Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016)

Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Rapport på gjennomføring per mai 2015 1

Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) ble lagt frem i 2013. Tiltakene i planen er videreføringer av Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012), Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011), Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011), og tidligere handlingsplaner. Flere av tiltakene i tidligere handlingsplaner er videreført i ordinær drift. Nåværende handlingsplan inneholder 22 tiltak. 12 er nye tiltak, og 10 tiltak gjelder allerede eksisterende tilbud som skal videreutvikles og styrkes gjennom handlingsplanperioden. Tiltakene har en samlet årlig økonomisk ramme på rundt 65 mill. kroner. I dag vet vi at de fleste barn og unge som trenger hjelp av det offentlige eller frivillige organisasjoner, har en hverdag preget av trusler, vold og ekstreme former for kontroll fra sine nærmeste. Med den nye handlingsplanen utvides derfor arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til også å omfatte forebyggende tiltak mot alvorlige begrensninger av unges frihet. Tiltakene i handlingsplanen er fordelt på tre kapitler; Forebygging, God offentlig hjelp, kompetanse og samordning og Forskning og metodeutvikling. Det er et hovedmål i handlingsplanen at ved utgangen av 2016 skal innsatsen i denne handlingsplanen være godt forankret både i offentlig sektor og i de frivillige organisasjonenes arbeid. Arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet skal være en integrert del av berørte instansers tjenesteyting. Handlingsplanen inneholder tiltak i regi av til sammen syv departementer; Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet har ansvar for å koordinere oppfølgingen av denne planen og for å samordne regjeringens politikk mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Rapporten er basert på egenrapportering fra departementene eller direktoratene som er ansvarlige for gjennomføringen av det enkelte tiltak. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har stått for redigeringen av innkomne bidrag. Spørsmål eller innspill knyttet til enkelttiltak i planen kan rettes direkte til de som gjennomfører tiltaket. Spørsmål og innspill generelt om arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet kan rettes til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2

Innhold Forebygging... 4 Tiltak 1: Fortsatt minoritetsrådgivere i skolen (BLD)... 4 Tiltak 2: Ressursmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og metoder for foreldresamarbeid skal formidles til lærere, skoler og høyskoler (KD, BLD)... 7 Tiltak 3: Styrke og videreutvikle kompetanseutvikling for rådgivere i skolen (KD)... 7 Tiltak 4: Styrke og videreutvikle kompetanseutviklingen for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) (KD)... 7 Tiltak 5: Kunnskapskonferanser rettet mot ansatte i barnehager, grunnskole og asylmottak (BLD, JD, KD, HOD)... 7 Tiltak 6: Årlig nordisk konferanse for ungdom (BLD)... 9 Tiltak 7: Arrangement og kampanje: felles standpunkt mot alvorlige begrensninger av unges frihet (BLD, KUD)... 9 Tiltak 8: Videreføring av frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid (BLD, UD) 10 God offentlig hjelp: Kompetanse og samordning...10 Tiltak 9: Styrke, videreføre og sikre vedvarende kompetanseheving i politietaten (JD)...10 Tiltak 11: Styrket lokal forankring gjennom regionale koordinatorer (BLD, JD, AD, KD, HOD)...13 Tiltak 12: Informasjonstelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD)...18 Tiltak 13: Videreutvikle tvangsekteskap.no (BLD)...19 Tiltak 14: Tverretatlig informasjonsmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD, HOD, JD, AD)...19 Tiltak 15: Klargjøring av retningslinjer og rutiner for saker som starter i utlandet (BLD, JD, UD)...22 Tiltak 16: Integreringsrådgivernes kunnskapsrapportering skal systematiseres (BLD, UD)...23 Forskning og metodeutvikling...24 Tiltak 17: Kunnskapsoppsummering og strategi for kunnskapsutvikling (BLD)...24 Tiltak 18: Videreføre den nasjonale kompetansefunkjonern rettet mot kjønnslemlestelse etablert ved NKVTS (BLD)...24 Tiltak 19: Det skal foretas en vurderig av hvordan man best kan nå aktuelle grupper med god og korrekt informasjon i arbeidet mot kjønnslemlestelse (BLD, HOD)...25 Tiltak 20: Mer kunnskap om tvangsekteskap og personer med utviklingshemming (BLD, HOD, AD, KD)..25 Tiltak 21: Kartlegging av miljøterapeutisk arbeid i bo- og støttetilbudene (BLD)...26 Tiltak 22: Evaluering av handlingsplanen (BLD, AD, HOD, JD, KD, KUD, UD)...27 Andre tiltak:...27 3

Forebygging Tiltak 1: Fortsatt minoritetsrådgivere i skolen (BLD) Ansvarlig utfører: IMDi Øst. Kontaktperson: Solfrid Lien, sli@imdi.no Budsjett: Lønns- og driftsmidler for 30 ansatte. På rapporteringstidspunktet er det totalt 28 minoritetsrådgivere som dekker 11 ungdomsskoler, 17 videregående skoler og ett veiledningssenter. De fleste av skolene har hatt minoritetsrådgiver siden 2008. Resultatmål 1: Minoritetsrådgiverne skal arbeide for å forebygge ekstrem kontroll og fremme gode oppvekstmuligheter for barn og unge. Forebyggende og holdningsskapende arbeid overfor elever på ungdomsskoler og videregående skoler skjer blant annet i samtalegrupper, og ved hjelp av ulike kurs og metoder som f.eks Flexid og ART. Forebyggende tiltak og aktiviteter som bidrar til økt bevissthet, kunnskap og refleksjon kan styrke de unges evne til å ta egne valg. En viktig del av dette arbeidet er at minoritetsrådgiverne er til stede blant elevene og har tid til mange samtaler over tid. Tematikk i samtalene er alt fra tvangsekteskap, ekstrem kontroll, høyt skolefravær, psykisk helse og hvordan mestre tilværelsen på skolen, på fritiden og hjemme. I 2014 rapporterer minoritetsrådgiverne om 157 nye saker 1. Det er færre saker enn året før og det er også færre saker som gjelder gjennomført tvangsekteskap og frykt for tvangsekteskap. Minoritetsrådgivere på ungdomskoler rapporterer om få enkeltsaker. Effekten av forebyggende tiltak er vanskelig å måle. Men det antas at minoritetsrådgivernes forebyggende arbeid gjør at de kommer i kontakt med ungdommen på et tidligere tidspunkt før det har utviklet seg til alvorlige og akutte saker. Minoritetsrådgivere på ungdomstrinnet rapporterer at det er lite relevant å snakke spesifikt om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold fordi elevene er for unge. De legger i stedet opp til samtaler om tematikk som identitet, roller og frihet til egne valg. I 2014 har enkelte minoritetsrådgivere blitt trukket inn i saker med såkalt radikalisert ungdom, som man har fryktet har reist utenlands for å delta i kamphandlinger i Syria og Irak. Dette er en relativt ny problemstilling i skolen og det har vært en forventning om at minoritetsrådgiverne har kunnskap om dette og kan bistå i disse sakene, da dette i all hovedsak gjelder elever med minoritetsbakgrunn. Minoritetsrådgiverne har per i dag ikke forebygging av politisk radikalisering og religiøs ekstremisme som en del av sitt mandat, men har i slike tilfeller vært en dialogpartner for skolene. 1 Viser til http://www.imdi.no/tvangsekteskap1/imdis-arbeid-med-tvangsekteskap/statistikk/ for statistikk over enkeltsaker. 4

