TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Akershus fylkeskommune Lillestrøm videregående skole 29. mai 2015 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Akershus fylkeskommune Lillestrøm videregående skole... 6 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 6 2.2 Tema for tilsynet... 6 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 8 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte...21 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...31 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...36 7. Frist for retting av lovbrudd...41 8. Kommunens frist til å rette...42 2
Sammendrag Tema og formål Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er skolens arbeid med opplæringen i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene får kjennskap til, og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennomføring Fylkesmannen åpnet tilsyn med Lillestrøm videregående skole, Akershus fylkeskommune, 2. februar 2015. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer. Egenvurderinger ble gjort av skolens ledelse og av lærergrupper i naturfag på Vg1, medier og kommunikasjon (felles programfag) på Vg2 og geografi. Disse lærergruppene ble også intervjuet. I tillegg intervjuet Fylkesmannen rektor og sosialpedagogisk rådgiver. Den 10. mars 2015 holdt Fylkesmannen åpningsmøte for tilsynet, og intervjuer ble gjennomført samme dag. 11 elevmapper ble også gjennomgått. Forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport ble sendt Akershus fylkeskommune og Lillestrøm videregående skole 23. mars 2015. Sluttmøte ble avholdt 27.mars. Akershus fylkeskommune uttalte seg om forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev av 23. mars 2015. I denne tilsynsrapporten er Akershus fylkeskommunes uttalelser presentert og vurdert under lovkrav nummer 5, 6, 11 og 12 i kapitlene 3 og 4, før Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon. Avdekkede lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 4 konstatert følgende lovbrudd: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Akershus fylkeskommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Lillestrøm videregående skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Akershus fylkeskommune må i denne forbindelse se til at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06. 3
Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 2. Akershus fylkeskommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Lillestrøm videregående skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13. Akershus fylkeskommune må i denne forbindelse se til at: Skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen - gis informasjon om elevens kompetanse i fagene. - gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Status på rapporten og veien videre Frist for retting av lovbrudd er satt til 30. august 2015. Akershus fylkeskommune må innen denne datoen sende en erklæring til Fylkesmannen om at ulovlige forhold er rettet, og en kort redegjørelse for hvordan lovbrudd er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og bare tar utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens virksomhet. 4
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 2. februar 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Lillestrøm videregående skole i Akershus fylkeskommune. Tilsynet er en del av felles nasjonalt tilsyn. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 30. august 2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 5
2. Om tilsynet med Akershus fylkeskommune Lillestrøm videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. Kommuneloven kap.10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet; skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er skolens arbeid med opplæringen i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene får kjennskap til, og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får tilstrekkelig utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Akershus fylkeskommune og Lillestrøm videregående skole ble åpnet gjennom brev 2. februar 2015. Fylkeskommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Åpningsmøte og intervjuer, samt gjennomgang av elevmapper ble gjort 10. mars 2015. Foreløpig tilsynsrapport ble sendt 23. mars 2015, og sluttmøte med gjennomgang av fylkesmannens funn, vurderinger og konklusjoner ble gjennomført 27. mars 2015. Akershus fylkeskommune ga en tilbakemelding på foreløpig rapport i brev av 10. april 2015. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i endelig tilsynsrapport er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, samt Akershus fylkeskommunes tilbakemelding. 6
