Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i, USHT-V
Generelle erfaringer Pasienter ønsker å være hjemme/ nærmest mulig hjemmet i livets siste fase Kommunehelsetjenesten er forandret senere år; både i institusjon og hjemmebaserte tjenester mer stabilitet blant personalet/lettere å rekruttere, økt kompetanse hos personalet stort engasjement for fagfeltet palliasjon mer komplekse pasientgrupper, økende faglige utfordringer Det utøves mye god lindrende behandling og omsorg i kommunehelsetjenestene!
Sandefjord kommune Status Samhandlingsreformen merkes, - i små og store kommuner Tidligere utskriving fra sykehus Mer komplekse sykdomstilstander hos mange pasienter, både på institusjon og i hjemmebaserte tjenester Større krav til personalet, tidsmessig og kunnskapsmessig, mye ansvar på pleiepersonalet, spes. kveld/natt/helg Variabel kompetanse innen palliasjon hos fastleger og sykehjemsleger, - tilgjengelighet og engasjement er bra Legedekning på sykehjem er varierende i kommunene
Utfordringer Å kunne tilby pasienter reelle valg i fht. hvor de ønsker å avslutte livet; hjemme/kommunal institusjon/sykehus At god palliasjon utøves, uavhengig av oppholdssted og bostedskommune Å sikre ressurser, kvalitet og kompetanse 24/7/365. vs. økonomiske innstramminger/innsparinger Gap mellom ressurstilgang og behov; ressursene skal fordeles på mange fagfelt i kommunehelsetjenesten Ulike datasystemer, - mellom HF, kommuner, fastleger
Hvordan møte utfordringene? Tilstrebe at pasient/pårørende har reelle valg ha fokus på fagfeltet palliasjon og pasientenes rett til god lindrende behandling (WHO, FN) bygge kunnskap og kompetanse hos alle faggrupper samhandling mellom tjenestenivåene ifht kompetanseheving og informasjon, inkl. elektroniske journalsystem Samhandlingsreformen bør videreføres Overføringer til kommunene -> i stand til å utføre pålagte oppgaver kvalitativt, dvs nok personalet med god fagkompetanse
Sandefjord kommune Hvordan møte utfordringene? Små kommuner interkommunalt samarbeid? Benytte felles nasjonale veiledere, standarder og verktøy Fagnettverk? Fortsette oppjustering av sykehjemslegehjemler Spesialister vs. generalister i kommunehelsetjenesten Ja takk begge deler! Utviklingssentrene har en viktig rolle mtp kompetansebygging i kommunehelsetjenestene, bl.a. via prosjekter støttet av Helsedirektoratet
Prosjekter i regi av USHT-V USHT i i 2007, sykehjem (og 2010, hj.tj) Lindrende behandling ett av satsningsområdene Alle prosjekter innen palliasjon tilbys alle 14 kommunene Intravenøs-prosjektet 3IV, opplærings + forskningsprosjekt Kompetanseprogram i lindrende behandling Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP Etablering av refleksjonsgrupper i kommunene Kursrekke for leger i samarbeid med Fylkesmannen (80 timer)
Gir prosjektene resultater? Gevinster: o Medfører større fokus på god palliasjon for alle pasientgrupper, - i alle kommuner og hos flere faggrupper o Undervisning/opplæring på lokale steder: medfører større deltagelse, mer eierforhold, tverrfaglig deltagelse, letter implementering i praksis; Eks: 3IV, LCP, refleksjonsgrupper lokalt Kompetanseprogram Lindring, sykehjemslegekurs, delvis lokalt
Oppsummering Tilstrebe optimal lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i alle deler av helsetjenesten, - (vs. Hospice ) Lindrende enheter / øremerkede senger relatert til kommunens innbyggertall/behov/organisering (jfr. Nasjonalt Handlingsprogram) Lindrende enheter bygger kompetanse -> spredning i kommunen Opprettholde USHT-ene som viktige kompetansebaser for kommunehelsetjenestene, i samarbeid med pall. Kompetansesentre Fokus på palliasjon hos sykehjemsleger/fastleger Samhandlingsreformen; et godt fundament for palliasjon i pasientens nærmiljø, - > økonomiske overføringer nødvendig Bra for pasient og pårørende med mest mulig hjemmetid, ivaretatt av fagpersoner med høy kompetanse!
En tilleggsutfordring Sommer i Turiststrøm til kysten i sommerhalvåret -> samme ressurstilgang må fordeles på flere brukere, - - kombinert med ferieavvikling hos personalet.