Tilskot til drenering. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Transkript

1 Tilskot til drenering Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1

2 Tema Satsar og vilkår for tilskot Krav til søknaden Vurdering av miljøverdiar og -utfordringar 2

3 Sats systematisk grøfting, profilering og omgraving: kr/daa (Stortinget/jordbruksforhandlingane) Dersom ein mindre del av skiftet blir drenert systematisk, blir berre denne delen lagt til grunn. Kommunen vurderer. 3

4 Sats usystematisk grøfting, avskjæringsgrøft, open kanal: 15 kr/m, maksimalt kr/daa berørt areal Tiltaksareal er den delen som blir direkte påverka av tiltaket og som blir drenert. Kommunen vurderer. 4

5 SMIL-tilskot? Kan bli gitt til dreneringstiltak: 1. Tiltak mot forureining: Erosjonssikring 2. Kulturlandskapstiltak: Gamle kanalar Ikkje både SMIL-tilskot og dreneringstilskot til same grøfta. Hard prioritering av SMIL-midla.. 5

6 Avgrensingar i tilskot 1,9 mill kr til Hordaland. Kommunen gjer vedtak. Truleg nok pengar i alle kommunane grunna låg tilskotssats. Berekna tilskot under kr blir ikkje betalt ut (3 daa eller 200 meter) Ein må levere eitt søknadsskjema per eigedom, men det kan bli handsama som éin søknad. 6

7 Vilkår Til eigar, utleigar eller leigetakar. Ikkje til tiltak som er påbegynt før tilskot er innvilga. Jordbruksjord; inkluderer overflatedyrka og innmarksbeite. Berre til areal som tidlegare er grøfta. Arbeidsfrist 3 år. Søkjaren må be om utbetaling når ferdig, og må dokumentere gjennomføring med bilete eller faktura eller anna. 7

8 Søknaden skal innehalde 1. Enkel grøfteplan/dreneringsplan 2. Enkelt grøftekart 3. Miljøplan trinn 2 for arealet 1. Grøfteplan A) Kva skal ein gjere: Lukka/opne grøfter, profilering, omgraving. B) Helst grøfteavstand, grøftedjupne, røyrdimensjonar, filtermateriale og sikringstiltak for kanalar, kummer og utløp. 8

9 2. Grøftekart A) Omriss av kor ein skal drenere B) Merke grøfter, kummer og utløp C) Eventuelle automatisk freda kulturminne D) Eventuelle biologiske verdiar Ikkje krav om rapport på faktisk grøfteplassering, men viktig for eigen del. Teikning: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 9

10 Miljøplan trinn 2 for drenering For aktuelt areal og for dette tiltaket 1. Mål for tiltaket Betre dreneringstilhøva på teigen Større avlingar Enklare innhausting Betre utnyting av gjødsla Mindre avrenning og klimagassutslepp Tiltaksplan Referere til kartet: nummer/bokstav og namn: Kva / Når / Dato for dokumentering av utført arbeid: Nr Namn Kva Plan når Utført Nr 1 Teigen i sør Grøfte 345 m Haust 2013 Mai

11 1. 2. g Miljøplan trinn 2 for drenering, forts. 3. Miljøverdiar 4. Miljøutfordringar 5. Vurdere effekt av dreneringa på: - Kulturminne - Naturmangfald - Vassførekomst oppstrøms og nedstrøms Søkjarar som ikkje har krav om miljøplan trinn 2 må leggje ved tilsvarande informasjon 11

12 Avklaring av drenering over naboen Når tiltak hos naboen trengs for at dreneringa skal fungere: «Sunt bondevet» Gamle utskiftingspapir Jordskifteretten: felles tiltak. Dei avgjer: - Rettar til å gjere tiltak - Fordeling av kostnadene etter nytte Ein eigedom kan ha nytte av dreneringa sjølv om drifta på eigedommen er lagt ned. 12

13 Kommunen sine vurderingar Det blir ikkje gitt tilskot når tiltaket medfører: Vesentleg skade for annan eigedom. Vesentleg skade for naturmangfald. Vesentleg fare for flaum. Vesentleg fare for vassforureining. Fare for skade på automatisk freda kulturminne. All landbruksdrift vil gi forureining og endra natur. Miljøverdiane blir vurdert opp mot andre omsyn. 13

14 Innverknad på naturmangfald Verdiar Verneområde: Døme Landskapsvernområde Utvald naturtype: Artsrik slåttemark 1) Prioritert art: Elvesandbille 2) Raudlisteartar: Elvemusling 1) Ofte på areal utan dreneringsbehov 2) Finst ikkje i Hordaland 14

15 Naturmangfaldlova - vurdering 8 Kunnskapsgrunnlaget Arter, naturtyper, andre registreringar 9 Føre-var-prinsippet Dersom det er tvil om konsekvens. 10 Samla belastning Er samla påverknad akseptabel? 11 Kostnad til tiltakshavar Ved evt. avgrensing av negativ verknad 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar 15

16 Innverknad på vassmiljø Manglande avskjeringsgrøft og nedlaupskummar kan gi mykje overflateavrenning nitrogen i elva Graving og utrasing i bekkar, elvar og kanalar jord og fosfor i elva Sjølve arbeidet kan gi finmassar i elva. Endring av grunnvassnivå Endring i flaumfare Foto: Magnus Johan Steinsvåg 16

17 Vassmiljø - vurdering Vurdere tiltak etter vassforskrifta: miljømål Vurdere kor sårbar vassdraget er Vurdere behov for reinsetiltak dersom sårbar elv: kummer, oppsamlingsdam, filter (dersom høge fosfortal i jorda) Foto: Bart van Gool, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 17

18 Automatisk freda kulturminne Automatisk freda kulturminne = Bygningar eldre enn Andre kulturminne eldre enn 1537 (reformasjonen). Døme: gravhaug, buplass, vegfar, helleristning, offergrop. Sikringssone: 5 meter avstand frå ytterkant 18

19 Automatisk freda kulturminne - vurdering Undersøke om automatisk freda kulturminne. Ikkje alt er godt synlig eller godt kjent i bygda. Eks Øvre Børve. Kommunen må også vurdere potensiale for nye funn på staden. Uttale frå Fylkeskommunen dersom automatisk freda kulturminne (3 mnd). Stopp arbeidet dersom ein treff på automatisk freda kulturminne! Søkjar er ansvarleg for øydelegging, sjølv om kommunen har gitt tilsegn. Staten dekkjer alle utgiftene til eventuell arkeologisk forundersøking: Tiltak under 100 daa blir rekna som mindre privat tiltak, og staten dekkjer utgifter til forundersøking, dersom det er behov for dette før uttale. 19

20 Mål med tilskotsordninga Auke kvaliteten på jordbruksjord som har potensiale for auka produksjon. I tillegg redusere faren for: overflateavrenning til vassdrag erosjon Enkel søknad og enkel handsaming! 20

21 Foto: Leif Trygve Berge, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 21

22 Meir info om tilskot/søknad Kommunen Fylkesmannen si nettside Landbruksrådgivinga 22