Tilbakemeldingen fra Akershus fylkeskommune på foreløpig tilsynsrapport er presentert og kommentert under lovkrav nummer 5, 6, 11 og 12 i kapitlene 3 og 4. Egenvurderingsskjemaer, intervjuer og dokumentasjon Dette tilsynet har benyttet egenvurderingsskjemaer som informasjonsgrunnlag. Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse og utvalgte lærergrupper. Skolens egenvurdering skal gi informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har egenvurderingen til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i fylkeskommunen knyttet til arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. I egenvurderingsskjemaene er det vist til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge svarene. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av Fylkesmannen. Egenvurderingsskjemaer ble fylt ut av skolens ledelse, og av lærere i naturfag på Vg1, medier og kommunikasjon på Vg2 og geografi. Rektor og en lærer fra hvert fag ble intervjuet. I tillegg ble sosialfaglig rådgiver intervjuet. Oppbygging av rapporten Rapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet: Kapittel 3 handler om skolens arbeid med opplæringen i fag, kapittel 4 om underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen, kapittel 5 om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, og kapittel 6 om vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Kapittel 7 er en oppsummering av korreksjonspunktene fra kapittel 3 og 4. Kapittel 8 og 9 gir informasjon om fylkeskommunens frist for å rette lovbruddene. Kapitlene 3, 4, 5 og 6 er delt inn på følgende måte: Lovkravet Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Eventuell tilbakemelding fra Akershus fylkeskommune Fylkesmannens sluttvurderinger og konklusjon 7
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag Lovkrav 1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i det enkelte faget Rettslige krav Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Fylkesmannens undersøkelser Arbeidet med faglig oppfølging av lærere er delegert til avdelingsledere. Dokument over ansvar og arbeidsoppgaver i ledelsen viser hvilke ansvars- og arbeidsområder som er lagt til avdelingslederne. Læreplaner er ett av disse områdene. Studieleder har ansvar for «Plan for veiledning av nyansatte». Planen viser at nyansatte følges opp av studieleder, og at alle nyansatte skal ha en veileder, som har fått satt av ressurser til veiledningen. Eksempel på tema i veiledningen er læreplanforståelse, vurdering og fagdidaktikk. Det er utarbeidet tidsplan/årshjul for denne veiledningen. Årshjulet viser at temaet læreplanforståelse er satt opp i september, og fagdidaktikk og vurdering er satt opp gjennomgående for hele året. Det er satt av fellestid til møter og fagsamarbeid, både planleggingsdager og faste, timeplanlagte økter. Det er dokumentert at rektor på planleggingsdag har presentert forventninger til fagsamarbeid som skal inneholde felles årshjul i faggruppa, felles periodeplaner, felles forståelse av læreplanen og felles kjennetegn på måloppnåelse. Dette er også tema på egne avdelingsmøter. Det er i tillegg framlagt årshjul for fagsamarbeid, møteplan for hele året, og timeplaner for lærere, som viser avsatt tid til fagsamarbeid. Årsplaner og periodeplaner for fag viser læreplanmål, arbeidsmåter og vurderingssituasjoner. Skolen bruker It s learning, der faglærere legger ut årsplaner, periodeplaner og oppgaver med kompetansemål, samt link til læreplaner eller kompetansemål. I «Tiltaksplan for kvalitetsutvikling» vises skolens satsingsområder. Ett av satsingsområdene er at lærere skal publisere planer for faget med kompetansemål i It s learning. Gjennom intern kursing får faglærere opplæring i bruk av Planleggeren i It s learning. Innsendte oppgaver for prosjektarbeid viser at kompetansemålene er listet opp. Lærere informerer elevene om kompetansemål, læringsmål og arbeidsmål ved oppstart av undervisningsøkter. Dette er ett av observasjonskriteriene når avdelingsledere en gang per år gjennomfører klasseromsbesøk, og temaet blir også reflektert over i samtale etter besøket. Det samme gjøres når rektor eller assisterende rektor besøker nytilsatte lærere en gang per år. Det foreligger mal for gjennomføring av klassebesøk, som viser at 8
lærer i oppstart av en økt skal kommunisere tydelige kompetansemål, lærings- og arbeidsmål for undervisningen. Rektor og avdelingsledere observerer og analyserer avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, og i forlengelse av dette, blir det reflektert over om opplæringens innhold i tilstrekkelig grad er knyttet til kompetansemålene i læreplanen. Intervjuer med rektor og faglærere fra naturfag, geografi og medier og kommunikasjon bekrefter den innsendte skriftlige dokumentasjonen. Lærerne sier at faglærerne har ansvar for at læreplanene blir fulgt, og at avdelingslederne ser til at dette blir gjort. Læreplanen ligger til grunn for all undervisning. Fylkesmannens vurderinger Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Innholdet kan være både lærestoff og aktiviteter. I læreplanarbeidet skal skolen velge både innholdet i opplæringen, organiseringen og arbeidsmåtene. Samlet skal dette bidra til at elevene mestrer den kompetansen som går fram av kompetansemålene. Rektor må ha et system for at undervisningspersonalet faktisk gjør dette. Vedlagt dokumentasjon viser at rektor sikrer at dette blir gjort ved at tema er presentert på planleggingsdager, i faste samarbeidsmøter og nettverksmøter for fagene, samt er synlig i skolens utviklingsplan og i veiledning av nytilsatte. Bruk av It s learning bidrar også til dette. I tillegg er det kommunisert krav og forventninger fra ledelsen om felles læreplanforståelse, samt årsplaner og periodeplaner. Ledelsen observerer i klasseromsbesøk, etterfulgt av refleksjonssamtaler. Fylkesmannens konklusjon Lovkravet er oppfylt. Lovkrav 2 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rettslige krav Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene på en slik måte at elevene forstår det. 9