Måloppnåelse 1: God. Minoritetsrådgiverne kommer tidlig i kontakt med ungdommen og dekker et behov for samtaler og råd knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, frihetsbegrensninger og andre psykososiale problemer. For ungdom som sliter vet man at en helhetlig tilnærming gjennom samtaler, veiledning og støtte over tid har positiv betydning for læringsevne og skolefaglig mestring. Minoritetsrådgiverordningen er i så måte en viktig del av den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten i skolen. At det er en nedgang i antall saker pga. økt fokus på forebygging på lavere skoletrinn, kan bety at færre utsatte på videregående skole får hjelp. Dette er en levende utfordring i en utprøvingsfase med ulike tilnærminger på ulike skolenivå, med et begrenset antall minoritetsrådgivere. Resultatmål 2: Utprøving av modeller for tettere tilknytning til skolen. Samarbeidsavtalene mellom IMDi og skoleeierne innebærer at minoritetsrådgiverne er tettere knyttet til skolene enn tidligere ved at den daglige personaloppfølgingen er overført til skoleleder, mens arbeidsgiveransvaret fortsatt ligger til IMDi. Mange minoritetsrådgivere opplever dette delte arbeidsgiver- og personalansvaret som utfordrende pga todelt tilhørighet. Samtidig viser rapportering fra skoleledere at ordningen er relativt godt integrert i skolene da de aller fleste minoritetsrådgivere nå er inkludert i skolenes rådgiverteam, deltar i ressursteam/elevtjeneste, samt at arbeidsplaner er lederforankret og inkludert i skolens strategiske plan. Et annet tegn på tettere tilknytning er at minoritetsrådgiverne i stor grad samarbeider med skolens ansatte om gjennomføring av aktiviteter som f.eks. undervisningsopplegg og samtalegrupper. I dialog med IMDi uttrykker rektorer og skoleeiere ønske om en ytterligere forankring av minoritetsrådgiverordningen i skolen, men vurderer at dette krever at tilsettingsforholdet overføres fra IMDi til utdanningssektoren. Det prøves ut en modell i Østfold hvor minoritetsrådgiver er fast tilsatt i fylkeskommunen (ved Mysen videregående skole), men blir finansiert av IMDi gjennom refusjon av lønn. IMDi har fortsatt det faglige ansvaret og minoritetsrådgiver deltar på faglige samlinger på lik linje med øvrige minoritetsrådgivere. Denne modellen har IMDi svært god erfaring med, og Buskerud kommune (Galterud ungdomsskole) inngikk høsten 2014 en tilsvarende avtale. Et stort antall skoleledere gir uttrykk for at de ønsker en tilsvarende løsning. Måloppnåelse 2: God. Arbeidet med å knytte minoritetsrådgiverne tettere til skolen har gitt gode resultater innenfor eksisterende rammebetingelser. Men dagens løsning vurderes ikke som optimal verken for skolene eller for minoritetsrådgiverne. IMDi støtter skoleledere i at en ytterligere forankring kun kan skje ved at tilsettingsforholdet overføres til skolesektoren, som en styrking av den sosialpedagogiske rådgivertjenesten. Resultatmål 3: Minoritetsrådgiverne skal bidra til kompetanseutvikling og kompetanseheving i skolesektoren og hos samarbeidspartnere. Kompetanseheving om tvangsekteskapsproblematikk skjer først og fremst når minoritetsrådgiver drøfter saker i rådgivermøter og med andre ansatte på skolen. I noen tilfeller veileder de andre til å håndtere saken. Det rapporteres at samarbeid i enkeltsaker gir stort læringsutbytte for alle involverte. Det samme gjelder utarbeidelse og implementering av rutiner sammen med skolens ansatte. I tillegg til veiledning og bistand i enkeltsaker holder minoritetsrådgiverne foredrag for ansatte i skolen, det øvrige hjelpeapparatet i kommuner/bydeler og i forbindelse med større regionale og nasjonale arrangementer. 5

Måloppnåelse 3: God. Minoritetsrådgiveres kompetansehevingstiltak når ut til en bred målgruppe, på ulike nivåer. Samarbeid om og erfaringsdeling fra arbeid med utsatt ungdom på den enkelte skole, kombinert med foredrag på andre arenaer, vurderes som en god metode for kunnskapsoverføring. Resultatmål 4: Minoritetsrådgiverne skal bidra til å utvikle et godt samarbeid i offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Minoritetsrådgiverne bidrar til bedre samhandling mellom ulike offentlige etater, f.eks. ved å arrangere nettverksmøter i forbindelse med enkeltsaker. Mange minoritetsrådgiverne deltar også i faste og etablerte tverretatlige møter, på bydels-/kommunenivå eller fylkes-/regionnivå, og har blant annet vært involvert i utvikling av lokale rutiner og planer. Å jobbe strategisk og i samarbeid med andre instanser er viktig forankringsarbeid og sentralt for at kompetansehevingstiltak skal dekke et reelt behov. Deltakelse i SaLTo/SLT-nettverk har vist seg svært nyttig i så måte. En annen tilnærming er samarbeid med bydel-/kommuneledelse i utarbeidelse av rutiner og kompetanseplaner. Minoritetsrådgivere har samarbeidet med frivillige organisasjoner, blant annet for å bedre samarbeid mellom skole og foreldre. Måloppnåelse 4: Middels. Det er fremdeles et potensiale for økt deltakelse i nettverksarbeid regionalt og lokalt, f.eks. gjennom de nettverkene som regionale koordinatorer er involvert i. Dette forutsetter at minoritetsrådgivere i økende grad blir invitert inn i eksisterende nettverk, og at de selv aktivt oppsøker slike nettverk. Resultatmål 5: Bedre samarbeid mellom skolen og foreldrene. Forebyggende arbeid blir høyt prioritert. I 2014 har syv skoler deltatt i prosjektet Skole-hjem samarbeid for å utvikle gode metoder for samarbeid mellom skolen og foreldre med minoritetsbakgrunn. Prosjektet har som mål å styrke foreldrene til å være ressurspersoner for sine barn og skolen, samtidig som det gir kontaktlærerne en god arena for å bygge tillit og skape dialog med foreldrene. Prosjektets overordnede mål er å skape møteplasser for å diskutere tema som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet med foreldre med minoritetsbakgrunn. Måloppnåelse 5: Middels. At kun syv skoler deltok i prosjektet i 2014 skyldes at etablering av et godt skole-hjem-samarbeid krever tett oppfølging over tid, og er ressurskrevende i form av kostnader til f.eks. tolk og overtidskompensering for skoleansatte. Det kan derfor være vanskelig å gjennomføre innenfor skolenes ordinære ressursrammer og gjør at noen skoler vegrer seg mot en forpliktende satsning. Blir arbeidet knyttet for tett opp mot minoritetsrådgiver blir det svært sårbart, og overføringsverdien til skoler uten minoritetsrådgiver kan vise seg å være begrenset. 6

