Hva sier forskning om samhandling? Rolf W. Gråwe forskningsleder Rusbehandling Midt-Norge HF

Transkript

1 Hva sier forskning om samhandling? Rolf W. Gråwe forskningsleder Rusbehandling Midt-Norge HF

2 Samhandling er en del av pasientrettede behandlingstiltak Samhandling er sjeldent hovedfokus i forskningsstudier i slike behandlingstiltak.

3 Avgrensning/temaer 1. behandlingsrettede tiltak og ikke fokus på organisering av tiltak. 2. Avgrensning til behandlingsforskning knyttet til personer med langvarige og sammensatte lidelser 3. Helhetlige og koordinerte evidensbaserte intervensjoner for pasienter med sammensatte lidelser (rus/psykiatri)

4 Utfordringer knyttet til samhandling om slike helhetlige hjelpe- /behandlingstiltak Ny kommunerolle - beskrive og utvikle spesialisert kompetanse i kommunehelsetjenesten Ny spes.h.tjeneste rolle Utfordringer mht kontinuitet, kompetanse, hvem skal gjøre hva og når?

5 Eksempler på suksessrike sammensatte behandlingstiltak hva betyr samhandling i disse?

6 assertive community mental health treatment (ACT) og case management (CM) HOPE helping older people (with serious mental illness) IMR- Illness Management and Recovery training Integrated treatment of persons with dual diagnosis

7 HOPE undersøkelsen Helping Older People (with Serious Mental Illness) Experience Success (Bartels, Mueser, Pratt, Forester, 2007) Bakgrunn for studien (US/Boston) Påvist mangler i samfunnsmessig fungering Påvist svikt i sosial fungering Høye rater psykisk/rus/ somatisk komorbiditet Helsevesenet er inadekvat og dårlig koordinert Assosiert med kostbare og langvarige sykehusopphold 7

8 HOPE HOPES: Gruppe/kursbasert trening i sosiale ferdigheter OG assistanse fra kommunesykepleier over 2 år for å bedre generell fungering og deltakelse i kommunen/nærområdet. Rehabilitering: SFT i grupper mht Community Living Skills, Social Skills, & Health Management Skills (sistnevnte: Monitoring, Facilitation, and Coordination of Primary/Preventative Health Care, Health Education by a Nurse 8

9 hovedinnsatsområder Health management skills Monitorere egen helse Atferd som fremmer bedre helse Bedre hjelpesøkende atferd Koordinerende helsetiltak - førstelinjetjenestetiltak/forebyg gende tiltak helsefremmende psykoedukasjon av sykepleier

10 HOPE undersøkelse 183 personer +50 (NH og Boston). RCT: 90 HOPE vs. 93 TAU. Baseline og årlige målinger i 3 år. Psykososial fungering: Multnomah Community Ability Test* Social Behavior Schedule (SBS) Independent Living Skills Survey (ILSS)* Mål på sosiale ferdigheter: UCSD Performance-based Skills Assessment (UPSA) * Medication Management Ability Assessment (MMAA) Social Skills Performance Assessment (SSPA) Mål på helse/motta helsetilbud Antall somatiske sykdommer (Charlson Comorbidity Index) Physical Well Being (SF-36 Physical Component Score) Mottatt forebyggende helsetiltak (i % av: 11 områder/menn, 13 kvinner) Kartlegging av bruk av helsetjenester (målt hver 6 mnd) Psykiatri Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS) * Scale to Assess Negative Symptoms (SANS) * Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (CESD) 10

11 Andre mål: Medication Attitudes Medication Adherence Rating Scale (MARS) * Revised Self-efficacy Scale (RSES) * Social Contact (SNQ) Tilfredshet med psykiatrisk tilbud, somatisk tilbud, tilgjengelighet til lege, livssituasjon, fritid. * p<.05 NB: Menn hadde større bedring på mange mål enn kvinner 11

12 Resultater HOPE HOPE pasienter sign bedre mht : håndtere og ta egen medisin Selvstendighet/independent living Sosiale ferdigheter Psykiatriske symptomer Positive og negative symptomer Mestringstro Tilfredshet med psykiatrisk tilbud, somatisk tilbud, tilgjengelighet til lege, livssituasjon, fritid.

13 Illness Management & Recovery* (sykdomsmestring ) Et trinnvis program som hjelper personer med å sette seg meningsfulle målsettinger, skaffe seg informasjon og ferdigheter for å oppleve større mestring og kontroll av sin sykdom, samt å ha progresjon mot egen recovery. * 40 rct studier, eks: Mueser et al. 2002, Psychiatric Services

14 Fem temaer i sykdomsmestring 1. Mestre symptomer, tilbakefall, gjeninnleggelse 2. Ta foreskrevne medisiner 3. Hvordan få hjelp fra tradisjonelle behandlingstilbud 4. Hjelp fra brukerorganisasjoner og innflytelse på behandlingstilbud/ behandlere 5. Tiltak som inkluderer mer enn psykopatologi: fungering og livskvalitet

