Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/6491-6 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Overhalla barne - og ungdomskole - Revidert forstudie med 2 alternative løsninger for ny barneskole. Utvalg Utvalgssak Møtedato Byggekomiteen 30.11.2012 Overhalla formannskap 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 17.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Med utgangspunkt i revidert forstudie med samlet vurdering av årskostnader og framtidsrettede løsninger, bygges det ny barneskole på OBUS innenfor en kostnadsramme på 84 mill kr ekskl. mva. Av dette finansieres 83 mill kr med låneopptak som avdras over 40 år og 1 mill kr med tilskudd fra Enova. Mva på 21 mill kr finansieres av utløst momskompensasjon. 2. For videre planlegging settes en arealramme på maksimalt 3150 m2 og dimensjonering for 230 elever. Bygget oppføres i energieffektiv passivhusstandard, som gir grunnlag for tilskudd på ca 1 mill kr fra Enova. I tråd med kommunestyrets vedtak 19.12.11 skal bygget også innrettes slik at andel energi til oppvarming fra el og fossile kilder blir maksimalt 47,5 % (lysegrønn oppvarmingskarakter). 3. Kulturskolen integreres i nytt skolebygg. Det innarbeides også arealmessig løsning for et folkebibliotektilbud lokalisert i nyskolen, med basis i et hensiktsmessig skolebibliotek. 4. Dagens barneskole og Østre bygg rives etter at nybygget er tatt i bruk og en oppgradering av uteområdet innarbeides som en del av byggeprosjektet. 5. Byggekomiteen gis i oppgave å iverksette anbudsinnhenting med sikte på byggestart i løpet av 2013. Det tas sikte på at ny skole kan tas i bruk rundt årsskiftet 2014/2015. 6. Økonomiske konsekvenser er hensyntatt i forslag til årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-16 som behandles av kommunestyret i samme møte. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef
Dokumenter i saken utsendt. 1. Forstudie datert november 2012. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den 24.09.12 at det iverksettes en prosess med sikte på bygging av ny barneskole innenfor en kostnadsramme på kr. 75 mill. inkl. mva. Bygget bør være i passivhusstandard. Byggekomiteen ble gitt i oppgave å fastlegge hva som skal omfattes av byggetrinn 2 og beskrive hva som eventuelt må skyves ut i et framtidig byggetrinn 3. Byggekomiteen har gjennomført en prosessplan som skissert nedenfor: Dato Organ Aktivitet 11.09.12 Formannskapet Vedta detaljplanlegging. 24.09.12 Kommunestyret Vedta detaljplanlegging. 03.10.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 1: Gjennomgang forstudie og mandat fra kommunestyret. Drøfte muligheter. 23.10.12 Byggekomiteen Befaring skoler Nærøy og Vikna. 24.10.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 2: Revidert forstudie. Vurdere alternative løsninger. 14.11.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 3:Utkast 1 til innhold i byggetrinn 2. 30.11.12 Byggekomiteen Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. Videresendes formannskapet. 04.12.12 AMU Arbeidsmiljøutvalget orienteres og behandler saken. 04.12.12 Formannskapet Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. 17.12.12 Kommunestyret Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. For å besvare oppgaven fra kommunestyret framlegger byggekomiteen 2 alternative løsningsmuligheter. De ulike løsningsalternativene er nærmere beskrevet i vedlagte reviderte forstudie. HUS Arkitekter har vært engasjert for å bistå byggekomiteen i prosessen. Alternativ 1: Prosjekt med en kostnadsramme på kr. 75 mill. inkl. mva. med delvis videre bruk av gamle skolebygg. Alternativ 2: Prosjekt med alle funksjoner samlet i en ny barneskole. Vurdering Byggekomiteen har gjennomført en prosess som beskrevet ovenfor. Rektor har drøftet muligheter med skolens ledelse