ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER JURIDISK SEKSJON Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Advokatfirmaet Harris Postboks 4115 Dreggen 5835 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 201016928/9 STSY BBY-5351 290311 AVVISNING AV KLAGE PÅ GEBYR/ AVSLAG PÅ SØKNAD OM REDUKSJON AV GEBYR Eiendom : Gnr 37 Bnr 24,25 Tiltakets adresse : Østre Nordeidbrekka Tiltakets art : Søknad om opprettelse og endring av eiendom Tiltakshaver : Advokatfirmaet Harris 1. Klage på gebyr: Det vises til Deres klage datert 10.01.2011, over ilagt gebyr på kr. 16 800,-, gitt den 29.12.2010, med hjemmel i gebyrregulativet gjeldende fra 01.01.2010 3-21 og 3-22. Gebyret er ilagt på bakgrunn av søknad om fradeling av 1 parsell fra gnr 37 bnr 24, 25 til gnr 37 bnr 399. I klagen ble det anmodet at oppsettende virkning. I brev datert 19.01.2011 ble det besluttet å ikke gi klagen oppsettende virkning. Det følger av gebyrregulativet 1-7 at "[a]nvendelsen av regulativet kan i henhold til forvaltningsloven påklages til Fylkesmannen i Hordaland". Bestemmelsen gir uttrykk for at utstedelse av gebyr kan påklages dersom vilkårene i forvaltningsloven (fvl) kap. 5, 28-30, som omhandler "klage og omgjøring", er til stede. Av fvl. 28, 1. ledd, følger det at "[e]nkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken". Etat for byggesak og private planer vurderer det utstedte gebyret til ikke å være et enkeltvedtak jfr. fvl. 2, 1. ledd, bokstav b), og klagen må derfor avvises jfr. fvl. 33, 2. ledd, siste setning, jfr. 28, 1. ledd. Vedtak: Klage datert 10.01.2011 avvises, jfr. forvaltningsloven 33, 2. ledd, siste setning, jfr. 28, 1.ledd.
Begrunnelse for vedtaket: Enkeltvedtak kan påklages, jfr. fvl. 28, 1. ledd. I henhold til fvl. 2, 1. ledd, bokstav a) jfr. b), er et enkeltvedtak en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. I uttalelse fra lovavdelingen i Justisdepartementet den 29.8.1989, gis det uttrykk for at det må bero på hvordan gebyrordningen er utformet, om utstedelse av gebyr skal regnes som enkeltvedtak eller ikke. Der en gebyrforskrift er utformet slik at et entydig bestemt gebyr alltid skal belastes, kan det neppe tales om at betalingsplikten oppstår som en følge av en individuell "avgjørelse" fra forvaltningens side. Videre uttales det at Justisdepartementet er tilbøyelige til å se det på samme måte selv om det finnes differensierte gebyrsatser, hvis det ikke er forbundet med rettslig eller faktisk tvil å fastslå hvilket gebyr som skal betales i den enkelte sak, men i høyden er snakk om en ren kalkulasjon basert på faktiske kjensgjerninger. I den foreliggende sak er det søkt om fradeling av 1 parsell fra gnr 37 bnr 24,25 til gnr 37 bnr 399 og dispensasjon fra tomtegrensene i reguleringsplanen, noe som har medført gebyr etter gebyrregulativets 3-21-1 og 3-22-2. Etat for byggesak og private planer kan ikke se at det har vært forbundet med rettslig eller faktisk tvil å fastslå hvilket gebyr som skal betales i saken. Betalingsplikten anses ikke å ha oppstått som følge av en individuell "avgjørelse" fra Etat for byggesak og private planers side, og det konkluderes etter dette med at utstedelse av gebyr i den foreliggende sak ikke er et enkeltvedtak som kan påklages jfr. fvl. 28, 1.ledd. Klagen må derfor avvises jfr. fvl. 33, 2. ledd, siste setning. For øvrig nevnes det at etter en gjennomgang av gebyret, så finner en ikke at det foreligger faktiske feil ved det. Klager har vist til at gebyret for selve delingen skulle vært fastsatt i 3-21-1 pålydende kr. 3 300, da saken gjelder arealoverføring og det ikke er uklare grenser knyttet til det omsøkte areal. Omsøkte fradeling kommer i strid med tomtegrensene i gjeldende reguleringsplan. Delingen medfører at det dannes grenser som ikke lenger er i samsvar med reguleringsplanen. På bakgrunn av dette er det fastsatt gebyr med hjemmel i gebyrregulativets 3-21-2 pålydende kr. 4 800,-. Klageadgang: Avvisning av klage er et enkeltvedtak som kan påklages til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jfr. forvaltningsloven 29 første ledd. En klage kan føre til at vedtaket blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Det vises til vedlagt orientering om klage over forvaltningsvedtak. