Norsk jordbruk i framtiden - mindre stat mer mat? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Like dokumenter
Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug

For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug

Landbrukspolitiske utfordringer. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Landbruket og fellesgoder (økosystemtjenester) Økonomi og økologi. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Landbruket og samfunnet Chr. Anton Smedshaug

Jordvern i matfylket Rogaland

Framtidas landbruksakademikere - flere, grønnere og mer klimatilpassede. Chr. Anton Smedshaug

Survival of the fittest: kampen om ressursene og norsk matindustri. Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor

Stølsbruket og kampen om ressursene. Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Innovasjon Norge BU-VE. Chr. Anton Smedshaug

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Verdiskaping og muligheter i Østfold-landbruket; - Hva skal vi leve av etter oljen? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Nye utfordringer for verdens matproduksjon hva betyr det for Norge og Telemark? Chr. Anton Smedshaug

Nytt politisk landskap

Norsk kornforsyning i urolige tider. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Landbruk mellom oljeboble, klima- og ressursutfordringer. Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor

Verdiskaping i landbruk og reindrift status og muligheter. Chr. Anton Smedshaug

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Norsk jordbruk = suksess

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Jordvern, matvaresikkerhet og arealplanlegging. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Ny plattform ny oppgavefordeling!

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Nytt politisk landskap. Kursuka NLR Arild Bustnes

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Utfordringer og muligheter

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

Familiejordbruk og samfunn. Chr. Anton Smedshaug, AgriAnalyse

Økt matproduksjon på norske ressurser. Kontaktseminar UMB 2013 Nils T. Bjørke, leder Norges Bondelag

Korn og krise - Hvorfor Norge bør starte kornlagring. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Frihandelsavtaler og norsk landbruk. MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Økt matproduksjon på norske ressurser

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Klimasmart matproduksjon

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Handel med landbruksvarer 12

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Internasjonal handel og handelsavtaler

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Den norske modellen: Korn kraftfôr husdyr «Alt henger sammen med alt»

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern

Status i korn- og kraftfôrsektoren

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Klimagasser fra norsk landbruk

NMBU Johnny Ødegård

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Korn og kraftfôrpolitikken

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Hvorfor produsere mat i Norge?

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/ A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen ( )

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Transkript:

Norsk jordbruk i framtiden - mindre stat mer mat? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Ressursutfordringene Produsere Mat til 7,3 mrd mennesker (okt. 14) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og 2. generasjon Industrivarer - bomull, ull, lær, lin, gummi, hamp Nytelsesmidler - kaffe, te, kakao, (krydder) Fø 2-2,5 mrd i jordbruket/bønder - inntekt 800 + mill som sulter, + feilernæring 46 mill bruker matkuponger i USA 9 mrd mennesker i 2045 (10 mrd rundt årtusenskiftet) En stadig økende middelklasse 3 mrd mennesker 2045? (2 mrd 60+) Traktorer, lastebiler og biler Behov Kornproduksjonen må øke med 20-60 % (minst), kjøtt og melk 70% 80 % av økningen på dagens areal (Samveldet av uavh.stater, Angola, Kongo, Sør-Sudan, Sudan, Brasil, Nord i Sør-Amerika) I SSAfrika må den minst firedobles (850 mill i 2011 1 500 mill i 2050 og mer?) Villfisk, fiskespisende oppdrettsfisk og plantespisende oppdrettsfisk utgjør drøye 17 kg pr person globalt, neppe mer i framtiden

IPCC

Kjente ukjente og ukjente ukjente «Svært få kunne i fjor forutsett årets sommer der ISIL tok kontroll over store deler av Syria og Irak, der et sivilt passasjerfly med nær 300 passasjerer ble skutt ned over det østlige Ukraina, og der Israel på nytt gikk til bakkeinvasjon av Gaza». Erna Solberg I Norge har vi en akilleshæl med en kjent ukjent - vår matforsyning og særlig av korn

Svarthavsområdet eksportere 33 mill tonn hvete 2013/14

Selvforsyningsgrad Norge

Krisekosthold, vinteren 1940 150 g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt 2 500 kcal 2 Verdenskrig i Norge - 350 kcal fra fisk og grønnsaker (SLF anslag)

Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus 2011 1 Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %

