Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen
Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse
Den monologiske klassen
Den monologiske klassen - kjennetegn - Kommunikasjon er preget av monolog mellom aktørene. - Ledelsen på skolen tenker ikke på utdanningen som en helhet hvor praksis og teori er en del av en større helhet. - Lærerne har ikke et spesielt fokus på klassemiljø - Lærerne har for det meste et faglig fokus - Det er et tydelig skille mellom innvandrere og etnisk norske elever i klassen. «Jeg vet jeg ser ut som en innvandrer, men du skal vite at jeg er norsk!» (elev med norsk far og mor som var innvandrer) En annen gutt (etnisk norsk) spurte alle elevene i klassen om de var norske eller innvandrer. Eller som han uttrykte det; en av freakene. Et tydelig skille mellom «oss» (etnisk norske) og «de» innvandrere.
Monolog Begrepet monologisk blir i hverdagsspråket forstått som en motsetning til dialogisk (Dysthe, 1995), og Bakhtin (1984) definerer monologismen som en slik motsetning: Den dialogiske måten å søke sannhet på står i motsetning til den offisielle monologismen, som hevder å eie en ferdiglaget sannhet Sannhet er ikke født og den finnes heller ikke inne i hodet til den enkelte person, den er født mellom mennesker som kollektivt søker sannheten, i den dialogiske interaksjonsprosessen som de går inn i. (Bakhtin, 1984, s.110, i Dysthe, 1995, s.67)
Monologen tar utgangspunkt i fastsatte kategorier, den stigmatiserer og forhåndsdømmer. I monologen forstår og ser individer på seg selv utfra termer i deres private liv og interesser (Keller, 2012), altså blir de bestående kategoriene bekreftet.
Den flerkulturelle klassen
Flerkulturell pedagogikk En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter (Likeverdig opplæring i praksis, KDs strategiplan, 2007, s.9). Flerkulturell pedagogikk er en ide, en pedagogisk reform. Det er en prosess som har som hovedmål å endre strukturen til pedagogiske institusjoner slik at alle barn har likeverdige muligheter til utdanning. (James A. Banks 2010) Inkludering, arbeidsmåter, kjenner elevenes bakgrunn, ulike undervisningsmetoder. An-Magritt Hauge (2014): Den felleskulturelle skolen
Den flerkulturelle klassen - En flerkulturell pedagogisk profil - Skolen og ledelsen har et inkluderende fokus som vektlegger en struktur som ser på elevenes hverdag i en helhet. - Lærerne jobber sammen i team. - Lærerne i teorifag har norsk som 2. språk. - Lærerne ha fokus på klassemiljø og inkludering. - Lærernes holdninger og arbeidsmåter: - Hvordan starte skoleåret - Se den enkelte eleven og kjenne deres historie og bakgrunn. - at læreren tilrettelegger etter den enkeltes mål, ikke kun etter mål i faget (KL-06). - Teamet har fokus på klassen og kjennskap til klassen. - Fortsatt skille mellom innvandrere og etnisk norske. Eks fra feltarbeidet. Hvordan læreren jobber men ulike undervisningsmetoder.
Den interkulturelle klassen
Den interkulturelle klassen; I denne klassen er vi så forskjellige at jeg kan være meg selv (jente 16 år) - Klassen har en flerkulturell pedagogisk profil og struktur (som den flerkulturelle klassen). - En interkulturell pedagogisk profil. - Elevene er forskjellige fra hverandre, ikke bare med tanke på etnisitet, men også ulik bakgrunn, livserfaringer og interesser. Mangfold er representert i klassen. - Elevene får mulighet til å definere seg selv i møte med andre. - Elevene er altså ikke representant for en kategori som innvandrer, jente eller skoleflink f eks. - Kategoriene innvandrer etnisk norsk var ikke fremtredende i klassen. - Lærernes arbeidsmetoder: hvordan de jobbet med en konflikt, fremlegg for andre i klassen og fag. - I interkulturell pedagogikk fokuseres det på dialog. Med dialog her menes dialog som en prosess i en sosial relasjon. - Dialogen oppfattes som en prosess i å forstå hverandre
Interkulturell pedagogikk Interkulturell pedagogikk kjennetegnes av en flerkulturell pedagogisk struktur: Skolen og ledelsen har et inkluderende fokus som vektlegger en struktur som ser på elevenes hverdag i en helhet. - Lærerne jobber sammen i team. - Lærerne i teorifag har norsk som 2. språk. - Lærerne ha fokus på klassemiljø og inkludering. - Lærernes holdninger og arbeidsmåter: - Hvordan starte skoleåret - Se den enkelte eleven og kjenne deres historie og bakgrunn. - at læreren tilrettelegger etter den enkeltes mål, ikke kun etter mål i faget (KL-06). - Teamet har fokus på klassen og kjennskap til klassen.
Kjennetegn på interkulturell pedagogikk men også av interkulturell dialogen, og det etiske aspektet som vi finner i nærhetsetikken, å se «den andre». Med interkulturell dialog menes en åpen og respektfull utveksling av syn mellom individer i grupper med forskjellige etniske, kulturelle, religiøse og lingvistiske bakgrunner og arv. En dialog som skjer på basis av gjensidig forståelse og respekt og foregår på alle nivå innenfor samfunnet (Concil of Europe, 2008).
Det handler om å utvikle en undervisning som hviler på den erkjente etniske og sosiale kompleksiteten i samfunnet. Dette innebærer å se på utdanningen i et samfunnsperspektiv, og forstår at utdanning er en av de viktigste faktorene for å skape en samfunnsmessig integrasjon (Horst, 2006).
Målet er å frigjøre seg fra kategorier og karakteristikker, for å unngå at noen har makt til å definere den andres kultur og etnisitet. Ved å tenke på det flerkulturelle i benevnelser som kategorier og karakteristikker, rettferdiggjøres utviklingen av en politikk som er basert på etnisitet, en holdning som bygger på å løfte fram misforståelser mellom individer og grupper med ulik etnisk bakgrunn.
Interkulturell kompetanse Interkulturell kompetanse er en type kompetanse som gjør en i stand til å håndtere ulike tradisjoner, verdier, skikker og trosretninger. Identitet og kultur blir ikke lenger forstått som rigide strukturer, men som dynamiske prosesser som er i en konstant endring. Diversitet, annerledeshet, immigrasjon og livet i et komplekst og multikulturelt samfunn blir ikke lenger sett på som risikofaktorer, men som muligheter for berikelser og vekst. Et sett med ferdigheter, holdninger og kunnskap som gjør at man hensiktsmessig og effektivt mestrer å være i relasjon med mennesker med ulike lingvistiske og kulturelle bakgrunner. Quan og Kahled
Quan 16 år Norskfødt med foreldre fra Vietnam Intervju Observasjoner Tette bånd til sin familie Inkludert i klassen Erfaring med mobbing og rasisme fra ungdomsskolen Liker den interkulturelle klassen og at det er mangfold der. Har venner i klassen, men de er ikke hans beste venner Deltaker i klassens miljø.
Kahled 20 år. Fra Afghanistan. Har bodd i Norge i 3 år og 10 mnd. Intervju Observasjon Vanskelig oppvekst og hard flukt. Mye kjærlighet fra familien Gode venner hr hjulpet han i Norge Håp for fremtiden og tror på muligheter i Norge Jobber hardt med skolen Snill med medelever, men stille Stolt over sin bakgrunn
Takk for meg!