Tiltak 2: Ressursmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og metoder for foreldresamarbeid skal formidles til lærere, skoler og høyskoler (KD, BLD) Ansvarlig utfører(e) for tiltaket med kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Kunnskapsdepartementet ved Tone Kristin Eng. Tiltaket er ikke gjennomført ennå KD avventer tilbakemelding fra BLD og Bufdir. Tiltak 3: Styrke og videreutvikle kompetanseutvikling for rådgivere i skolen (KD) Ansvarlig utfører(e) for tiltaket med kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Kunnskapsdepartementet ved Tone Kristin Eng. Tiltaket er gjennomført. Tiltak 4: Styrke og videreutvikle kompetanseutviklingen for pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) (KD) Ansvarlig utfører(e) for tiltaket med kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Kunnskapsdepartementet ved Tone Kristin Eng. Tiltaket er igangsatt. Kunnskapsdepartementet gjennomfører Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsatte i den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) (2013-2018) som skal føre til at PP-tjenesten jobber mer systemrettet, og er tettere på barnehager og skoler gjennom fokus på tidleg innsats og forebyggende arbeid. http://www.statped.no/prosjekter/strategi-for-etter-og-videreutdanning-av-ansatte-i-ppt/ Tiltak 5: Kunnskapskonferanser rettet mot ansatte i barnehager, grunnskole og asylmottak (BLD, JD, KD, HOD) Ansvarlig utfører: IMDi Vest, kontaktperson Bente Blytt beb@imdi.no. IMDi Sør, kontaktperson Ingrid Sætre isa@imdi.no. IMDi Indre-Øst, kontaktperson Eva Kahn ekh@imdi.no. IMDi Nord, kontaktperson Dulo Dizdarevic ddi@imdi.no. IMDi Midt, kontaktperson Marit Elin Eide mee@imdi.no. IMDi Øst, kontaktperson Henrik Cenar hcc@imdi.no. 7

Budsjett: Kr 350 000,- over kap. 821, post 21. Resultatmål: Bidra til bedre forståelse og innsikt i metoder og virkemidler for identifisering og håndtering av saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. IMDi Sør IMDi Sør samarbeider med RVTS Sør, Bufetat og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder om felles tiltak/seminarer. I desember 2014 arrangerte fylkesmennene i Agder og RVTS Sør en regional konferanse om kjønnslemlestelse med fokus på likemannsarbeid og samtalemetodikk med utgangspunkt i erfaringer fra OK prosjektet, hvor IMDi Sør bidro i planleggingen og bisto med økonomiske midler til gjennomføringen. I oktober deltok IMDi Sør på Sørlandske Lærerstevne, et etterutdanningsarrangement for ansatte i skoler og barnehager i regi av Universitetet i Agder. 46 barnehageansatte og lærere fra grunnskolen, videregående og folkehøgskole deltok. IMDi Sør arrangerte et kurs om mulige årsaker bak læringsvansker hvor deltakerne fikk med seg heftet «Veiledning og verktøy for ansatte på skoler og i barnehager om æresrelatert vold og ekstrem kontroll». Dette heftet er utarbeidet av IMDi Sør i samarbeid med minoritetsrådgiver og Agder politidistrikt. IMDi Midt I 2014 arrangerte IMDi Midt konferanse for barnevernstjenestene i regionen i samarbeid med Bufdir, hvor Tvangsekteskap og æresrelatert vold en veileder til barnevernstjenesten ble presentert. I september var IMDi Midt medarrangør av en regional konferanse over to dager med en egen modul for ansatte i asylmottak. IMDi Midt har dessuten hatt ansvaret for å gjennomføre kompetanseløft for alle nye og nyere bosettingskommuner i hele landet hvor oppimot 50 kommuner deltok. Her har vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem kontroll, vært egne tema. IMDi Nord I 2014 har det blitt arrangert flere grunnkurs i håndtering av saker knyttet til æresproblematikk og en dagskonferanse for totalt 220 personer. Tema har vært fenomenforståelse og utbredelse av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem kontroll, men også informasjon om hvordan man skal håndtere situasjoner og hvem i hjelpeapparatet som kan bidra. Forholdet mellom taushetsplikt og opplysningsplikten har også hatt stort fokus på kursene. Grunnkurset er utarbeidet av det regionale nettverket i region Nord og bygger på et tretimers kurs utviklet og gjennomført av det treårige kommunale prosjektet i Kristiansand. Det har vært svært nyttig å ta del i Kristiansandprosjektets erfaringer og utprøvinger av innhold og metoder. IMDi Vest I 2014 har lokale kompetansekurs blitt prioritert fremfor store kunnskapskonferanser. IMDi Vest ved regional koordinator har arrangert flere kurs om æresrelatert vold og kjønnslemlestelse i samarbeid med RVTS Vest. Kursene gikk over to dager og ble holdt i Stryn, Flora og Odda kommune. Kompetansekurs er planlagt gjennomført i Haugesund og Stavanger i 2015. 8

IMDi Øst En kunnskapskonferanse ble avholdt i 2013, men av kapasitetshensyn var det ikke mulig å gjennomføre tilsvarende i 2014. Dette er planlagt for 2015. IMDi Indre Øst Kunnskapskonferanser har ikke vært prioritert i 2014, men IMDi Indre Øst planlegger flere samlinger for målgruppen i 2015. Måloppnåelse: Middels. Fire av seks regionkontor har arrangert kompetansetiltak hvor identifisering og håndtering av saker er formålet. To av disse regionkontorene har konsentrert seg om å holde mindre kurs fremfor store kunnskapskonferanser. Dette har vist seg svært hensiktsmessig og oppleggene har fått gode tilbakemeldinger. To regionkontor manglet kapasitet til gjennomføring i 2014, men påbegynte planlegging for kompetansetiltak i 2015. Tiltak 6: Årlig nordisk konferanse for ungdom (BLD) Ansvarlig utfører: IMDi Sør, kontaktperson Ingrid Sæthre isa@imdi.no. Budsjett: 350 000,- Faktiske utgifter: Siden konferansen avholdes i jan. 2015, blir utgiftene belastet først i 2015. IMDi Sør organiserer konferansen «Mind the gap! Thoughts from the new generation» i januar 2015. Hovedtematikken er frihet. Ungdommene får i oppgave å formulere et budskap som oppsummerer konferansen og formidler hovedbudskapet til politikere og foreldregenerasjonen (Stop Motionproduksjon). IMDi Sør samarbeider med organisasjonen Minotenk, som mottar midler fra IMDi på post 71, om å gjennomføre konferansen. Politisk ledelse vil bli invitert til lansering av budskapet i løpet av første halvår 2015. Måloppnåelse: God. Konferansen for 2014 avholdes i Kristiansand 28. og 29. januar 2015. Rundt 50 deltakere mellom 18 og 27 år fra Danmark, Finland, Sverige og Norge er påmeldt. Tiltak 7: Arrangement og kampanje: felles standpunkt mot alvorlige begrensninger av unges frihet (BLD, KUD) Ansvarlig utfører: IMDi Øst, kontaktperson: Solfrid Lien, sli@imdi.no Budsjett: Ses i sammenheng med tiltak 8. 22 av prosjektene som fikk innvilget tilskuddsmidler fra post 71 hadde fokus på å mobilisere ungdom som ett av flere fokusområder for sine prosjekter. Prosjektene leverer faglig rapport på sitt arbeid i februar/mars 2015. Måloppnåelse: Dårlig. Tiltaket ble i 2014 slått sammen med tiltak 8, men vil prioriteres som et eget satsingsområde i siste del av handlingsplanperioden. 9