Handelens tollvern

Landbruksstøtte Norge/EU

Kr/liter Tilskudd til melk (pr/liter) 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 5 10 Antall kyr 15 20 30 50 100 Sone 2 Sone 5 Sone 6 5 10 15 20 30 50 100 Sone 2 3,30 2,25 1,90 1,67 1,38 1,12 0,88 Sone 5 4,25 3,21 2,86 2,62 2,25 1,91 1,63 Sone 6 5,42 4,28 3,89 3,54 3,14 2,77 2,47

Det er ikke bare jordbruket som har Sektor Sjøfart, offshore støtte Støtte/skatt 5-6 mrd Hurtigruta, colorling Eiendom 50 mrd Formueskatt, rentefradrag Olje 34 Friinntekt Pressestøtte 1,8 mrd Budsjett, momsfritak Elbilene 3-10 mrd Nb drivstoff, ferge, parkering Treningsstudio 700 mill momsfritak Finanssektoren 8 mrd Momsfritak http://www.landbruk.no/nyheter/blogg/christian-anton-smedshaug/det-erikke-flaut-med-naeringspolitikk

Koblede fellesgoder Kulturlandskap Biomangfold Bosetning Kulturarv Matsikkerhet Mattrygghet

1 600 000 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Norsk korn Importerte råvarer

Endring størrelse driftsenhet

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen? 90 000 12 000 000 80 000 70 000 60 000 10 000 000 50 000 40 000 30 000 8 000 000 20 000 Jordbruksareal Jordbruksbedrifter «Et lønnsomt jordbruk og at arealet blir dyrket»

Ku eller korn?

Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «- arbeide for en høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn». «Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.» «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.»

«Kan det fikses?» «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene er begrensning Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede Uviss utnyttelse av stordriftsfordeler

Revolusjonsforslag Konsesjonsloven Prisregulering Personlig eierskap Boplikt Nasjonalt eierskap Konsesjoner og kvoter Odelsloven boplikt Driveplikt «Get big or get out» 120 000 140 000 280 000? 450 t 900 t «If you get big you get out» Bør man vokse like raskt som teknologien gir mulighet til?

Målet «Mitt mål er å starte en snuoperasjon som så ikke lar seg reversere. Slik det fungerer nå er det forbrukeren som er taperen». Sylvi Listhaug, Sunnmørsposten, http://www.smp.no/nyheter/article10241946.ece «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake. Dette skal bli en modernisering på linje med da Høyre liberaliserte telemarkedet, sier hun.» Linda C. H. Helleland (H), http://www.nettavisen.no/na24/- konkurranseutsetting-av-togstrekninger-innen-etar/8482120.html

Hva er robust? Familieeide bruk Nb størrelse Ny teknologi Kontroll fra gen til gaffel Fri for GMO, hormon og antibiotika Dyrevelferd Leiejord Gir bonden fleksibilitet Danmark kjøpte jord Norge leide jord Vedlikeholdsproblemer både på eid og leid Reguleringsforståelse og tollvern

Melkekyr 2012 14 % av fjøs med robot 25 % av kyrne 27 % av melka Størrelse med robot 51 kyr +/- 16 snitt 7750 l Størrelse uten robot 20 kyr +/- 11 snitt 6900 l

Fra strukturutvikling til produktivitetsutvikling Øke råvaregrunnlaget Sikre industrien Fornybar energi Klimavennlig Langsiktig kontroll med innsatsfaktorer Automatisert produksjon Robotifisering Innvendig mekanisering GPS styring Mindre behov for arb.kraft http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyh etervestlandsrevyen/dkho99021314/1 3-02-2014#t=6m55s Dagens heltidsbønder vil bli deltidsbønder Større volum vs færre timer på samme volum For store gårder vil fjerne selveierjordrbuket «Lely - innovators in agriculture

Jordbrugets økonomiske succes fortsætter

Grønn visjon Økt produksjon i størst mulig grad basert på norske arealressurser Proteinstrategi, kjøttbeinmjøl, havhøsting, kunstig syntetisering Selveiende bønder Klimatilpasning og utslippsreduksjon Høy produksjon av fellesgoder, landskap, mangfold, levende bygder, kulturarv, matsikkerhet Strategi for forsyningssikkerhet - beredskap Markedssvikt, uro/krig, vulkanutbrudd, klimaendringer Bedre samarbeid jord-fiskeri-havbruk-skogbruk