og foreldrearbeidsutvalget. En sammenfattet konklusjon er at det både pedagogisk, økonomisk og organisatorisk vil være utfordrende å gjennomføre et byggeprosjekt med en kostnadsramme på 75 mill kr. Dette fordi denne løsninga medfører at vesentlige funksjoner fortsatt må driftes i gammel bygningsmasse. Eksisterende bygningsmasse tilfredsstiller ikke dagens krav og har avvik i forhold til lov om miljørettet helsevern. Hvis dagens bygningsmasse skal brukes må det gjennomføres rehabilitering og modernisering. Samtidig vil det være åpenbare driftsmessige forskjeller
mellom et nybygg og ved bruk av de gamle bygningene, i tillegg til at disse bygningene vil ha vesentlig kortere levetid enn nybygg. Nedenfor skisseres 2 alternative løsninger som byggekomiteen har fått utarbeidet. Alt.1: Prosjekt med en kostnadsramme på 60 mill. kr ekskl. mva (75 mill kr inkl mva) I revidert forstudie er dette benevnt som alternativ 4, dvs det er et nytt alternativ i forhold til de 3 alternativene som var beskrevet i opprinnelig forstudie i 2010. Fra byggekomiteen er dette alternativet nå omtalt som alternativ 1. Dette alternativet har tatt utgangspunkt i mandatet fra kommunestyret og gir en beregnet årskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), fordelt på byggenes levetid) på mellom kr 7,7 9,4 mill kr. Variasjonen i beregningen av årskostnad er knyttet til det faktum at større deler av eksisterende bygningsmasse i dette alternativet fortsatt må benyttes, og at eksisterende skolebygg i all hovedsak dermed fortsatt må driftes/vedlikeholdes i tillegg til nybygd areal. Årskostnadene for dette alternativet vil derfor ligge en del høyere enn beregnede årskostnader på 7,7 mill kr kun for nybygget og de ombygde delene av eksisterende bygg. HUS Arkitekter anslår årskostnaden for ombygd areal og resterende eksisterende areal til å ligge mellom 2,9-4,6 mill kr. Usikkerheten knytter seg både til ombygnings- og FDV-kostnadene for berørte eksisterende arealer og for videreførte FDVkostnader i resterende deler av gamle bygg. Ombygd eksisterende areal vil ha kortere levetid enn nybygg. Det blir i dette alternativet nødvendig med en ombygging av omtrent halvparten (anslått 1700 m2) av eksisterende skole. Dette fordi en kostnadsramme på 60 mill kr ekskl. mva ikke vil gi muligheter for en komplett skoleløsning. Skolens ledelse og byggekomiteen er enige om at hvis det skal prioriteres arealbruk må såkalte baserom for elevene prioriteres. Først og fremt betyr dette klasserom og grupperom. Dette alternativet gir høyere driftskostnader på grunn av bruk av gammel bygningsmasse og det er større usikkerhet om gjennomføring av tiltaket er mulig innenfor kostnadsrammen. Det er i forstudien skissert et areal på nybyggsdelen til 1900 m2 og oppgradering av 1700 m2 i eksisterende bygg. Samlet bygningsmessig areal i dette alternativet er ca 5.200 m2 (eksisterende bygg og nybygg). En deling av barneskolen delt i to separate bygg vil være driftsmessig uhensiktsmessig i skolehverdagen. Alt.2: Prosjekt med en kostnadsramme på 84 mill kr ekskl. mva (105 mill. kr inkl mva) (I revidert forstudie benevnt alternativ 5.) Dette alternativet innebærer nytt barneskolebygg som erstatter eksisterende bygg, og med en mest mulig samlet og komprimert skole innenfor en arealramme på 3150 m2. Alternativet gir en beregnet årskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, fordelt på byggenes levetid) på 7,58 mill kr. Det er da kalkulert med passivhusstandard og energikostnader er redusert i samsvar med passivhusnormen. Et samlet mindre areal i dette alternativet medfører lavere årlige kostnader til forvaltning/drift/vedlikehold (FDV). Som nybygg vil dette alternativet ha vesentlig lengre levetid enn ombygde arealer i eksisterende bygg. Det blir i dette alternativet muligheter for bygging av en ny moderne skole tilpasset fleksible skoleløsninger. Ved bygging av passivhus vil energikostnadene kunne reduseres vesentlig og dette vil ha driftsmessig betydning for et såpass stort bygg. Selv om det alltid vil være noe usikkerhet om energibruken i praksis i forhold til teoretisk energiramme, viser beregningene at
