Folkehelseplan i Verran kommune 2015-2016
Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Planstatus...2 Folkehelsemeldingen...3 Noen definisjoner...3 God helse folkehelse helsedeterminanter sosial ulikhet i helse...3 Sosial ulikhet i helse...4 Utfordringsbildet i Verran...5 Befolkning...5 Levekår...5 Helse...5 Barn og ungdom...5 Miljørettet helsevern...5 Mål og strategi...5 Tiltak...6 1
Innledning Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. God helse er en verdi i seg selv og øker den enkeltes mulighet til livsutfoldelse. God helse er en ressurs og forutsetning på andre måter, som for eksempel å delta i arbeidslivet og ha overskudd til barn, familie, venner og deltagelse i frivillig arbeid. Sykdom og lav funksjonsevne medfører påkjenninger og kostnader for den enkelte og samfunnet i form av helse- og omsorgstjenester, sykefravær og trygdeordninger. Samhandlingsreformen med ny folkehelselov har gitt kommunen et forsterket ansvar for folkehelsearbeidet. Folkehelse angår ikke lenger bare helsesektoren, men arbeidet er en felles oppgave for hele samfunnet. Prinsippet om "helse i alt vi gjør" involverer politikken på alle samfunnsområder. En felles forståelse av Verran kommunes utfordringer bidrar til å iverksette tiltak som gagner folkehelsen i kommunen. Bakgrunn Samhandlingsreformen St.meld. nr 47 ble lagt frem i 2009. Bakgrunnen for denne var delvis kunnskapen om økende helseforskjeller i Norge, men spesielt den økende bruken av helsetjenester som truet den samfunnsøkonomiske bæreevnen. Et av hovedgrepene i Samhandlingsreformen er å rette mer fokus mot folkehelsearbeidet i kommunene for å redusere sykeligheten i befolkningen og bruken av helsetjenester. For å gjennomføre dette grepet ble blant annet ny Lov om folkehelse (Folkehelseloven) innført fra 1.1.2012. Folkehelseloven og Forskrift om oversikt over folkehelsen gir kommunen plikt til å utarbeide et oversiktsdokument hvert 4. år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og en drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Med mandat fra rådmannen ble arbeidet påbegynt av forebyggende enhet høsten 2014. Tverrsektorielle informasjonsmøter ble holdt og de ulike enhetene ble utfordret på deres nåværende innsats for folkehelsa, hvilke utfordringer de så for arbeidet og hvilke nye tiltak de ville iverksette i lys av datagrunnlaget. Komite helse og omsorg samt Eldres råd ble våren 2015 informert om tilstanden. Verran kommunes befolkning ble informert om folkehelsetilstanden og anbefalte tiltak ved hjelp av folkemøter på Malm, Follafoss og Verrastranda. Planstatus Denne folkehelseplanen for Verran kommune har status som temaplan, og er ikke juridisk bindende. Planen må ses som en temaplan som er retningsgivende for kommunens arbeid og prioriteringer. Planen danner også grunnlaget som innspill til budsjett og økonomiplan. 2
Folkehelseplanen vil berøre alle andre planer i kommunen. Dette fremgår og skal forstås ut fra begrepet " helse i alt vi gjør". Ethvert tiltak i arealplan, nærmiljø, skole vil kunne ha innflytelse på folkehelsen. Det betyr at helsehensyn skal vektlegges i all kommunal planlegging slik plan- og bygningsloven legger føringer for. Folkehelsemeldingen Stortingsmelding nr 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen er lagt frem til behandling i Stortinget. Meldingen tar utgangspunkt i mestringsperspektivet på folkehelsepolitikken gjennom å legge til rette for at alle gis forutsetninger for å utnytte sine evner og muligheter. Utjevning av sosiale forskjeller, og med en prioritering av eldre, barn og unge, innenfor psykisk helse og fremme tiltak slik at folk gjør helsevennlige valg. Folkehelsemeldingen skal behandles i Stortinget 11.juni 2015. Noen definisjoner God helse folkehelse helsedeterminanter