Vedlegg nasjonal kulturlandskapspris (forslag Jon J. Meli og Ola Krog) Bakgrunn Menneske og naturarven Gjennom prosjektet Menneske og naturarven (MONA-prosjekt i regi av nasjonalparkstyret for Forollhogna) som ble igangsatt i Dalsbygda i 2013, har vi fått et innblikk i den omfattende kunnskapen som er samlet inn i Dalsbygda gjennom et langt liv, spesielt av Jon J. Meli, men også av Ola Krog. Samtidig har begge to drevet aktiv skjøtsel og kunnskapsformidling på ulike måter. Dette er to ildsjeler som lever og ånder «for lokal historie, tradisjonshøsting /tradisjonskunnskap og viktige verdier i kulturlandskapet, og som er med på å sikre verdifull kunnskap som det haster med å få nedfelt og tatt vare på, og som må formidles videre til den oppvoksende slekt. «Ståk i dal og lier» I prosjektet «Menneske og naturarven», med lokalt navn: «Ståk i dal og lier» ble det nedsatt ei lokal arbeidsgruppa kalt «arbeidsgruppa Ferm og Mjå». Formålet med arbeidet til gruppa er å bidra til dokumentasjon, sikring og tilgjengeliggjøring av viktig kunnskap om høsting av utmarksressursene, med spesiell vekt på tradisjonskunnskap (kunnskap om hvordan utmarka ble utnyttet gjennom året, med hovedfokus på 1800-talls garden, ei tid da utmarka var i svært aktiv bruk både til slått, beite, hogst, setring og mosetaking. Tekst på stein «Til fedrenes minne» ved Fosskleiva i Vangrøftdalen viser betydningen av utmarksressursene og aktiviteten i seterdalene: «Ein sten etter fortids isgang i fjellet, sett vi ned på det here stellet. Og steinen skal vera til takk og til minne om far og mor og alt strev og all vinne, som dalens gjæve kvinne og kar, til ætters tider attende bar». Oppsatt av ungdomslaget i 1958. Både Jon J. Meli og Ola Krog er med i denne arbeidsgruppen. I tillegg til flere lokale representanter med ulike arbeidsoppgaver i prosjektet, er Os kommune v/administrasjonen representert, Dalsbygda skole v/rektor og nasjonalparkforvalter i Forollhogna.
Første del av arbeidet i gruppa var å få oversikt over hva som er gjort tidligere, hva som haster å få registrert videre, hva som er viktig å få sikret og tatt vare på. I neste fase er tilgjengeliggjøring av kunnskapen, spesielt for barn og unge og folk flest viktig. Vi jobber derfor med å få etablert et digitalt skatoll for formidling av all den kunnskapen som finnes. Gjennom dette lokale prosjektet har vi andre i arbeidsgruppa og folket i bygda fått enda bedre innsikt i det betydelige arbeidet Jon J. Meli har gjort gjennom et langt liv, og den betydelige innsatsen Ola Krog har gjort i forhold til registrering av kulturminner i utmarka. Begge er fortsatt engasjerte og driver fortsatt med registreringsarbeid både i form av intervju og samtaler med ulike aktører, registrering i felt og skjøtselsarbeid. De driver også begge formidling av kunnskapen sin på ulike måter. Gjennom prosjektet «Ståk i dal og lier» har de bidratt med egne innlegg i åpne møter i bygda i 2013 og 2014 (med stor interesse og deltagelse for temaene lokalt), de driver fortsatt fortløpende registreringsarbeid og skjøtsel av ulik art. De har også vært med i arbeidsgruppe knyttet til «gjenfotograferingsprosjektet landskap i endring» i regi av Institutt for skog og landskap. Her har begge to vært viktige i arbeidet med å finne fram gamle bilder og lete fram opprinnelig fotograferingssted. Foto: Fra befaring med deler av arbeidsgruppa i prosjektet sommer 2014, Ola Krog t.v, Jon J. Meli helt til høyre.
