelingsvis arbeid Sep t Sep t Møte med de ansatte Arbeid i styringsgruppa Forankring, og presentasjon av prosjektskisse. Innspill fra de ansatte til tiltaksplan i prosjektet Drøfting og informasjon om dagens sit. og involvering av elevene. Få innspill fra elevene til det videre arbeidet med tiltakene i prosjektet Presentasjon av forslag til prosjektplan Drøfting og innspill Presentasjon av forslag til prosjektplan Drøfting og innspill Forslag til oppgave- og ansvarsfordeling i henhold til tiltaksplan. Presentasjon av forslag til prosjektplan Drøfting og innspill Bearbeide innspill, og lag forslag til prosjektplan med tiltak. Elevråd Elevrådene FAU / SMU Teamene/avdeli ngene Rektorer / stedlig leder i bhg Styringsgruppa Rektorteam Rektor Rektor Teamledere/ stedfortredere Rektor Prosjektleder sept Arbeid i Ferdigstille prosjektplan Styringsgruppa Prosjektleder styringsgruppa med tiltak sept Møte ansatte Presentasjon av Alle ansatte Rektorteam sept Møte elevråd prosjektplan med Elevråd Rektor sept Infoskriv til kommunale FAU og SU / SMU oppgave- og ansvarsfordelinger i prosjektperioden KRITISKE SUKSESSFAKTORER Nok informasjon Tilstrekkelig tid til endring Motiverte deltagere Side 9 av 9