BRUK RESERVISTENE.

Transkript

1 BRUK RESERVISTENE

2 Et stramt forsvarsbudsjett, økte kostnader på materiell og økt kompleksitet innen både drift og operasjoner gjør at Forsvaret må utnytte alle muligheter. Utfordringen er å sikre tilgangen på riktig kompetanse for å møte utfordringene Forsvaret er pålagt å løse. Kompetansen til ansatte må utnyttes bedre. Viktig og attraktiv kompetanse vil lett plukkes opp av arbeidsgivere utenfor Forsvaret. Geografisk lokalisering og deltagelse i internasjonale operasjoner gjør det utfordrende for familier å leve et «normalt liv». FORSVARET TRENGER RESERVISTENE Forsvarsledelsen har innsett at Norge må utnytte reservepersonell. Dette vil gi utholdenhet og tilgang på personell og kompetanse som kun koster penger når de brukes. Forsvarsministeren har gitt oppdrag til Forsvaret om å utrede fremtidig bruk av reservepersonell. Sentrale spørsmål er: Hvilket behov har Forsvaret? Hva skal reservistene brukes til? Hvordan få til en vinn-vinn situasjon mellom samfunnet og Forsvaret? Hvordan vil bruk av reservister gi økt operativ evne? Hvordan motivere reservister og sivile arbeidsgivere til å lage en god ordning? Hvordan skal reservistene ivaretas best mulig? HVA KAN EN RESERVIST GJØRE? Reservistene kan brukes aktivt for å fylle tomrom i Forsvarets organisasjon under deployering av faste styrker («fill back»). Reservister kan brukes aktivt i utvalgte stillinger i deployerte avdelinger ( «fill in»). Reservister kan inngå som nøkkelpersonell i samarbeid med sivile partnere. Reservister kan bidra til å opprettholde Forsvarets operative evne ved operasjoner over tid. Ved optimal utnyttelse av reservestyrker kan det frigjøres ressurser som kan brukes for både operativ leveranse og å øke Forsvarets evne til å håndtere komplekse situasjoner. VIKTIGE FAKTORER Å TA HENSYN TIL VED ETABLERING AV EN RESERVISTORDNING Reservistens rolle og oppgaver. Grensesnittet mellom Forsvarets styrkestruktur og reservisten må avklare. Hvor mange reservister er det behov for? Hvilke kompetansekrav stilles? Behov for ulike beredskapsnivå hos reservistene? Økonomi. Gode samarbeidsordninger mellom Forsvaret og sivile arbeidsgivere må etableres. VINN/VINN Et tett og inkluderende samarbeid med det sivile samfunnet vil bidra til å bygge en bro mellom Forsvaret og private/offentlige virksomheter. NROF har utredet dette i Prosjekt Employer Support Sivilt militært samarbeid om kompetanse og erfaring. Hovedpunkter fra prosjektet: En bedre og mer kosteffektiv utnyttelse av reserven er lønnsomt for alle. Fleksible ordninger som er tilpasset både den ansatte, den privat/offentlige bedriften og Forsvaret er viktig. Kunnskapen om reservisters kompetanse og forsvarsbakgrunn i sivile bedrifter vil øke. Reservister vil få bedre sivile jobbmuligheter etter avsluttet tjeneste. Bedre kontakt mellom det sivile samfunnet og Forsvaret vil styrke begge parter. Bedre utnyttelse av arbeidskraft. Hos mange av Norges allierte er et samarbeid med Forsvaret en naturlig del av bedriftens overordnede sosiale ansvar (Corporate Social Responsibility). Et slikt samarbeid bidrar til å kompensere for mangel på kunnskap om Forsvaret (som følge av at færre gjennomfører førstegangstjeneste). NROF mener at Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben bør utpeke en person på tilstrekkelig høyt nivå til å følge opp det militære/sivile samarbeidet.

