Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen 11 kommuner og Sør-Trøndelag Fylkeskommune i Trondheimsregionen har vedtatt å utarbeide en felles Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen Disse 11 kommunene er Trondheim, Stjørdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik og Selbu Planarbeidet skal gjennomføres i 2009, og planen skal gjelde fra 2010 til 2020

Formålet med strategisk plan for næringsutvikling Danne grunnlaget for satsinger og samarbeidsprosjekter i årene fremover Løse næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser Etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform Gi tydelige signaler om retningsvalg

Næringsalliansen for Trondheimsregionen Næringsforeningene i de 11 Trondheimsregionkommunene har dannet et felles samarbeids- og møteforum: Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) NAT har fått prosjektlederoppdraget med å utarbeide Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen

Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) består av 1. Rissa Utvikling KF 2. Leksvik og Omegn Industriforum 3. Orkladal Næringsforening 4. Næringskontoret i Skaun 5. NiT Melhus (del av NiT) 6. Midtre Gauldal næringsforum SA 7. Klæbu Næringsforening 8. Næringsforeningen i Trondheim (NiT) 9. Malvikrådet (del av NiT) 10.Stjørdal Næringsforum 11. Selbu Næringsforum

Aktører som skal involveres i prosessen Sør-Trøndelag fylkeskommune og de 11 kommunene i Trondheimsregionen (politikere og admin.) Næringslivet i de 11 kommunene FoU/utdanning (NTNU, HiST, Sintef, etc) LO og NHO Innovasjon Norge, Forskningsrådet SIVA, LEN Næringshager og lignende

Bygge videre på det vi allerede har av dokumentasjon Nasjonale strategier Internasjonale trender Regional planstrategi 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 RIS-rapport, OECD-rapport Kommunenes næringsplaner Andre relevante analyser og dokumenter og noen nye analyser

Fem faser/delprosjekter Arbeidet med planen er delt inn i følgende fem delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for et overordnet mål 2. Ulike strategier for næringsutvikling 3. Hva er potensialet for vekst i ulike sektorer i vår region 4. Hva er de største hindringene for vekst i vår region 5. Strategidokument

Grunnidé i oppgaveløsningen Hvert av de fem delprosjektene inneholder følgende grunnstamme av aktiviteter: 1. NAT produserer et innledende Bakgrunnsdokument 2. Bakgrunnsdokumentet bearbeides i en Workshop hvor formålet er å kvalitetssikre dokumentet 3. Næringslivsledere og offentlig ansatte deltar 4. En oppdatert utgave av Bakgrunnsdokumentet lages 5. Konkluderingsmøtet: Formålet med denne halvdagskonferansen er å diskutere hvilke konsekvenser funnene i Bakgrunnsdokumentet må ha for en næringsstrategi 6. Til slutt justeres Bakgrunnsdokumentet og oppsummeringen av konkluderingsmøtet legges til grunn for strategien i delprosjekt fem

Fremdriftsplan Prosjektet vil gå over ett år To av de fem fasene/delprosjektene vil blir gjennomført våren 2009 To i løpet av høsten 2009, mens en starter i 2009 og ferdigstilles i januar 2010 Den politiske behandling i kommunene følger deretter

Organisering av prosjektlederfunksjonen Administrerende direktør Berit Rian: Overordnet prosjektleder Spesialrådgiver Gunn Kari Hygen: Faglig prosjektleder Næringspolitisk leder Trygve Bragstad: Organisatorisk prosjektleder Analytiker Hallvar Gisnås vil ha en sentral oppgave i prosjektet NiT vil videre trekke på tilgjengelige ressurser hos de øvrige deltagere i NAT, hos oppdragsgiverne og evt. eksterne bidragsytere

Kriterier for en vellykket prosess Kommunene vedtar planen med entusiasme, og legger den til grunn for sitt daglige arbeid Evalueringen viser at alle parter uttrykker at de føler at de har blitt invitert med, har fått gitt uttrykk for sine synspunkter og føler at resultatet har blitt bra Målsettingen om 50% deltagelse fra næringslivet i workshops og samlinger er oppfylt