Fylkesmannens undersøkelser I «Tiltaksplan for kvalitetsutvikling» under overskriften Vurdering for læring står det at lærer skal gjøre kjennetegn på måloppnåelse kjent for elevene i forkant av formelle vurderingssituasjoner. Dokumentet «Standard for ledelse av den gode økta» viser at lærer skal klargjøre målene og sikre at elevene forstår hva de skal lære. Innholdet i dette dokumentet har vært arbeidet med i fellesmøter, avdelingsmøter og fagsamarbeidsmøter. Dette følges også opp i forbindelse med klasseromsbesøk og ved individuell veiledning. Faglærere legger årsplaner og periodeplaner med tema, kompetansemål og vurderingskriterier ut på It s learning. Mål og vurderingskriterier fremgår av vedlagte planer fra fagene geografi, naturfag og medier og kommunikasjon. Elevene blir også gjort kjent med mål og vurderingskriterier i konkrete vurderingssituasjoner. Resultater fra elevundersøkelsen de to siste årene viser at elevene ved Lillestrøm videregående skole, i større grad enn gjennomsnittet i fylket og nasjonalt, opplever at lærere forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at elevene forstår dem, og at lærere forklarer godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet vurderes. Det samme viser «Undervisningsvurderingen», der hver lærer får sin undervisning vurdert av elevene i to av lærerens fag. Lærerne skal presentere evalueringen for elevene, og lærere opplyser i intervju at elevene kan diskutere resultatene i grupper. Intervjuer med rektor og lærere bekrefter den skriftlige dokumentasjonen. Lærere opplyser at de har jobbet med vurderingskriterier i mange år, siden innføringen av LK06. Skolen legger til rette for det arbeidet lærerne gjør, og det følges opp av avdelingsleder i samtaler. Videre sier lærerne at alle økter og alle oppgaver blir koblet til kompetansemål, og at type aktiviteter og vurderingskriterier blir klargjort. Arbeidet med vurderingskriterier kan innebære tolking av verbene i kompetansemålene, og hva som ligger i for eksempel å beskrive og å gjøre greie for. Dette blir gjort klart for elevene. Lærerne sier også at de har hatt kurs i hvordan bruke Planleggeren i It s learning. Dette blir jobbet med i faggruppene, for å få mest mulig samkjørt undervisning. Lærerne framhever også at skolen har en god kultur for deling, og drar nytte av den kompetansen den enkelte har. Fylkesmannens vurderinger Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. I tillegg har de rett til å få kompetansen sin vurdert. Formålet med vurdering er å fremme læring underveis, og å uttrykke kompetanse underveis og ved avslutningen av faget. For at vurderingen skal støtte elevenes læring, må eleven vite hva læreren legger vekt på. Vurderingskriterier og/eller kjennetegn på måloppnåelse kan bidra til at det blir tydelig både for lærer og elev hva det er forventet at elevene skal mestre. Dette kan også gi elevene økt forståelse for egen læreprosess. Det er rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurderingen. 10
Innsendt dokumentasjon og intervjuer viser at lærere på mange ulike måter presenterer for elevene hva de skal lære, og etter hvilke kriterier elevene blir vurdert. Skolens ledelse sikrer dette gjennom avsatt tid til samarbeid, forventninger om planarbeid og forventninger om innretting av undervisningsøkter. Klasseromsbesøk og medarbeidersamtaler er med og sikrer at dette faktisk blir gjort. Elevundersøkelsen og «Undervisningsvurderingen» bekrefter også at skolen ivaretar elevenes rett til å kjenne til målene for undervisningen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Fylkesmannens konklusjon Lovkravet er oppfylt. Lovkrav 3 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Rettslige krav Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. For de fleste fag i grunnskolen, og for noen fag i videregående skole, er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Fylkesmannens undersøkelser Rektor skriver i sin egenvurdering at elever i ordinære løp skal vurderes med termin- og standpunktkarakterer, og vurderes etter alle kompetansemålene i læreplanen. Rektor skriver videre at for elever på «tilrettelagt avdeling», kan det i ett eller flere fag være avvik mellom kompetansemål i læreplanen og individuelle opplæringsmål i IOP-en. «Tilrettelagt avdeling» er en mindre gruppe elever i musikk, dans, drama. Fremlagt dokumentasjon viser at alle disse elevene har IOP. Faglærere skriver halvårsvurdering over gjennomført opplæring, og rapportene leses av studieleder, som er ansvarlig for skolens spesialundervisning. I intervju sier rektor at det er elever med spesialundervisning i ordinære klasser, men dette kan være elever som for eksempel har tilrettelagt Vg1 over 2 år. Ingen av disse har reduserte læreplanmål. Rektor opplyser at IOP-er blir utarbeidet av faglærer og sosialpedagogisk rådgiver, i tråd med enkeltvedtak fattet av rektor, og at IOP-en signeres av eleven, eventuelt av elevens foresatte, kontaktlærer og rektor. Sosialpedagogisk rådgiver opplyser i intervju at faglærere skriver IOP, og at rådgiver samordner disse og skriver den generelle delen. 11
