Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold
Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering Drenering 2013-2015 ca 2000 daa/år i Østfold Fra 1975-1985 ble det grøftet 50-70 000 daa per år i landet, 5-6000 daa per år i Østfold
Noen pionerer fra Østfold Truls Wiel 1822-1880 Trelasthandler Halden, Lundestad gård, Berby herregård. Drev landbruksskole fra 1847 og begynte med grøfting. Ansatt som statsagronom på Den høiere landbruksskole Ås 1855 Amtmann Carl Sibbern 1809-1880. Drev Carlberg gård. Forkjemper for agronomi Hans Spilde, Spildes grøfteplog 1933 Karl Rådahl, Rakkestad. Rådahl Gravemaskiner A/S. Prototype grøftehjul 1948
Jordarter og jordsmonn i Østfold Jordsmonnstatistikk Østfold: Leirjordsmonn 70 % av arealet Ca 90 000 daa planert
Kart: Dreneringsforhold NIBIO
Kart: Årsak til dårlig drenering
Planert areal
Årsaker til dårlig drenering Dårlig vannledningsevne i jorda Tette sjikt i jorda Flomutsatt, mangler avløp Periodevis vannmettet, arealet ligger lavt i terrenget
Vann i jord
Drenerbart porevolum
Mye vann vår og høst
Årsnebør mm 2015 og normalverdier Sarpsborg 250 200 150 100 2015 normal 50 0 Januar feb mars april mai juni juli august september oktober november desember
Vannbalansen eksempel Rygge Nedbør normal 829 mm Nedbør 2014 1185mm Fordamping ca 250 mm Avrenning 579-935mm Andelen avrenning gjennom grøftene: 30-90 %?
Effekt av drenering Pluss Luft, rotutvikling Varme, spiring Fasthet, kjørbarhet Lengre periode hvor jorda er lagelig Mindre tap av lystgass Minus Raskere utvasking av nitrogen, kanskje også jord og fosfor Nedbrytning av organisk materiale i jorda, gjelder særlig for myr Mindre våtmarker
Bortledning av overflatevann, flomvann
Kanaler, hovedavløp
Ulike former for drenering. Tilskuddsberettiget Systematisk drenering Profilering
Former for drenering Annen grøfting, ikke systematisk Avskjæringsgrøft
Slissegrøft, «mole drain», ikke tilskudd
Grøftesystem Dimensjon sugegrøft 50 mm og samlegrøft 100 mm. Oftest tilstrekkelig. For hovedavløp er det ofte behov for å oppgradere dimensjonene
På leirjord, grøfte på tvers av fallet Kostnad Tilskudd Avskriving, utgiftsføring Grøftenes varighet Jordleie Meravling, bedre kvalitet Mindre tid, enklere jordarbeiding og høsting Trenger 50-90 kg/daa meravling av hvete for å få lønnsomhet
Dykket drenering. Regulerbar drenering
Dybde og avstand Østlandet, søndre Grøfteavstand i meter Nedbør mm Leire Morene torv 600-900 5-8 6-10 8-10
Dybde 0,8-1,2 m Leirjord bør grøftes dypest. Uttørking og oppsprekking
Noen punkter til planleggingen Fall min 1:200 for 50 mm rør Maks lengde på sugegrøfter, 300 m? Legging av grøfteutløp, samle dem eller legge dem ut enkeltvis? Bruke stive rør i utløpene
Startpunkt og utløp med gravemaskin
Kart over grøftene
Metoder, maskiner Landbruksdrenering.no. Selvgående kjedegraver Aanstad AS, Trøgstad. Jykevä grøfteplog
Maskiner og metoder Magnar Ljønerholt, Skotbu Rådahlshjul Kjedegraver
Knut Ekvall, Larvik. Selvgående grøfteplog Rådahlshjul, veteran
Ara Maskin, Aremark. Kjedegraver
Styringssystem Laser, nøyaktig høyde og dybde Satelittbasert posisjonering (GPS)
Filter og rør Filtermateriale Sagflis Grus, riktig gradert 5-20 mm Syntetisk (pre-wrap) Norsk Standard NS 3065:1987 Utenlandske standarder
Vedlikehold Igjenslamming Røtter Utfelling av rust Setninger Skader på rør Grøftespyling Ara maskin
Kostnader Kjedegraver, inkludert rør 3600-4600 per daa + planlegging, eget arbeid
Lønnsomhet. Et eldre svensk forsøk
Lønnsomhet Verdi av avlingsøkning Bedre tid for jordarbeiding Levetid og vedlikeholdskostnader for grøftene Avskrivning, rentefot Jordleie? Utviklingen av klimaet i åra som kommer? Trenger en avlingsøkning på 75-80 kg korn/daa og år for å tjene inn investeringen
Andre tiltak som kan bedre dreneringsforhold: Jordforbedring, jordløsning Jordløsning kan ha en viss effekt hvis utført på riktig tid Unngå jordpakking Lede vekk vann fra omliggende areal God vekst og dypt rotsystem kan bedre dreneringsforholdene. Struktur, porer i jorda
Lover og forskrifter som berører Drenering regnes som jordbruksdrift Tillatt å grøfte uten søknad ordinær drenering
Drenering kan komme i konflikt med kulturminner
Kulturminneloven 3 Forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner. 8 Tillatelse. 9 Undersøkelsesplikt ved offentlige eller større private tiltak.