Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse



Like dokumenter
Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Program samarbeidsdager V3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Program undervisning K 2

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

Egenledelse Presentasjon av begrepet

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

Program undervisning gruppe vår samling

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Program undervisning L

Oppstartsmøter gruppe S

Program undervisning N

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Egenledelse Tiltak U2 uke

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Videokonferanse

Egenledelse Tiltak S2 uke

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Egenledelse Tiltak V2 uke

PIH Gruppe O

Oppstartsmøte gruppe V

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøtet gruppe W

Program Intensiv habilitering Nord

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Nedsatt kognitiv funksjon

Oppstartsmøte gruppe X

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Program undervisning N

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Tyngdekraft og luftmotstand

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Program Intensivert Habilitering (PIH)

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

Oppstartsmøtet gruppe T

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

KVALITET... Lederkonferansen 2016

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

ICF anvendt i forskning

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

DOK2analysemodellen 1

Månedsbrev mai Valhaug.

KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

Sertifisering. i persolog Personmodell

REFERAT Fornyingsutvalget Dato

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

ICF og KJERNESETT. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

Tema: 1. Info om HABU 2. Oppfølgingstilbud lokalt, regionalt og internasjonalt 3. Foreldre/foresatte barnas viktigste ressurs

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Studiedag om mobbing

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

GRONG KOMMUNE - et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold

Mal for vurderingsbidrag

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Bok + Tras = Boktras. Fokuserer på sammenhengen mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen

Snakk med oss! Samtale og selvbestemmelse Livø Nyhus Mars 2014

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Når det ikke går som planlagt - robust organisering

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Lave stemmer skal også høres

«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne

Velkommen til. «Yrkesfagløftet i Finnmark»! Vil si noe om mine Forventninger til skole og opplæringsbedrift. Sett fra Krøderen Elektro sin side.

Transkript:

Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 15.00 Slutt R3 langsiktig perspektiv 1

Program intensivert habilitering R3 langsiktig perspektiv 2

KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK R3 langsiktig perspektiv 3

EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. R3 langsiktig perspektiv 4

Faglig utgangspunkt Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også ivareta trening av egenledelse. R3 langsiktig perspektiv 5

Målsettinger i et langsiktig perspektiv Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? R3 langsiktig perspektiv 6

ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer R3 langsiktig perspektiv 7

Hva vet vi fremtiden for barn med CP GMFCS - Grossmotor Function Classification System Et grovmotorisk klassifikasjonssystem for Cerebral parese. R3 langsiktig perspektiv 8

GMFCS-ER er utviklet for å kunne Beskrive grovmotorisk funksjon hos barn med CP Gi informasjon mht prognose Oppnå felles forståelse av barnets grovmotoriske forutsetninger Skape realistiske forventninger i forhold til utvikling Introdusere tiltak med oppnåelige mål. R3 langsiktig perspektiv 9

GMFCS illustrasjon 6-12 år GMFCS illustrasjon12-18 år http://motorgrowth.canchild.ca/en/gmfcs/descriptorsandillus trations.asp R3 langsiktig perspektiv 10

Hva vet vi om fremtiden for barn med CP forts Manual Ability Classification System (MACS) Et finmotorisk klassifikasjons system for barn med cerebral parese 4-18 år. http://www.macs.nu/files/macs_norweigen_2010.pdf R3 langsiktig perspektiv 11

MACS er utviklet for å kunne Beskrive hvordan barn med CP vanligvis bruker hendene til å håndtere gjenstander i daglige aktiviteter Oppnå felles forståelse av barnets finmotoriske forutsetninger og behov for tilrettelegging av aktiviteter R3 langsiktig perspektiv 12

MACS er utviklet for å kunne Skape realistiske forventninger i forhold til barnets utvikling Sette oppnåelige mål for barnet i hverdags aktiviteter R3 langsiktig perspektiv 13

MACS nivåer III. Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter R3 langsiktig perspektiv 14

MACS nivåer IV. Håndterer et begrenset utvalg av letthåndterlige gjenstander i tilpassede situasjoner V. Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering R3 langsiktig perspektiv 15

Klassifisering av barnet i GMFCS og MACS kan si noe om barnets muligheter innen deltagelse og hva slags hjelpemidler og tilrettelegging som er nødvendig for å optimalisere dette aspektet ved barnas helse i et langsiktig perspektiv. R3 langsiktig perspektiv 16

Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, informasjonsbearbeiding) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte, stoppe, fleksibilitet, selvmonitorering) R3 langsiktig perspektiv 17

Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende R3 langsiktig perspektiv 18

Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. 50 40 30 20 10 0 Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt R3 langsiktig perspektiv 19

Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe R? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne oppfatte og forstå Kunne gjenkjenne og huske Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Kjenne sosiale regler R3 langsiktig perspektiv 20

Tiltak for å fremme egenledelse Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter R3 langsiktig perspektiv 21

Langsiktig mål ift egenledelse Fokus på mestring, ikke alt som ikke går Mål: Ha et godt liv Hva innebærer det i forhold til egenledelse? Gi gode vilkår for videreutvikling av mental kapasitet (kroppsfunksjoner og strukturer) Gi muligheter for aktiviteter som fremmer egenledelsesferdigheter La barnet bryne seg på andre mennesker (deltakelse) = fungere med familie, venner og i fritid Selvinnsikt (personlig faktor). Hva kan jeg klare selv, og hva trenger jeg hjelp til? R3 langsiktig perspektiv 22

Miljøfaktorer I vårt samspill med barnet må vi: bevisst legge til rette for videreutvikling av elementer innen egenledelse Gi problemløsende oppgaver Tilpasset hjelp (obs! overbeskyttelse): Ikke for mye hjelp avhengighet Ikke for lite hjelp tar fra muligheter Strukturere omgivelsene for hjelp til bl.a. hukommelse og oversikt men ikke fastlåst: tenke stillas oppbygging og nedbygging Nødvendig skjerming for å kunne holde oppmerksomheten og kunne konsentrere seg men ta vekk skjermingen gradvis R3 langsiktig perspektiv 23

Miljøfaktorer forts. Gi mange muligheter til sosiale erfaringer Ikke passivisering: ha mulighet til å ta initiativ og være aktiv gi muligheter for medbestemmelse Finne barnets sterke og svake sider på sikt for å: Styrke barnets sterke sider Omgå eller kompensere for svake sider Tilrettelegging av miljø Ev. trening/stimulering av svake sider (obs. Når er nok nok ) Balanse mellom gjentakelser og det å gi utfordringer/variasjon Ha diskusjonspartnere For ikke å gå tom/lei Få nye idéer Kunne holde på med det samme over tid R3 langsiktig perspektiv 24

Langsiktig perspektiv ift. kommunikasjon Kommunikasjon kan utvikles gjennom hele livet (ICF: aktivitet og deltakelse) Men mest utvikling i tidlig barndom Kognitive forutsetninger setter begrensninger, kroppslige forhold avgjør form (ICF: kroppsfunksjoner og -strukturer) R3 langsiktig perspektiv 25

Langsiktig mål ift. kommunikasjon Hjelpe barnet å utvikle en kommunikasjonsform som barnet kan bruke slik at flest mulig kan forstå barnet Utvikling av evnen til å kommunisere betyr økt forståelse av det som skjer, muligheter for å uttrykke sine egne behov og interesser, et høyere aktivitetsnivå og bedre sosial tilpasning. Tetzchner -02 R3 langsiktig perspektiv 26

God språklig stimulering nå og fremover Tilrettelegge for kommunikasjon Felles oppmerksomhet om ting/handling Sensitiv og oppmerksom respons Snakke om det man gjør/skal gjøre Lese mye for barnet, ev. synge med barnet Utfylle/utvide/omforme det barnet sier Snakke om sammenhenger (mellom ting, personer, aktiviteter og funksjoner = scaffolding ) Kombinere tale, håndtegn og grafiske symboler Brukes mye og over tid R3 langsiktig perspektiv 27

Til ettertanke og refleksjon i teamene Fører kunnskapen om GMFCS- og MACS-nivå, hva vi vet om barnets muligheter innen kommunikasjon og egenledelse til endringer i prioritering av mål og tiltak på kort sikt? R3 langsiktig perspektiv 28

Referanser: http://motorgrowth.canchild.ca/en/gmfcs/resources/gmfcs-er.pdf http://motorgrowth.canchild.ca/en/gmfcs/resources/gmfcs6-12- DescriptorsIllustrations.pdf http://motorgrowth.canchild.ca/en/gmfcs/resources/gmfcs12-18- DescriptorsIllustrations.pdf http://www.macs.nu/files/macs_identification_chart_danish.pdf http://www.macs.nu/files/macs_norweigen_2010.pdf R3 langsiktig perspektiv 29

Internasjonal klassifikasjon av funksjonshemming og helse(icf):sosial- og helsedirektoratet 2003. Vestrheim, I et al 2007: Program intensivert habilitering. Sørlandet sykehus HF HABU rapportserie nr 14 R3 langsiktig perspektiv 30