Videre opplyser rektor at sosialpedagogisk rådgiver skriver årsrapport som bygger på pedagogiske rapporter fra faglærer og kontaktlærer. Studieleder, som har ansvar for skolens spesialundervisning, sikrer at opplæringen dekker opplæringsmålene. Rektor viser til «Rutiner for arbeid med spesialundervisning», der dette framkommer. Lærerne viser til at de, gjennom timeplanfestede møter, samarbeider i fagene om vurdering og kvalitetssikring av prøver. De viser også til at alle lærere skal levere inn oversikt over gjennomgått opplæring i det enkelte faget på slutten av året. Fylkesmannen har sett tre slike utfylte skjemaer for skoleåret 2013/2014. I to av tilfellene var det kun oppgitt hvilken lærebok som var brukt. Rektor sier i intervju at denne oversikten er til bruk i forbindelse med eksamen, og blir sendt til sensor. I ett av fagene sier lærerne at de på grunn av manglende utstyr og programvare ikke kan oppfylle samtlige kompetansemål fullstendig. Til dette sier rektor i intervju at det ikke er økonomi, men praktiske utfordringer som gjør at utstyr mangler. Fylkesmannens vurderinger Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). LK06 er forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det betyr at timer og kompetansemål i det enkelte faget er rettslig bindende. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med LK06. Dette innebærer at skolens opplæring skal dekke alle kompetansemålene i læreplanen for alle elever. For elever med spesialundervisning som ikke har opplæring i alle kompetansemålene i læreplanverket, må rektor sikre at opplæringen disse får, dekker de individuelle målene i den enkelte elevens IOP. Både lærere og rektor har opplyst at lærere på slutten av skoleåret leverer rapporter som viser gjennomgått opplæring i det enkelte faget. I noen av disse rapportene er det imidlertid kun oppgitt hvilken lærebok som er brukt. Dette kan derfor ikke sies å være noen dokumentasjon på at rektor sikrer at opplæringen dekker læreplanens kompetansemål. Det fremkommer også fra intervju og egenvurderingsskjemaer at opplæringen ikke dekker samtlige kompetansemål fullstendig i ett av fagene, fordi skolen ikke har tilstrekkelig programvare. Det er ikke anledning til å avvike fra kompetansemålene på grunn av økonomi eller praktiske utfordringer. Fylkesmannen forutsetter at skolen finner en løsning på disse utfordringene, slik at opplæringen dekker alle kompetansemål i alle fag. På sluttmøtet 27. mars ble det opplyst at nødvendig programvare nå blir anskaffet, slik at opplæringen vil dekke alle kompetansemål i læreplanen. Innsendt dokumentasjon og øvrig informasjon viser at det generelle arbeidet med læreplaner og vurdering ved skolen sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål i læreplanen og individuelle mål i IOP-er. Fylkesmannens konklusjon Lovkravet er oppfylt. 12
Lovkrav 4 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Rettslige krav Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Fylkesmannens undersøkelser Rektor opplyser i sin egenvurdering at IOP utarbeides av faglærer og sosialpedagogisk rådgiver, i tråd med enkeltvedtaket. Lærerne vi intervjuet, sier de ikke har elever med spesialundervisning, men at de kjenner til at skolen har rutiner for utarbeidelse av IOP for de elevene det gjelder. Av dokumentet «Rutiner for arbeid med spesialundervisning», som gjelder fra 1.1.2015, går det fram at det skal skrives en individuell opplæringsplan, og at denne skal være et redskap for skolen og faglærerne i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. I skolens «Årshjul for spesialundervisning» er det tidfestet når IOP-er skal ferdigstilles for de ulike gruppene elever med spesialundervisning, og hvem som har ansvaret. Fylkesmannens gjennomgang av elevmapper viser at det blir utarbeider individuell opplæringsplan for elever med spesialundervisning, og at planene er tidfestet. Fylkesmannens vurderinger En IOP skal utformes på bakgrunn av enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen fra PPT, og den skal beskrive innholdet i, og organiseringen og omfang av undervisningen. IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren, for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Rektor har ansvar for å legge til rette for godt planarbeid, å sikre at det utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Som vist under lovkrav 3, opplyser rektor at IOP-er blir utarbeidet av faglærer og sosialpedagogisk rådgiver, i tråd med enkeltvedtak fattet av rektor, og at IOP-en signeres av eleven, eventuelt av elevens foresatte, kontaktlærer og rektor. Fylkesmannen bemerker at en IOP er et arbeidsverktøy for skolen og læreren, og at det ikke er noe krav om at den skal signeres av elev eller foresatte. Det er heller ikke noe krav i opplæringsloven om at elev/foresatte skal samtykke til IOP-en. Den framlagte dokumentasjonen og intervjuene bekrefter at skolen utarbeidet IOP-er for de elevene som skal ha spesialundervisning. Fylkesmannens konklusjon Lovkravet er oppfylt. 13
Lovkrav 5 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Rettslige krav IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. Fylkesmannens undersøkelser Som vist under lovkrav 4, opplyser rektor i sin egenvurdering at IOP-er utarbeides i tråd med enkeltvedtak fattet av rektor, og snarest mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. Videre opplyser sosialpedagogisk rådgiver i intervju at hun ser igjennom at IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. I dokumentet «Rutiner for arbeid med spesialundervisning» står det at sosialpedagogisk rådgiver skal skrive enkeltvedtaket. Videre står det at rådgiveren skal skrive hoveddelen av IOP i fag, og at mal sendes til faglærere, som skriver IOP knyttet direkte til kompetansemål i faget. Fylkesmannen ba om å få tilgang til elevmappene til elever med vedtak om spesialundervisning, og plukket