Tiltak 8: Videreføring av frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid (BLD, UD) Ansvarlig utfører: IMDi Øst, kontaktperson Morten Tjessem mtj@imdi.no Budsjett: 10 mill. kroner over kap. 821, post 71. 900 000,- av tilskuddsmidlene ble satt av til administrasjon av ordningen, 70 000,- til et erfaringsseminar og 350 000,- til klagebehandlingen. IMDi mottok 45 prosjektsøknader fra 42 ulike søkere på tilsammen ca. 19,5 mill. kroner. 25 organisasjoner fikk innvilget støtte til 26 prosjekter på til sammen kr 8 678 915,-. Av disse prosjektene var 19 videreføringer fra 2013, mens 7 var nye prosjekter. 14 av prosjektene omhandlet tvangsekteskap, 2 omhandlet kjønnslemlestelse, og 10 omhandlet både tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. De aller fleste prosjektene, 22 i alt, hadde fokus på å mobilisere ungdom, i tråd med Handlingsplanens tiltak 7, som ett av flere fokusområder. Prosjektene leverer faglig og økonomisk rapportering i februar og mars 2015. Måloppnåelse: God. Søknadsbehandling og oppfølging av tilskuddsordningen har blitt gjennomført i henhold til rundskrivet. God offentlig hjelp: Kompetanse og samordning Tiltak 9: Styrke, videreføre og sikre vedvarende kompetanseheving i politietaten (JD) Ansvarlig utfører(e) for tiltaket med kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Seksjon for kriminalitetsbekjempelse, Politidirektoratet har det faglige ansvar for oppfølging av tiltaket. Kontaktpersoner; Astrid Birgitte Borge (seksjonssjef), Liv Hilde Birkelund (nasjonal koordinator for fagområdet innen politiet), Gunnar Valentin Svensson (Politiets representant i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (organisatorisk plassert ved Sentrum politistasjon, Oslo politidistrikt)). Tiltakets budsjett og faktiske utgifter i året Politiet er representert med 100 % stilling i det tverretatlige kompetanseteamet. Stillingen har vært finansiert av BLD, via IMDI. Arbeidet går ellers under ordinær drift i politiet. Politidirektoratet har en egen budsjettpost, 50 000 kr, på fagområdet, som dekker reise/møtevirksomhet/utstyr knyttet til arbeid utover ordinær drift. Hvor langt er man kommet i å nå resultatmålene? Hva har en gjort, hva har ikke blitt gjort og hvorfor? Æresrelatert vold har hatt økt oppmerksomhet i politiet (som i offentligheten) siste tid gjennom fokus på enkeltsaker og på generelle utfordringer knyttet til håndtering av saksfeltet. Denne økte fokus er ønskelig for å bidra til økt bevissthet og til at arbeidet får et større feste i politiet. På bakgrunn av dette oppleves flere henvendelser fra politidistriktene til politiets representant i kompetanseteamet. Politiets representant er daglig veileder i enkeltsaker og bistår med foredrag i politidistriktene. 10

Det avdekkes behov for økt kompetanse i takt med økningen i saker. Det er under utarbeidelse en plan for å innlemme faget på PHS. For å bidra til kompetanseoverføring legges det ellers vekt på å bruke ulike informasjonskanaler, samlinger og møtearenaer for å dele informasjon om æresrelatert vold. Æresrelatert vold er etablert som eget fagområde på Politiets fagportal, KO:DE. Her beskrives hvordan sakene bør håndteres steg for steg, hva som er viktig å være oppmerksom på i initialfasen, under etterforskning og avhør, ved utarbeidelse av trusselvurdering, ved etablering av sikkerhetstiltak og relokalisering av fornærmede. Æresrelatert vold er å anse som en del av fagområdet vold i nære relasjoner. SARA har blitt et landsdekkende verktøy for arbeidet med vold i nære relasjoner. Det er behov for at dette verktøyet tilpasses æresrelatert vold. Arbeidet med æresrelatert vold må skje i sammenheng med og koordinert med den videre utvikling/implementering av SARA. Rapportering på fremdrift Hovedprioriteringen fremover er å få innlemmet fagområdet på Politihøgskolen på grunn- og videreutdanning for å sikre at en grunnleggende forståelse og kunnskap etableres under utdanning. Det må jobbes aktivt videre med å øke kompetansen i politiet, gjennom økt bevissthet og forståelse for æresrelatert vold og gjennom å sikre gode rutiner og verktøy for arbeid med sakene. Det er viktig å delta på de tverretatlige arenaene og opprettholde og styrke samarbeidet mellom etatene. Rapportering på spesielle forutsetninger og samarbeid Det er hele tiden et stort press på PHS og ønske om å inkludere nye fagområder/temaer i studieplaner og undervisning. Et undervisningsopplegg for æresrelatert vold må ses i sammenheng med og i utvidelse av det planlagte undervisningsopplegget for SARA. Tiltak 10: Kompetanseheving for barneverntjenesten om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD) Ansvarlig utfører(e) for tiltaket med kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Avdeling for familie, forebygging og kommunesamarbeid, Seksjon for voldsforebygging. Kontaktperson: Janne Waagbø, e-post: Janne.waagbo@bufdir.no, tlf. 466 19 829 Tiltakets budsjett og faktiske utgifter i året. Bufdir er ikke tildelt midler til tiltaket. Aktivitetene er finansiert innenfor ordinære bevilgninger. Hvor langt har man kommet i å nå resultatmålene? Hva har en gjort, hva har ikke blitt gjort og hvorfor? Resultatmålet er at relevant informasjons- og veiledningsmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal formidles til statlig og kommunalt barnevern. Materiellet skal også formidles i relevante fagutdanninger (jf. tiltak 2 i handlingsplanen). Relevant informasjonsmateriell- og veiledningsmateriell defineres av Bufdir å være: - tvangsekteskap og æresrelatert vold en veileder til barneverntjenesten (heretter veilederen) utgitt av Bufdir - veiviser om kjønnslemlestelse, utgitt av NKVTS - informasjonsbrosjyrene om tvangsekteskap til ungdom og foreldre, utgitt av flere direktorat i fellesskap 11