Jon J. Meli, f. 1935 Jon J. Meli på vandring med arbeidsgruppa «ferm og mjå» sommeren 2014. Kjellrun Mylius i bedriften «Fjellfølge» (driver kafe i bygda og seterkafe, samt påtar seg guiding i området) har også nytte av Jon J. sitt mangeårige arbeid med å sikre viktig kunnskap, og se sammenhengene mellom natur og bruk av ressursene. Jon J. Meli, Dalsbygda f. i 1935 har i en mannsalder vært glødende interessert i natur og kulturhistorie generelt og spesielt i Forollhogna og i Dalsbygda. Han har lagt ned en imponerende innsats på mange felt. Eksternt er han kanskje mest kjent for sin mangeårige innsats som redaktør for tidsskriftene Hjorteviltet, Villreinen og Hognareinen, og som foregangsmann i villreinforvaltningen. Han har gjennom et langt liv utvist stor interesse for dokumentasjon av tidligere tiders bruk av Forollhogna-området, og spesielt områdene rundt egen bygd Dalsbygda. Han innehar betydelig kunnskap om alt fra vilt, fiske, fangst, slått, mosetak, setring, ferdselsveger mv. Denne kunnskapen er særlig viktig for å se sammenhengene i bruken av ressursene gjennom tidene. Han har vært med på utgivelse av flere bøker (redaktør for jubileumsboka til Forollhogna villreinområde) og produsert en rekke artikler med natur- og kulturhistorisk stoff, ikke minst til bygdas eget bygdeblad Nordavær der han også har vært redaktør. I tillegg har han vært en viktig og sentral person for formidling av naturglede, friluftsliv og natur- og kulturhistorisk stoff gjennom samarbeid med Dalsbygda skole og gjennom arbeid i lokale lag og foreninger. Han har også vært aktivt medlem av Dalsbygda fotoklubb. Natur- og kulturhistorisk stoff ( Jon J. Meli s livsverk): Jon J. Meli har gjennom en mannsalder skrevet en rekke artikler med natur- og kulturhistorisk stoff fra Forollhogna til bøker, tidsskrifter mv, han har rundt 15.000 foto fra Forollhogna-området, verdifulle intervju (kassetter) med eldre folk om tidligere tiders bruk av området (jakt, fiske, mosetak, slått, setring mv), og sitter fortsatt inne med mye kunnskap som ikke er skrevet ned og notater, rapporter og artikler som ikke er ferdig bearbeidet. Jon J. Meli er nok unik i sitt slag i forhold til innsats generelt for å ta vare på og formidle kunnskap lokalt både om jakt, fangst, fiske, kulturminner, slåtte- og seterhistorie, ferdselsveger mv. Intervju Arbeidsgruppa Ferm og mjå har digitalisert rundt 100 kassetter med intervju som Jon J. Meli har foretatt med mange eldre personer. Disse intervjuene er foretatt fra tidlig på 60-tallet og frem til i
dag. Dette har han holdt på med lenge, slik at mange av de som er intervjuet nå har falt bort. Jon J. har stadig nye prosjektet på gang og er fortsatt på farten med intervju, registrering og skjøtselsarbeid. Ressursperson for Dalsbygda skole Jon J. Meli har i lang tid vært en ressursperson for Dalsbygda skole, og hjulpet dem med ulike prosjekter. Han har stor naturkunnskap generelt, men også kunnskap om bruken av ressursene og historiene knyttet til navn og steder i utmarka. Ingen er så kjent i områdene rundt bygda som han. Han har vært med elevene på mange sti-ryddingsprosjekt. I følge rektor ved Dalsbygda skole har hun brukt Jon masse. Det har vært av uvurderlig betydning å ha en kjentmann som kan mye om mangt og som har hatt tid til å være med ungene ut. Han har vært en viktig hjelp og inspirator for rektor. Han er fortsatt aktiv med i skolens prosjekter. Idrettslaget Nansen og O-gruppa Gjennom svært mange år har o-gruppa hatt samarbeid med Jon i forhold til postbeskrivelser og historier knyttet til steder og bruk av områdene. Hvert år har flere av postene i turorienteringen hatt følge av en ekstra historie om stedet knyttet til slått, setring, mosetak, jakt, fangst, ferdsel el. Fotosamling Jon J. har en betydelig fotosamling på mange tusen bilder tatt over lang tid, som dokumenterer både