Samarbeid mellom næringsliv og offentlig ansatte NAT har etablert et påmeldingssystem hvor interesserte melder seg på de workshoper og konkluderingsmøter de kan tenke seg å delta i Det forventes at alle kommuner og offentlige instanser mønstrer minst en person på workshopene og konkluderingsmøtene. Det vil i tillegg skje en aktiv rekruttering av de viktige personene til arrangementene, fra både privat og offentlig sektor De organisasjoner som står bak NAT, forpliktelser seg til en aktiv dialog med sine hjemkommuner gjennom hele prosessen Åpen prosess - epostliste for utsending av Nyhetsbrev og annen informasjon til alle interesserte er etablert

Hvor er vi i prosessen Delprosjekt 1 er ferdig - Bakgrunnsdokumenter er lagt ut på hjemmesiden Bakgrunnsdokument vedr. Delprosjekt 2, Ulike strategier for næringsutvikling, er sendt ut. Workshop avholdt 15. mai Konkluderingsmøte vedr. Delprosjekt 2 avholdes 4. juni Følgende er på plass: Egen hjemmeside for prosjektet (www.trondheimchamber.no/snp) Epost-liste over interesserte for utsending av informasjon Informasjonsrunde/møter med interessentene pågår Selvangivelse for de 11 kommunene er under utsendelse

Trondheimsregionen

De andre storbyregionene Bergen: Stavanger: Storbyregionene i Norge:

Befolkningstall Trondheimsregionen (TR) (per 4. kvartal 2008) Region Befolkningstall Andel ST Andel Trøndelag Andel TR Andel Norge 1601 Trondheim 167 709 58,67 % 40,28 % 64,87 % 3,50 % 1624 Rissa 6 383 2,23 % 1,53 % 2,47 % 0,13 % 1638 Orkdal 11 127 3,89 % 2,67 % 4,30 % 0,23 % 1648 Midtre Gauldal 5 918 2,07 % 1,42 % 2,29 % 0,12 % 1653 Melhus 14 568 5,10 % 3,50 % 5,64 % 0,30 % 1657 Skaun 6 397 2,24 % 1,54 % 2,47 % 0,13 % 1662 Klæbu 5 600 1,96 % 1,34 % 2,17 % 0,12 % 1663 Malvik 12 471 4,36 % 3,00 % 4,82 % 0,26 % 1664 Selbu 4 011 1,40 % 0,96 % 1,55 % 0,08 % TR ST 234 184 81,92 % 56,24 % 90,59 % 4,89 % 16 Sør-Trøndelag 285 866 68,66 % Andel NT 1714 Stjørdal 20 839 15,97 % 5,00 % 8,06 % 0,44 % 1718 Leksvik 3 495 2,68 % 0,84 % 1,35 % 0,07 % TR NT 24 334 18,65 % 5,84 % 9,41 % 0,51 % 17 Nord-Trøndelag 130 503 31,34 % Trøndelag 416 369 Totalt TR 258 518 62,09 % 5,40 % Norge 4 787 021

Utvikling i folketall 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Årlig vekst Folketall 300000 250000 200000 255 235 215 195 Stavanger Oslo Trondheim Bergen Resten 1,0 150000 0,8 175 0,6 100000 155 0,4 50000 135 0,2 0,0 1951 1955 1959 1963 1967 1971 Utvikling av folketallet i Trondheims-regionen, høyre akse, og årlige vekstrater, venstre akse 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 0 115 95 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1951=100 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008

Innflytting fra andre regioner 0,8 0,6 0,4 Trondheim 0,2 Oslo Bergen 0,0 Stavanger Resten -0,2-0,4 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Netto innenlands flytting i prosent av folketallet.

Alderssammensetting 80 78 76 74 72 70 68 66 64 62 60 58 56 54 52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 30 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Resten Oslo Trondheim Bergen Stavanger 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 18 16 14 12 10 8 6 4 Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn i Storbyregionene og Norge i prosent 2 0-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 25 Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn mellom Trondheimsregionen og Norge i prosent

Utdanningsnivå per region

Næringsstruktur i storbyregionene Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Andel sysselsatte pr bransje i storbyregionene Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bergen Stavanger Trondheim Oslo Resten Bygg og anlegg Industri 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

