Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud Bjørnholt skole 20. mars 2014
Plan for møtet 18.00-20.00 Utvikling av Gjersrud-Stensrud sett i sammenheng med forslag til ny kommuneplan v/ Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for byutvikling, PBE Presentasjon av forslag til områderegulering av Gjersrud-Stensrud v/ Helge Hatland, seniorarkitekt i avdeling for byutvikling, PBE Pause Spørsmål og diskusjon
Bakgrunn Planstatus Studie av utbyggingspotensial Parallelloppdrag
Planstatus Kommuneplan 2008 viser området som nytt boligområde med variert bebyggelse Kommuneplanen vedtatt med krav om alternative byutviklingsstrategier banedekning 5000-7000 boliger Byrådsavdeling for byutvikling har bestilt områderegulering Forslag til ny kommuneplan er på høring.
Utbyggingspotensial Plan- og bygningsetaten lagde en forstudie Kartlegger bevaringverdier Kartlegger egnet byggegrunn Gir vurdering av potensial gitt ulike bygningstyper I tillegg har Ruter og Bymiljøetaten latt utarbeide analyser av transportsystemer
Parallelloppdrag Basert på forstudien ble det laget parallelloppdrag med tre alternativ Småhusutbygging med 4500 boliger, 8000 m² handel og bussdekning Blandet bebyggelse med 6500 boliger, 15 000 m² handel og banedekning Knutepunktsutbygging med 9000 boliger, 20 000 m² handel og banedekning Grunnlag for strategiske valg for utviklingen av Gjersrud-Stensrud områderegulering.
Cobes forslag til 9000 boliger
Byplangrep Hovedsakelig boligområde Tett utbygging gir grunnlag for attraksjoner som kommer hele bydelen til gode Småhusbebyggelse i en tidlig fase
Rolle i byen og regionen Hovedsakelig boligområde, men med innslag av andre funksjoner for variasjon og bredde i tilbud Sentrumsområde gir et tyngdepunkt med bymessig utforming og kvaliteter som forbindes med indre by Store deler satt av til småhusområde for å få en variert utbygging
Overordnet byplangrep By- og landskapskvaliteter i samme bydel Særlig verdifulle områder er søkt bevart, vassdrag innarbeides i området. Legge til kvaliteter som forbindes med by kulturtilbud, handelstilbud, liv i offentlig rom.
Overordnet byplangrep Hovedalternativ med 10000 boliger, sekundært 7000 Småhusbebyggelse i en ytterkant langs Enebakkveien først Bymessig bebyggelse langs T-banen fra Mortensrud, 5000 boliger i gangavstand til banen Utnyttelse og funksjonsblanding trappes gradvis mellom sentrumsområdene og småhusområdene
Illustrasjonsplan
Byggeområde Varierte boligtyper Tyngdepunkt sentralt, småhus i ytterkant To alternativ til offentlig ettersyn
Tetthet sammenliknet med eksisterende områder Sentrumsområdene har en bymessig utforming, nær 200 % BRA I ytterkant foreslås utnyttelse som i småhusplanen, 24 % BYA De mellomliggende vises med en type tettlav eller liknende Krav til detaljplan vil vise utforming
Utbyggingsvolum og fordeling Ca 10000 boliger, alternativt 7000 vel 3500 arbeidsplasser 5 skoler Ingen kjøpesentre men areal til handel på gateplan
10000- og 7000-alternativet Begge alternativ har samme byplangrep, relativt små forskjeller 10000 boliger anbefales for banedekning og bymessige kvaliteter 7000 alternativet har noe lavere utnyttelse sentralt og noen småhusområder der hovedalternativet har kombinerte områder
Samferdsel T-bane fra Mortensrud supplert med buss Overordnet gatenett fastlagt i områderegulering Torg og møteplasser skaper bykvaliteter
Rekkefølgekrav for kollektivløsning Gule områder har krav til metro fra Mortensrud før utbygging. Røde områder har krav til utbedring av Enebakkveien (bla. kollektivfelt fra Stensrud til Klemetsrud skole). Samsvarer omtrent med kollektivdekning
Gatenett og torg/møteplasser Sammenheng mellom utbyggingsvolum, kollektivtransport og offentlig rom Stensrudgata sentralt gjennom området går fra foreslått kopling mot Bjørndal til Enebakkveien Torg legges der t-banen krysser denne gata. Detaljhandel styres inn mot denne gata
Grønnstruktur Områder for rekreasjon for dagens befolkning i bydelen og for fremtidig befolkning skal utvikles Naturområder søkes bevart Vannkvalitet nedstrøms området skal påvirkes minst mulig
Blågrønn struktur Åpne vann og bekker bevares Viktige landskapstrekk strukturerer bebyggelsen Stensrudparken opprettholdes, ny park på Maurtu Sykkelveier, turveier og stier danner et nettverk som knytter området sammen med Marka og bydelen.
Naturmangfold og byggeområder Byggeområdene er formet for å bevare naturmangfold Rekkefølgekrav til infrastrukturtunnel bl.a for å hindre oppgraving av vassdrag
Videre prosess Status for planarbeidet Kommuneplanen på høring Bygging av Follobanen vil påvirke utbyggingsmulighetene, både pga transportmuligheter og pga rigg
Status for planarbeidet Høring fram til påske Behandlingstid etter høring avhenger noe av merknader Forslag til plan for riggområder for Follobanen er forsøkt samkjørt med dette planforslaget.
Gjersrud-Stensrud i kommuneplanen Kommuneplanens strategiske del viser en gradvis utbygging av Gjersrud-Stensrud Ikke vist bane før 2030, men områdene langs Enebakkveien bygges ut
Planforslaget Kartet er mer grovmasket enn illustrasjonsplanen Mye av utforming vil skje i detaljregulering Utbygging må forventes å gå over mange år, men delfelt kan ferdigstilles
Fig. 3.2 Cobe-skisse