3 MODELLEN - HVORDAN KAN DETTE GJØRES? Deltakelse i reservistkorpset må baseres på ordninger som er tilpasset både sivile arbeidsgivere, den enkelte reservist og Forsvaret. Reservistene bør være en integrert del av hele styrkestrukturen og inngå i komplett oppsetningsplan (KOP). Reservistkorpset bør organiseres for å levere kapasiteter over hele det militære oppgavespekter, både hjemme og i internasjonale operasjoner. Beredskap Beredskapsoppbygging og utnyttelse av reservistene kan foregå trinnvis og etter behov. Etter avviklingen av mobiliseringsforsvaret har det vært liten fokus på reservestyrker i form av krigsoppsetning. NROF understreker viktigheten av at dette arbeidet intensiveres for å bygge opp en reell reserve. Reserven må bli robust og etableringen må bygge på personell med riktig kompetanse, slik at Forsvaret kan utføre pålagte oppgaver nasjonalt og internasjonalt. Stadig tjenestegjørende i styrkestrukturen representerer styrker med høy beredskap/ reaksjonstid. Reservistene bidrar med middels eller lavere beredskap/reaksjonstid. Reservister som bidrar med prioritert kompetanse kan øremerkes for kort reaksjonstid og høyere beredskap. Reserven må omfatte både vernepliktige/ vervede og befal, og ikke utelukkende fokusere på soldatene som nylig har gjennomført førstegangstjeneste. Kompetansen i reservestyrken må bygge på personellets eksisterende sivile og militære kompetanse. Trening og tilleggsutdannelse må være behovsrettet. SENDES HJEM FREDSSTRUKTUR KRIGSSTRUKTUR RESERVE INNSATSSTYRKER Reserven (som vist i figuren til venstre) bør danne utgangspunktet for en styrkebrønn. Styrkebrønnen kan brukes til å fylle vakanser og hull i både freds- og innsatsstrukturen. Dette må kunne gjøres også uten at vernepliktsloven må tas i bruk. Hvordan utnytte ressursene best mulig? For enkelte fagområder (for eksempel medisin, jus, veterinær) vil fag- og spisskompetanse kunne hentes direkte fra det sivile samfunnet. Store deler av Forsvarets sanitet kan inngå som et eget fagfelt innen reservistordningen. FSAN bør legge til rette for at Forsvarets behov for helsetjenester er tilgjengelige fra det sivile samfunn. Tilsvarende ordninger kan etableres for fagfelt som juridisk støtte og IT med flere. Det er allerede etablert sivilt-militært samarbeid innen logistikksegmentet (Wilh. Wilhelmsen-gruppen Forsvaret). For fagfelt innen helsetjenester, jus, IT, logistikk med flere, kan Forsvaret gi nødvendig militær tilleggsutdanning for å utnytte den samlede sivile- og militære fagkompetanse. En optimal reservistordning bidrar til kompetansebygging og jobbtilfredshet hos både sivil arbeidsgiver, Forsvaret og den enkelte reservist. Ordningen vil bidra til at Forsvaret kan beholde kritisk kompetanse selv om personellet i deler av karrieren arbeider i det sivile. FRED BEREDSKAPSOPPBYGGING FRA FRED TIL KLAR

4 KOSTNADSBILDET Bruk av reservister er billigere enn bruk av fast ansatte. Kompetansen medfører kostnader kun ved bruk og under trening. Ambisjonsnivået (beredeskapstid og trening/øving) har direkte innvirkning på kostnader. HVA GJØR ANDRE LAND? Flere av Norges allierte, spesielt Storbritannia, USA, Nederland, Danmark og Sverige, har etablert fleksible og kostnadsbesparende løsninger i forsvaret i samarbeid med det sivile samfunn. Nederland vil i 2016 konkretisere ytterligere bruk av reservister for å bidra til å løse pålagte oppgaver. Storbritannia har besluttet å videreføre de positive erfaringene som ble høstet gjennom pilotprosjektet «Support for Britain s Reservists and Employers» (SABRE). Oppgavene er flyttet til den ordinære linjeorganisasjonen. Storbritannia har totalt ca frivillige reservister som kan innkalles som et supplement til ordinære styrker, individuelt eller som ferdig trenede avdelinger. De britiske reservistene utgjør ca 17 % av landets totale forsvarskapasitet. Sverige er i ferd med å utvikle en reservistmodell som gjør det mulig å ha to parallelle karrierer - både som reserveoffiser i forsvaret og som ansatt i en sivil virksomhet. BEHOV FOR POLITISK AVKLARING En reservistordning forutsetter en politisk avklaring av reservistenes roller og oppgaver sett i et samfunnsmessig og helhetlig perspektiv. Ambisjonsnivået må fastsettes i forbindelse med den kommende langtidsplanen (LTP).

5 KONTAKTINFORMASJON Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 908 Sentrum 0104 Oslo BESØKSADRESSE Skippergata 17, 4. etasje 0152 Oslo Telefon: e-post: facebook.com/nrofreserve FOTO: FORSVARET