På Vei til Et Bedre Liv - effekten av et gruppebasert rehabiliteringstilbud til personer med dobbeltdiagnoser. Gråwe RW, Hagen R, Espeland B, Mueser KT 1
På vei til et bedre liv - prosjektstøtte Utvikling av Bedre-Liv programmet: StiftelsenHelse & rehabilitering. Klinisk implementering: Øst-Norsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål. Sosial og helsedirektoratet. 2
Innholdsfortegnelse Bedre-Liv Kap. IV Kap I Kap. II Kap. III Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Selvhevdelse - mestre vanskelige situasjoner Motstå ruspress og rustrang. Bedring mht fritid og vennskap. 3 Kroppsspråk - å oppfatte og gi de rette signalene Ja- og nei-signaler Å starte samtaler Viktige forhold ved kommunikasjon Hva er selvhevdelse? Mestre ubehagelige følelser Å si NEI - å sette grenser Mestre kritikk fra andre; be andre om noe; spørre om informasjon. Rusbruk og psykiske lidelser Fordeler og ulemper ved bruk av rusmidler Kriseplan Risikosituasjoner og varselsignaler Si nei til narkotikaselgere Motstå ruspress fra slekt og venner Hindre en sprekk i å bli et tilbakefall Raportere en sprekk og skaffe en støtteperson Hva er en ok fritidsaktivitet? Hvilke ressurser trenger man? Invitere noen til å gjøre noe positivt sammen Vennskap: holde avtaler; uttrykke positive følelser; gi og ta komplimenter; inngå kompromisser; fortrolighet og hemmeligheter Aktivitetsskjema
Deltakende lokale senter Psykisk helsevern Østfold, voksenpsykiatrisk sektor avd. Veum, Fredrikstad. Folloklinikken, Ski Sanderud sykehus, rusmiddelavd. Sanderud sykehus, attføringsavd. St. Olavs hospital, psykisk helsevern, Post 3, Østmarka. Psykisk helsevern, Vesstfold,Tønsberg, post 5 Psykisk helsevern N-Tr.lag, sykehuset Namsos Blakstad sykehus Univ. sykeheuset Nord-Norge, Tromsø Århus psykiatri, Danmark 4
Beskrivelse av pasientutvalget Antall pasienter inkludert i studien N=75 Behandlingsmessig drop-outs N= 9 Mangelfulle målinger N=13 Outcome data N=53 5
Pasientkarakteristika Kjønn, M/K (%) 37 (70) 16 (30) Alder, gj.nitt (SD, range) 28.5 (SD=8, 17-54) Diagnoser, antall (%) -psykose 19 (36) -symptomlidelse 10 (19) -personlighetsforst. 19 (36) -kun ruslidelse 3 ( 6) -Missing 1.5 (3) 6
Pasientkarakteristika: GAF GAF (SD, range) Psykose (N=18) symptom 41 (10, 23-61) funksjon 42 (12, 23-69) Ikke-psykose (N=28) symptom 41 (13, 22-81) funksjon 36 ( 9, 21-60) 7
Pasientkarakteristika; MCMI Borderline paranoid Anxiety Somatoform Bipolar: manic Dysthymi Alcohol dependence Drug dependence PTSD Thougt disorder Major depression delusional disorder Desirability Mean 76,02 62,44 81,07 57,60 64,86 72,23 75,12 79,93 69,91 64,53 59,23 52,12 51,21 8
MCMI schizoid avoidant Depressive dependent histronic Narsissitic Antisoscial sadistic compulsive Negativistic Machoistic Schizotypal Mea n 59,4 72,4 59,4 76,0 50,6 53,8 75,3 61,9 46,0 65,9 74,5 72,9 9