steder, personer, aktiviteter, bygninger mv. knyttet til kulturlandskapet og bruken av utmarka. Han har også tatt vare på mange gamle bilder som dokumenterer tidligere bruk og endringer i landskapet som følge av ulik bruk. Skjøtsel og rydding av gamle veger Jon er stadig på farten og har med seg noen og rydder gamle veger, og dokumenterer og leter opp gamle vegfar som har betydning for det helhetlige bildet av hvordan området ble brukt og brukes i dag. Dette er også et viktig arbeid i forhold til å prioritere hvilke trasèer som bør bevares og brukes i framtida. Artikler Jon har skrevet svært mange artikler knyttet til utmarka, og særlig viktig er artiklene om tradisjonsbruk/høsting som forteller historien knyttet til bruken av utmarka og stedene vi finner igjen i terrenget. Dette er også viktig å formidle og se i sammenheng med dagens bruk av området. Seterdalene rundt Dalsbygda er vernet som landskapsvernområder med basis i den aktive bruken som har vært av området. I forvaltningen av verneområdene er det viktig å ha kunnskap om hvordan kvalitetene ble til for å kunne forvalte områdene videre. Kunnskap om den store aktiviteten som faktisk har vært i disse dalførene er derfor viktig å formidle. Eksempler på artikler: - I måssåfjellet og måssåkjøring, tekst/foto: Jon J. Meli (2009) - Minner fra budeielivet, tekst: Jon J. Meli (2010) - Fra gards- og seterarbeidet i Åkera, Intervju: Jon J. Meli (2010) - Glimt fra utmarksslått og måssåkjøring, tekst/foto: Jon J. Meli (2009) - Utmarksbruken rekonstruering, tekst: Jon J. Meli (1988) - Vern av buer og løer, Tekst og foto: Jon J. (1985) - Øverhaugsenget anno 1987, tekst og foto: Jon J. (1987)
- Nyaasløa i Vangrøftengom, tekst: Jon J. (1988) - Ivaretakelse av utmarksbebyggelse, tekst: Jon J. (1988) Temahefter Jon har samlet artikler på ulike tema lokalt i temahefter som: - I måssåfjellet, måssåkjøring, slåtteliv i utmarksslåtten, løer og buer - Per M. Nordvang, gløtter attende i 1937 - Fedriftene i Forollhogna-området - Matkroken, gamle matretter nedtegnet i Nordavær - setring, seterliv, mjølkestell (artikler fra Nordavær) - Utmarksslått mm. artikler fra Nordavær og Hembygda - Dialektinnsamling av Nordavær (ord og uttrykk, dialekt brukt i rim og fortellinger) - Fra måssåfjella, måssåkjøring
Ola Krog f. 1948 Ola Krog har gjennom mange år drevet systematisk kartlegging av kulturminner knyttet til seter- og slåtteområdene rundt Dalsbygda. Han er systematisk og «tråkler» seg gjennom område for område. Her registreres både eksisterende bygninger i utmarka og tilstanden til disse (slåttebuer og løer), tufter og rester av buer og løer, andre kulturminner i utmarka som dyregraver, og han merker seg også sjeldne planter. I tillegg registrerer han historiske navn og historisk bruk av området. Han bruker også betydelig tid til å gjennomgå gamle eiendomsdokumenter for å finne ut av slåttehistorien i området. Sommersesongen brukes til registreringer, og vinteren til systematisering av dataene og sikring av disse i oversiktlige skjema. Her er det lagt ned et betydelig antall dugnadstimer over flere år til fellesskapets beste. Er det bygninger som trenger en innsats for å bestå, tar han kontakt med eier og drøfter eiers interesse for istandsetting og formidler informasjon om tilskuddsordninger mv. Han har også selv vært med på å ta initiativ til og vært med på istandsetting av verdifulle bygg i utmarka. Slåtteaktiviteten i Dalsbygda var omfattende, og aktiviteten har satt sine spor i landskapet. Store områder er fortsatt preget av den aktiviteten som har vært der skogen i store områder fortsatt har preg som det rene parklandskap. Vegetasjonen er frodig med store arealer med rik engbjørkeskog. I dag er den tradisjonelle slåtten borte som en del av næringa, men flere driver fortsatt tradisjonell slått for å ta vare på denne kunnskapen og for å opprettholde naturtype og artsmangfold.