ut 11 mapper. I to av disse var det ikke vedtak om spesialundervisning, men vedtak etter 3-12 i den ene, og i den andre vedtak om utvidet tid og tilpasset opplæring. Skolen har en egen tilrettelagt gruppe i musikk, dans, drama på Vg1. Fire av de mappene Fylkesmannen gjennomgikk, gjaldt elever i denne gruppen. Alle disse elevene har sakkyndig vurdering, vedtak om spesialundervisning og IOP. I de mappene Fylkesmannen undersøkte, var både sakkyndig vurdering, vedtak og IOP-er like for elever i denne gruppen. I vedtakene står følgende: «Eleven følger timeplanen for Musikk, dans, drama tilrettelagt løp vg1... Tilrettelagt løp vg1 på MD har ikke like mange fag eller helt de samme fagene som på ordinært MD. Gjennomført skoleår vi derfor ikke legge grunnlag for inntak på vg2. Eleven vil få godkjent de fag som er fullført og bestått med tallkarakter, og kan ved inntak på et nytt vg1 søke fritak fra disse fagene.» I sakkyndig vurdering sies det at all undervisning gis som spesialundervisning, og at elevene her skal ha IOP i alle fag. Elevene skal vurderes med karakter i alle fag. Videre sier sakkyndig vurdering at opplæringen er organisert rundt fellesfagene norsk, engelsk 14
og matematikk, samt noen av programfagene innen Vg1 musikk, dans, drama. Fag- og timefordelingen vil medføre at det ikke vil være mulig å få studiekompetanse eller yrkeskompetanse i løpet av 3 år som elev på dette tilbudet. Sakkyndig vurdering anbefaler derfor at eleven blir overført til et annet utdanningsprogram etter ett skoleår. Det går ikke fram mer spesifikt, verken av sakkyndig vurdering eller av vedtaket, hvilke fag eleven skal ha. En av IOP-ene i denne gruppen viser målet for opplæringen; at eleven har potensiale for å mestre skolefagene tilfredsstillende og bestå. Målet for opplæringen er studiekompetanse tatt over 5 år. IOP-en viser også konkret fag- og timefordelingen, hvilke fag som skal følge ordinær læreplan, og hvilke fag som skal ha noen læreplanmål. Ikke alle fag fra Vg1 musikk, dans, drama er med. Sammenlignet med ordinær fag- og timefordeling, mangler naturfag og fremmedspråk. Dette går ikke fram av sakkyndig vurdering og vedtak. IOP-en for hvert enkeltfag er spesifisert, og inneholder informasjon om læringsmål, arbeidsmåter, læremidler, vurdering. Alle de fire gjennomgåtte IOP-ene for elever i den tilrettelagte gruppen var datert før enkeltvedtaket. I tre av de andre elevmappene Fylkesmannen undersøkte, var det ikke noe enkeltvedtak, men alle tre hadde IOP. I en av elevmappene var sakkyndig vurdering og vedtak for skoleåret 2011/12, men manglet IOP fra dette året. Mappen inneholdt IOP for 2013-2015, datert 28/1-14. Også i en annen av elevmappene gjaldt IOP-en for et lengre tidsrom enn enkeltvedtaket. Rektor opplyser i intervju at skolen også har elever som har spesialundervisning og som går i ordinære klasser, men at ingen av disse har avvik fra målene i læreplanen. Fylkesmannens vurderinger IOP-en skal utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Rektor må sikre at skolen sørger for at innholdet i IOP-en er i samsvar med enkeltvedtaket. Det er enkeltvedtaket om spesialundervisning som skal fastsette rammene for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fattet i enkeltvedtaket. Siden enkeltvedtaket skal fastsette rammene for IOP-ene, må IOP-ene utarbeides etter at enkeltvedtaket er gjort. I flere av de mappene Fylkesmannen undersøkte, var IOP-ene datert før enkeltvedtaket. I noen av elevmappene fantes IOP, men ikke enkeltvedtak. Det er ikke anledning til å ta i bruk individuelle opplæringsplaner uten av det er gjort et enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er ikke fastsatt i regelverket hvor lang tidsperiode en IOP skal gjelde for. Men det må være samsvar i varigheten mellom enkeltvedtaket og IOP-en. I en av mappene 15
Fylkesmannen undersøkte, var sakkyndig vurdering og vedtak for skoleåret 2011/12, mens IOP-en gjaldt for tre år. Enkeltvedtakene i de undersøkte elevmappene er lite spesifikke når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør heller ikke godt nok om det gjøres avvik fra læreplanene i fag i LK06, og eventuelt i hvilke fag dette gjøres. Etter Fylkesmannens vurdering vil det være vanskelig å utferdige IOP på bakgrunn av en så diffus beskrivelse av innholdet. Det vil heller ikke være mulig å se om innholdet i IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket, dersom enkeltvedtaket ikke angir innhold i, og omfang av spesialundervisningen. I vedtakene vises det riktignok til at IOP-en vil gjøre rede for fag, timetall, kompetansemål og organisering av undervisningen. Men dersom skolen med dette mener å gjøre IOP-en til en del av enkeltvedtaket, må dette gå klart fram av enkeltvedtaket. Fylkesmannen påpeker i den forbindelse at det er enkeltvedtaket elevene kan påklage, og ikke IOP-en. Både sakkyndige vurderinger, enkeltvedtakene og IOP-ene er i tillegg i stor grad like når det gjelder innhold, omfang og organisering av opplæringen. Fylkesmannen stiller derfor også spørsmål ved om vedtakene er tilstrekkelig individualisert. I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med følgende: «Gjennomgang av elevmapper viser at skolen ikke sørger for at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Lovkravet er ikke oppfylt.» Akershus fylkeskommunes tilbakemelding i brev av 10.4.15 I foreløpig rapport fremkom følgende: «I flere av de mappene Fylkesmannen undersøkte, var