en slik investering i energieffektive løsninger likevel vil bidra positivt til økonomien i prosjektet. Den bygningsmessige løsninga forutsettes fra rådmannens side å omfatte løsning for både et nytt skolebibliotek og med basis i det et folkebibliotek som erstatter dagens folkebibliotektilbud på Ranemsletta og Skage. Videre forutsettes det at gamle bygg rives og at det innarbeides en oppgradering av uteområdet. I kostnadsrammen skal også nødvendig inventar/utstyr innarbeides. Valg av framtidsrettet løsning. Skolen har klart uttrykt at de vil foretrekke en mest mulig komprimert skole som skissert i alternativ 2. Byggekomiteen har svart på mandatet fra kommunestyret med utarbeidelse av alternativ 1. For å synliggjøre muligheter og skissere hva som skyves ut til et mulig framtidig byggetrinn har byggekomiteen fått laget et oppdatert kostnadsbilde på en ny komplett skoleløsning. Rådmannen tar byggekomiteens utredning til etterretning og vil ut fra en samlet vurdering tilrå at det igangsettes en byggeprosess med sikte på bygging av ny barneskole innenfor en kostnadsramme på 84 mill. kr. ekskl. mva. (alternativ 2). Dette begrunnes i all hovedsak med: Alternativ 2 gir en helhetlig og permanent løsning som avklarer bygningsmessige spørsmål framover for berørte barn og voksne, og gir en tilstrekkelig kapasitet i overskuelig framtid. Det blir ikke nødvendig med et framtidig byggetrinn 3, som alternativ 1 forutsetter men ikke har kostnadsberegnet. Årskostnadene (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, fordelt på byggets levetid) med ett nytt bygg er lavere enn alternativet med delvis nybygg og bruk av gammel bygningsmasse. I dette ligger både et mindre areal, mer kostnadseffektive bygningsmessige løsninger og lengre levetid for et nybygg. Ett nytt bygg vil gi bedre driftsforhold for skolen og gi større fleksibilitet i framtidsrettet drift enn alternativ 1. Det er lavere kostnadsmessig risiko knyttet til investering i nybygg enn investering i gammel bygningsmasse. Fornybare energikilder. Rådmannen viser til kommunestyrets møte 19.12.11 der det ble vedtatt en gradvis overgang til fornybare energikilder i tråd med kommunes klima- og energiplan. Det ble der skissert at tiltak ved OBUS innarbeides som en del av byggeprosjektet. Dette innebærer å oppfylle kommunestyrets vedtak om en overgang til fornybare energikilder for OBUS, slik at byggene oppnår lysegrønn oppvarmingskarakter (energimerkeordningen), tilsvarende maksimalt 47,5 % andel energi til oppvarming fra el og oljefyr. Valg av energikilder til oppvarming må sees i sammenheng med energibehovet. Jo lavere energibehovet til oppvarming blir (høy energieffektivitet, passivhusstandard), desto enklere vil det være å dekke deler av energibehovet med alternative, fornybare energikilder. Budsjett og driftsmessige konsekvenser. Rådmannen har i økonomiplan innarbeidet prosjektet fordelt på årene 2013, 2014 og 2015 Det er da forutsatt at prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Det er i budsjettet for 2013 foreslått satt av kr 800.000 ekskl. mva. av foreslått kostnadsramme på 84 mill. kr ekskl. mva. til nødvendig planlegging og oppstart av byggeprosessen. I økonomiplanen er resterende del av investering/låneopptak i hovedsak lagt inn i 2014 og en liten del i 2015. Videre framdrift i prosjektet vil avklare nærmere fordelingen i økonomiplanperioden. Det tas sikte på at nybygget kan tas i bruk rundt årsskiftet 2014/2015.
