Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.



Like dokumenter
Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Hvordan spres legionellabakterier?

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt

Legionellaveilederen:

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Legionella i VVS-anlegg

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen:

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionella risiko og tiltak for

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionellose i Trondheim

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

SMITTEKILDER Legionella

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Regelverk om legionella

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

legionellasmitte en veiledning

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Legionella Olav B. Natås Stavanger Universitetssjukehus

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Legionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar?

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Smittevernseminar 3. mars 2010

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Naturfag for ungdomstrinnet

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak?

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Kartlegging av legionellaforekomst i luftede biologiske avløpsrenseanlegg

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse Bergen

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Informasjon fra styret i Søndre Blåbærstien boligsameie. Innkalling til ekstraordinært sameiermøte

Legionella - Forskriftsendringer-

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Litt grå i gjellene.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Transkript:

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 20.11.13

Innholdet i presentasjonen: Kort om legionellabakterier og vekstbetingelser Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakteriene spres.

Første utbrudd av antatt Legionellose beskrevet i 1947. Legionærsyken fikk navnet i 1976 da American Legion (amerikanske krigsveteraner) 21.-24. juli samlet 4.400 til kongress på Bellevue-Stratford Hotel i Philadelphia. 221 personer utviklet akutt og alvorlig lungebetennelse. 34 personer døde. Årsak: Legionellainfisert air condition system.

Hva er legionellose? Legionellose er to sykdommer: 1. Legionærsyken: Farlig lungesykdom, lav attakkrate (Sarpsb./Fr.stad 2005: 103 syke/10 døde) 2. Pontiacfeber: Ufarlig influensa, høy attakkrate (Eks. Sunnmøre 2006: Hele fotballaget (21 personer) syke) Smitter via aerosoler + aspirasjon, ikke mellom mennesker

1. Legionærsyken Legionella pneumophila Legionella lungebetennelse Lav attakkrate (0,1-5%) Inkubasjonstid: 2-10 dager, men kan være lenger (>20?) Symptomer: Høy feber, muskelsmerter, hodepine, slapphet og tørrhoste, noen får også magesmerter og diaré Dødelighet: 3-5% (ubehandlet 5-30%) Legionellalungebetennelse kan klinisk ikke skilles sikkert fra andre typer lungebetennelser.urinantigentest nå mye brukt, men detekterer kun L. pneumophila serogruppe 1!

2. PONTIACFEBER (Pontiac, MI, 1968) Legionella pneumophila Høy attakrate (>90 %) Inkubasjonstid 2-48 t, vanligst 12-24 t Influensaliknende; uten lungebetennelse Full restitusjon etter 2-5 d (<7 d) uten behandling Boblebad er en typisk smittekilde!

Om Legionellabakterier 56 arter legioneller, og over 70 serogrupper er beskrevet. Viktigste art: L.pneumophila. Minst 20 arter kan gi sykdom hos mennesker! 19 serogrupper er sykdomsfremkallende hos mennesker (serogr. 1, 4 og 6 viktigst) Flere arter i samme prøve forekommer.

EGENSKAPER (1) Legionella pneumophila Legionella er en vannbakterie som ofte finnes i lave konsentrasjoner i vann. I enkelte man-made vannsystemer kan forholdene bli lagt til rette for masseforekomst. Infiserer jord- og vannlevende protozoer (amøber). Finnes i amøber i biofilm i vannrør Når protozoene sprekker, frigjøres store mengder legioneller Amøbene beskytter mot effekten av desinfekjonsmidler!

Aerosoler 20-50 o C

Tåler mye: Egenskaper (2) Legionella pneumophila Temp 0-63 ºC (men optimal vekst 35-45 o C) ph 5,0-8,5 (ph 6-7 optimal for vekst) Relativt klorresistent; overlever vanlig vannbehandling med klor. Nødvendig klorkonsentrasjon for kontinuerlig klorering er angitt til 2-4 mg/l fritt klor! (tid for rekolonisering etter endt behandling: 1-2 uker). 0,5 1,0 mg/l Cl0 2 nødvendig ved bruk av Klordioksid. (tid for rekolonisering: ukjent.)