IOP-ene datert før enkeltvedtaket.» Akershus fylkeskommune skriver i sin tilbakemelding at grunnen til at IOPer ble skrevet før vedtak for skoleåret 2014/2015, var at Lillestrøm videregående skole høsten 2014 ble rammet av streik. Flere av skolens personale ble tatt ut i streik, også pedagogiske rådgivere og studieleder. Sistnevnte har ansvaret for spesialundervisningen. Etter streiken ble det jobbet parallelt med vedtak og IOP-er for å sikre elevenes behov. Saksbehandlerne var godt kjent med sakkyndige vurderinger og utkast til enkeltvedtak. Derfor var IOP-ene i tråd med enkeltvedtakene, selv om vedtakene formelt sett ikke var skrevet ut. Dette fordi rektor var på etterskudd med mange gjøremål. Det normale ved skolen er at IOP-er blir skrevet etter vedtak, og denne rutinen vil også bli fulgt fra skoleåret 2015/2016. Foreløpig rapport påpekte videre: «I noen av elevmappene fantes IOP, men ikke enkeltvedtak.» Akershus fylkeskommune uttaler at dette gjelder elever som har søkt utvidet tid. Skolen har feilaktig benyttet mal for IOP, selv om disse elevene ikke skal ha spesialundervisning, men skal følge ordinære læreplaner. I realiteten er dette snakk om progresjonsplaner, der det fremgår hvilke fag elevene skal ta hvilke år. Foreløpig rapport viste til at i en av mappene Fylkesmannen undersøkte, gjaldt sakkyndig vurdering og vedtak for 2011/2012, mens IOP-en gjaldt for tre år. 16
Akershus fylkeskommune svarer at vedtaket skal gjelde for en viss periode, og at det skal utarbeides IOP for samme periode. Det vises også til at det i rutinebeskrivelsen fremgår at sosialpedagogisk rådgiver skal ta initiativ til ny søknad om spesialundervisning. Dette er derfor et brudd på rutinen, og ikke en følge av manglende rutine. Foreløpig rapport påpeker at: «Enkeltvedtakene i de undersøkte elevmappene er lite spesifikke når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør heller ikke godt nok om det gjøres avvik fra læreplanene i fag i LK06, og eventuelt i hvilke fag dette gjøres» Akershus fylkeskommune svarer at etter gjennomlesing av foreløpig tilsynsrapport og etter dialog under sluttmøtet, ser Fylkeskommunen og skolen at det er en uheldig praksis at IOP-en fremstår som en del av enkeltvedtaket. Denne praksisen vil bli endret. I foreløpig rapport fremgår det at sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og IOP-er i stor grad er like når det gjelder innhold, omfang og organisering av opplæringen. Akershus fylkeskommune svarer at dette i stor grad gjelder den tilrettelagte gruppen, 1MDT (tilrettelagt musikk, dans, drama tilbud). Disse får individualiserte tilbud, blant annet ved valg av instrumenter og roller. I andre fag, som engelsk, matematikk og norsk er det større variasjon. Skolen mener kravene til individualisering er ivaretatt. I sluttmøtet påpekte Fylkesmannen feil i skolens «Rutiner for arbeid med spesialundervisning» ved at det sies at elever samtykker til å fraskrive seg «retten» til spesialundervisning. Akershus Fylkeskommune opplyser at ordlyden i rutinebeskrivelsen er endret til at eleven kan takke nei til «tilbudet», siden eleven ikke kan fraskrive seg «retten» til spesialundervisning. Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon Akershus fylkeskommune har i sin tilbakemelding på foreløpig rapport gitt en forklaring på manglende regelverksetterlevelse som var påpekt av Fylkesmannen i foreløpig rapport. Fylkeskommunen har vist til en ekstraordinær situasjon på grunn av streik, feil bruk av mal for IOP, et brudd på gjeldende rutiner, og at en uheldig praksis med å gjøre IOP til en del av enkeltvedtaket vil bli endret. Fylkeskommunen er ikke uenig i Fylkesmannens påpekning av faktum. Fylkesmannen ser at skolen er i ferd med å endre praksis og rutiner slik at lovkravet vil bli oppfylt, men mener at endringene ikke er gjennomført per dags dato, og dermed ikke implementert i tilstrekkelig grad. Fylkesmannen opprettholder konklusjonen fra foreløpig rapport om at lovkravet ikke er oppfylt. Gjennomgang av elevmapper har vist at skolen ikke har sørget for at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Lovkravet er ikke oppfylt. Lovkrav 6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 17
Rettslige krav Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag, eller deler av fag, eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Fylkesmannens undersøkelser Rektor skriver i sin egenvurdering at for elever på tilrettelagt avdeling kan avvik fra kompetansemål fra LK06 være enten reduksjon av mål eller alternative mål til LK06. Videre skriver rektor at ved reduksjon av mål og alternative mål vil dette spesifiseres i IOP-en og kvalitetssikres av sosialpedagogisk rådgiver. Det er gruppens faglærere som er ansvarlig for spesialundervisningen for enkeltelever, og i noen få tilfeller er to faglærere involvert. Disse samarbeider for å sikre sammenheng og fremdrift. Rektor viser i egenvurderingen til dokumentet «Rutiner for arbeid med spesialundervisning». Her er det beskrevet at «Der spesialundervisningen ivaretas gjennom to-lærersystem må begge lærere kvalitetssikre innholdet i IOP for å sikre at den ses i sammenheng med planene i den ordinære opplæringen og kommunisere om dette gjennom skoleåret». Gjennomgang av elevmapper viste at IOP-ene inneholdt mål for opplæringen, både når opplæringen skulle følge ordinære læreplaner, og når opplæringen skulle avvike fra ordinære læreplaner. Fylkesmannens vurderinger Målene skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Målene kan også omhandle fag som er relatert til generell del av Læreplanverket, og som ikke går spesifikt på fag. IOP-en skal også angi innholdet i opplæringen, og dette må nøye knyttes til målene. Innholdet må være slik at eleven opparbeider den kompetansen som går fram av målene. Elever i den tilrettelagte avdelingen går alle i samme klasse, utdanningsprogram musikk, dans, drama på Vg1. Slik Fylkesmannen oppfatter det, er det denne gruppen som er elevenes ordinære klasse, og elevene her har ikke tilknytning til noen annen klasse. Spørsmålet om å se spesialundervisningen i sammenheng med klassens øvrige planer er derfor irrelevant for denne gruppen. 18