- brosjyren om ekteskap (en kortversjon av konvensjoner og lover om tvangsekteskap), utgitt av Bufdir (heretter brosjyrene). Veilederen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er tidligere distribuert til blant annet kommunaltog statlig barnevern, barnevernsvaktene, fylkesmennene og fylkesnemndene, samt gjort tilgjengelig på Bufetat.no og barnevern.no. Brosjyrer og informasjon til ungdom er lagt ut på ung.no. Aktiviteter i 2014: a) Formidling av informasjons- og veiledningsmateriell - Tvangsekteskap og æresrelatert vold en veileder til barneverntjenesten, diverse informasjonsbrosjyrer og veiviser om kjønnslemlestelse (NKVTS) er formidlet til barneverntjenesten i kompetansehevingstiltakene Bufdir har deltatt på (se punkt c). - Bufdir deltok på informasjonstorg på arrangement i bydel Østensjø, i regi av RVTS Øst. Veiledere og informasjonsmateriell ble formidlet. Barnevernet i bydel Østensjø deltok på samlingen (mars). b) Ny elektronisk versjon av Tvangsekteskap og æresrelatert vold en veileder til barneverntjenesten - Bufdir har i 2014 foretatt noen oppdateringer i veilederen og startet arbeidet med å lage en elektronisk versjon som skal gjøres tilgjengelig på våre nettsider. c) Gjennomført kompetanseheving i 2014 - Halvdagseminar for barneverntjenesten i Trondhjem og omkringliggende kommuner og statlig barnevern i Region Midt, om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold samt av veileder (tve) og veiviser (kll). Arrangementet var et samarbeid mellom IMDi midt, Bufetat midt, og Trondheim kommune. (april) - Seminar om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og vold i nære relasjoner i bydel Grorud i regi av Ung i Arbeid og Salto. Barneverntjenesten i bydelen deltok. Foredrag og presentasjon av veilederen til barneverntjenesten og veiviser om kjønnslemlestelse. (april) - Todagers-seminar med deltakere fra barneverntjenesten i Tromsø, Ytre Helgeland, Vesterålen, samt fra andre tjenester. Tema: Håndtering av saker knyttet til æreskultur. Foredrag og presentasjon av veilederen om tvangsekteskap og æresrelatert vold. Arrangementet er et samarbeid mellom IMDI nord, Bufetat nord, Fylkesmannen i Troms, UDI, RVTS nord, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, Statens barnehus i Tromsø og politiet. (mai) - Todagers-konferanse om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, med deltakere fra barneverntjenesten, asylmottak og andre tjenester i Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Tittel på konferansen var «Ære og Makt i grenseland Konferanse om æresrelaterte handlinger med fokus på kjønnslemlestelse og tvangsekteskap». Dag 2 bestod i en tre timers opplæring i veilederen til barneverntjenesten samt presentasjon av NKVTS sin veiviser om kjønnslemlestelse. Opplæringen ble holdt av Bufdir og Bufetat sør. (september) - Todagers-seminar om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Vadsø, for barneverntjenesten og andre tjenester i Finnmark Fylke. Foredrag og presentasjon av veileder (tve) og veiviser (kll). Arrangementet er et samarbeid mellom IMDI nord, Fylkesmannen i Finnmark, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og politiet. (november) 12

- Seminar om vold i ære relasjoner i Vestnes kommune (Møre og Romsdal fylke). Seminaret var en introduksjon av ny kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner der temaene tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse er et tema. Deltagere fra barneverntjenesten andre aktuelle tjenester i kommunen. Foredrag og presentasjon av veileder (tve) og veiviser (kll). (november) Rapportering på fremdrift Arbeidet med tiltaket anses å være i rute. Rapportering på eventuelle spesielle forutsetninger og samarbeid Det har vært et godt samarbeid med IMDi sine regionale koordinatorer i region nord og midt i 2014, samt med Ung i Arbeid (Groruddalen) og Vestnes kommune. I 2014 er det også etablert et godt samarbeid med Barne-, ungdoms- og familieetaten i Oslo kommune, i forbindelse med kompetansehevingsrekke på feltet vold i nære relasjoner for barneverntjenesten i Oslo. Tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse skal være tematikken for på to samlinger i januar 2015. Tiltak 11: Styrket lokal forankring gjennom regionale koordinatorer (BLD, JD, AD, KD, HOD) Ansvarlig utfører: IMDi Vest, kontaktperson Bente Blytt beb@imdi.no. IMDi Sør, kontaktperson Ingrid Sætre isa@imdi.no. IMDi Indre-Øst, kontaktperson Eva Kahn ekh@imdi.no. IMDi Nord, kontaktperson Dulo Dizdarevic ddi@imdi.no. IMDi Midt, kontaktperson Marit Elin Eide mee@imdi.no. IMDi Øst, kontaktperson Henrik Cenar hcc@imdi.no. Budsjett totalt tiltak 11: Kr. 500 000,- over kap. 821, post 21. 1,22 mill. over kap. 821, post 01. Resultatmål 1: Etablering av tverrfaglige og regionale kompetansenettverk. De regionale kompetansenettverkene forventes å samarbeide med RVTS-ene og andre relevante kompetansemiljøer og å bygge på arbeidet til eksisterende lokale nettverk og samlinger. Kompetanseheving i regionene skal blant annet bygge på erfaringene fra de treårige kommunale prosjektene i Drammen, Trondheim, Kristiansand og Skien. IMDi Sør Agdernettverket Agdernettverket ble opprettet i august 2012 og består i dag av representanter for Agder politidistrikt, Bufetat Sør, Familiekontorene i Vest-Agder og Aust-Agder, RVTS Sør, Fylkesmannen i Aust-Agder (repr. også FM i Vest-Agder v/helseavd.), representanter fra NAV i Vest- og Aust-Agder, representant for Krisesenteret i Vest-Agder, samt minoritetsrådgiver i Sør, UDI Sør og IMDi Sør. Nettverket mangler deltakelse fra utdanningsavdelingen hos Fylkeskommunene og Fylkesmennene. Etter avtale med utdanningsdirektøren i Fylkeskommunen i Vest-Agder forventes det deltakelse fra denne etaten i 2015. 13

