Pasientforløp og behandlingslinjer - hvordan er det å være bindeledd mellom flere yrkesgrupper?



Like dokumenter
Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Elektroniske behandlingslinjer

Pasientforløp/behandlingslinjer i Helse Sør-Øst RHF. Regional satsning for å sikre faglig kvalitet i behandlingen

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering

Årskonferansen NSH Behandlingslinjer som grunnlag for samhandling

Behandlingslinje. Normal fødsel. NSH konferanse 20. nov Eirik Eliassen Klinikksjef Kvinneklinikken STHF

Forutsetninger. Behandlingslinjer. Er det viktig med standardiserte behandlingsforløp? Nyttige eller bare bortkastet tid?

Behandlingslinjer og pasientforløp - status. Gro Sævil Helljesen Helse Sør-Øst RHF 18 november 2011

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Metodikk og verktøy for utvikling av behandlingslinjer (BHL)

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?

Hva kan vi lære av erfaringene fra arbeidet med redesign/behandlingslinjer?

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

Utvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

SAK NR FREMSKRIVNINGSPROSJEKTET, ET DATAGRUNNLAG TIL BRUK I NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

Fra visjon til virkelighet

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

SYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER. Fase 1 Mai 2015 april 2016

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Behandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Akuttbehandling av KOLS

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Psykiatrien i Vestfold HF

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

Lykkes vi på Storetveit?

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Standardiserte pasientforløp Styremøte 15.juni 2017

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

Delirium hos kreftpasienter

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Arbeidet med pasientforløp ved St. Olavs Hospital + Helhetlige pasientforløp Sak til Administrativt samarbeidsutvalg 14/3-17

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

FAGUTVIKLING / KVALITET

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Plan for å redusere ventetider og innføre standardiserte pasientforløp

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Hvordan ønsker vi å bli målt?

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri

Studieplan 2016/2017

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Poliklinisk aktivitet HLK utredning og evaluering av organisering.

Raskere Tilbake Hjerneskade

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Pasientforløp kols - presentasjon

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Saksframlegg til styret

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Prioriteringsveileder geriatri

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter

Færder fyr, Tjøme kommune

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Innovasjon hva er kriteriene?

HELSE2030 HOVEDTEMA: Kommunikasjon og prioritering

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Diabetesaksjon i Nord-Norge

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Vedlegg 3. KRAVSPESIFIKASJON Poliklinisk nevrofysiologiske undersøkelser og spesialsøvnundersøkelser

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Hva skal ambulante akutteam være?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Transkript:

Pasientforløp og behandlingslinjer - hvordan er det å være bindeledd mellom flere yrkesgrupper? Janne Nyland

BHL? BHL, hva er det? Hvorfor BHL? Hvordan skapes en behandlingslinje? Hva kan vi på kontor bidra med i utviklingen av behandlingslinjer?

Behandlingslinje hva er det? Care pathway, integrated care pathway, clinical pathway, critical pathway, behandlingsforløp, behandlingskjeder, behandlingslinjer etc Clinical pathways er det som brukes mest, og kommer fra USA (startet 1980) Care pathway benyttes mye i England Behandlingslinjer benyttes i Sykehuset Østfold og Helse Sør-Øst

Strategisk utviklingsplan for Sykehuset Østfold HF 2005-2009 Utvikling av behandlingslinjer fra 2003 Skjøt fart i 2006 Konsulenter ansatt Struktur Volum 25 behandlingslinjer tatt i bruk innen 2008 Mål: Felles medisinsk faglig standard av høy kvalitet Virkemiddel: Ledelsesforankring og tverrfaglige team

Definisjon behandlingslinje Dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater Sykehuset Østfold HF Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet avdelingssjef Helge Stene-Johansen Copyright Sykehuset Østfold HF

Behandlingslinjer = Kjernevirksomheten i sykehus med fokus på faglig kvalitet, prosesser og samhandling Utgangspunkt i en definert diagnosegruppe DRG eller ICD-10 Faglig Kvalitet (Beste praksis/evdence based) Kommunehelsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester Ressursbruk knyttet til pasientforløpet (bla. KPP) Copyright Sykehuset Østfold HF