Rektor har opplyst i intervju at de elevene som har spesialundervisning og som går i ordinære klasser, ikke har reduserte læreplanmål. De elevmappene Fylkesmannen gjennomgikk, viste at IOP-ene inneholdt mål for opplæringen. Det er et krav at skolen må ha utarbeidet en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Dokumentet «Rutiner for arbeid med spesialundervisning» er ikke tilstrekkelig konkret og tydelig til å oppfylle kravet om skriftlig rutine i dette spørsmålet. Rutinebeskrivelsen er i tillegg ny, fra 1.1.2015, og det er ikke sannsynliggjort at rutinen er gjort tilstrekkelig kjent. I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med følgende: Framlagt dokumentasjon har vist at skolens IOP-er har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Skolen har imidlertid ikke en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Lovkravet er ikke oppfylt. Akershus fylkeskommunes tilbakemelding i brev av 10.4.15 Akershus fylkeskommune er uenig i Fylkesmannens konklusjon. Fylkeskommunen påpeker blant annet følgende: Det fremgår av rutinen av IOP skal være et redskap for skolen og faglærere i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæring. Videre vises det til syvende avsnitt, der det står at «der spesialundervisningen ivaretas gjennom et tolærersystem må begge lærere kvalitetssikre innholdet i IOP for å sikre at den ses i sammenheng med planene i den ordinære opplæringen og kommunisere om dette gjennom skoleåret». Videre vises det til setningene «der det er satt inn tolærersystem, må begge lærere bidra i vurderingen, men den lærer som har hovedansvar for eleven, har også ansvar for underveisvurderingen og kommunikasjonen med eleven om denne», og «underveisvurdering av spesialundervisningen og utbytte av ordinær undervisning er tema på TRK-møtene gjennom skoleåret». Skolen mener at rutinen ivaretar lovkravet «til tross for at det i første avsnitt ikke eksplisitt fremgår hvordan faglærere skal samarbeide om planlegging gjennomføring og opplæring, hvilket vil være en forutsetning i et eventuelt tolærersystem.» Skolen opplever ikke at lovkravet innebærer at det skal stilles formkrav til samarbeidet eller til hvordan samordningen av IOP og ordinær opplæring skal foregå, og mener rutinen for arbeid med spesialundervisning i tilstrekkelig grad sikrer at dette blir gjort. Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon I «Rutiner for arbeid med spesialundervisning» side 3 står følgende setning: «Der spesialundervisningen ivaretas gjennom et to-lærersystem må begge lærere kvalitetssikre innholdet i IOP for å sikre at den sees i sammenheng med planene i den ordinære opplæringen og kommunisere om dette gjennom skoleåret.» 19
Fylkesmannen er enig i at denne setningen viser at rutinebeskrivelsen innehar en påpekning av at IOP skal ses i sammenheng med den ordinære opplæringen. Fylkesmannen vil likevel anbefale at rutinebeskrivelsen utbedres slik at dette kommer tydeligere frem. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt. 20
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Lovkrav 7 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Rettslige krav Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Fylkesmannens undersøkelser Rektor opplyser at faglærerne legger årsplaner og periodeplaner med kompetansemål og tema på It s learning. Faglærerne knytter konkrete tema og aktiviteter i opplæringssituasjoner til kompetansemål. Videre blir elevene gjort kjent med generelle kjennetegn på måloppnåelse og generelle vurderingskriterier i fagene, og de blir gjort kjent med mål og vurderingskriterier ved konkrete vurderingssituasjoner. Lærerne opplyser at kompetansemålene gir føringer for alt innhold i undervisningen, og kompetansemålene er integrert i aktiviteter, ressurser, oppgaver og planer. Faglærer gjennomgår hva som ligger i det enkelte kompetansemålet ved starten av en ny oppgave, tema, undervisningsøkt eller en periode, og konkrete læringsmål knyttes til kompetansemålene. Elevene jobber også med kompetansemål opp mot vurderingskriteriene. I forbindelse med elevoppgaver blir kompetansemål og vurderingskriterier lagt inn i It s learning. Lærerne forteller at elevene synes det kan være vanskelig å tolke verbene i kompetansemålene, for eksempel «beskrive, gjøre greie for». Lærerne bruker derfor tid med elevene for å tolke hva som kreves i de ulike kompetansemålene. Lærerne presenterer resultatene fra skolens undervisningsevaluering for elevene. Her er kompetansemål blant spørsmålene. Lærerne sier at undersøkelsen er en fin bevisstgjøring. Innsendt dokumentasjon viser eksempler på arbeidsplaner, periodeplaner og årsplaner i de ulike fagene der kompetansemålene blir