Nettverket ledes av IMDi Sør v/regional koordinator noe som er avgjørende for nettverkets fremdrift. Forsøk på økt bevissthet og involvering inn i de respektive etatene har stagnert grunnet representantenes manglende handlingsrom og lederforankring i egen etat. Agdernettverket har hatt fire møter i 2014, hvor tema blant annet har vært rutiner for arbeidet i de ulike etatene, etablering av handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, økt lederforankring, samt erfaringsutveksling/råd og veiledning i enkeltsaker. Forholdet mellom ekstremisme/radikalisering og arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnlemlestelse har også blitt behandlet. Telemark Skien kommune avsluttet i 2013 det treårige IMDi-støttede FoU-prosjektet for økt lokal samhandling om æresrelatert vold og tvangsekteskap. Kommunen har etablert en plan for vold i nære relasjoner, inkl. en veileder. I 2014 har IMDi Sør tilbudt sin kompetanse i implementeringen av planen i kommunen ved å følge opp et tverretatlig nettverk mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Regional koordinator har deltatt på et par møter i nettverket. En mer regional forankring av arbeidet ble diskutert på møte med Fylkesmannen i Telemark i 2014, men uten konkrete resultater. IMDi Vest Det er etablert et godt og forpliktende samarbeid med UDi Vest, RVTS Vest og Bufetat Vest og minoritetsrådgiverne i regionen. RVTS Vest utgjør fortsatt den viktigste samarbeidspartneren i region Vest. Samarbeidet går først og fremst ut på felles kompetanseheving av hjelpeapparatet i regionen, blant annet ble det i 2014 arrangert kompetansekurs i Stryn, Flora og Odda kommune. Dette samarbeidet vil fortsette i 2015, og IMDi Vest og RVTS Vest har derfor utarbeidet et felles årshjul. Hordaland Bergen kommune har vært prioritert av IMDi Vest og våren 2014 ble den kommunale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner vedtatt. Der forplikter kommunen seg til å opprette en nettverksgruppe med offentlige etater som jobber med problemstillinger knyttet til tvangsekteskap og ekstrem sosial kontroll. RVTS Vest, IMDI, Hordaland fylkeskommune, Bufetat og innvandrerorganisasjoner er invitert til å delta. Fylkesmannen viser liten interesse for dette feltet. Rogaland Nettverket mot tvangsekteskap i Stavanger har ledet innsatsen på dette området i Rogaland fylke. Nettverket begynte som et prosjekt med midler fra IMDi og er nå godt integrert i den ordinære driften i kommunen. Samarbeidet med Fylkesmannen i Rogaland skjer i hovedsak gjennom Bufetat Vest på grunn av den geografiske distansen. Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane jobbes det fortsatt med nettverkstanken. Fylket har ikke mange innvandrere i vår målgruppe og har nylig blitt kjent med problemstillingene knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem kontroll. Det ble meldt svært få saker fra fylket til Kompetanseteamet og i 2014 har derfor hovedfokus vært å øke bevisstheten rundt identifisering av saker gjennom mange kompetansehevingstiltak. Et resultat er at Fylkesmannen i etterkant har invitert IMDi Vest ved regional koordinator til å delta på fylkets aktiviteter knyttet til vold i nære relasjoner. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. 14

IMDi Midt Regionalt nettverk mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Midt-Norge Det regionale kompetansenettverket jobber primært på systemnivå med utarbeidelse av felles mandat og forankring blant etatslederne. I tillegg har nettverket hatt fokus på kartlegging av kompetansebehov og tiltak for kompetanseheving. Dessuten er det utarbeidet en årlig tiltaksplan for fellessatsinger, herunder felles konferanser og plan for kompetanseheving. IMDi Midt-Norge drifter dette nettverket og har en sekretariat-funksjon. Følgende etater er representert: Fylkesmennene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, UDI Midt- Norge, RVTS Midt-Norge, familievoldskoordinatorer fra politiet i Nord-Trøndelag og i Sør- Trøndelag, IMDi Midt-Norge og Bufetat Midt-Norge. I 2014 har nettverket hatt tre møter. Fylkesnettverk Våren 2014 ble fylkesnettverk etablert i Møre og Romsdal, og med eksisterende nettverk i Nord- og Sør-Trøndelag, er det er nå tre fungerende fylkesnettverk i regionen. Nettverkene er noe ulikt organisert: Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har organisert arbeidet rundt temaet Vold i nære relasjoner, Sør-Trøndelag rundt temaet Folkehelse. Fylkesmennene har tatt ansvaret for å drifte disse nettverkene. Fylkesnettverkene har fokus på system, samordning av arbeidet på fagområdene, felles kompetansetilføring til kommunene, nettverksbygging lokalt, kommunale planer og rutiner. Nettverkene er noe ulike sammensatt, men utover Fylkesmannen, Bufetat, RVTS og politi deltar også sentrale kommuner med representanter fra barnevern, helsesøstre, SLT-koordinatorer, representanter fra spesialisthelsetjenesten, mottaksledelse m.fl. IMDi har en støttefunksjon overfor disse nettverkene og deltar på enkeltmøter ved behov. IMDi Midt utarbeider, i lag med RVTS Midt-Norge, konsept for kompetanseheving til kommunene. I 2014 har det vært fokus på utarbeidelse av kompetanseplan og planlegging av kompetansehevingstiltak og i Molde- og Værnes-regionen, noe som skal gjennomføres i 2015 og 2016. Det treårige kommunale prosjektet i Trondheim er nå etablert som en permanent ordning (Dialogsenteret). De er en naturlig samarbeidspartner i kompetansehevingsarbeidet. IMDi Nord I 2014 ble det etablert et tverrfaglig, regionalt nettverk i region nord (fylkene Finnmark, Troms og Nordland) bestående av en representant fra henholdsvis Troms Politidistrikt, Statens Barnehus i Tromsø, RVTS, UDI, BUFdir og IMDi Nord ved regional koordinator. Nettverkets mandat har vært å utarbeide en felles aktivitetsplan, dele erfaringer, bidra til intern fagutvikling og samarbeide om formidling av informasjon. Regional koordinators rolle har vært å samordne møter og utkast til samarbeidsavtale, samt å være pådriver for arbeidet med å utforme et grunnkurs i håndtering av saker knyttet til æresproblematikk. Nettverket har avholdt fem møter i 2014, og har gjennomført en dagskonferanse og tre grunnkurs i regionen. I fortsettelsen vil det være naturlig spisse aktivitetene i nettverket. 15

Samarbeidet med RVTS Nord har til tider vært utfordrende. Dette henger blant annet sammen med forskjellige oppfatninger av metodevalg for å nå ut med kunnskap til ansatte i førstelinjen. Det er uheldig hvis dette får innvirkning på samarbeidet om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og det arbeides derfor for å forbedre samarbeidsklimaet. IMDi Nord har i stedet etablert en god samhandling med Statens Barnehus i Tromsø og Bodø, som blant annet har bidratt med viktig kompetanse og har vært en medvirkende årsak til at andre politidistrikt og barnevernstjenesten har vist interesse og engasjement for tematikken tvangsekteskap/kjønnslemlestelse. IMDi Øst Østlandsnettverk mot tvangsekteskap, kjønnlemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet I august 2014 ble Østlandsnettverket etablert. Nettverket dekker fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hamar og Oppland og har representanter fra RVTS Øst, Bufetat Øst, UDi, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og regionalkoordinatorene i IMDi Indre Øst og IMDi Øst. I 2015 vil nettverket utvides med representanter fra politi og Barne- og familieetaten i Oslo kommune. Nettverkets overordnede mål er å bidra til at arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet blir en integrert del av berørte instansers tjenesteyting, inngår i den generelle innsatsen mot vold i nære relasjoner og sees i sammenheng med arbeidet for gode levekår og likestilling. Nettverkets mandat er å styrke, samordne og forankre, samt drive kompetanseheving av tjenesteapparatet i Østlandsregionen. Fra 2015 er det planlagt utvidede nettverksmøter to ganger i året med deltakelse fra andre relevante samarbeidspartnere som fylkesmennene, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, NAV, Familievernet, Bufetat Sør, krisesentre, relevante frivillige organisasjoner og andre. IMDI Øst og IMDi Indre Øst ved regionalkoordinatorene har ansvar for koordinering av arbeidet. IMDi Indre Øst Østlandsnettverk mot tvangsekteskap, kjønnlemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet I 2014 ble det etablert et regionalt kompetansenettverk bestående av representanter fra IMDi Øst, IMDi Indre Øst, Bufetat Øst, RVTS Øst, UDI og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. For øvrig omtale, se under omtalen av IMDi Øst. Fylkesnettverk Hedmark: I januar 2014 ble det etablert en nettverksgruppe mellom kommunene Stange, Hamar, Ringsaker og Elverum. Representanter fra UDi, Bufetat, politiet, fylkeskommunen, Fylkesmannen, krisesentre, familievernkontor deltar i nettverket. Nettverket har hatt to møter første halvår 2014. Høsten 2013 ble det satt i gang et kompetanseutviklingsprogram i regi av RVTS Øst for alle kommuner i Hedmark som bosetter flyktninger. Programmet omhandler tematikken i handlingsplanen. Det ble gjennomført samlinger for kommuner i slutten av 2013 og gjennom hele 2014. Buskerud: Det finnes to fungerende nettverk i fylket - et nettverk i Drammen som ble opprettet i forbindelse med Drammensprosjektet og et nettverk i regi av Bufetat. Nettverket i Drammen møtes når 16