sosial ulikhet i helse Begrepet helse kan forstås på forskjellige måter. Tradisjonelt sett har god helse blitt forstått som fravær av sykdom, mens det i senere tid er mer vanlig å se på god helse som en ressurs eller velbefinnende som gir mennesker styrke til å mestre hverdagen. Folkehelse er definert som samfunnets samlede innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel. Det omfatter også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsearbeid er å jobbe helsefremmende og forebyggende. Forebyggende arbeid kan på sin side deles inn i: - primærforebyggende arbeid det som gjøres for å fremme helse og forhindre at befolkningen utvikler sykdom - sekundærforebyggende arbeid innsats som skal hindre tilbakefall eller forverring når en klar risiko eller sykdom har oppstått - tertiærforebygging det som gjøres for å holde en kronisk sykdom best mulig i sjakk eller hjelpe en pasient til å ha det best mulig med sin kroniske sykdom. Folkehelsearbeid, og denne planen, omfatter i all hovedsak det primærforebyggende arbeidet. Sekundær- og tertiærforebygging regnes i hovedsak ikke som folkehelsearbeid. Helsedeterminanter - det som påvirker folks helse. Helse og fordelingen av den i en befolkning bestemmes og påvirkes av mange forhold. 3
Whitehead og Dahlgren 1991. Figuren over viser helsens påvirkningsfaktorer og hvordan påvirkningsfaktorene legger seg utenpå hverandre med de individuelle livsfaktorene nærmest individet, sosiale nettverk, samt leve- og arbeidsvilkår som mellomliggende faktorer og de generelle økonomiske, kulturelle og miljømessige betingelsene i den ytterste sirkelen. I det tredje laget illustreres hvordan leve- og arbeidsvilkår, matforsyning, ng, tjenester mv. påvirker menneskets valgmulighet og egenmestring. Påvirkning av disse kan være effektiv, og her finnes mye av det opprinnelige folkehelsearbeidet. (vann- og sanitære forhold, arbeidsmiljø, matproduksjon). Det er også god dokumentasjon på sammenhengen mellom inntekt, arbeid og utdanning på den ene siden og helseatferd og helsetilstand på den andre siden. Det ytterste laget består av de økonomiske, kulturelle og miljømessige faktorene i samfunnet. Modellen legger ger vekt på interaksjonen mellom folks helse som et resultat av sammenvevde sosiale, kulturelle og organisasjonsmessige strukturer. Sosial ulikhet i helse Sosioøkonomiske forhold (utdanning, yrke, boligforhold) er sentrale for et individs helse. Folkehelsa fordeler seg med en sosial gradient gjennom hele befolkningen, hvor de med lav sosioøkonomisk status er hardest rammet av uhelse. Fra forskning ser man at graden av sosiale forskjeller innad i en populasjon er den viktigste determinant for uhelse. Sosiale forskjeller skaper sosiale helseforskjeller. 4
Utfordringsbildet i Verran I arbeidet med oversikten over folkehelsen i Verran er det innhentet data fra folkehelseprofil, kommunehelsa statistikkbank, SSB, KOSTRA, HUNT, Ung-HUNT og annen intern statistikk. Utfordringene er inndelt i fem kategorier; befolkning, levekår, helse, barn og unge og miljørettet helsevern. Befolkning Befolkningsframskriving viser at kommunen kan forvente et økende antall eldre, en nedgang i antallet produktive personer (16-66 år) og en lav tilvekst. Kommunen har hatt en stabil lav sysselsetting og har et lavere utdanningsnivå enn sammenlignbare kommuner. Levekår Median inntekt holder seg lav i kommunen. Andelen uføretrygdede er høyt i forhold til fylkes- og landssnitt, og spesielt bekymringsfullt er den høye andelen unge sykemeldte og uføre. Helse Kommunen har en forventet levealder for både kvinner og menn som er under fylkessnittet. Overvekt, diabetes mellitus type 2 og hjerte-/karsykdom er overrepresentert. Både fysisk inaktivitet, røyking og alkoholbruk er et økende problem. Barn