FEBRUAR 2016 SMÅSCENA



Like dokumenter
Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

Månedsbrev Solbuen. Mars 2016

MARS 2016 SMÅSCENA. Et tilbakeblikk på februar, og veien videre i mars

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

SEPTEMBER 2015 SMÅSCENA B Y G G O G K O N S T R U K S J O N

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev mai Valhaug.

Periodeplan for Maurtua

JANUAR 2016 SMÅSCENA. Et tilbakeblikk på desember, og veien videre i januar

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HULDRENE FEBRUAR 2016

Vi skal konsentrere oss om bondegårdsdyr. Grisen, hesten og musa spesielt)

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

GRØNNSTEIN-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015.

(Midt under rakettoppskytning)

MAI 2016 SMÅSCENA. Et tilbakeblikk på april, og veien videre i mai

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

PERIODEPLAN FOR HAREBARNA

APRIL 2016 SMÅSCENA. Et tilbakeblikk på mars, og veien videre i april

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

Må nedsbrev for pilotene februår 2018

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

Glimt fra Nordlys Januar 2016

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Må nedsbrev september Solbuen

Periodeplan for Barnestuen april /mai

Brumlemann høsten 2015

Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

MÅNEDSPLAN FOR STJERNESKUDDET APRIL 2016

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Refleksjonsbrev for Veslefrikk April 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken.

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi:

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 TIL VÅR ROGNBUDALEN BARNEHAGER AVD: ROGNBUDALEN

MÅ NEDSPLÅN FOR SEPTEMBER

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Samling: Ann Karin Art gr 2 kl 9:30. Art gr 2 kl Varmmat: Felles opplegg med Rødhette

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

November Marihøna. Et tilbakeblikk på oktober, og planer for november på Marihøna

Treningsavgifter :

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Månedsbrev fra Småscena. November 2016.

MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER

Månedsbrev fra Humla. Tilbakeblikk på januar og planer for februar.

Månedsbrev for april-bjørka

LEIRELVAPOSTEN. Januar 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt juni Hvor ble det av MEG?

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

Mot slutten av desember var det tid for nissefest, og da kom det mange store og små nisser til barnehagen. Det var nisser i vakre julekjoler og

AUGUST Årsplan for Hestehoven og Gåsongen Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

3.oktober. Turdag. Turdag. Turdag. Høsttakkefest. Turdag

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

Periodeplan for Bjørnehiet. Evaluering av perioden februar og mars 2016

Her kommer et tilbakeblikk på noen av hva den siste måneden har inneholdt. God lesing!

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

Fysisk aktivitet i barnehagen

Refleksjonsnotat for januar 2014

Tema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

Floristen oktober 2013

Hva er eksamensangst?

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN NOVEMBER 2014

Tenkt Månedsplan For Vettene -JANUAR-

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

«MIN BARNEHAGE» August, september, oktober, november og desember LEK OG LÆRING

ÅRSPLAN 2015/2016 YTTERØY BARNEHAGE BAMBI. (Prestekragen)

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

DESEMBER Et tilbakeblikk på november, og planer for desember på Marihøna

Må nedsbrev februår Solbuen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2

Månedsbrev Solbuen. Mai/juni 2016

FIRST LEGO League. Stavanger 2011

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Må nedsbrev februår Solbuen

Ask barnehage Månedsbrev for Virvel April 2016

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Floristen januar 2014

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Transkript:

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1

Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse kan brukes. Vi har blant annet brukt pensel for å dra utover fargen. 2

Vi har brukt mye tid på å undre oss over det som skjer med hendene våre når vi tegner med pastellkritt. Fargen setter seg fast når vi drar den utover med hendene. Om man i tillegg tilfører fuktighet, endrer fargen seg. Fargen på arket endrer seg også når den dras utover. Mens noen fyller hele arket med farge, og drar utover, er det andre som øver seg på å holde i krittet og få farge ned på arket. De ser på hverandre, og får slik inspirasjon til å prøve seg på nye teknikker og arbeidsmåter. 3

VANN Vi har gjennom januar brukt en del tid på badet, hvor barna har fått utforske vann. Vann er noe de fleste ettåringer trekkes mot, men det er spennende å se hvordan de ulike barna tilnærmer seg vannet på ulike måter. Noen plasker og hyler, mens andre litt forsiktig strekker en hånd ned i karet med vann. Barna har fått gjort seg kjent med vannkrana, og hvordan den fungerer. De har fylt ulike glass og kar, og tømt disse igjen enten i vasken eller i andre glass eller kar. De har også fått kjent litt på forskjellen i varmt og kaldt vann, og fått forsket litt på skum. Utover februar vil vi fordype oss dypere inn i dette. 4