Pasientkarakteristika: SCL-90R tvangstendens gjennomsnitt mellommenneskelig overfølsomhet gj.snitt depresjon gj.snitt angst gj.snitt fiendtlighet gj.snitt fobisk angst gj.snitt paranoide forest gj.snitt psykotiske forest gj.snitt andre symptomer gj.snitt global severity index gj.snitt Mean 1,40 1,40 1,40 1,50,800 1,00 1,10 1,00 1,30 1,20 10
kun ruslidelse personlighetsforst. 40 30 20 hoveddiagnose symptomlidelse 11 psykose 10 0 Percent
Forhold til rusmidler: Ønsker du å redusere ditt alkohol- /rusmiddelbruk? 1 0 0 8 0 Percent 6 0 4 0 2 0 0 Ja Ne i Vet ikke Forhold til rusmidler: Ønsker du å redusere ditt alkohol- /rusm iddelbruk? 12
30 25 20 15 10 5 Substance Abuse Treatment Scale (SATS), pretest Kon taktstyrking Tidlig kon takt-etablerin g Tilbakefallsforebygging Senere fase for aktiv rusb ehan dling T idlig fase for aktiv rusbehand ling Rusm iddel motivering Tidlig rusmiddel-m otivering 0 13 Percent
avhengighet med institusjon aliser avheng ighet 30 20 clinicial alcohol use scale, pre abstinent ikke svart misbruk bruk uten skade 10 0 14 Percent
avhengighet med institusj 40 30 20 clinician drug use scale, pre abstiens misbruk bruk uten skade avhengighet 10 0 15 Percent
Bedre Liv: Ant. Gruppesesjoner, gj.snitt 41 (12-49) Gj.snittlig deltakelse 84% (42-100) Dual Diagnosis Fidelity Scores: Senter 1 57 Senter 2 64 Senter 3 56 Senter 4 48 Senter 5 63 Senter 6 49 Senter 7 57 Senter 8 54 Behandlingen Senter 9 54 Senter 10 ønsket ikke skåring 79-105 helt implementert 50-78 moderat implementert 25-49 ikke implementert 16
Gjennomsnitt DDFS på enkeltledd (alle sentre) 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 17 Mean Intg. Tiltak Intg. K-plan Intg. Bplan Eval Rus Eval PH Intg. Eval DD Ident. DD Intg.gr. DD Ratio B:P Opps.virks. Tidsubegr. Helh. Tiltak Selvhjelp Psykfarm. Familie CBT Mot. Intervju Gr.behand. Skadered. Stadibeh.
Resultater (gj.snitt) Pre Post P Social Avoidance and Discomfort Scale; 15,8 (9,2) 12.6 (8,6) 0.03 Evaluative Beliefs Scale 17,6 (18,3) 15,1 (15,1) n.s. Rosenberg Self-esteem Inventory 16,2 (6,5) 14,6 (5,6) 0.08 GAF symptom 41,2 (11.4) 53 (11) 0.000 GAf funksjon 39,3 (10.3) 49,6 (11,2) 0.000 SMAST (alcohol) 2,2 (3,1) 1,1 (2,1) 0.01 DAST (drug) 6,3 (5,2) 4,1 (3,7) 0.069 Substance Abuse Treatment Scale 3,4 (1,6) 5,1 (2,0) 0.000 Clinician Alcohole Use Scale 2,7(1,2) 2,0 (0,8) 0.000 Clinician Drug Use Scale 3,6 (1,4) 2,2 (1,0) 0.000 18
Konklusjoner Alle senter gjennomførte studien. Alle senter har innført Bedre-Liv grupper som et standard behandlingstilbud 12% drop-out fra et intensivt og krevende program Ca 10 poeng bedring i GAF Mål på alkohol- og narkotikabruk er signifikant redusert Pasientenes motivasjon for rusreduksjon er bedret 19
Konklusjoner behandlingskvalitet DD Ingen senter har fullstendig implementert evidensbasert behandling av DD. 2 senter skårer i området ikke implementert områdene som skårer høyest er knyttet til organisering/evaluering og medisinering av psykiske lidelser. De områdene som er dårligst implementert er knyttet til spesifikke rus-intervensjoner og integrert behandling av rus & psykisk lidelse. HVORDAN SKAL MAN KVALITETSSIKRE BEHANDLINGEN INNEN SPESIALISTHELSE-TJENESTEN? 20