Forebygging av mobbing Et felles ansvar!
Elsk barndommen, vern om dens lek, dens fryd, og dens vidunderlige naturlighet. Rousseau
Definisjon av mobbing Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra ett eller flere barn rettet mot et annet barn som har vanskelig for å forsvare seg Tre hovedkriterier: 1. Negativ/ ondsinnet atferd 2. Gjentagelse over tid 3. Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold
Hvorfor skal vi starte det forebyggende arbeidet mot mobbing allerede i barnehagealderen? Manisfest mot mobbing Ny rammeplan http://www.udir.no/barnehage/pedagogikk/vennskap-ogdeltakelse---kompetansesatsing-2012/ Veileder: Barns trivsel voksnes ansvar Forskning erkjennelse av at forebygging bør starte i barnehagen
Mobbing og aggresjon Aggressiv atferd: Atferd som har til hensikt å påføre et annet individ skade eller ubehag Vold eller voldelig atferd: Aggressiv atferd hvor utøveren bruker egen kropp eller redskap/våpen for å påføre skaden eller ubehaget Proaktiv og reaktiv aggresjon proaktiv aggresjon relevans ift mobbing Mobbing som kollektiv atferd; felles antagonisme
Reaktiv aggressjon (def Dodge 1991) Reaktiv aggressivitet er en stabil tendens til å bli sint i møte med frustrasjoner eller provokasjoner, og at en lar sinne få utløp i negative handlinger.
Proaktiv aggresjon (def Dodge, 1991) Proaktiv aggressivitet er en stabil tendens til å reagere med utadrettet aggressjon for å oppnå sosiale gevinster. Dette er en instrumentell aggresjonsform.
Aggresjon og mobbing Proaktiv aggresjon ser ut til å være den sterkeste forklaringsfaktoren i forhold til mobbing. Reaktiv aggressive barn kan være lette mål for mobbere gir rask gevinst. Tilhørighetsmotivet er den sterkeste stimulansen i forhold til mobbeatferd både blant jenter og gutter. Maktdimensjonen er mest relatert til gutter, men viser seg også i form av relasjonell aggresjon hos jenter. Den proaktive effekten ser ut til å øke ved økende alder. ( Dodge, 1991, Roland, 2007)
Gruppemekanismer svekkelse av egne hemninger eller sperrer mot aggresiv atferd redusert følelse av individuelt ansvar gradvis endring i synet på mobbeofferet -> legitimering sosial smitte
Viktige kjennetegn ved de som er/ kan bli utsatt for mobbing, og de som utøver mobbing. Kjennetegn ved mobbeofre: Engstelige, usikre, kan ha lavere status som lekekamerat, lavere selvbilde, har betydelig større grad av frykt og angst en andre barn, kan være lettere å bringe ut av fatning ved å f.eks bli hjelpesløst sint, defensiv redd. Disse barna er mer trist, lei seg og deprimerte enn gjennomsnittet, og dette øker med alderen. Viktig å vite at kjennetegnene er både en årsak til og et resultat av mobbing. Kjennetegn ved mobbeutøvere: Viser mindre grad av medfølelse og empati, kan ha sterkt behov for å dominere. Kan vise god sosial kompetanse og vise ulike sider av seg selv. Den største forskjellen ligger i den proaktive aggresjonsformen. De viser en dragning over å ha makt over andre og dominere. De trigges av å se den andres redsel, avmakt, flauhet etc. Mobbehandlingen er ofte motivert av den sosiale stimulansen de får i situasjonen og i det pro-aktive ligger det at de har denne aggresjonsformen i seg, og oppsøker stimulans for den.
Jenters usynlige mobbing Også kalt relasjonell mobbing Utstøting, intriger, ryktemakeri og manipulering Ressurssterke og populære jenter De som blir mobbet av denne gruppen føler at det er de som har et problem Christina Salmivalli, Universitetet i Åbo/universitetet i Stavanger
Mobberingen: Reaksjonsmåter med hensyn til mobbing Tar selv initiativ til mobbingen og deltar mobber(e) forsvarer mobbeofferet Misliker mobbingen og hjelper eller prøver å hjelpe den som blir utsatt Tar aktivt del, men ikke eget initiativ Støtter opp om mobbingen tar ikke aktivt del Liker mobbingen men viser ikke åpen støtte medløper håndlanger støttespiller passiv mobber passiv støttespiller mulig mobber Uengasjert tilskuer Den som blir mobbet mulig forsvarer Misliker mobbingen og synes han/hun burde hjelpe( men gjør det ikke) Ser hva som skjer, er ikke min sak
Lek, samspill og den sosiale læringen Sosiale kompetanse: Den sosiale læringen som skjer i barnehagen legger et viktig grunnlag for senere. Vi må bruke leken og samspillet i mellom barna som en læringsarena, hvor vi voksne er tilstedeværende, aktivt deltakende og veileder barna i sitt sosiale samspill seg imellom. For å kunne håndtere og forebygge mobbing er en nødt til å ha god kunnskap om sosialt samspill og sosiale relasjoner, og barnehage og foreldre må jobbe sammen. Begge parter har en oppdragerrolle!
Empati Er knytta til vår evne til å vise innlevelse og medfølelse, og handler i stor grad om viljen/ evnen til å forstå den andres perspektiv. Empati, desentrering / perspektivtaking og prososial atferd. Erling Roland( 2007)sier: Barnehagens viktigste oppgave i der forebyggende arbeidet mot mobbing blir å støtte opp om barnas empatiutvikling, både som enkeltindivid og gruppe. Hvordan gjør vi det? Diskuter sammen
Hvordan oppdra empatiske barn? «Curlingforeldre» skaper barn uten empati Jesper Juul
Vennskap Vennskap handler mye om omsorg, ta vare på hverandre, dele, bry seg om, inkludere, akseptere, unne hverandre, glede åpenhet osv. Dette er med på danne noen grunnleggende holdninger som toleranse og aksept for ulikheter, og er en god arena for å videreutvikle empati. Men vi må være obs
Voksenrollen er svært viktig! Alltid gripe inn aldri overse!! Overser du - tar du et parti Signaliserer at det er greit både til omgivelsene og den som er utsatt. Sosialpsykologiske mekanismer svekking av normative sperrer, sosial smitte, adferdsforsterkende. Griper du inn viser du at det ikke er greit signaleffekt vi tolererer ikke at noen er ugrei eller sier noe stygt til andre! Sender ut viktige signaler den voksne bryr seg og følger med, den voksne har mot og styrke til å gripe inn. Å korrigere virkelighetsbildet er viktig! Støtte opp, følge opp barnet (individuelle tiltak)
Diskusjon Hvordan kan foreldre og barnehagen jobbe sammen? -For å forebygge utestenging og mobbing? Og hva kan gjøres når noen barn utestenges fra leken? Hva forventer dere av hverandre?