MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 12.02.2016 kl. 10:00 Sted: Møterom 1A-194 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side 4/16 5/16 6/16 14/01139-75 14/01139-76 14/01407-43 Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og saksliste 2 Godkjenning av protokoll fra 07.01.2016 2 Struktursaken - videre arbeid 3 Orienteringssaker 1
4/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. 14/01139-75 Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret 12.02.2016 4/16 Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og saksliste godkjennes. 5/16 Godkjenning av protokoll fra 07.01.2016 Arkivsak-dok. 14/01139-76 Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret 12.02.2016 5/16 Forslag til vedtak/innstilling: Protokollen fra møte i høgskolestyret 07.01.2016 godkjennes. Vedlegg: Protokoll frå 07.01.2016 2
MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: 07.01.2016 kl. 14:00 15:00 Sted: Telefonmøte Arkivsak: 14/01139 Tilstede: Hallgeir Gammelsæter, Solfrid Vatne, Elin Mordal, Anette Kristin Myrstad, Harald Martin Hjelle, Berit Matilde Brendskag Lied, Arne Jakobsen, Mikkel Eine Furuset, Gerd Marit Langøy, Terje Dyrseth (ga innspill på forhånd). Møtende varamedlemmer: Forfall: Berit Rokne, Lisa Bratberg Andre: Protokollfører: Merete Ludviksen SAKSKART Side Vedtakssaker 1/16 2/16 3/16 14/01139-71 14/01139-72 14/01407-38 Godkjenning av innkalling og saksliste 2 Godkjenning av protokoll fra 16.12.2015 2 Allianse - svar til Kunnskapsdepartementet 2 Orienteringssaker 1
1/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret 07.01.2016 1/16 Vedtak Innkalling og saksliste ble godkjent. 2/16 Godkjenning av protokoll fra 16.12.2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret 07.01.2016 2/16 Vedtak Protokollen fra møtet i Høgskolestyret den16. desember 2015 ble godkjent. 3/16 Allianse - svar til Kunnskapsdepartementet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret 07.01.2016 3/16 Møtebehandling Styret ga uttrykk for at alliansedokumentet var godt utformet. Votering Enstemmig Vedtak Høgskolestyret støttet det felles alliansedokumentet fra Høgskolen i Lillehammer, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde. Når det gjelder alternativer til allianse viste styret til vedtaket fra møtet 16.desember. Styret diskuterte utkastet til brev og ba om at det sendes Kunnskapsdepartementet innen tidsfristen, med de endringer styret foreslo under behandlingen av saken. 2
6/16 Struktursaken - videre arbeid Arkivsak-dok. 14/01407-43 Arkivkode. 61 Saksbehandler Gerd Marit Langøy Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret 12.02.2016 6/16 Forslag til vedtak/innstilling: Utformes på møtet Saksutredning Det vises til tidligere diskusjoner i styret, blant annet 16.desember 2015 og 8.januar 2016. Etter at Høgskolen i Lillehammer, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde hadde møte med Kunnskapsdepartementet (KD) 23.oktober fikk vi en todelt oppgave tilbake (ref. brev fra KD av 30.10.15): Tydeliggjøring og konkretisering av hvordan en eventuell alliansemodell vil kunne styrke kvaliteten på utdanning og forsking ved de tre institusjonene. Beskrivelse av mulige alternativer til en alliansemodell for å nå dette målet. Vedr første kulepunkt ble det utarbeidet et felles dokument fra de tre høgskolene. Vedr andre kulepunkt laget HiMolde et eget svarbrev (vedlegg 1). Begge ble behandlet i høgskolestyret, og sendt inn til KD innen fristen. Rektorene og direktørene fra de tre høgskolene var i felles møte med KD 14.januar, der flere forhold ble diskutert. Et par ting ble spesielt problematisert; krav til fremtidig lærerutdanning (utfordring for HVo) og styringsstrukturen i alliansen (utfordrende for tre selvstendige styrer å ta felles avgjørelser, spesielt de «tøffe»). Det ble ikke konkludert på møtet, men gitt beskjed om at vi ville motta et skriftlig svar. Vi mottok svarbrev fra KD v/statsråden 1.februar. Det ble sendt videre til høgskolestyret samme dag. Brevet er vedlagt (vedlegg 2). Kort oppsummert kan vi konkludere med at statsråden sier nei til allianseplanene. Via epost ble det besluttet at styret skal møtes til telefonstyremøte fredag 12.februar. Det vil da bli viktig å avgjøre hva vi gjør videre, slik saken nå står. I den forbindelse kan det være interessant for styret å se hva statsråden svarte i Stortingets spontanspørretime sist uke, da han fikk spørsmål om høgskoler som blir stående alene. Utskrift fra spørretimen er vedlagt (vedlegg 3). Høgskoledirektøren ber høgskolestyret diskutere følgende problemstillinger: 1. Bør vi be om de ansattes syn via en spørreundersøkelse? 2. Skal vi jobbe med å avdekke mulige fusjonsalternativer, eller forholde oss i ro? 3