Sanselek På sanserommet har vi introdusert flere lette stoffer, i ulike størrelser. Barna syntes det var spennende å pakke hele seg selv inn i gjennomsiktige stoffer. Tidligere har de kun skjult hodet eller øynene bak stoffene, mens de nå hadde muligheten til å skjule hele kroppen. Det åpner muligheten til å ta inn opplevelsen med hele kroppen. Vi har også utforsket ulike strukturer og mønstre. Hvordan kjennes det ut under foten når man tråkker på ulike materialer? Noe er glatt, mens andre materialer stikker.. 5

KONSTRUKSJON På byggerommet er det mye aktivitet. Barna bygger hus, garasjer og tårn. Noen sorterer de ulike klossene etter farge, mens andre sorterer etter form. Vi jobber fortsatt mye med å la hverandres byggverk få stå og med å være litt forsiktige slik at vi ikke river ned for hverandre. Slik øver vi både på å ta hensyn til hverandre, og på å bygge og benytte oss av byggverk i leken. I arbeidet med bygging ser vi at det ofte oppstår et samarbeid mellom barna. De jobber sammen for å finne løsninger på hvordan de kan bygge høyt, de leter etter de riktige klossene sammen og har stor glede av hverandre. 6

UTELIV Starten av januar ble ganske amputert når det kommer til utelivet. Mange kalde minusgrader, gjerne kombinert med vind har gjort både utelek og utesoving vanskelig i perioder. Etter hvert ble det noe mildere, og vi kunne igjen begynne å ta små turer ut. Vi så fort at dette var noe ungene hadde savnet. Lykken var stor over å få komme ut igjen, og lek i snøen var etterlengtet. Snø gir barna gode motoriske utfordringer. Det kan være vanskelig å holde balansen i snøen, og det kan også til tider være glatt. Bakker, som i utgangspunktet er tungt å gå for små barneføtter, blir gjerne enda tyngre å gå men så venter det også en spennende gevinst på toppen; aketuren ned igjen. Med skrekkblandet fryd setter de utfor akebakken eller sklia, før de igjen begynner ferden opp mot toppen. Vi håper på mange milde, snøfylte dager i februar, slik at vi virkelig får nyte vinterværet sammen. 7

Tema og prosjektarbeid Vi har gjennom hele høsten og vinteren hatt sansing som tema for vårt arbeid. Dette har gått igjen i både aktiviteter, materialvalg og i det fysiske miljøet vårt. På sanserommet har barna fått mange nye spennende sanseinntrykk gjennom utforsking av fjær, luft, stoffer, lys og lyd. Barnas sanseapparat har også fått mange nye inntrykk på formingsrommet. Maling har vært nytt for mange, og både smak, fargeopplevelser og hvordan maling kjennes ut på hender, ansikt og kropp har vært nøye utforsket. Dette jobber vi nå videre med gjennom arbeidet med pastellkritt. I uteleken har barna opplevd mye nytt. Lukt og temperatur er noe av det. Fra glohete sommerdager i august, har vi bevegd oss mot iskalde januardager. Uteområdet inneholder mange spennende materialer å ta og kjenne på; gress, sand, bark, snø og vann. Det er alltid noe nytt å forske på å uteleken. I vannleken får barna kjenne på vann med ulik temperatur, og slik gjøre seg kjent med hvordan dette føles for kroppen. De tar på vannet med hender og føtter, og gjerne også med andre deler av kroppen. I tillegg har vi sett hvordan barnas smakssans har utviklet seg dette halvåret. Fra å i september helst ikke ville smake på nye matvarer, opplever vi nå barn som mer enn gjerne tar i mot ulike grønnsaker, frukter og varmmat i tillegg til den vanlige brødskiva med pålegg på. 8

Februar 2016 Tema: Sansing ma ti on to fr På sanserommet kommer vi i februar til å jobbe videre med ulike farger og stoffer. Hvordan er det å pakke hele kroppen inn i stoff? Hvilke stoffer er lette, og er noen 1 2 3 4 5 tyngre? Vi kommer også til å utforske vann videre. Vi vil fylle ulike kar med vann, helle over i andre kar og så videre. Hvor mye vann må 8 9 10. 11 12 Karneval! til for å fylle en hel bøtte? På formingsrommet vil vi fortsette med pastellkritt. Vi jobber med ulike teknikker for å få farge på arket, og med å bearbeide 15 16 17 18 19 den fargen de har fått på arket. Februar er også en vintermåned, og tempe- 22 23 24 25 26 ratur og vær avgjør hvor mye utetid det blir Planleggingsdag. på oss. Når været tillater det, går vi ut og Barnehagen stengt. utforsker naturen og de endringene som skjer i den gjennom måneden. 29 9