Eksempler på BHL, med utgangspunkt i definerte diagnosegrupper Bronkiolitt Nyoppdaget diabetes hos barn Barn med gastroenteritt ADHD Schizofreni Spiseforstyrrelser Ustabil angina Pneumoni Slag Cataract Lindrende behandling Lymfom Aorta aneurisme Hofteprotese Radiusfractur Søvn apne Nyrecancer Nyrestein Akutt abdomen Brystsmerter Gonatroser Brudd øvre femur Astma barn Varicer Ca coli Hyperplasi prostata Lungekreft Normal fødsel CP-barn Glaucom ADHD voksne Hysterectomi Sepsis

Forankring på alle nivå, viktig! RHF nivå strategisk satsning Adm.dir HF nivå Divisjonsdirektør Forplikte seg i sykehusledelsen Etterspørre, vise interesse, bidra på tvers Pushe der det trengs Avdelingssjef Har eierskapet Etterspørre, aktivt engasjert, gir legitimitet for arbeidet De kliniske teamene - Hva trenger teamene Behandlingslinje-ansvarlig lege (BAL) + tverrfaglig team Bli sett, bli oppmuntret og bli verdsatt Oppfølgning av veiledere

Hvorfor behandlingslinjer? Høyner kvaliteten i pasientbehandlingen (raskere diagnostikk og terapi) Gir mer effektiv ressursbruk Bidrar til tydeligere ordinasjon og kommunikasjon Gir mulighet for kontinuerlig oppfølgning av medisinske resultat Frigjør tid for legene og annet helsepersonell

Mandat Sør-øst RHF: Kvalitet i behandling og behandlingslinjer Styrke strategisk utvikling i regionen i tråd med regionale og nasjonale føringer og internasjonal utvikling Bygge på den erfaring som foreligger i regionen ved de ulike HF Bidra til utvikling av behandlingslinjer ved alle sykehus i Helse Sør-Øst - i en nettverksorganisasjon med representanter fra hvert sykehus, Utvikling av kliniske behandlingslinjer i et standardisert og systemisk IKT perspektiv, inkludert KPP Utdanne prosessledere ved de deltakende sykehus, med kompetanse til å videreutvikle nye behandlingslinjer

Helse Sør-Øst strategisk satsning på BHL 12 helseforetak 19 team 40 prosessveiledere

Starten på en behandlingslinje Behandlingslineansvarlig lege blir valgt Et behandlingslinje team blir sammensatt

Behandlingslinjeteamet Tverrfaglig sammensatt Behandlingslinje-ansvarlig lege (BAL) Gjensidig respekt Faglig og arbeidsmessig aksept Arbeider med pasientgruppen i det daglige Felles mål

Hvordan lager vi behandlingslinjer? Fellessamlinger (med flere BHL-team) Månedlige møter Arbeidsfordeling i grupper

Fellessamlinger Samling over to dager Utveksling av erfaringer Gode foredragsholdere Team building Push Sosialt

Modell for å utvikle behandlingslinjer 2007/2008 Referansegruppe Prosessveiledergruppe Team inkl. BAL fra hvert HF Ledelsesforankring RHF nivå Direktørgruppen Lokale ledere Involvering og spredning Læring og deling A FS1 11-12.09 P S D FS-2 4-5.12 Veiledning og rådgivning: Personlig kontakt E-post Telefon A Prosessveiledere P S D FS3 5.-6.03 Måloppnåelse Drift

Poster laget til felles samling på Gardermoen, mars-08

Månedlige møter Hele teamet er samlet og samarbeider Uhøytidlig tone Faglige diskusjoner Brainstorming Strukturer fastsettes Arbeidsoppgaver fordeles

Arbeidsfordeling Metodeansvarlig jobber med å sette de foreløpig, ferdige dokumentene inn i linjen Arbeidsgruppene arbeider med å finne beste evidens, oppdaterer/lage nye prosedyrer