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. 2. Søknad om reduksjon av gebyr: I klage datert 10.01.2011 er det søkt om å få redusere gebyret. Når "særlig grunn" foreligger, kan byggesakssjefen etter søknad redusere "urimelig gebyr", se gebyrregulativet 1-6. Videre følger det at "[p]ersonlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn" Uttrykket "særlig grunn" må ses i forhold til begrunnelsen bak gebyret, som i følge gebyrregulativet 1-1 er at "[d]en som får utført tjenester etter dette regulativet skal Side 2 av 5
betale gebyr". Det ligger i ordlyden "særlige grunner" at for å få redusert gebyr må de anførte grunner utgjøre noe mer enn det som normalt kan anføres i tilsvarende saker. Klager anfører at det i forbindelse med dispensasjonssøknaden ble fortalt at dette kun var en formalitet, og skulle ikke medføre økte kostnader. Videre anføres det at det fremstår som urimelig at kommunen gjennom reguleringsplanen skal kunne dele gnr 37 bnr 24, 25 opp i to eiendommer med en spesifikk eiendomsgrense. Videre anføres det at de grenser som er fastsatt av kommunen i reguleringsplanen ikke på noe tidspunkt har vært hensiktsmessig. Dette mener klager er forhold som gir grunn til å redusere gebyret til kr. 0,-. Det følger av pbl 33-1 at "Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren." I Ot. prp.nr. 45 (2007-2008) s. 358 og 359 står det "Det er foreslått et nytt første ledd andre punktum som ikke representerer en endring i gjeldende rett, men som synliggjør det viktige prinsipp at selvkost er den høyeste pris kommunen kan beregne seg for en tjeneste. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Gebyrene skal fastsettes i forhold til arbeidsmengde, men det er ikke meningen at kommunen skal måtte beregne konkret hvor mange timers arbeid som medgår til å behandle den enkelte søknad. Det aksepteres en viss grad av standardisering av gebyrsatsene med utgangspunkt i de gjennomsnittlige utgiftene for vedkommende sakstype, jf. for eksempel Rt-2004-1603". Etat for byggesak og private planer mener at det fastsatte gebyret i denne saken er vedtatt med bakgrunn i gjennomsnittlige utgifter for sakstyper som denne. Videre kan Etat for byggesak og private planer kan ikke se at de anførte grunner kvalifiserer til at gebyret er "urimelig" og at "særlig grunn" for reduksjon foreligger. Vedtak: Det foreligger ikke "særlig grunn" for å redusere gebyr i saknr 201016928 jf. gebyrregulativets 1-6, og gebyret opprettholdes i sin helhet. Klageadgang: Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jfr. forvaltningsloven 29 første ledd. En klage kan føre til at vedtaket blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Det vises til vedlagt orientering om klage over forvaltningsvedtak. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Side 3 av 5
Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201016928. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Siril Therese Sylta - saksbehandler Bjørn Bertelsen - konstituert seksjonsleder Side 4 av 5
Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Klagerett Fvl 28 Hvem kan det klages til Fvl 28 Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist Fvl 29, 30 og 31 Klagefristen er tre - 3 - uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse Fvl 24 og 25 Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. Klagens innhold Fvl 32 I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Utsetting av gjennomføring av vedtaket Fvl 31 og 42 Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning Fvl 11 Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Etat for byggesak og private planer i Allehelgensgate 5, 1.etasje. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen Fvl 36 Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5