håndtering av enkeltsaker trenger tverretatlig innsats. Nettverket i regi av Bufetat har jevnlige møter og fungerer som forum for drøfting av prinsipielle spørsmål. I 2014 deltok IMDi Indre Øst ved minoritetsrådgiver i begge nettverkene i Buskerud. Måloppnåelse 1: Middels. Samtlige regionkontor har nå etablert kompetansenettverk i sine respektive regioner. Enkelte nettverk er regionale, andre er fylkesbaserte. I IMDi Midt er det etablert både et regionalt nettverk og fylkesvise nettverk. Noen nettverk er sårbare i den forstand at videre fremdrift er avhenging av IMDis regionale koordinator. Resultatmål 2: Det skal etableres et forpliktende samarbeid på lokalt og regionalt nivå blant berørte etater. Mange etater og tjenesteytere er involvert i nettverksarbeid både lokalt og regionalt i alle regioner, men det er en utfordring å etablere forpliktende samarbeid med berørte etater fordi det ikke finnes et formelt mandat til å forplikte andre etater til samarbeid. Samarbeid må derfor i stor grad baseres på interesse og den enkelte etats prioriteringer og vilje til å avsette tid og ressurser. Mange av nettverkene jobber med lederforankring av strategi og mandat for å formalisere et forpliktende samarbeid i de medvirkende etater. Det etterlyses likevel en tydeligere satsing og klargjøring i etatenes oppdragsbrev slik at dette arbeidet kan bli noe enklere. I enkelte regioner arbeides det med å få Fylkesmenn mer involvert og engasjert i nettverkene, og ikke minst, forplikte seg i det regionale arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Måloppnåelse 2: Middels. Fremdeles er forpliktende samarbeid en stor utfordring. Dette har blitt forsøkt løst gjennom lederforankring av nettverkets strategi og mandat. Det savnes en bestilling i etatenes oppdragsbrev fra de respektive direktorat/departement. Fylkesmannen er sentral for å få til en tilfredsstillende samordning på feltet, men engasjement og involvering varierer fra fylke til fylke. Resultatmål 3: Arbeidet skal sees i sammenheng med tiltak om utarbeidelse av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Dette arbeidet er i gang i de fleste regioner. RVTS er en viktig samarbeidspartner og premissleverandør da de har et særskilt ansvar for å bistå kommunene i utarbeidelsen av de kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. I 2014 har kommunale handlingsplaner blitt vedtatt i Bergen og Oslo, mens Kristiansand har fattet vedtak om at en slik plan skal utarbeides. I tillegg er en rekke kommuner godt i gang med å utvikle handlingsplaner og veiledere. IMDi, i samarbeid med RVTS, bistår og veileder i dette arbeidet og sørger for at tematikken tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet blir ivaretatt. Flere av IMDis regionkontor benytter kommunemøtene til å ta opp viktigheten av å utvikle slike lokale handlingsplaner. Måloppnåelse 3: Middels. Det er etablert et samarbeid med RVTS og/eller andre sentrale aktører i alle regioner. Samarbeidet med RVTS fungerer svært godt i de fleste regioner. I region Nord er samarbeidet under utvikling. Ellers er arbeidet med å integrere tematikken tvangsekteskap m.m. i kommunale handlingsplaner godt i gang. Ulike tilnærminger er benyttet, som tett samarbeid med RVTS om selve innholdet og å løfte det inn som tema på IMDis møter med kommunene. 17

Resultatmål 4: Arbeidet til de regionale koordinatorene skal skje i samarbeid med Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det har vært avholdt møte mellom Kompetanseteamet og de regionale koordinatorene for å drøfte ansvars- og rollefordeling og hvordan Kompetanseteamet kan bistå i det regionale arbeidet. I tillegg har Kompetanseteamet hatt egne samarbeidsmøter med regionale koordinatorene i IMDi Øst, IMDi Nord og IMDi Sør for å drøfte felles tilnærming til arbeidet. Måloppnåelse 4: Middels. Samarbeidet mellom regionale koordinatorer og Kompetanseteamet var i 2014 under utvikling. Det ble lagt planer for samordning av kompetansehevingstiltak i 2015, og IMDi Sør fikk ansvar for å arrangere kompetanse- og erfaringsnettverk for samtlige regionale koordinatorer to ganger i året. Tiltak 12: Informasjonstelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD) Ansvarlig utfører(e) for tiltaket med kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), ved Avdeling for familie, forebygging og kommunesamarbeid, Seksjon for voldsforebygging og seksjon for tilskuddsforvaltning. Kontaktperson: Ellen Gjeruldsen, e-post: ellen.gjeruldsen@bufdir.no, tlf. 466 17 922 Tiltakets budsjett og faktiske utgifter i året. Tiltaket er lagt inn i tilskuddsordningen «Utviklings og samhandlingsprosjekter i barnevernet», jf. Prop. 1 S (2013-2014) s 141, og Tildelingsbrev 2014. Rammen for tilskuddsordningen er i 2014 totalt på 9 millioner kroner. Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er tildelt kr. 2 120 000,- i tilskudd (tilsvarende omsøkte beløp og tildeling i 2013). Hvor langt har man kommet i å nå resultatmålene? Hva har en gjort, hva har ikke blitt gjort og hvorfor? Midler til formålet ble lyst ut som en tilleggsutlysning i tilskuddsordningen, jf. tiltaket, Tildelingsbrevet 2014 og regelverket for tilskuddsordningen. Resultatmålet er at ungdom skal ha en tilgjengelig telefontjeneste hvor de kan henvende seg for informasjon og veiledning. Røde Kors telefonen om tvangsekteskap har 2,8 stillingshjemmel, og telefonen er betjent mandag til fredag kl. 09 16. Både ungdom selv, hjelpeapparatet og andre privatpersoner kan ta kontakt via telefon, SMS, epost eller ved å møte opp i Røde Kors telefonens lokaler. De ansatte møter så langt det lar seg gjøre de unge på deres arenaer hvor de føler seg trygge. Telefonen har en viktig brobyggerrolle mellom de unge og det offentlige hjelpeapparatet og bistår de unge med å etablere kontakt med relevante instanser. Departementet er kjent med at Bufdir har stilt spørsmål ved om tilskuddet er kanalisert gjennom riktig tilskuddsordning fordi formålet ikke kan sies å passe godt med ordningens formål. Rapportering på fremdrift I følge handlingsplanen skal det i planperioden vurderes om telefontjenesten skal videreføres. Bufdirs vurdering så langt i 2014 er at telefonen fungerer som et viktig lavterskeltilbud for de unge, og som et nødvendig supplement og «innslusing» til offentlige tjenester og hjelpetiltak. De unge har behov for hjelp til å orientere seg i det offentlige hjelpetilbudet og trenger bistand for å få den hjelpen de har krav på. 18