KLASSIFIKASJON AV ALVORLIGHET: CRB-65 Confusion: Nyoppstått desorientering eller nedsatt bevissthet Respirasjon: Respirasjonsfrekvens > 30/min Blodtrykk: Hypotensjon. Systolisk < 90 mmhg eller diastolisk < 60 mmhg 65: Alder > 65 år Hvert punkt gir 1 poeng. 0-1 poeng: Kan oftest behandles hjemme med per oral antibiotika. Pasientens eget ønske og sosiale situasjon tas med i vurderingen 2 poeng: Innlegges. Iv antibiotika 3-4 poeng: Innlegges. Iv antibiotika. Vurder intensivavdeling. Viktige parametre som bør medføre innleggelse uavhengig av score på modellene er: -hypoxi -hemodynamisk ustabilitet -tolererer ikke/får ikke i seg medisiner per oralt -alvorlig komorbiditet

Valg av antibiotika ved pneumoni ervervet utenfor sykehus: Empirisk behandling: Benzylpenicillin 2-5 mill. IE 1 x 4 iv er førstevalget ved ukjent mikrobe. Ved penicillin straks-allergi: Erytromycin 500 mg 1 x 4 iv. Ved alvorlig pneumoni: Som over med tillegg av gentamicin 5 mg/kg 1 x 1 iv. Dersom det foreligger kontraindikasjon mot aminoglykosid: Cefotaksim 2 g 1 x 3 iv som monoterapi. Ved atypisk pneumoni (mykoplasma, klamydia): Erytromycin 500 mg 1 x 4 iv. Valg av antibiotika ved nosokomial pneumoni: Empirisk behandling: Benzylpenicillin 5 mill IE 1 x 4 iv. Ved mistanke om gram negative, intestinale stavbakterier, alvorlig pneumoni eller symptomstart 4 døgn etter innleggelse legges til Gentamicin; dosering som over. Dersom det foreligger kontraindikasjon mot aminoglykosid og/eller alvorlig sykdom: Cefotaksim 2 g 1 x 3 iv.

Hva skal vi med dem? Trenger vi egentlig BHL? Vi gjør det da bra nok i dag? Fungerer det??? FlytskjemaProblemløsning.jpg

Hva kan vi på kontor bidra med? Datakunnskaper Vi har ser organisasjonen på en annen måte Vi er vant med å arbeide strukturert Vi er vant omstruktureringer og det å måtte tenke nytt Vi kjenner ikke beste praksis, og kan stille de nødvendige spørsmål

Hvorfor ta på seg nye arbeidsoppgaver? Variasjon i forhold til arbeidsoppgaver Implementering Eierskap til behandlingslinjen Økt selvfølelse

Implementering, i det daglige Postsekretær: Arbeider tett med flere arbeidsgrupper Er sentral i avdelingen Kan påvirke til bruk i det daglige Opplæring i verktøy

Hvorfor trenger vi nye utfordringer Kan ta med nye inntrykk og ider tilbake til basisorganisasjonen. Blir kjent med kollegaer fra alle yrkesgrupper i sykehuset Gir en mulighet til å være med å forme den organisasjonen man er en del av Øker forståelsen Gir økt selvfølelse Gir avbrekk fra daglige gjøremål

Hvorfor behandlingslinjer? Rydder i eget hus Orden i sysakene Trygghet relatert til faglig praksis Forutsigbarhet for pasienter og helsepersonell Bidrar til tverrfaglig kommunikasjon redusere muntlige misforståelser Behandlingslinjer Forenkler tilgangen til dokumentasjon er konkrete og håndterbare! Gjør det De enklere avgrenser å ta i bruk et komplekst ny kunnskapsystem til en Godt grunnlag definert for informasjon pasientgruppe og opplæring og et av forløp pasienter og pårørende som de fleste kjenner seg igjen i. Godt grunnlag Samtidig for opplæring gjenspeiler av helsepersonell de helheten. Bidrar til et helhetsperspektiv på behandlingsforløpet Reduserer gapet mellom aktuell kunnskap/forskning og praksis Sikrer evidensbasert beste praksis til pasientene, som de forventer