15 hovedinnhold 5-10 måneder med 1-2 ukentlige kursmøter 10 informasjonshefter Lederne bruker motiverende, pedagogiske og atferdsbaserte teknikker Deltakerne identifiserer og følger opp tiltak mot å nå egne recovery mål Deltakerne øver på praktiske ferdigheter i kurset Hjemmeoppgaver gjøre alene eller med familiemedlemmer/andre 15

16 format Morgen kurs (90 min) Gjennomgang av personlige målsettinger(15 min) Repetisjon av forrige ferdihet (5 min) Gjennomgang av hjemmeøvelse (15 min) Introdudusere ny ferdighet (45 min) Lett øvelse (10 min) Lunsj (45-60 min) ettermiddag (60 min) Demonstrering av ferdighet (5 min) Rolle-spille ny ferdighet (45-50 min) Konkretisere hjemmeøvelse (5-10 min) 16

17 Typiske LM kurs i IMR 1. Making the Most of Leisure Time (6 uker) 2. Communicating Effectively (8) 3. Using Medications Effectively (8) 4. Living Independently in the Community (8) 5. Making and Keeping Friends (8) 6. Making the Most of Health Care Visits (8) 7. Healthy Living (6) 17

18 Eksempel: Få nye venner og beholde dem (8 uker) 1) Lage et grunnlag for vennskap 2) Møte nye personer 3) Gi og motta komplimenter 4) Lær den andre å kjenne 5) Planlegg aktiviteter sammen 6) Forhandle og kompromisse 7) Møte igjen tidligere venner 8) Mestre krav og problemer 18

19 19 Eksempel: ta medisiner på en effektiv og trygg måte (8 uker) 1) Psykoedukasjon om medisiner 2) Fordeler og ulemper med medisiner 3) Tiltak for å huske på medisinen 4) Forstå medisinetiketter og bruke dosett 5) Bruke elektroniske hjelpemidler for å huske på medisinen 6) Rapportere bivirkninger 7) Evaluere effekten av medisiner 8) Samarbeide og være selvhevdende overfor legen om dine medisiner

20 20 Eksempel: Mestre et selvstendig liv der du bor (8 uker) 1) Reise selvstendig 2) Forstå kart og kommunikasjonstabeller, rabatter, internett, mm 3) Be andre om noe på en ok måte 4) Kommunisere effektivt via telefon 5) Bruke telefonbeskjeder/ på en effektiv måte 6) Lage månedsbudsjetter 7) Skaffe viktige artikler i butikker 8) Løse problemer knyttet til det å bo for seg selv

21 Resultater IMR * Psykoedukasjon bedrer folks kunnskap om om helsebringende atferd og om psykisk helse LM kurs rettet mot medisintaking gjør at pasienter tars medisiner mer som foreskrevet Tilbakefallsforebyggende tiltak reduserer symptomer og reinnleggelser LM kurs basert på sosial ferdighetstrening og hjemmeøvelser reduserer konsekvensene av sykdom (økonomi, bolig, venner, med mer) * oppsummert fra ca 40 rct studier

22 Integrert behandling av pasienter med DD* Medisiner psykiatri Psykoeterapi Gruppetiltak Pårørendetiltak Bolig Sysselsetting/AmB Psykoedukasjon Sosial ferdighetstrening Somatisk behandling etc

23 Hovedresultater integrert behandling Noe evidens for at det reduserer tilbakefall og reinnleggelesr, og øker livskvalitet % av pasientene oppnår rusfrihet pr år. Resultater i uike studier varierer med fidelity-skårer

24 Integrert behandling 20 hovedprinsipper * Identifikasjon Vurdering psykisk Vurdering rus Helhetlig vurdering Integr.beh.splan Integrert kriseplan Omfattende tjen.tilbud Integr. rus&psyk beh. tidsubegrenset Aktivt oppsøkende pasient-behandler ratio integrert gruppetilbud spes. gruppetiltak motiverende tiltak familieintervensjon farmakologisk behandling kontakt selvhjelpstilbud stadietilpasset behandling skadereduksjonsmodell Individuell kognitiv terapi *Integrated treatment of dual disorders, (Eds.) K.T. Mueser, D.L. Noordsby, R.E. Drake, & L. Fox. 2003, The Guilford Press, London.

25 ACT og CM for DD pasienter 2 ulike måter å organisere helhetlige tiltak på (Essock, Drake et al, 2005) Målgruppe: pasienter med alvorlige psykiske lidelser som går ut og inn av akuttavdelinger. CM basert på at en rådgiver har ansvaret for pasienten og koordinerer og setter bort ulike tiltak som pasienten trenger. ACT har lav pasient-behandler ratio, behandlingskontakten er i kommunen, ansatte har shared caseloads, har et tverrfaglig total-ansvar for hjelpetilbudet til pasientene. Både CM og ACT er assosiert med en gradvis sign. reduksjon i rusbruk over tid. ACT er assosiert med mindre drop-out og gjeninnleggelser.

26 Vi kjenner metodene som virker hovedutfordringene handler om implementering

27 1. Avgjøre hva som er effektive behandlingskomponenter i rusbehandling 2. designe et helhetlig behandlings- og hjelpetilbud 3. Trene opp helsepersonell i spes.h.tjeneste og kommuner