Vekstbetingelser (1) Kommer fra hvorsomhelst (i lavt antall) Vokser til masseforekomst under gunstige betingelser i biofilm (slimlag på flater som er i kontakt med vannet, eller fuktighet) Må få tilførsel av næringsstoffer via vann eller luft Nakne bakterier inaktiveres i løpet av minutter ved 60 o C, men overlever lenger inne i amøber! > 1,5% Natriumsalter virker hemmende på L. Vekst 20 45 60 o C

Tid i minutter for 90% reduksjon av Legionella pneumophila sg 1 som funksjon av vanntemperatur (Kilde: WHO)

Vekstbetingelser for Legionella (2) Mikroben kan arves videre til neste generasjon amøber. Amøbene er derfor kalt mikrobenes Trojanske hest, og konsentrasjonen av Legionella øker inne i amøbene, inntil de blir så mange at amøben sprekker og dør. NB! Legioneller som har vært inne i amøber har endret utseende, økt virulens og økt resistens mot desinfeksjonsmidler (opptil 3 000X økning)

Hvor mange rammes av Legionellose? USA 8 000-18 000 hvert år i USA får legionærsykdom 23% er nosokomiale (sykehussmitte) 10-20% er fra utbrudd Bare 2-10 % av antatte tilfeller meldes! (KILDE: CDC, Atlanta) Pontiacfeber er bare konstatert i utbrudd Norge Gj sn. Ca 25 registrerte tilfeller av legionellose i Norge hvert år. (reelt 200-1000 tilfeller per år, dersom kun 2-10% meldes, slik som i USA)

Litt statistikk - legionærsykdom 140 120 100 80 60 Norge Ukjent Utlandet Totalt 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Legionnaires` disease in Europe 2009 (ECDC): Betydelig underrapportering: 10% registreres Årsak til bekreftede LD: L. pneumophila: 98,4 %, L. pn. sg. 1: 87,8 % Dødelighet: Gj sn: 11,2 %, Helseinst: 31,1% L. pn. sg. 6 og 10 høyeste «case/fatality-rate»

Litt mer statistikk 2009: Av totalt 4945 bekreftede tilfeller av leg.sykdom «Smittested» Andel, % Helseinstitusjon 8,9 «Community» 68,4 Reiserelatert 21,8 Annet/ukjent 0,9 2009: Av totalt 120 sikkert registrerte kilder «Smittekilde» Andel, % Husinstallasjoner 88,4 Boblebad 3,3 Kjøletårn 0,8 Annet 7,5 Legionnaires` disease in Europe 2009 (ECDC)

140 120 100 80 60 Norge Ukjent Utlandet Totalt 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Insidensrate per 100.000: hele landet) Trondheim: 3 (tilsvarer ca 140/år for Resten av landet: 0,6 (tilsvarer ca 30/år) => Alt tyder på en betydelig underrapportering av Legionella

Hvem er mest utsatt? Legionærsyken: Kronisk lungesyke Immunsupprimerte (for eksempel personer som benytter cellegift) Røykere, alkoholikere Personer med nedsatt immunforsvar av andre grunner (f.eks. personer med sukkersyke) Risikogrupper: Personer over 55 år (menn mer enn kvinner), spesielt personer med høy alder Pontiacfeber: Risikogruppe: Alle, uansett alder

Utbrudd av legionærsykdom i Norge Første registrerte utbrudd var i Stavanger i 2001, med 28 syke, hvorav 7 døde. (kjøletårn på hotell Atlantic) Et mindre utbrudd i Stavanger i 2002 (3 personer syke) Utbrudd i Sarpsborg/Fredrikstad i mai 2005, hvor 103 ble registrert syke, hvorav 10 døde. (smittekilde: sannsynligvis et biologisk renseanlegg fra treforedlingsindustri, Borregaard + spredning via luftscrubberanlegg) En kvinne ble alvorlig syk med pneumoni, samt 7 andre fikk Pontiacfeber etter å ha badet i samme boblebad i 2003. 2005: 7 kvinner fikk Pontiacfeber etter bading i boblebad 2005: ca 30 ansatte ved en vindusfabrikk fikk Pontiacfeber på grunn av Legionella anisa fra et trebefuktningsanlegg. Utbrudd i Østfold i 2008, 5 syke og 2 av disse døde.