1. Bør vi be om de ansattes syn via en spørreundersøkelse? De ansatte har blitt holdt orientert via allmøter og rektors informasjonsmailer. På allmøter har det vært muligheter for diskusjoner. Fagforeningene har vært informert av høgskoledirektøren på HA/HTA-møter. Vi har allikevel signaler fra både ansatte generelt og enkelte av fagforeningene om at involveringen og diskusjonen ikke alltid har vært god nok. Dette er i så fall helt utilsiktet, men det er trolig sjelden kost at ansatte i denne typer prosesser føler at informasjonsmengden er tilstrekkelig og god nok. Flere høgskoler har valgt å fusjonere, mens andre nå er i forhandlinger med aktuelle fusjonspartnere. Vi ser at det er svært få av høgskolene som blir stående alene. Allerede er vi Norges nordligste høgskole, med unntak av Samisk høgskole som står i en særstilling. Institusjonene konkurrerer om studentene, og flere av våre konkurrenter har nå universitetsstatus. Vi vet lite om hvordan dette vil påvirke antall søkere, men vil få første svaret på dette 15.april. Enkelte ansatte tar til ordet for at vi bør finne fusjonspartner, mens andre fortsatt er bestemt på at vi bør stå alene så sant vi ikke tvinges til noe annet. Mange er usikre på hvor de, og høgskolen, står i dette vanskelige spørsmålet. På både allmøtet og i Panorama er det foreslått at vi bør avholde en spørreundersøkelse blant de ansatte. Dette er et forslag høgskoledirektøren støtter. Om styret tiltrer forslaget så kan undersøkelsen gjennomføres før styrets strategisamling 8.-9.mars. Det er selvfølgelig viktig at de ansatte forstår at en slik avstemming må være rådgivende og at det er styret som på selvstendig grunnlag foretar sine beslutninger. Høgskoledirektøren lager et enkelt eksempel på spørreskjema til styremøtet, slik at forslaget om spørreundersøkelse fremstår litt mer konkret. 2. Skal vi jobbe med å avdekke mulige fusjonsalternativer, eller forholde oss i ro? Det henvises til statsrådens svar, og spesielt siste avsnitt: «Jeg har merket meg alternativene høyskolene har pekt på, og understreker at departementet vil stå til høyskolenes disposisjon når det gjelder alternative måter å møte strukturmeldingens utfordringer på. Jeg forventer også at høyskolene viser initiativ i den videre prosessen». Avsnittet kan fremstå noe uklart. Imidlertid er det høgskoledirektørens oppfatning at det ikke finnes noen tvil om at KDs politiske ledelse aller helst ser at HiMolde finner en fusjonspartner. Dette er ikke noe nytt. Det er også høgskoledirektørens oppfatning at vi ikke vil bli utsatt for direkte tvang fra KD. Statsrådens svar til Stortinget støtter denne oppfatningen. Samtidig er det utvetydig at statsråden gir signaler om at det kan bli svært vanskelig å stå alene, når UH-landskapet endres så dramatisk, og vi må møte en sterkere konkurranse fra nye og større institusjoner. Vi må forvente at kampen om studentene og ressursene vil bli hard. Samtidig skjerpes også kravene, blant annet til fagmiljø på master- og ph.d-program. Det vises til høgskoledirektørens informasjon til styret 15.desember ift nye retningslinjer som nå er på høring. 4
Høgskoledirektøren vurderer at det er en risiko for HiMolde å stå alene, men det er også en risiko å gå inn i en fusjon. Det er svært vanskelig å vekte disse mot hverandre, spesielt siden vi ikke har arbeidet med å avdekke mulige fusjonspartnere og hva en fusjon vil bety for HiMolde. Ser vi på både geografi og fag fremstår NTNU som er det klareste alternativet, men vi aner ikke om NTNU er interessert i HiMolde. Det er kanskje heller ingen umulig tanke å se østover (Lillehammer og/eller Hedmark) eller sørover (Volda og/eller «profesjonshøgskolen på Vestlandet»), men høgskoledirektøren mener at det fremstår som svakere alternativ både mht geografi og fag. Dersom vi skal