Etableringsfrekvens i storbyregionene 2,0 1,8 1,6 Avvik mellom etableringsfrekvensen for regionene og landsgjennomsnittet (prosentpoeng). 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Oslo Trondheim Stavanger Bergen 0,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

74 72 Lønnsomhet 71,8 71,8 72,0 71,4 6 5 4 Stavanger Oslo Bergen Resten Trondheim 70 70,2 69,8 70,5 70,3 3 68 66 64 62 68,8 67,6 67,8 67,2 65,8 65,3 64,0 63,7 65,3 64,3 67,3 65,7 Norge Trondheim 2 1 0-1 -2 60 1998 1999 2000 2001 2002 Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat 2003 2004 2005 2006 2007-3 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat i 2007, avvik fra landsgjennomsnittet i prosentpoeng 2004 2005 2006 2007

Eksportstatistikk per fylke

FoU per innbygger

FOU-årsverk i bedrifter per 1000 innbyggere

Gjennomsnittlig inntekt per person

Bruttoproduksjonsverdi per sysselsatt

Konklusjoner Statusbeskrivelse Trondheimsregionen har en mindre del av BNP enn befolkningen skulle tilsi, og et relativt høyt innslag av offentlige næringer og lav andel industri. Nr. 4 blant storbyregionene mht økonomisk verdiskaping Noe lavere andel vekstforetak, lønnsomme foretak og eksport, samt etableringsfrekvens enn de andre storbyregionene Regionen har god folketilvekst (spesielt pga sterk netto innflytting fra andre regioner), mange unge, en høyt utdannet befolkning og høy satsning på FoU Trondheimsregionen er et attraktiv bosted spesielt for unge mennesker Trondheimsregionen er mulighetenes region ut fra de foreliggende indikatorer på verdiskapingsevne og tilstedeværelsen av sterke utdannings- og forskningsmiljøer (= vårt sterkeste komparative fortrinn)!

Attraktivitet 8 6 alle Trondheim Lineær (alle) 10 8 y = 0,17x - 1,43 R 2 = 0,18 Netto innenlands flytting, % av folketall 4 2 0-2 -4-6 -8 Midtre Gauldal Leksvik Melhus Malvik Orkdal Trondheim Klæbu Skaun Selbu Rissa Stjørdal y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177 Netto innenlands flytting, % av folketall 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 Resten Oslo Trondheim Stavanger Bergen Lineær (Resten) -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median -30-20 -10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i antall arbeidsplasser i kommunene i Norge i perioden 2005-2007 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i kommunene i perioden 2005-2007

Rangering av TR-kommunene i næringslivsindeksen Leksvik 280 355 Stjørdal Selbu Malvik 68 148 141 280 263 286 Delindekser som inngår i næringslivsindeksen for Trondheimsregionen Klæbu 129 127 Skaun 295 389 Melhus 218 338 Midtre Gauldal 130 291 Orkdal Rissa 55 46 288 315 2003-2007 2007 Trondheim 8 35 0 100 200 300 400 500

Nærings- og attraktivitetsrangering 362 276 231 223 192 172 102 98 24 12 7 Trondheim 13 54 Orkdal Stjørdal Klæbu Midtre Gauldal Melhus Selbu Malvik Skaun Leksvik Rissa 57 37 83 152 155 143 43 228 287 339 305 324 108 107 254 82 201 Rang næringsutvikling Rang attraktivitet 97 205 334 Kommunenes rangering på henholdsvis Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret for perioden 2005-2007. Rangering med hensyn til kombinasjonen av næringsutvikling og attraktivitet er vist til venstre 0 100 200 300 400 500 600 700

Enkeltkommunenes rolle i SNP (utfordring gitt i workshop 17.04) Leksvik: Industrikompetanse, nærhet til byen, areal Malvik: Areal, kommunikasjon, havn Selbu: Skogbruk/treforedling, kultur, hytter/rekreasjon Klæbu: Areal, nærhet til byen Melhus: Areal, nærhet til byen/e6 Orkdal: Industrikultur, industrihavn, silisium- og gassrørklynge Stjørdal: Kommunikasjon, oljeklynge Midtre Gauldal: Trevare, høns, kultur Skaun: Trevare, kultur Rissa: Verftsindustri Trondheim: FoU, IKT-klynge, design/engineering maritim/marin