Dreneringstilskot - ordninga - tal for miljøomsyna. Truls Hansen Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Landbruksavdelinga

Transkript

1 Dreneringstilskot - ordninga - tal for miljøomsyna Truls Hansen Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Landbruksavdelinga

2 Føremål Auke kvaliteten på tidlegare grøfta jordbruksjord Redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoff til vassdrag Klima? Systematisk grøfting Avskjeringsgrøfter Anna grøfting Profilering Omgraving

3 Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Rundskriv Grøfteplan - tiltakstype - grøftedjupne og ev. avstand - røyrdim - filtermaterial - sikringstiltak Kart - omriss drenert areal - grøfter, kummer, utløp Miljøplan trinn 2 - skal vise at søkjaren tek omsyn til ev. registrerte kulturminne, naturmangfald og vassførekomstar

4 Ramme 100 mill kr til ordninga i 2013 og 100 mill kr til ,3 mill kr til Sogn og Fjordane i 2013 Innmeldt behov frå kommunane så langt i år: 140 søknader 900 dekar systematisk grøfting 50 km anna grøfting 120 dekar profilering el. omgraving ca. 2 mill kr 2014?

5 Nytt regelverk Behov for kunnskap om drenering Mange ulike areal og tiltak Kommunane må bruke ein del skjønn, men samtidig sikre ein forsvarleg kvalitet på søknadene Er den obligatoriske dokumentasjonen god nok? Er grøftetiltaket godt nok skildra? Er miljøomsyna ivareteke?

6 Miljøomsyna Prioritere tiltak som både gjev auka jordbruksproduksjon og redusert risiko for erosjon og overflateavrenning til sårbare vassdrag Det kan ikkje gjevast tilskot til tiltak som medfører: - Vesentleg skade for annan eigedom - Vesentleg skade for naturmangfald - Vesentleg fare for flaum og vassureining - Fare for skade på automatisk freda kulturminne

7 Vassmiljøet Vassforskrifta 4. (miljømål for overflatevann): Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand Er resipienten sårbar i følgje Vann-Nett? Korleis vil dreneringstiltaket påverke vassmiljøet? Ta vare på kantsoner Sikre nedløp og utløp mot erosjon Andre tiltak?

8

9

10 Automatisk freda kulturminne Kulturminnelova kap II: Automatisk freda kulturminne

11

12 Automatisk freda kulturminne Registrerte kulturminne Som regel synlege og godt kjende for grunneigar og kommunen Markert på kart med sikringssone rundt Relativt greitt å vurdere om søknaden må sendast til kulturminnemyndigheita i fylkeskommune Uregistrerte kulturminne Som regel busettings- og dyrkingsspor som ikkje er synlege I liten grad registerte Kommunen må vurdere potensialet for funn rettleiar frå Riksantikvaren kjem snart

13 Naturmangfaldlova Rundskriv : Ved behandling av søknad om tilskudd til drenering skal kommunen vurdere prinsippene i 8-12, og det skal gå frem av saksbehandlingen at prinsippene er vurdert.

14 Naturmangfaldlova NML 7: Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eigedom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. NML 8-12: Miljørettslege prinsipp Kunnskapsgrunnlag Føre-var-prinsippet Samla belastning Tiltakshavar betaler Miljøforsvarleg drift og teknikk Sakshandsamingsreglar for tiltak og aktivitetar som har innverknad på naturmangfaldet, og som skal integrerast i vurderingar og avgjerder som er heimla i sektorlovene/forskriftene

15

16

17 Utfordringar Kunnskap om rette dreneringstiltak Leigeareal Kulturminne korleis vurdere potensialet for funn. Etablere rutinar for å opplyse tilskotsmottakaren om ansvaret for å stoppe arbeidet dersom ein kjem over kulturminne under graving. Vassmiljø i stor grad positiv effekt, men viktig med rette tiltak. Venter på endeleg forvaltingsplan. Naturmangfald lågt konfliktnivå, men sjekk ut prioriterte artar og utvalde naturtypar. Etablere rutinar som sikrar at det går fram av saksutgreiinga korleis NML prinsippa er vurdert Få til ei god praktisering av ordninga, der søkjarane ikkje vert skremt bort av dokumentasjonskrava, samtidig som ein sikrar god nok kvalitet på tiltaka og like vilkår for søkjarane