kunne stå alene mener høgskoledirektøren at det vil kreve at vi fokuserer sterkere på kjernevirksomheten(e) og spisser satsingen. Begge områdene med doktorgrader (logistikk og HS) bør spisses og styrkes, og utdanningen på alle nivå (bachelor, master og doktorgrad) innen begge spissene bør trygges og forbedres. Krav til fagmiljø og høgskolens begrensede ressurser vil måtte gjøre at mastergrader på andre fag må vurderes nøye. Det er viktig å poengtere at dette ikke er ferdig tenkte og diskuterte forslag, men eksempler på den type vanskelige problemstillinger og diskusjoner vi må være villig til å ta. Høgskoledirektøren forholder seg til at styrets gjeldende vedtak er at HiMolde skal stå alene (ref. vedlegg 1), men ber allikevel om at man gjør en vurdering og gir tydelig retning for det videre arbeidet. Skal vi: 1. Forholde oss i ro pt, avvente undersøkelsen blant de ansatte (gitt styrets tilslutning), og evt avvente styrets vurdering på strategisamlingen 8.-9.mars? 2. Henvende oss formelt til KD (med referanse til avslutningen av brevet) og forhøre oss om de har konkrete tanker for veien videre for HiMolde? 3. Uforpliktende forsøke å avdekke om NTNU vil være en aktuell fusjonspartner for HiMolde nå? (Fristen for 2 og 3 vil i så fall være før styrets strategisamling.) Uansett utfall mener høgskoledirektøren at det er viktig at organisasjonen og styret jobber videre med strategiprosessen. Strategisamlingen 8.-9.mars vil være viktig, også i struktursammenheng. Høgskoledirektørens spørsmål blir hva som bør avklares i forkant av strategisamlingen, for å gi best mulig «input» til styrets diskusjoner. Endelig vedtak utformes på møtet. Vedlegg: 1. Brev av 8.januar fra HiMolde til KD - Alternativ til alliansesamarbeid 2. Brev av 1.februar frå KD Svar fra statsråden på alliansesamarbeid 3. Utskrift fra spørretimen i Stortinget 4.februar 5
Spørsmål til, og svar fra, kunnskapsminister Røe Isaksen vedr høgskoler som evt blir stående alene. Utskrift fra Stortingets spørretime 4.februar Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:42:10]: Mitt spørsmål går også til kunnskapsministeren. I januar i år markerte vi fusjonen mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Sør- Trøndelag og NTNU. Samtidig ble Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland til Nord universitet. Fra før har Høgskolen i Finnmark fusjonert med Universitetet i Tromsø, og vi har nå kun universitet og ingen høgskoler igjen nord for Dovre, bortsett fra Samisk høgskole. Det er for fortsatt diskusjoner mellom høgskolene på Vestlandet om fusjon. Vi vet at Buskerud, Vestfold og Telemark slår seg sammen og har ambisjoner om å få universitetsstatus. Og prosessene er ikke avsluttet i Høgskole-Norge. I dag diskuterer styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane hva de skal gjøre om de skal være selvstendig, eller om de skal fusjonere med noen andre. På mandag fikk Høgskolen i Lillehammer, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde svar om at en samarbeidsmodell ikke var god nok. En slik modell vil ikke være sterk nok når det gjelder konsolidering av fagmiljøer og prioriteringer av ressurser, som statsråden skriver. Modellen vil ikke bedre høgskolenes forutsetninger for å foreta prioriteringer fordi slike prioriteringer er nødvendig for å heve kvaliteten på utdanning og forskning, sier statsråden. På vanlig norsk leser jeg det til at det er viktig å fusjonere høgskoler og universitet for å kunne legge ned noen tilbud. Vi opplever altså i dag uro blant de høgskolene som ikke har funnet seg en partner eller som ikke vil giftes bort. Det er også uro i lokalmiljøene deres for hva som kan skje med dem, og hva slags betydning det vil ha. Det er interessant å høre hvordan statsråden tenker at disse høgskolene fortsatt skal kunne være en kunnskapsmotor i sine regioner. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor om han kan si hva han vil med de høgskolene som kan bli stående alene. Vil de tvangssammenslås ved bruk av finansielle midler fordi de ikke har store nok miljøer til å bygge doktorgradsprogrammer, eller vil de bli skoler med kun bachelorutdanning? Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:44:18]: For det første skal jeg minne departementet om at vi må intensivere klart språk i arbeidet vårt. Det er alltid en god påminnelse om det. Så mener jeg at de høyskolene som nå står alene, burde være urolige. De burde være urolige for fremtiden fordi de skal forholde seg til et helt nytt universitets- og høyskolelandskap. De fusjonene som har kommet i universitets- og høyskolesektoren, har kommet fordi et ganske bredt flertall på Stortinget, med unntak av Senterpartiet og delvis SV også, har sagt at de ønsker en strukturreform, altså ønsker større enheter i universitets- og høyskolesektoren. Den andre grunnen er at det har vært til dels ganske stor lokal entusiasme. Jeg har til og med flere eksempler på lokale senterpartirepresentanter både fra Oppland fylke, fra Telemark fylke og til og med fra Sogn og Fjordane som mener at man trenger å bli en del av større institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Så jeg mener at man både i Sogn og Fjordane og andre institusjoner, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Hedmark, Lillehammer, burde se på hvorvidt de skal slå seg sammen med andre. Jeg mener at det vil gi dem større muligheter også til å sikre fagtilbudet som er der i dag. Så til spørsmålet om hvordan man skal sikre at disse institusjonene som blir stående igjen, fortsatt skal ha tyngde nok. Det er ingen planer fra min side om at man skal straffe institusjoner som blir stående igjen, økonomisk. Men det er klart at en del av midlene vi deler ut, er basert på konkurranse,
og det er vel ikke en helt ueffen antagelse at større og sterkere fagmiljøer har en større sjanse for å nå opp på konkurransearenaene enn små og mer fragmenterte fagmiljøer. Men når det gjelder finansieringssystemet som vi har kommet med og lagt frem for Stortinget, er det ikke noe der som tilsier at institusjonene vil bli straffet for å bli stående alene, men at de kommer til å få store utfordringer i et universitets- og høyskolelandskap, hvor det blir flere større konkurrenter, er jeg ikke i tvil om. Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:46:23]: Statsråden har skrevet at han vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner skal tilby masterutdanning i minimum to av de tre prioriterte fagene norsk, matte og engelsk. Dette skal institusjonene klare på egenhånd, og det skal være en forutsetning for å kunne tilby en femårig lærerutdanning på masternivå, som for øvrig ikke er diskutert og vedtatt i Stortinget. I dag kan vi lese i avisen at studenter på lærerutdanninga i Sogn og Fjordane er mest fornøyd med sitt studie. Likevel kan regjeringa risikere å legge ned denne lærerutdanninga og f.eks. den i Østfold, fordi høgskolene ikke har kompetanse som kreves på egen institusjon. Da blir spørsmålet: Hva er det som gir en høgskole som er fusjonert med et universitet, en mer kapabel lærerutdanning enn en høgskole som samarbeider med en annen høgskole? Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:47:14]: En av årsakene, tror jeg, til at både styret på Høgskulen i Sogn og Fjordane og også de ansatte ifølge en avstemning som ble tatt der, er relativt positive til å se på muligheten til å slå seg sammen, er nettopp at de ønsker å beholde lærerutdanningen. Når vi sier at vi skal ha en femårig masterutdanning, må vi selvfølgelig sette noen kvalitetskrav til det. Intensjonen bak strukturreformen er likevel at vi skal ha en desentralisert lærerutdanning. Jeg tror en av grunnene til at mange av høyskolene ser at de er nødt til å inngå et samarbeid med enten universiteter eller andre høyskoler, er det å sikre nok ressurser til å bygge opp en ny lærerutdanning, styrke miljøet og være i stand til å rekruttere godt nok. Så må vi selvfølgelig også bruke penger på å styrke lærerutdanningene, f.eks. gjennom flere stipendiater. Det gjør vi i årets budsjett, og det arbeidet er vi ikke ferdig med. De høyskolene som er interessert i å fortsette med lærerutdanning, burde være ekstra opptatt av å se seg om etter partnere. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål først Liv Signe Navarsete. Liv Signe Navarsete (Sp) [10:48:35]: NOKUT sitt studiebarometer, der 29 000 studentar har gitt svar om opplevd studiekvalitet, viser at tre av dei fem beste grunnskulelærarutdanningane i landet tilhøyrer Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det er kanskje ikkje tilfeldig og avvik at elevane ved skulen i Sogn og Fjordane presterer resultat blant dei beste i landet. Likevel vert dette sett bort frå, og mykje andre endringar er eit enorm press for samanslåing. Om ein les utgreiinga for samanslåing, vedtak skal eventuelt fattast, går det fram at frykt styrer mykje av det frykt for at ein ikkje får stipendiatstillingar, ein fekk ingenting ved tildelinga i haust, frykt for at ein ikkje får godkjent masterutdanninga, frykt for represaliar, eigentleg frå eigarane, altså Kunnskapsdepartementet, at ein ikkje blir prioritert. Kan ministeren garantere at departementet ikkje vil drive slik forskjellsbehandling av høgskular som fusjonerer, og dei som, med gode resultat, vel å fortsetje aleine, men i tett samarbeid med andre?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:49:42]: For det første mener jeg at det å kalle oppfølging av demokratisk fattede vedtak for frykt for represalier, er en temmelig pussig språkbruk, for å si det forsiktig. Dette har vært utredet i flere runder, også under den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen hadde også en ambisjon om strukturreform i høyere utdanning. Det har vært en stortingsmelding, bredt forankret, med bred tilslutning til hovedlinjene om enn ikke til alle detaljene i det. Det er ikke frykt for represalier. Det er en normal demokratisk styring av en sektor. Så er det sagt. Det er et veldig viktig poeng at man har fornøyde studenter. Det er en veldig viktig del også. Det er en av indikasjonene på om man har et tilbud av god kvalitet. Og jeg tror at Høgskulen i Sogn og Fjordane sannsynligvis har fått til bl.a. tettere oppfølging av elevene, at de er flinke på å gi elevene tilbakemeldinger mye av det vi vet har noe å si også for god undervisningskvalitet. Så er det andre områder hvor f.eks. Høgskulen i Sogn og Fjordane ikke har like gode resultater, f.eks. når det gjelder forskningspublisering av en del av disse tingene. Jeg tror Høgskulen i Sogn og Fjordane nå ser seg om etter fusjonspartnere og åpner for den prosessen fordi de ønsker å styrke høyskolen sin ikke svekke den. Presidenten: Marianne Aasen til oppfølgingsspørsmål. Marianne Aasen (A) [10:51:00]: Etter mange av disse sammenslåingene som vi nå har opplevd de siste årene, også under den rød-grønne regjeringa, har det oppstått en del paradokser. En av de største institusjonene i Norge er Høgskolen i Oslo og Akershus. De ønsker å bli et universitet, men kan foreløpig se langt etter det, fordi reglene endres, og det blir stadig vanskeligere å bli universitet i Norge. Høgskolen i Oslo og Akershus får derimot lov til å kalle seg universitet når de er utlandet, når de er utenfor Norges grenser, og de er blitt medlem av European University Association nylig. Samtidig er det sånn at mange høyskoler nå har endret skiltet og logoen på veggen. De som aldri hadde hatt sjanse til å bli universitet, er nå en del av NTNU eller en del av universitetet i Bodø, det kan være Høgskolen i Nesna eller Høgskolen i Gjøvik gode institusjoner, men universitet er det ikke. Hva er statsrådens kommentar til det? Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:52:00]: Årsaken til det paradokset ligger mer enn ti år tilbake i tid. Stortinget bestemte seg for i praksis å oppheve det som var et veldig klart skille mellom høyskoler og universiteter. Den tannkremen er ute av tuben. Det betød også at man i løpet av noen få år fikk en del nye universiteter som i praksis, i hvert fall med årenes utvikling, ikke var vesensforskjellige fra noen av de største høyskolene våre. Så er det slik at vi har skjerpet kravene for å bli universitet. Vi har også vurdert andre alternativer, f.eks. frislipp, men det er jo ikke det å kalle seg universitet som er det avgjørende, det er de faglige fullmaktene man får ved å få tildelt universitetsstatus som er avgjørende. Vi mener at det er viktig at vi er strenge og har klare krav for å gi de faglige fullmaktene. Så vil det blir noen paradokser ved at sterke institusjoner også til en viss grad har fusjonert med svake institusjoner. Men jeg mener at summen alt i alt gir et universitets- og høyskolelandskap som blir bedre i stand til å løse store samfunnsutfordringer enn det vi har hatt tidligere.