presentert. I en periodeplan var gjennomgang av kompetansemålene satt opp som tema i en av øktene. Skolen har også sendt inn flere eksempler på elevoppgaver hvor kompetansemålene framkommer i oppgaveteksten. Skolen har også sendt inn eksempler på undervisningsopplegg der læreplanmålene knyttet til et tema blir presentert. En av lærergruppene bruker også et forberedelse- og samtaleskjema for elevsamtaler, der ett av temaene er læreplanens kompetansemål. Resultater fra elevundersøkelsen de to siste årene viser at elevene ved Lillestrøm videregående skole, i større grad enn gjennomsnittet i fylket og nasjonalt, opplever at lærere forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at elevene forstår dem. Det samme viser «Undervisningsvurderingen», der hver lærer får sin undervisning vurdert av elevene i to av lærerens fag. 21
Fylkesmannens vurderinger Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Lærerne skal veilede og informere om hva som er kompetansemålene i lærerplanen for de ulike fagene. Elever med egne mål i IOP skal bli informert om innholdet i denne. Skolen viser gjennom egenvurdering, intervju og innsendt dokumentasjon at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til. Kompetansemålene framkommer på periodeplaner og årsplaner som er tilgjengelig på It s learning, og lærerne presenterer kompetansemålene i forkant av nye økter og tema som skal gjennomgås. Lærerne diskuterer begrepene i kompetansemålene med elevene slik at de skal forstå hva målene innebærer. Videre knytter lærerne kompetansemålene til elevoppgaver i vurderingssituasjoner. Fylkesmannens konklusjon Innsendt dokumentasjon, skolens egenvurdering og intervjuer viser at lærerne veileder elevene i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Lovkravet er oppfylt. Lovkrav 8 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Rettslige krav Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Fylkesmannens undersøkelser Rektor opplyser om at «vurdering for læring» er en satsing på skolen. I følge lærerne veiledes elevene muntlig og skriftlig om vurderingskriteriene. Elevene jobber med kompetansemål koblet til vurderingskriterier, slik at elevene skal få større forståelse for hvilket grunnlag lærerne setter karakterer på. Lærerne utarbeider vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse til oppgaver, og disse framkommer i oppgaveteksten eller det legges ut på It s learning. Slik blir vurderingskriteriene tilgjengelige for elevene også utenom de konkrete vurderingssituasjonene. Kompetansemål og vurderingskriterier blir gjennomgått og diskutert med elevene, for eksempel i forbindelse med prosjekter eller vurderingssituasjoner. Faglærere har samtaler med elevene før, underveis og etter oppgaver. Oppsummeringsdokument før vurderingssituasjoner blir også lagt på It s learning. Resultater fra elevundersøkelsen de to siste årene viser at elevene ved Lillestrøm videregående skole, i større grad enn gjennomsnittet i fylket og nasjonalt, opplever at lærere forklarer godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet vurderes. Det samme viser «Undervisningsvurderingen», der hver lærer får sin undervisning vurdert av elevene 22
i to av lærerens fag. Lærerne presenterer resultatene fra undervisningsevalueringen for elevene. Skolen har sendt inn eksempler på oppgavetekster som viser vurderingskriterier, samt oppgavetekst der det er vist til hvor elevene kan finne vurderingskriteriene. Skolen har også sendt inn periodeplan som viser at lærerne har satt opp en økt for gjennomgang av blant annet læreplan og vurdering, samt bruk av nettsider og It s learning. Fylkesmannens vurderinger Lærerne skal veilede/gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av elevenes arbeid og kompetanse. Elevene skal gjøres kjent med hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene. Skolen viser gjennom egenvurdering, intervju og innsendt dokumentasjon at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen av faget ved at de presenterer vurderingskriterier i forbindelse med vurderingssituasjoner, samt i dialog med elevene i klassen. Vurderingskriteriene er også tilgjengelig på It s learning. Det framkommer også at elevene jobber med kompetansemål koblet til vurderingskriterier, slik at de skal få større forståelse for hvilket grunnlag lærerne setter karakterer på. Fylkesmannens konklusjon Innsendt dokumentasjon, skolens egenvurdering og intervjuer viser at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Lovkravet er oppfylt. Lovkrav 9 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Rettslige krav Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Fylkesmannens undersøkelser I forbindelse med skolens satsing på vurdering for læring, har skolen utarbeidet «Nivådelt tiltaksplan». Her er lærerens tilbakemelding til elevene på hva de mestrer i fagene, samt veiledning i hva de må gjøre for øke sin kompetanse blant temaene. Rektor opplyser om at lærerne kan bruke de ulike nivåene i tiltaksplanen for å vurdere egen praksis. Lærerne opplyser at de bruker skriftlige tilbakemeldinger på vurderingssituasjoner/prøver for å gi elevene tilbakemelding på hva de mestrer i forhold til kompetansemålene, og hvordan eleven ved hjelp av konkrete tiltak kan øke sin kompetanse. Alle skriftlige vurderinger blir lagt på It s learning. På prøver får elevene generell tilbakemelding på It s learning, og spesielle kommentarer gis i selve prøven. 23