Røde Kors telefonen er en viktig samarbeidspart til det nasjonale bo- og støttetilbudet til unge utsatt for tvangsekteskap. Det foreligger en egen samarbeidsavtale, hvor Røde Korstelefonen har ansvar for å informere aktuelle brukere om bo- og støttetilbudet, bidra til kompetanseteamets kartlegging av saken, bistå de unge i bruddfasen, bidra med støttepersoner under opphold i botilbudet, bistå med familiearbeid, postadresse for de unge og følge opp de unge etter endt plassering. For å styrke samarbeidet deltok frivillige organisasjoner på fagsamlingen for involverte kommuner i februar. Erfaringer formidlet på tilsvarende fagsamling i september, tyder på bedre rutiner i samarbeidet. Tiltak 13: Videreutvikle tvangsekteskap.no (BLD) Ansvarlig utfører: STRAT, kontaktperson: Alv Humborstad Sørland ahs@imdi.no Resultatmål: Nettstedet tvangsekteskap.no skal utvides til å inneholde læringsmoduler og relevant informasjon. Nettstedet skal driftes av IMDi. Arbeidet bygger på FOU-rapport fra 2012. IMDi overførte i 2013 alt innhold fra menypunktet tvangsekteskap.no under www.regjeringen.no til IMDis nettsted. I forbindelse med overføringen ble innhold og struktur forbedret. Videre utvikling av dette området vil bli sett i sammenheng med utviklingen av IMDis totale webløsning, i henhold til IMDis webstrategi. Måloppnåelse: Dårlig. Tiltaket ble påbegynt, men ikke gjennomført, i påvente av utviklingen av IMDis totale webløsning (forventet klar høsten 2015). Tiltak 14: Tverretatlig informasjonsmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD, HOD, JD, AD) Ansvarlig utfører(e) for tiltaket m kontaktperson(er) og kontaktinformasjon. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Avdeling for familie, forebygging og kommunesamarbeid, Seksjon for voldsforebygging. Kontaktperson: Lotte C. Andersen, e-post: Lottecatrin.andersen@bufdir.no, tlf. 97752777 Tiltakets budsjett og faktiske utgifter i året. Det er/er ikke bevilget midler til tiltaket i 2015. Hvor langt har man kommet i å nå resultatmålene? Hva har en gjort, hva har ikke blitt gjort og hvorfor? Oppdrag: Bufdir skal lede et nettverk for informasjonsmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Nettverket kom godt i gang med samarbeidet i 2013. Siden det ikke er tildelt midler til tiltaket i 2014, har arbeidet vært knyttet til utarbeidelse og distribusjon av allerede planlagt materiell nevnt under. Oppdrag: Nettverket skal utarbeide og årlig oppdatere en oversikt over informasjonsmateriell fra etatene. En ny og oppdatert versjon for i år vil foreligge sammen med årsrapport for 2014. 19

Oppdrag: Nettverket skal vurdere behov for oppdatering eller utarbeidelse av nytt materiell, som skal være lett tilgjengelig og tilpasset målgruppene. Bufdir gjennomførte i 2012 en kartlegging av behov for oppdatering eller nyutvikling av informasjonsmateriell, hvor relevante offentlige etater og frivillige organisasjoner ble forespurt (jf. tidligere rapportering). Tilbakemeldingene er lagt til grunn for diskusjon i nettverket, hvor beslutninger om følgende prioriteringer er tatt: Korte informasjonsfilmer Nettverket ser behov for å utvikle filmsnutter med et forebyggende perspektiv rettet mot berørte/ brukere, særlig nyankomne, om temaene: - ekteskap - helsekonsekvenser og mulig helsehjelp ved kjønnslemlestelse - barneoppdragelse. Filmsnuttene vil være animerte, opplysende og dubbet til relevante språk. Filmsnuttene skal være tilgjengelig på Youtube og aktuelle nettsider. De kan dermed benyttes selvstendig eller kombinert med informasjonsmateriellet som allerede finnes på området, av helsesøstre, mottaksansatte, lærere, rådgivere, organisasjoner etc. Med utgangspunkt i tildelte midler for 2013, ble en animasjonsfilm om ekteskap med fokus på den unges valg og samtykke ved inngåelse av ekteskap prioritert. Filmen er ferdigstilt, og arbeidet med å dubbe filmen til tre fremmedspråk er i sluttfasen. Filmen vil gjøres tilgjengelig i ovennevnte kanaler i løpet av våren 2015. Nettverket koordinerer for øvrig også arbeidet med: Informasjonsmateriell om helsekonsekvenser og mulig helsehjelp ved kjønnslemlestelse Nettverket mener at informasjonsbrosjyrene om kjønnslemlestelse som er utviklet ved NKVTS er gode, men noe omfattende til bruk f. eks. i asylintervju. Nettverket har sett behov for en forenklet framstilling av denne informasjonen. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet informasjonsmateriell (brosjyre) om helsekonsekvenser og helsehjelp etter kjønnslemlestelse, med oppdatert kontaktinformasjon. Brosjyren er oversatt til engelsk, fransk, arabisk og somali, tigrinja og amharisk. Brosjyren formidles på alle aktuelle arenaer i møte med helsepersonell og personer fra berørte miljøer. Brosjyren kan også brukes av Bufdir, UDI og andre som møter tjenesteytere eller personer fra berørte miljøer som trenger informasjon om helsekonsekvenser og mulig helsehjelp. Informasjonsmateriellet ble i vår distribuert på Helsesøsterkonferansen. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsekonsekvenser-og-helsehjelp-etterkjonnslemlestelse/sider/default.aspx Brosjyren er tilgjengelig elektronisk på www.helsedirektoratet.no (temaside om innvandrerhelse) og fra 15.juni på www.helsenorge.no Informasjonsmateriell om til nyankomne asylsøkere om lovforbudet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse UDI har revidert den obligatoriske informasjonen til nyankomne asylsøkere om lovforbudet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og har innlemmet informasjon om bistand, beskyttelse og mulig helsehjelp, se IM 2014-015 med vedlegg. Informasjon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også lagt på UDIs nettsider. Brosjyre om kjønnslemlestelse rettet mot gutter 20