Ola Krog forteller oss hvordan han systematisk gjennomgår alle seter- og slåtteområder rundt bygda og registrerer butomter og løetomter, andre kulturminner og sjeldne plantearter. Han registrerer status på eksisterende bygninger og ruiner. Bygningene og tuftene blir målt opp (størrelse), koordinatfestet og fotografert. I tillegg rydder han frem kulturminnet og kontakter rettighetshaver dersom det er bygninger som trenger restaurering/vedlikehold. Landbruket i Dalsbygda er fortsatt aktivt med nokså mange setre i drift med kua på utmarksbeite. I tillegg driver flere bruk med sau, også kombinasjonen sau/ku.. Den sjeldne orkidèen svartkurle er påvist flere steder i Dalsbygda. Ola Krog har hatt et spesielt engasjement for denne. Han har vært engasjert av fylkesmannen i Sør-Trøndelag til å foreta registreringsarbeid. Samtidig har han lagt ned en betydelig egeninnsats for å ta vare på å fremme svartkurla. For forvaltningen er det særlig viktig å ha lokale ildsjeler som brenner for å ta vare på verdiene, ikke minst for de arter og områder som har en særskilt status nasjonalt. I mai 2015 fikk svartkurla status som prioritert art. dette er en kulturbetinga art som er avhengig av fortsatt aktiv drift i landbruket og dyr på utmarksbeite. Ola Krog vil være en viktig samarbeidspartner også videre i forhold til å ta vare på og formidle informasjon om svartkurla.
Utmarkas betydning for gardene i Dalsbygda Begge kandidatene er oppvokst på gard i Dalsbygda under hovedbruket Breen. I prosjektet «ståk i dal og lier» har vi hatt fokus på 1800-talls gardens aktive bruk av utmarka og sett på sammenhengen mellom garden og utmarka, bruken av utmarka og utmarksressursene gjennom året, og den betydning det har hatt for utvikling av bygda. Slåtten som en del av næringsgrunnlaget er for lengst borte, men det drives fortsatt aktiv slått i bygda for å ta vare på kunnskap og formidle kunnskap videre. «Trafikken» i området var også betydelig i den forstand at folk og dyr bevegde seg mellom mange setre, til og fra slåtten, til og fra fjellet for mosetaking, og i tillegg til og fra gruver i bygda og transport til verket på Røros. De gamle ferdselsvegene er dermed også en viktig del av kunnskapen om bygda. Dalsbygda er fortsatt ei aktiv landbruksbygd med garder i drift og et betydelig antall setre i drift med melkeproduksjon, der kua fortsatt slippes på utmarksbeite. Utmarksressursene er fortsatt viktig for landbruksnæringa. Dette området preges av svært rikt beite. Det er viktig å ta vare på kunnskap om tidligere tiders bruk, samtidig som historien gir kunnskap til nyere generasjoners drift og tilhørighet. For å gi et lite bilde på utmarkas betydning for gardene på 1800-tallet, kan vi ta utgangspunkt i hovedbruket Breen. Jon J. Meli og Ola Krog har begge vokst opp på og drevet garder som er fradelt dette hovedbruket. Om bruket Breen gnr. 131 i Dalsbygda (Kilde: utdrag fra Bygdabok for Os) Hovedbruket Breen er en av de eldste gardene i Dalsbygda. Av gardene i Dalsbygda har Breen flest bruk, spredt ut over et vidt område. «Breansbygden» og «Breansgrenden» kaller Håkon Gjelten bebyggelsen i 1882. Alt ved midten av 1600-tallet var oppdelingen kommet langt. Ei gardklynge hadde vokst fram i lia, og flere bruk var tatt opp flere steder. Samling av tun oppe i dalsida var så omfangsrik at bebyggelsen gikk under navnet «Storgarden». I 1600-åra blir Breen den klart største garden i Dalsbygda, målt både etter antall bruk og skyldstørrelse. I 1652 hadde Breen åtte brukere og skylda var 2 huder. På Breen var det allerede da ei hel liten forsamling som livberga seg som jordbrukere og naturen rundt. I 1660 årene har Breen setervoller i Vangrøftdalen og Kjurrudalen, og derfra kommer også høy. I 1866 anslås det at breansingene får 482 lass fra markslått. Fôrmengda hjemme ble vurdert til 1808 lass. Det betyr at markfôret utgjorde en femtedel av samla høyavling på 2290 lass. De henta også 387 lass med mose. I 1866 hadde praktisk talt alle bruk av Breen flere setrer det ble flytta mellom: 12 bruk har 4 setrer og 7 har 3. For tre bruk er antallet setrer ikke oppgitt. I skiftene på Breen gjenspeiles arbeidet for kobberverket. I nesten to tredjedeler av 29 gjennomgåtte skifter på bruk av Breen i tida 1713 1800 er det redskap og utstyr som malmsleder, kullsleder og kullkorger. I Mestu i 1775 fantes hele 7 kullsleder med korg og 6 malmsleder med karm. I 8 dødsbo var det kjøreokser. I 1939 hørte det fortsatt til 410 utslåtter til Breen. I 1865 var det rundt 350 storfe (ku) i Breen, i tillegg til et betydelig antall sau.