og ungdom Barn og ungdom i Verran skiller seg lite fra fylket, foruten en lavere andel fysisk aktive. Vi ser en trend i at overvekt begynner allerede i barnehagen. De har ofte kroppslige smerter, føler seg slitne og rapporterer om dårlig livskvalitet og dårlig egenvurdert helse. Skolen har et lavere leseog regnenivå i 5. klasse enn fylkes og landssnittet. Frafallet i videregående skole er høyt. Barnas og foreldrenes holdninger til alkohol er bekymrende. En utfordring for kommunen er manglende oversikt. Vi får Ungdata-statistikk i løpet av året og ny Ung HUNT-data i 2017. Miljørettet helsevern Ingen barnehager eller skoler i Verran kommune er godkjent i forhold til forskrift om miljørettet helsevern. Vi mangler oversikt og vet lite konkret om hvilke skader og ulykker som oppstår i kommunen. Målog strategi Kommunens tiltaksplikt er nedfelt i folkehelselovens 7 "kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens helseutfordringer". Overordnet mål Målet med folkehelsearbeidet i Verran kommune er å bedre folkehelsen gjennom å redusere sosiale forskjeller og derav sosiale helseforskjeller. Vi har alle et ansvar for å styrke folkehelsa. I alle ledd har kommunens organisasjon muligheter til å påvirke tjenester og samfunnsutvikling i retning av en sunnere tilværelse. Med felles målsettinger kan de enkelte bidrag samles om felles retning for en bedre folkehelse. Bidrag til en bedre folkehelse må ytes i både planarbeid, forvaltning, tjenesteutøvelse og politikk. 5
Vi vet at sosiale forskjeller er den viktigste årsaken til sosiale helseforskjeller og redusert folkehelse i Norge. Målet er å redusere de sosiale forskjellene og derav sosiale helseforskjeller. Dette er langsiktige mål og det er derfor nødvendig med en tverrsektoriell og langsiktig satsing på tiltakene. I planen beskrives overordnet mål og strategi for folkehelsearbeidet i Verran kommune. Videre er det satt mål på de ulike utfordringsområdene som er fremkommet gjennom oversikten over folkehelsen i Verran: Befolkning Levekår Helse Barn og unge Miljørettet helsevern Tiltak Befolkning og levekår o Frivillighet Frivillighet og dugnad er grunnsteinen i samfunnet. Kommunen, eller frivilligheten selv, må samle den sosiale kapitalen som finnes, slik at man får synliggjort og nyttiggjort seg den. Kommunens datagrunnlag viser at man har en høy andel friske eldre. Disse er en ressurs som må inkluderes i samfunnsbyggingen i Verran. Idrettslagene og de andre frivillige organisasjonene bør inngå samarbeid. Dette kan sikre en mer inkluderende og et bredere idretts- og kulturtilbud. Kommunen og frivilligheten bør organisere et utlånssystem for sportsutstyr og fritidsaktiviteter. o Næringsliv og sysselsetting Kommuneplanen samfunnsdel inneholder gode mål og tiltak for å utvikle fremtidig sysselsetting og næringslivet. Det må legges vekt på et inkluderende og varierende arbeidsliv, og på arbeidsplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, kvinner og personer fra andre kulturer inkluderes i arbeidslivet. o Innvandring Arbeide for integrering i samfunnet ved å invitere til deltagelse i arbeidsliv, kultur og fritidsaktiviteter. Hver enkelt innbygger har et selvstendig ansvar for å bygge det samfunnet man ønsker seg Øke kunnskapen om sunne og helsefremmende matvaner. o Bolig Bolig er et grunnleggende behov og som nevnt en viktig faktor for et individs helse og trivsel. Kommunen må utnytte Husbankens ordninger (lån og tilskudd) og kompetanse på boligsosialt arbeid i større grad. Boligforhold er en viktig determinant for folkehelse. Boligtilbudet må derfor være variert og helsemessig forsvarlig. Kommunen bør kjøpe og sanere private ubeboelige boliger fra det private markedet. 6
