Hvorfor skrive i historie?



Like dokumenter
SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV

Lesing i HO er å jobbe med faget

Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse

Lesing i Service og samferdsel er å jobbe med faget

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november God skriveopplæring. Peter Mørk

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Mal for vurderingsbidrag

Lesing som grunnleggende ferdighet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV

Mal for vurderingsbidrag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Harstad 12. november Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet

Ressurslærersamling 2 Tema 2

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Mal for vurderingsbidrag

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket

Mal for vurderingsbidrag

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Revidert læreplan og GRF i naturfag

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Læringsmiljø Hadeland

Mal for vurderingsbidrag

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Ressurslærersamling 3

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Mal for vurderingsbidrag

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn

Den industrielle revolusjonen

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.

Mal for vurderingsbidrag

Ungdomstrinn- satsing

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Mal for vurderingsbidrag

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Politikk, individ og samfunn

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Mal for vurderingsbidrag

Saksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Ny opplæring klasse B

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Tenk! Filosofi i skolen

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Mal for vurderingsbidrag

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Forelesning 9 mandag den 15. september

Muntlige ferdigheter. Marianne Dahl Avdelingsleder, Studiespesialisering Rosenvilde VGS

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Transkript:

Peter Mørk

Hvorfor skrive i historie?

Læreplanen i historie Fellesfag:

Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn

The Ackles Broch quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers 1) What were Gimp and Moopy? 2) What did Gimp pow? 3) Who deperted into slep?

Hva bør elevene skrive?

Oppsummert: 1) Heller mange tilrettelagte tekster enn ferdig fordøyd læreboktekst 2) Heller få trening i å finne informasjon om kilden, sjekke samsvar med andre tekster og kontekstualisere enn tradisjonell emnehjelp. 3) Heller skrive argumenterende enn narrativt og heller fra dagens ståsted enn fra det historiske.

Hvordan lære dem å skrive?

Den tradisjonelle skriveprosessen i skolen Bygge kunnskap Respons Skrive individuelt

En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Skrive individuelt Respons Modelltekst og skriveramme Konstruere tekst i fellesskap

Sirkelen for undervisning og læring The teaching & learning cycle

Bygge kunnskap Bygge kunnskap Arbeide med temaet Multiple tekster om temaet Sentrale fagbegrep lage ordbank

Modelltekster og skriverammer Gjøre målet synlig Handler om å bygge stillas Særlig nyttig for mindre selvregulerte elever Modelltekster og skriverammer

Modelltekst

Forandring på godt og vondt Den industrielle utviklingen i Storbritannia revolusjonerte mange sider av det britiske samfunnet i løpet av 1700- og 1800-tallet, og etter hvert spredte den seg også til andre vestlige land, som Norge. Industrialiseringen var et resultat av mange ulike historiske hendelser og teknologiske nyvinninger som påvirket hverandre og førte til nye forandringer. Den industrialiserte verden har i dag betydelig høyere velstand og bedre levekår enn mennesker som bor i land som aldri ble industrialiserte. Hva var de viktigste grunnene til at den industrielle revolusjonen vokste fram i vestlige land og hvilke konsekvenser fikk disse store samfunnsendringene? En viktig endring den industrielle revolusjonen førte med seg var omveltninger i tradisjonelle næringer (Nomedal 2008). Lenge hadde britiske håndverkere spunnet og vevet tøy, men med veksten av internasjonal britisk handel og opprettelsen av britiske kolonier, fikk disse spinneriene og veveriene etter hvert tilgang på mer bomull enn de hadde kapasitet til å behandle. Smarte britiske oppfinnere begynte derfor etter hvert å forbedre metodene og instrumentene man brukte for å spinne og veve tøyer på. Dermed økte produksjonen, og det ble behov for flere arbeidere i fabrikkene. Spinning Jenny var en spinnemaskin som gjorde det mulig for en person å spinne flere garnnøster av gangen. (Skjønsberg 2009)

Vurderingskriterier Tekstelement Slik vil en god besvarelse se ut Ordkunnskap Tar i bruk et variert ordforråd Bruker fagbegrep der det er naturlig Tekstkunnskap Bygger opp teksten med innledning, hoveddel og avslutning, gjerne etter femavsnittsmodellen (se vedlegg). Bygger opp avsnitt gjennom å ta i bruk temasetninger og kommentarsetninger. Understøtter argumenter ved å gi mer informasjon, vise til eksempler eller relatere til andre argument Inntar en tydelig skriverposisjon (Nøytral, ikke veldig personlig tone) Bruker tekstbinding for å skape god sammenheng i teksten (se skjema over setningskoblere) Fagkunnskap Tar i bruk flere kilder og behandler dem på en selvstendig og etterrettelig måte for å bygge opp argumentasjonen. Refererer til kildene i den løpende teksten og i litteraturliste til slutt. Viser forståelse av de store historiske utviklingslinjene i perioden og hvordan konkrete hendelser og prosesser påvirket og ble påvirket av disse. Avgrenser oppgaven og gjør hensiktsmessige valg av tema, vinkling, detaljnivå o.l.

Hva vil være en god overskrift på artikkelen? Hva med «Samfunnsfaglig artikkel om utviklingen av velferdsstaten i Norge»? «Velferd schmelferd», kanskje? Eller «Dette er de viktigste grunnene til at vi fikk en velferdsstat». Jeg synes «Velferdsstaten» er dekkende. Hva med «Da alle skulle med»?

Felles konstruksjon Utarbeide vurderingskriterier sammen Utarbeide Skriveramme/disposisjoin sammen Skrive sammen Konstruere tekst i fellesskap

Eksempel på skriveprosess i samfunnsfag på Hist

Tema/del av oppgaven Antall sider Skrivehandli ng Innledning, presenterer oppgaven og avklarer fagbegrep 0,5 Informere Redegjøre for tankene i opplysningstida som førte til de første menneskerettighetene. Mennesket. Individet. Rettigheter for enkeltindividet. Redegjøre for FNs menneskerettigheter av 1948. Finne andre/samme tanker som ledet opp til dem. Sammenligne prinsipper i de to menneskerettighetserklæringene 0,5 Redegjøre/ greie ut 0,5 Redegjøre/ greie ut 1 Sammenlign e/ drøfte Presentere læreplanen i samfunnsfag 0,5 Redegjøre Drøfte prinsipper i formålsdelen av læreplanen i samfunnsfag som kan minne om/ha sitt opphav i de to menneskerettighetserklæringene Oppsummering/konklusjon Sentralt: Vernet av enkeltmennesket 1,5 Drøfte 0,3 Konkludere

Individuell skriving Trenger støtte, bør skje mest mulig på skolen. Skrive individuelt Viktig med tilbakemeldinger Underveis i arbeidet

Læring i sentrum Bygge kunnskap Skrive individuelt VFL Modelltekst og skriveramme Konstruere tekst i fellesskap

Respons

Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)