Lånebeløpet avdras over 40 år og merverdiavgifta tilbakeføres investeringsregnskapet. Låneopptak på 83 mill. kr vil gi kapitalkostnader fra 2015 på ca 3,9-5,4 mill kr ved 2,2-4 % rente (serielån), med avtakende budsjettbelastning over lånets løpetid. Tilsvarer ca 3,1 4,2 mill kr ved et annuitetslån med samme rentenivå. Laveste flytende rente er i dag 2,15 % (Kommunalbankens Grønn PT.-rente for miljøpregede investeringer som eksempelvis passivhusprosjekter). Vurdert nå for et års tid fram i tid, vil det kunne være mulig å oppnå fastrente på ca 2,3 3,7 % for låneopptaket, avhengig av lengde på rentebinding (opp til for eksempel 10 års binding). Kapitalkostnader på ca 4,5 mill kr (3 %) fra 2015 kan da være et realistisk middels anslag. Rådmannen har av forsiktighetshensyn likevel valgt å legge inn i økonomiplanen fra 2015 kapitalkostnader tilsvarende 4 % rente. Et kompakt nybygg med mindre areal enn dagens bygningsmasse og med en kostnadseffektiv byggstandard, vil gi grunnlag for lavere FDV-kostnader. En foreløpig vurdering tilsier at det kan være realistisk å anslå ca kr 800.000 i årlige kostnadsreduksjoner for bygningsmassen etter sanering av gamle bygg. I tillegg til kostnadsreduksjoner knyttet til bygg som nevnt ovenfor, har rådmannen i budsjett 2013 og økonomiplanen 2013-16 foreslått kostnadsreduksjoner for folkebibliotek (0,5-0,6 årsverk fra 2013), skoleadministrasjon (0,3 årsverk fra 2015) og kulturadministrasjon (0,2 årsverk fra 2015) tilsvarende i sum 1-1,1 årsverk, omregnet til ca kr 500.000. Rådmannens forslag legger til grunn at dette er innsparinger knyttet til å oppnå etablering og samlokalisering i nytt skolebygg. Forslagene om reduksjoner i skoleadministrasjon og kulturadministrasjon fra 2015 kommer i tillegg til foreslåtte reduksjoner for skolesektoren og kulturskolen i budsjett 2013. Rådmannens forslag innebærer at kapitalkostnadene som følger av investering i nybygg, delvis skal inndekkes med ovennevnte totalt ca 1,3 mill kr tilhørende driftsmessige kostnadsreduksjoner. Forslaget til økonomiplan 2013-16 innebærer for øvrig ulike omstillinger som skaper rom for nødvendige investeringer og for å møte kommende behov for kommunens tjenester. Økonomiplanen gir etter rådmannens oppfatning en stram men realistisk plan for å håndtere investeringen ved OBUS innenfor de framskrevne økonomiske rammene. Beslutningen om bygningsmessige løsninger ved OBUS vil være viktig for kommunen i flere tiår framover. Hovedfokus for kommunen som skoleeier må være på elevenes læring. En tydelig og langsiktig avklaring omkring skolebygg kan bidra til dette. Videre framdrift. Det gjennomføres først en anbudskonkurranse for bistand til utarbeidelse av en kravspesifikasjon med et romprogram for ny barneskole på inntil 3150 m2. Byggekomiteen gis deretter i oppgave å iverksette anbudsinnhenting med sikte på byggestart i løpet av 2013. Komiteens myndighet er definert i delegasjonsreglementet vedtatt av kommunestyret 30.01.12. Det framgår her at byggekomiteen har fullmakt til å godta anbud og opprette kontrakter med leverandører i henhold til anskaffelsesregelverket og innenfor rammen av kommunestyrets vedtatte byggebudsjett.