Kommunal behandling av plan-, regulerings- og byggesaker må hensynta folkehelseperspektivet. Dette arbeidet vil på sikt redusere sosiale forskjeller siden vi vet at deltakelse i idrett og kultur har positiv effekt på fysisk og psykisk helse. Det virker sosialt inkluderende, gir tilhørighet og livskvalitet. Videre vil en aktiv næringspolitikk gi arbeidsplasser og muligheter for Verrans befolkning. En aktiv og tilretteleggende boligpolitikk som sikrer alle innbyggerne boliger med god standard, samt trygge og forutsigbare nabolag vil utjevne sosiale forskjeller. Helse o Trygge lokalsamfunn En nasjonal sertifisering med bakgrunn i WHO sin "Safe Community" sertifisering. Sertifiseringen vil sikre kontinuerlig og langsiktig arbeid med folkehelse i Verran kommune, og vi etablerer samarbeid med en lang rekke kommuner og fylker. Innsatsområdene skal være tverrsektorielle og kommunen bør satse på å bedre det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette arbeidet vil på sikt redusere sosiale forskjeller siden vi vet at rus, kriminalitet, skader og ulykker har en sosial gradient. o Aktiv omsorg med vekt på sosiale møteplasser i grendene både som et tiltak for å opprettholde bosettingen og engasjementet i grenda, men også for å utvikle samlingsteder for opplysningsarbeid, fysisk aktivitet mv. som tiltak mot sosial ensomhet og isolasjon. Barn og unge o Tidlig innsats Vi må satse på barna helt fra før fødselen og følge dem igjennom barnehage, barneskole og videregående skole. Barnehage og skole må være bevisst sin viktige rolle i folkehelsearbeidet. Barnas daglige fysiske og psykiske helse må ivaretas i barnehage og skole. Det handler om å tørre å ta ansvar for hvert enkelt barn og gjøre en tidlig innsats hos de som sliter fysisk, psykisk og sosialt. Skolen må sette inn tiltak for å bedre elevenes elementære lese-, skriveog regneferdigheter. Kommunen må sørge for at barns behov ivaretas i familier som søker sosial støtte. o Kosthold og fysisk aktivitet Skolen bør tilby gratis lunsj og frukt daglig. Skolen bør gjøre 1 time daglig fysisk aktivitet obligatorisk. Det bør stimuleres til økt tilrettelegging av aktiv transport (gange, sykkel) til og fra skole og fritidsaktiviteter. Det bør etableres et interkommunalt samarbeid rettet mot barnefamiliers fedme. o Dette arbeidet vil på sikt redusere sosiale forskjeller siden vi vet at utdanning, yrke, psykisk helse, fysisk aktivitet og kostholdsvalg m.v. har en sosial gradient. 7
Miljørettet helsevern o Godkjenning Skoler og barnehager må godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern. Dette er barnas arbeidsmiljølov og en godkjenning etter denne forskrift er en garanti for et godt fysisk, psykisk, kjemisk og sosialt miljø. Ved ikke å ha godkjente skoler og barnehager er det en økt risiko for uhelse i nåtid og i framtid. o Godkjente barnehager og skoler vil kunne motvirke negative faktorer i private hjem, og vil på sikt redusere sosiale forskjeller siden vi vet at psykisk helse, fysisk aktivitet og kostholdsvalg m.v. har en sosial gradient. Samarbeid om folkehelsearbeidet o Samhandling settes opp som et eget punkt da arbeidet med folkehelsen betinger en tydelig retning, ansvarsdeling og felles strategier både i administrativ og politisk ledd. Prinsippet om folkehelse i" alt vi gjør" må komme frem i tjenesteyting, saksbehandling, planer og budsjett- og økonomiarbeid, fra tjenestene til de overordnede politiske føringer og målsettinger. Systematisk arbeid med folkehelse krever kompetanse og kapasitet på strategisk nivå, slik at alle enheter i kommunen blir omfattet. Det er et behov for å forsterke innsatsen gjennom å avsette ressurser til en folkehelsekoordinator, som blant annet kan koordinere arbeidet på tvers av etatene, være pådriver, samarbeide med frivilligheten samt søke midler og følge opp prosjekter. 8