2. PONTIACFEBER (Pontiac, MI, 1968) Legionella pneumophila Høy attakrate (>90 %) Inkubasjonstid 2-48 t, vanligst 12-24 t Influensaliknende; uten lungebetennelse Full restitusjon etter 2-5 d (<7 d) uten behandling Boblebad er en typisk smittekilde!

Hvordan spres legionellabakterier? Although antimicrobials damage outer cell layers, the biofilm community is resistant. Starvation can induce bacteria to shrink and adopt a spore-like state, known as ultramicrobacteria, which wait in water, soil, rock or tissue until conditions are suitable for active growth. Chemical gradients create microenvironments for different microbial species or levels of activity. Propelled by shear forces, aggregated cells can become detached, or roll or ripple along a surface in sheets and remain in their protected biofilm state. Active bacteria can attach to almost any surface. Changes in gene expression transform swimmers to stickers within minutes. Attached bacteria multiply and encase the colonies with a slimy matrix. Nutrients diffuse into the matrix. Persisters The close proximity of cells in the matrix facilitates the exchange of molecular signals that regulate behaviour. Dispersers Wall formers Fra: L. Hall-Stoodley et al: 2004, Nature Reviews, vol. 2, pp 95-108

Biofilm på rørvegg Biofilm på vegg i basseng/tank

Legionella løsner og fester seg igjen Løsner tidvis fra biofilmen på grunn av: endrede hydrauliske forhold endrede kjemiske forhold andre tilfeldige forhold En amøbe vil raskt kunne feste seg på nytt andre steder i biofilmen og fortsette å vokse der når strømningsforholdene endres.

Smittemåter Smitter via ørsmå legionella-holdige vanndråper (aerosoler, <5mm) som pustes ned i lungene eller ved aspirasjon (sette vann i «vrangen»(vanlig hos sengeliggende personer) Smittefare oppstår når Legionella frigjøres fra amøbe/ciliat og overføres til aerosol. Smitter ikke mellom mennesker! Smitte fra dusjen hjemme sannsynligvis mest vanlige årsak til legionærsykdom

Smittekilder via drikkevannssystemer Kjøletårn Luftskrubbere Klimaanlegg m/luftfukting Dusjhoder Boblebad Befuktningsanlegg Pustemaskinutstyr Innendørs pyntefontener Høytrykkspylere

Interne vannfordelingsnett Høyrisikoanlegg Sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner Offentlige dusjanlegg/idrettshaller/badeanlegg, hoteller? Andre? Dimensjonerende temperaturer 60 o C innen ett minutts tapping Minst 60 o C i sirkulasjonsledning 70 o C i varmtvannsberedere

Kjøletårn/luftskrubbere/biodammer? Kjøletårn Risikokategori 1 Luftskrubbere Kan være risikokategori 1 Frikjente anlegg : Temperatur: <20 eller >60 o C ph<3 eller >10 sjøvann

Andre innretninger Tannlegeutstyr og annet medisinsk utstyr Luftede biodammer Biofiltre Anlegg for forbehandling av metaller som skal overflatebehandles Skjærevæsker for metallbearbeiding VVS-anlegg på skip og offshoreinnretninger Eksempler på andre mulige smittekilder Vanningsannlegg i hager, parker og i landbruket Brannvernanlegg Nøddusjer Avisingsanlegg

Se også: www.fhi.no/legionellaveileder Takk for meg!